Fungerer Android-apper på Chromebook for oss i skolen?

playstoreonchromebookSommer er en fin tid til testing av kjekke ting :-). Min Acer C738 har jobbet overtid i utvikler-kanalen og jeg har lastet inn en god del Android-apper på Chromebooken. Jeg har ikke tenkt å lage en liste over hva som virker og hva som ikke virker. Det er det mange andre som har gjort – og det er ikke det som er viktig.

Joda, forbausende mye virker. Det er noen hikk her og der. Noen ganger uviktig, andre ganger så stort at appen i praksis ikke virker. Mye av dette kommer til å være utbedret etterhvert som muligheten for Android-apper nærmer seg stable-kanalen. Og ja – jeg er imponert over hvor elegant dette allerede fungerer. Jeg skal innrømme at jeg trodde veien til Android-apper på Chromebook ville være betraktelig mer humpete enn det jeg har erfart så langt.

Hvis du føler det kommer et «men», så har du helt rett. For at Android-apper skal ha noen praktisk verdi for oss i skolen / GAFE-systemet må et par ting kommer på plass rimelig raskt. Og disse tingene er jeg lagt fra sikker på at kommer med det første.

Slik systemet er per dags dato er det brukeren selv som må installere appene fra Google Play Store. Google har sagt at det skal være mulig å styre tilgangen til Android-apper via admin-konsollet i GAFE, men de har enda ikke sagt noe om når. Selv håper jeg det blir når ting kommer i stabil-kanalen (i midten av september). Da regner jeg med det blir på samme måte som utvidelser og apper i Chrome – og det fungerer bra. Bortsett fra én ting. Det fungerer bare for ting som er gratis. Det eksisterte en gang et program som het Google Play for Education, men det kom aldri til Norge før det ble lagt ned. Da hadde skoler muligheten til å kjøpe volumlisenser (mange lisenser på en gang) til enheter/brukere på skolen – og gjerne til en skolepris.

Dette må på plass igjen – i en eller annen form. Vi kan ikke akkurat kreve at elever betaler for Minecraft Pocket Edition til GAFE-brukeren sin, eller forvente at skolen legger inn betalingsinformasjon for skolen til elevbrukerne. Det er helt utelukket. Så hvordan skal vi få inn Minecraft Pocket Edition og andre betal-apper på elevmaskiner eller -kontoer?

Vi trenger rett og slett en ny utgave av Google Play for Education med en velfungerende volumlisensiering der skolen kan betale for mange lisenser de kan distribuere via admin-konsollet. Det må også være en mulighet for å «samle inn» lisensene igjen fra brukere og enheter som ikke skal bruke dem lengre (enheter som går i stykker og elever som slutter). Og den må være tilgjengelig for oss i Norge!

Jeg tror jo Google har tenkt på dette, men jeg er redd at det er lenge til muligheten kommer hit. Slike volumlisens-greier har en tendens til å komme først i USA, så til andre store land og kanskje etter hvert til oss. Vi ventet lenge på Apples volumprogram for utdanning i lille Norge. Og så lenge muligheten for volumlisensiering ikke er på plass i GAFE, så har Android-apper på Chromebook liten verdi for oss. Jo, det å kunne styre installasjon av gratis Android-apper via admin-konsollet, på samme måte som utvidelser og Chrome-apper, vil få oss et godt stykke. Jeg håper i alle fall det kommer på plass i september, også håper jeg at resten også kommer raskt på plass.

Uten dette er Android-apper på Chromebook bare av teknisk interesse for oss i skolen.

Enda en «førstemann ut» opplevelse

Eksamen norsk hovedmål 2016Se på bildet til venstre. Noe som ikke stemmer? «Chromebook?!» sier du kanskje, men det er ikke nytt lengre. Det brukte elevene allerede på eksamen i matematikk på fredag. Det er et lurespørsmål – du ser det ikke på dette bildet. Ikke merket elevene det heller, men både skoleledelse, IKT-ansvarlig og jeg var en smule urolige litt før dette bildet ble tatt.

Kl. 0713 tikket det inn en melding fra IKT-ansvarlige på Harestad skole om at skolen var uten Internett. Grødem skole også – og Goa skole. Det viste seg at de fleste eksterne enheter i kommunen hadde mistet forbindelsen inn til kommunehuset – og sammen med den, tilgangen til det store Internettet. Og i dag var det eksamen i norsk… på GAFE med Chromebook! Nå reiste vel busten seg hos de fleste som er involvert i debatten omkring IKT-løsninger i skole :-) Eksamen på Chromebook – uten tilgang til Internett?!

IMG_20160524_095138Og ja, det gjorde den hos oss også. Vi har ikke bare gode erfaringer med å få nettet raskt på plass igjen i slike situasjoner – for å si det slik. IKT-avdelingen kontaktet raskt Lyse og de skulle gripe fatt i saken, men det var ikke noen klare beskjeder om de ville ha løst problemet før eksamen startet kl. 09. Løsningen ble bildet til høyre – internettdeling på mobiltelefoner. Bortsett fra at en mobiltelefon ikke vil ha mer enn 10 maskiner koblet opp (så hver skole måtte koble opp 3 mobiler), var det ingen problemer når disse først var oppe. Ingen elever merket noe til stresset som hadde vært rett før kl. 09.

Kl. 0955 tikket det inn en epost fra Meraki-systemet vårt om at 24 sendere på Harestad skole var kommet opp igjen – og så fikk vi bekreftelsen fra Lyse om at alt skulle være i orden igjen.

Det som var ekstra kjekt, fra vårt ståsted, var at det gjorde ingenting at elevene koblet seg opp via mobil. De begrensningene vi hadde lagt ift Internett var ikke knyttet til det lokale nettverket – begrensningene ligger i GAFE/Chromebook og fungerer uansett hvilket oppkobling til Internett elevene har. Sagt på en annen måte – hadde vi brukt skolens brannmur til å lage regler for Internett-tilgang kunne vi ikke brukt mobiltelefonene, fordi da hadde elevene tilgang til åpnet Internett. Det hadde de ikke nå :-) Vi kunne ikke gjort dette hvis vi hadde hatt en Windows-løsning med begrensninger i kommunal/lokal brannmur.

Og til slutt, slik jeg gjør omtrent med alle innlegg om eksamen, føyer jeg til at jeg synes sentralt gitt skriftlig eksamen er en håpløst og foreldet måte å «vurdere» elever på. Det er heller ikke en god måte å rangere elever på (det finnes bedre måter å rangere, hvis det var poenget). Så hvorfor holder vi på med det?

Klaaaaarer ikke veeeeente til juuuniiii…..

io16-socialJoda… det skjedde det jeg håpet skulle skje – og jeg har ventet en stund på det. Det er ingen hemmelighet at mange i IKT-miljøet har ventet på at Google på en eller annen måte samkjører Android og Chromebook. Og nå på Google I/O kom nyheten om hvordan det skjer.

I begynnelsen av juni blir alle Android-apper tilgjengelig på noen utvalgte chromebooker. Og da snakker vi om alle Android-apper, ikke bare noen som er laget med tanke på at de skal virke på Chromebook (slik det er nå). Si hei til 1,5 millioner apper – mange dårlige, men også veldig mange gode. Seinere i september blir de tilgjengelig på så godt som alle chromebooker og en god del chromeboxer.

Jeg har funnet en god artikkel om hvordan Google gjør dette og du kan også sjekke ut denne videoen fra The Verge…

Jeg skjønner nesten ikke annet enn at dette kan legge alle andre løsninger for skolen i veikanten. Alt det Chromebook har «manglet» er nå tilgjengelig – og det bare virker (sjekk videoen over, om du ikke allerede har gjort det). Mangler du et godt program for å redigere bilder – oi, Photoshop Mix var plutselig tilgjengelig. Trenger du virkelig Microsoft Word? Ja, da har du faktisk Microsofts egen Android Word-app der (som er veldig mye bedre enn Word Online). Er du ikke fornøyd med stop-motion-appene til Chromebook (som er virkelig dårlige), er det bare å laste ned Stop Motion Studio. Og alt dette kan enkelt organiseres i administrasjonskonsollet i GAFE, slik at elevene (og lærerne) bare finner de appene de trenger. Hvis ikke Apple og Microsoft svetter litt nå, så tror jeg ikke helt de har skjønt hva som er i ferd med å skje.

Det eneste jeg nå er spent på er om det kommer en god volumlisensieringsordning i Google Play Store for kjøp av Android-apper brukt i skolen. Må sjekke…

Første eksamen i Norge med chromebook/-box?

20160520_105212

Eksamen i kantinen på Grødem skole

Vi er ikke sikre, men vi tror vi er første kommune ut med eksamen på chromebook/-box. Harestad skole og Grødem skole hadde i dag matematikkeksamen og delt 2 ble gjennomført på en chromebook på Harestad og en chromebox på Grødem.

Det å sette opp en «eksamenskiosk» på chrome-enhetene var så enkelt at jeg var oppriktig redd for at ett eller annet kom til å gå veldig galt. Det gjorde det ikke. Ingen rapporterte tekniske problem – som betyr at det har gått bra.

Forhistorien til dette er at ingen av skolene hadde ved skolestart planlagt å gjennomføre eksamen på chromebook eller i GAFE, for den saks skyld. Så dukket det på disse to skolene opp et ønske fra både elever, lærere og ledelse om å gjennomføre eksamen på GAFE og chromebook – også gjorde vi det!

Skolene dro selv lasset med å skaffe chromebooker/-boxer til eksamenslokalet, fordi dette ville de gjennomføre. Vi hadde i forkant testet og snakket sammen og mente at vi skulle klare å gjennomføre eksamen på en teknisk trygg og stabil måte, som også var i tråd med retningslinjene til Udir. Nå blir det spennende med eksamen i norsk og engelsk i uken som kommer :-)

«Blir lite tid til spørsmål i dag, tror jeg. Kan Odin svare på spørsmåla på bloggen sin?»

Slides Q&A - AudienceJa, Odin kan svare på spørsmålene til sesjonen på bloggen sin :-).

Dette var et av spørsmålene etter presentasjonen Trondheim og Randaberg hadde på NKUL. Vi hadde åpnet for spørsmål ved hjelp av den nye spørsmål&svar-funksjonen i Google Presentasjon, men vi fikk ikke tid til å svare på alle spørsmålene som kom inn.

Bare så det er sagt – jeg tar utgangspunkt i Randabergskolen, siden det er det jeg kjenner best til. Tut og kjør!

 

Hvordan løser dere eksamensavviklingen? Tilgang til internett? Kontroll av kommunikasjon?
Dette har jeg skrevet om i et tidligere blogginnlegg, så jeg lenker bare dit – «Eksamen og GAFE (og Chromebook)»

Hva med Dysleksiverktøy?
Det finnes noen verktøy på norsk til Chromebook, men så langt synes de fleste som har prøvd dem at de ikke er gode nok. Elever med spesielle behov, f.eks. dyslektikere eller blinde, får Windows-maskiner eller det de måtte trenge. GAFE virker godt på Windows også :-) Det ryktes at LingIT jobber å lage en utvidelse til Chrome, og om det stemmer vil det virke på Chromebook også.

Hvordan er personvern ivaretatt? Hva skjer med elev info/ konto når de er ferdige på grunnskolen?
Personvernet er ivaretatt gjennom databehandleravtalen vi har med Google – og gjennom kommunens RoS-analyser (og rutinene rundt disse). Elevinfo og -konto blir slettet når de er ferdige på grunnskolen. Da slettes alt denne eleven har lagt igjen i GAFE-systemet, og blir borte for alltid (og ja, det står om dette i databehandleravtalen). Elevene får anledning til å hente ut det de har lagt inn i forkant av slettingen.

Bruker dere et LMS i tillegg til GAFE? Jeg tenker på hvordan dere ivaretar systematisering / lagring av vurdering – fins det muligheter for det i GAFE, eller er man avhengig av et LMS?
Det er ingenting i veien for at dere gjør dette i GAFE, men det finnes også LMS-løsninger som integrere GAFE-tjenester. Vi i Randaberg har ingen LMS mellom det skoleadministrative systemet (Visma FLYT Skole) og GAFE. Vi klarer oss uten. Trondheimskolen har kjøpt IST Læring som LMS, men de har enda ikke gått til innkjøp av nytt skoleadministrativt system. Personlig lurer jeg litt på hva de vil med IST Læring om de f.eks. velger Visma FLYT Skole som SAS. Da har de i så tilfelle to systemer som overlapper hverandre og med alle de utfordringene det medfører.

Hva mangler dere i Google miljøet? Verktøy som dere kunne ønske fantes, men som er ikke der?
Det jeg personlig savner er et godt stop-motion-verktøy. Det finnes to ikke-gode apper til Chromebook og du kan jukse litt i WeVideo, men det hadde vært kjekt om det fantes noe virkelig bra som bare gjorde stop-motion. PS! I etterkant av NKUL er nyheten om at alle Android-apper kommer til å virke med Chromebook, og da er det i praksis ingenting vi savner.

Hvordan gikk dere frem for å få Google-konto til alle elevene?
Vi gikk inn på denne lenken, registrerte oss for å få et GAFE-domene og startet :-) Du kan registrere kontoer direkte eller du kan legge opp en synk mellom AD/brukerbase i kommunen opp til GAFE.

Har dere erfaringer med at elevene bruker Google+ eller har dere sperret dette for elevene?
Vi i Randaberg (og mange andre, tror jeg) har sperret dette for elever. Hvis du skal åpne opp for det må elevene være 13+ år. Dette er en absolutt aldersgrense satt av Google.

Har dere erfart at dere «mister» mindre og mindre ettersom flere og flere tjenester fungerer direkte i nettleseren?
Ja, det er stor forskjell mellom det som var tilgjengelig da vi begynte med GAFE i 2011 og i dag. Det er ikke mange tjenester som ikke er tilgjengelig online – og om det skulle være noe spesielt, så har vi også tjenester som rollApp og Ulteo.

Hva med FEIDE?
FEIDE og GAFE kan snakke sammen og gi SSO via FEIDE. Det skal være laget løsninger både av Senter for IKT/FEIDE og Identum. Vi bruker det ikke. Det lager litt mer krøll enn det vi ønsker. Men – vi har systemer for at brukernavn og passord er slikt mellom FEIDE og GAFE.

Hvordan bruker dere chromebook opp mot smartboard? Bruker dere Smartamp?
Vi bruker ikke SmartBoard i Randaberg, så vi er ikke så opptatt av dette. Men det jeg vet er at Smart jobber med det – og at det er delvis funksjonalitet mellom SmartBoard og Chromebook. Og nei, vi bruker ikke SmartAMP. Vi fikk prøve løsningen, men syntes den virket litt nitten-pil-og-bue og det var bedre løsninger tilgjengelig – f.eks. Google Tegning og Realtimeboard for Education (som også er gratis for utdanning).

Hvorfor tror dere at Google tilbyr alt dette så billig (omtrent gratis?), samtidig som selskapet har milliarder av dollar i overskudd? Hva er det de får tilbake som gjør at dette er lønnsomt for dem?
Det er ikke hemmelig. Hvis du spør dem får du først et svar om at Google er et litt annerledes selskap og dette er en del av deres bidrag til å gjøre verden bedre :-) Hvis du da stirrer litt på dem, så kommer setningen om at de selvfølgelig ønsker at elever skal bli trygge GAFE-brukere, fordi de da vil velge GAFW eller GA når de blir voksne – og disse tjeneste tjener de penger på. Apple og Microsoft gjør akkurat det samme med sine gratisprodukter.

PS! GAFE er gratis. Det eneste vi betaler til Google er én engangsavgift (på €23) per Chromebook for å kunne administrere dem via GAFE. Det andre vi betaler er prisen for Chromebooken – og det er til den som har laget maskinen (ikke Google).

Hva med oss som lever av å drifte og drive support, hva skal vi gjøre?
Tja, drive support på GAFE? :-) Dette er en av veiene utviklingen går innen IKT. Store skytjenester er mer effektive å drifte enn lokalt installerte løsninger. Da blir det mindre behov for drift, og support på drift, i lokalmiljøene.

Hva anbefaler dere innen GAFE til de yngste elevene som ikke bruker tastatur? I dag har de stor glede av Ipad med visuelle sammenkoblinger av bilder og begreper.
Meg bekjent (må kanskje spørre på skolene) tror jeg ikke bruken av Chromebook er så stor på 1. trinn, men elevene bruker dem aktivt til skriving (på tastatur) på 3. trinn. Vi kjøper nå inn noen Chromebooker med touch for å teste ut ulike løsninger, som kanskje også passer godt for 1. trinn. Men – vi har heller ingen motforestillinger mot bruk av iPad der det er fornuftig. Samtidig prioriterer vi å drifte i hovedsak én løsning, så vi ønsker ikke å ha to store IKT-systemer på skolen – og da er det Chromebook vi prøver å standardisere på.

Korleis får de registrert fråver og vurderingar?
Vi gjør det i det skoleadministrative systemet vår – Visma FLYT Skole. Der registrerer vi også orden- og adferdsanmerkninger, halvårvurderinger og karakterer. Systemet har også en digital meldebok med støtte for to-veis SMS. Også er det en skytjeneste – og vi er veldig godt fornøyd med det.

Er PP dere viser tilgjengelig etterpå? Hvor?
Du finner den her – «NKUL 2016«.

Om ei kommune/skule vil gå for 1:1 Chromebook – kva er dei største utfordringane ein vil møte på når ein går frå Windows?
Prøver å ta denne kort – Egentlig få i forhold til bruk. Overgangen handler lite om Chromebook, men mer om overgangen til GAFE (fra Office365). I Randabergskolen var GAFE godt innarbeidet og da var overgangen til Chromebook helt uproblematisk, faktisk var det noe de aller fleste satte pris på. I en overgang til GAFE vil det være spørsmål fra lærere om heldagsprøve og eksamen. Flyttingen fra filtjener til skylagring bør gjøres på en planlagt og god måte (se nestneste spørsmål). Det vil også alltid være noen lærere som har noen snedige måter å bruke Office på som ikke lar seg gjøre i GAFE. Etter noen uker med aktiv bruke av GAFE er det få negative stemmer (vil jeg våge å påstå :-).

Føler dere at GAFE støtter ferdigheter som elever trenger senere i arbeidslivet? Læring med teknologi, ikke om teknologi…
I aller høyeste grad – og i større grad enn bruk av iPad og Windows/Office365, fordi GAFE/Chromebook fokuserer og gjør arbeidet med IKT i skole enklere å ta i bruk.

Kan Randaberg si noe om den gode måten for overgang fra alt på filer til skyløsningen?
Ja, på planlagt vis og med god beskjed i forkant til ansatte stenger dere ned filtjeneren for skriving, men beholder at alle kan lese. Samtidig som dette skjer lager dere (ledelse/IKT-ansvarlig) en OK struktur i Google Disk og legger selv over de viktigste dokumentene og malene, slik at de ser ordentlige ut. Så skal alle ansatte lagre alle nye dokumenter i strukturen dere har laget i Google Disk. Lærerne kan hente gamle dokumenter de trenger fra filtjeneren. Etter ett år stenger dere ned filtjeneren helt. Alt dette bør dere har gjort før ansatte får Chromebooker (hvis de skal over til dette), slik at de har tilgang til både filtjeneren og Google Disk på samme maskin i perioden dette foregår.

Hva koster investeringen i infrastruktur? Trådløse aksesspunkt, kapasitet osv?
Vi har kjøpt Cisco Meraki som WiFi-løsning og er veldig godt fornøyd med det. Hvor mange APer du trenger vil variere med lokale forhold, men et vanlig Meraki AP skal klare 50-100 maskiner under å stresse for mye. Husk at hvert AP sprenger Internett-kapasiteten til skolen (i alle fall i noen år til), så om en sender har 10 eller 50 chromebooker koblet på så betyr ikke det så mye. På Harestad skole må vi ha et AP i hvert klasserom pga tykke betongvegger. I 2014 kjøpte vi 40 stk Meraki APer til ungdomstrinnene og da var prisen rundt kr 5 000,- per punkt (Meraki MR34) og kr 1 000,- for en 3-års lisens for skykontrolleren per punkt. MR34 var «over kill» i forhold til hva vi trengte og vi har siden kjøpt billigere APer fra Meraki. I dag har vi rundt 80 Meraki-APer tilsammen på de 3 skolene.

Hadde dere utfordringer med foreldre som ikke hadde nett-tilgang hjemme? og hva gjorde dere da?
Nei, faktisk ikke. I den første Windows-piloten opplevde vi én elev som ikke hadde WiFi hjemme, men de hadde kablet nettverk. Da fikk eleven en USB/Ethernet-overgang og saken var løst.

Hva vet dere om økonomisk side, Randaberg – prisforskjeller på valgmulighetene dere hadde?
Det får bli kortutgaven. Minimumsutgavene var at iPad+tastatur+MDM ville være rett over dobbel pris av den Chromebook-løsningen vi vurderte. I tillegg manglet vi kompetanse til MDM-løsningen. Windows-løsningen krevde programvare/lisenser som doblet utgiftene vi hadde til løsningen og igjen landet oss langt over dobbel pris av Chromebook-løsningen. Og prisen for Chromebook? Nå i 2015 ble prisen per maskin kr 1862 + kr 220 for en admin-lisens per maskin (og vi kjøpte 225 maskiner) – og det var det. Ah.. vi kjøpte omslag til dem også (kr 65). Dette er de eneste økonomiske utgiftene vi har til GAFE og Chromebook. Vi har heller ingen utgifter til konsulenter eller noe slikt – skolene løser resten gjennom sine IKT-ansvarlige.

Kommentarer til denne – «Google Acknowledges Data Mining Student Users Outside Apps for Education«?
Ja, denne er ikke noe problem. Det er helt sant som artikkelen sier – hvis du bruker en elevkonto utenfor de tjenestene som ligger innenfor GAFE-avtalen vil Google sine vanlige avtaler gjelde. Derfor har vi lagt inn i systemet at elevene ikke får lov til å bruke GAFE-kontoen sin i disse tjenestene. Prøver elevene f.eks. å åpne Blogger får de beskjed om at administrator har sperret denne tjenesten for denne brukeren. De kan selvfølgelig logge seg på Blogger med en privat Google-konto, om de har det. Det kan vi ikke hindre.

Men – ikke glem at dette er helt likt for Office365 for Education. Der er det også slik at om elever bruker O365Edu-kontoen sin utenfor O365Edu-avtalen vil Microsoft sine vanlige avtaler gjelde. Bruker elevene f.eks. Bing Maps mens de er innlogget vil alt de gjør bli logget, aggregert og knyttet til denne brukeren – og bli brukt av Microsoft til det de selv ønsker. Jeg regner med at admin i O365Edu kan sperre tilgang til disse tjeneste, på lik linje med GAFE.

NKUL 2016

NKULYes! I år ble det NKUL! Og det ble et hektisk besøk også. Sammen med Trondheim kommune skulle vi presentere hva, hvorfor og hvordan i forhold til GAFE og Chromebook, men det ble mye annet som skjedde også.

Det er 3 år siden jeg sist var på NKUL – og da presenterte jeg GAFE på en parallellsesjon og ledet en samtale om det å være IKT-ansvarlig i skolen. Jeg skulle vært der i fjor og snakket om at personopplysningsloven er på kollisjonskurs med IKT i skolen, men av kjente grunner ble det ikke noe av. Desto kjekkere var det da å få hilse på alle jeg i disse 3 årene bare har kjent via Internett. Det er også kjekt å se at både det vi gjør i Randaberg og det jeg skriver på bloggen blir lagt merke til (henger kanskje sammen :-).

Først var det to runder hos Senter for IKT på dere «Rom for lek og læring», hvor jeg presenterte spillet «Keep Talking and Nobody Explodes» og var med i presentasjonen om VR i undervisningen. Onsdags kveld var det også TeachMeet, som jeg ikke har vært med på før. Det var både morsomt og interessant, og jeg tror jeg fikk sagt noe viktig på en bra måte i løpet av min 7-minutters runde om innenfra- og utenfraperspektivet i KRLE… ved hjelp av berg- og dalbane :-)

Torsdag var en dag hvor jeg skulle få med meg en masse parallellsesjoner, men det ble en fellessesjon og 1,5 parallellsesjon – og i stedet en god runde prat med Tobias om spill i skolen. Så var det rundt hos utstillerne – hvor det er underlig mye rart. Det er fullt mulig å kjøpe veldig mye feil innenfor feltet IKT og skole, men det får bli et eget blogginnlegg en eller annen gang.

Torsdags kveld gikk med til å pusse på presentasjonen til fredag sammen med gutta fra Trondheim – jeg på hotell og de hjemme hos seg selv (regner jeg med). GAFE er bra på den måten :-)

Fredag kom og vi hadde fullt hus på sesjonen vår…

Rett under har jeg lagt inn presentasjonen vår – og under den igjen finner du videostrømmen fra sesjonen vår. Det er noen teknisk feil underveis i opptaket og de to siste lysbildene + spørsmålene kom ikke med.

Nå har jeg ett år på meg til å lage en sinnssvak god presentasjon om spill i skolen – eller VR og perspektiver :-)

Jysses! Vi har fått en storesøster også!

Den 11. mai 2016, uten å slå særlig på stortrommen, bestemte Stavanger kommune at de også går for Google Apps for Education som sin digitale plattform i Stavangerskolen. Sjekk ut vedtaket på kommunens hjemmesider. Punkt 3, om å tenke nytt ift innkjøp av digitale enheter, er i min verden en nokså tydelig forventning om å velge Chromebook – noe også notatet fra administrasjonen gir en god pekepinn på.

Faktisk tar Stavanger godt i og vil rulle ut 1-til-1 for hele ungdomstrinnet fra høsten 2016 (de vil altså også dele ut maskiner til elever på 10. trinn).

Familien blir bare større og større! :-)

 

«Gratispassasjerene» er ikke enige…

GratispassasjereneDe siste dagene har det ramlet inn med meldinger og eposter fra fjern og nær om artikkelen i Utdanning om «Gratispassasjerene». Det har stort sett vært av typen «Har du lest denne?! Utdanning er helt på villspor.». Om du ikke har lest den må du gjerne ta en kikk på denne PDF-utgaven – Utdanning 1606 – utdrag.

Hvis du ser hele hovedsaken under ett er jeg enig i det jeg leser som konklusjonen – du skal ha satt deg inn i lover, regler og avtaler når du som skole beveger deg ut i skyen sammen med elevene. Det er store og mektige aktører med ulike interesser som vil inn i skolen. Det er dermed ikke sagt, som June påpeker, at det de tilbyr skolen ikke er bra og at skolen ikke har god nytte av det. Det er faktisk det motsatte som er tilfelle. Det er derfor vi må ha med hodet når vi skal ut dit – ikke bare begeistring og følelser. Dette er jeg veldig enig i, men så…

Artikkelen gjør noen brølere av den typen jeg har begynt å kalle klassiske feil når noen skal prøve å drøfte eller skrive om skytjenester i skolen. Det er bare å bruke ingresser og overskrifter som eksempler.

I VILDEN SKY - personvern for elever som bruker digitale læringsverktøy kan være en usikker affære. Ved Rosenborg skole i Trondheim bruker elevene en skyløsning fra Google.Det er aldri bra å ikke kunne skille snørr og bart, spesielt ikke i Trondheim ;-). Teksten er hentet fra bildet til hovedsaken i innnholdsfortegnelsen i Utdanning. Nå er jeg klar over at dette ikke er et eksempel på en logisk slutning, men det er slik den blir lest. Setningene hver for seg er riktige, men sammen blir de feil. Snur du setningene står det at «en skyløsning fra Google» er «en usikker affære» i forhold til «personvern for elever». Men Google sin skyløsning for elever er noe av det mer sikre du kan ha en affære med, så her er det journalisten som ikke klarer å stelle håret under nesen. Trondheimskolen tatt den grundige jobben med å skille barten og snørret, og har alle formalia rundt bruk av skytjenester i skolen på plass, godt forankret og gjennomtenkt.

2016-04-03 13_06_34-Utdanning1606.pdfOg dette er ikke bare en glipp i ingressen. På side 14 i artikkelen med avsnittet som begynner «De store nettgigantene som vil inn i skolen…» høres det ut som om Google ikke skiller mellom de ulike typer avtaler de inngår med brukerne sine. Jo, Google tjener penger på profilering, reklame, aggregering og bruk av personopplysninger – men det er på konsumentbrukerne, de som inngår avtaler med Google som privatpersoner (altså de med @gmail.com-kontoer :-). Enterprisebrukere i tjenestene Google Apps for Work (GAFW) og Google Apps for Education (GAFE) inngår en helt annen avtale med Google. I den er profilering, reklame, aggregering og bruk av personopplysninger spesielt omtalt og Google har en juridisk forpliktelse til ikke å gjøre det. GAFW-brukere må betale for dette, GAFE-brukere får det gratis.

Avsnittet etter, med referanse til rapporten fra Datatilsynet, handler ikke en gang om Google, men om andre tjenester skoler bruker flatt uten å tenker over det (som f.eks. KhanAcademy og DragonBox).

Lenger ute i artikkelen kommer det frem at GAFE har andre vilkår enn vanlige konsumentkontoer, men dette kunne vært sagt tydeligere fra starten av – og spørsmålet / «problemet» dukker opp uimotsagt flere ganger i artikkelen. Det blir litt sånn påstand mot påstand der du kan velge selv, fordi alt er like riktig. Sannheten er den du velger å tro på.

Feilen i artikkelen er at det ikke er slik. Journalisten klarer ikke å skille dette med avtalene godt nok og en uopplyst leser vil med stor sannsynlighet sitte igjen med et ukorrekt bilde av hvordan virkeligheten faktisk er. Det insinueres at kommuner som har valgt GAFE har gjort det ugjennomtenkt og «i vilden sky». Dette er med på å lage mye unødig arbeid for mange som jobber for IKT og skole. Det er heller ikke god journalistikk.

Journalisten ser heller ikke de to elefantene i rommet – Microsoft og Apple. Alt som blir skrevet i denne artikkelen om Google, og de andre skytjenestene, gjelder også disse to. De er, som det står i artikkelen, allerede godt plassert i skolen. Det er ingenting Google gjør i skolen, som hverken Microsoft eller Apple heller ikke gjør. De har også skytjenester hvor det lagres mengder av personinformasjon om elever og ansatte.

Microsoft har, som Google, orden på enterpriseavtalene sine. Det har ikke Apple. De har ikke enterpriseavtaler for skole. Skoler benytter iPader i bøtter og spann, uten noen som helst form for databehandleravtale med Apple. Så er det noen av disse tre store aktørene i utdanningssektoren som kan bruke informasjon slik de vil – så er det Apple. Apple begynner å merke presset på dette og har kommet med et program for skolestyrte AppleIDer, men er foreløpig bare tilgjengelig i USA. I dette programmet kan skolen opprette svært begrensede skolestyrte AppleID-er og de kan begrense at elevene under 13 år blir utsatt for reklame. Faktisk har disse AppleID-ene så store begrensninger at jeg lurer på om de kommer til å bli brukt. Om de ikke er med i dette programmet er det den vanlige Privacy Policyen som gjelder, og der er det rimelig fritt fram for innsamling og bruk av personopplysninger. Med tanke på hvor utbredt iPad er i norsk skole hadde kanskje dette vært et mer spennende utgangspunkt for artikkelen enn Google, som har det juridiske i orden.

Gratisløsninger tar over i skolene

Hvis du spør sjef for utdanning i Microsoft Norge, så vil han og si at Microsoft tilbyr Office365 for Education gratis til skolene. Online-utgaven er gratis for alle, mens Office-klienten er gratis for elevene, hvis du betaler (en billig sum) for lærerne. Da Apple slapp iOS 8 gjorde de kjerneappene sine gratis tilgjengelig – iMovie, GarageBand, Pages, Numbers, Keynote og iTunesU. Dette kommer ikke frem i artikkelen.

Skole og utdanning, helt opp på universitetsnivå, har tradisjonelt alltid benyttet kontorpakkeløsninger «gratis» fra de større tilbyderne. Dette er ikke noe nytt og det har aldri blitt referert til dette som «gratispassasjerer». Jeg vet ikke hvorfor journalisten ikke tar med Microsoft og Apple, men jeg er redd det er fordi han ikke har lagt merke til det (på godt norsk – han vet det ikke). Støyen rundt Googles entrè skygger for alle de endringene Microsoft og Apple har gjort etter at de oppdaget en ny sterk spiller på banen.

Så godt som alle innvendinger journalisten, og de han snakker med, legger for dagen gjelder for disse to store aktørene også. Og siden dette ikke kommer frem i artikkelen fremstår de tjenestene han faktisk nevner i feil lys. Igjen gir artikkelen et ukorrekt bilde av hvordan virkeligheten faktisk er.

Jeg er fristet til å gi journalisten et lite tips på veien. Lytt til rådet mange av de du har intervjuet har gitt. Det er viktig å ha kompetanse på dette feltet, så sett deg inn i regelverket og hva avtalene med de ulike tilbyderne sier – og husk at Google ikke er alene i norsk skole. Da gjør du ikke de feilene som er gjort i denne artikkelen og leserne av Utdanning får et korrekt bilde av hva som skjer i skolen.

Og helt til slutt – mitt inntrykk er at mange artikler om teknologi i skolen i bladet Utdanning unektelig har et preg av å stille spørsmål ved om det overhode burde være i skolen. Hva med å lage en ordentlig sak om alt det positive som skjer i skolene rundt IKT – være seg iPad, Office365 eller GAFE? Og da ikke bare et besøk i et klasserom, men se det store bildet og de lange linjene om hvilke positiv utvikling IKT (også skytjenester) kan være med å gjøre i skolen. Det eneste som kommer ut av denne artikkelen er at vi må være forberedt på lærere som har lest Utdanning og som nå lurer på om det vi holder på med er lov. Og de lærerne som ikke liker IKT, for de finnes, får vann på møllen og går nye runder. De oppnår ingenting. Vi får bare mer unødvendig arbeid.

Det jeg derimot vet er at studenter og pedagoger søker seg aktivt til skoler som har fremtidsrettede IKT-verktøy, nettopp fordi de ønsker å jobbe digitalt og fremtidsrettet. Det hadde vært mye kjekkere om bladet Utdanning var med å slå et slag for rekrutteringen, både til yrket og utdanningen, i stedet for å sementere gamle holdninger som bare fører oss til steder vi ikke vil være.

PS! Og i tilfelle du ikke helt vet hvilke kommuner som så langt har valg GAFE som sin trygge skytjeneste for skolen, så ser listen slik ut: Randaberg, Sola, Trondheim, Larvik, Narvik, Odda og Ørsta – og jeg vet flere er på vei ;-)

En æra er over på Harestad skole

Onsdag 9. mars 2016 var begynnelsen på slutten. Da ble det levert et lass med Chromeboxer til ansatte ved skolen. Når disse maskinene er satt ut før påske er tiden for linux-systemet for elever og ansatte på Harestad skole helt over.

Det begynte i 2002 da en 31-årig undervisningsinspektør begynte på Harestad skole. På Harestad skole møtte jeg en ivrig IKT-ansvarlig, Felix Laate, som hadde gjort mye spennende på skolen. De hadde en Windows 2000-tjener som leverte epost til alle ansatte og elever. De hadde også hjemmesider som var aktivt i bruk, som faktisk var grunnen til at jeg søkte på jobben som inspektør der.

Maskinparken stod det dårligere til med – det var vel tilsammen 37 Windows 98-maskiner, derav 7 til ansatte og 15+15 på to datarom – på en 1-10-skole med 570 elever. Det var litt ymse om alle maskinene virket til enhver tid :-). Dette var Felix veldig klar over og vi fant sammen raskt ut at dette ville vi gjøre noe med. Vi tenkte ut en løsning der vi gikk over til en linuxbasert tynnklient-løsning kalt LTSP. Skolelinux var såvidt kommet i gang, men vi fikk den ikke til å virke på de store diskene (80GB!) vi ville installere den på. Vi endte opp med RedHat v4, om jeg ikke husker feil.

Det jeg husker best fra oppstarten var da vi skulle selge denne nye og ukjente IKT-løsningen inn for rektor Jenny E. Nilssen (nå skolesjef i Randaberg). Hun, som de fleste andre skoleledere, kunne den gangen ikke så mye om IKT og i alle fall ingenting om linux. Hun hadde ett spørsmål – «Blir det bra?». Og vi svarte «Ja!», uten at vi helt visste hvordan det ville bli til slutt :-). Vi hadde det tekniske klart, men vi visste ikke hvordan det ville fungere når vi skalerte det opp til der vi ville ha det.

Tjenerne i kjelleren.

Tjenerne i kjelleren.

Det ble bra. Vi rullet ut systemet for lærerne i løpet av våren 2003 og ved skolestart var også elevmaskinen over. Fordelen med det nye LTSP-systemet var at vi kunne kjøpe billige brukte maskiner og bruke dem som tynne klienter. Minnet er ikke helt sikkert, men jeg synes å huske at vi hadde 1 maskin per 2 lærere allerede høsten 2003 og at året etter var det 1 maskin per arbeidsplass. Elevmaskinene rullet også inn, og sammen med dem tjenerne nede i kjelleren på skolen.

Hvor mange maskiner vi rullet ut til elevene husker jeg ikke, annet enn at det var betydelige mengder. GSI-tallene høsten 2008 (første gang de spurte om IKT i skolen) viser at vi hadde 313 elev- (til 679 elever) og 90 ansattmaskiner. Høsten 2011 (siste gang de spurte om IKT i skolen) var det 406 elevmaskiner (til 687 elever). Det var også det året vi begynte med 1-til-1-pilotene på Harestad og fra høsten 2014 har 1-til-1 på ungdomstrinnet vært standarden i hele kommunen.

I fra 2003, og til i dag, har linux vært grunnsystemet for elever og lærere på skolen, både på tjenerrommet og på skrivebordet. Systemet har selvfølgelig utviklet seg – RedHat ble byttet ut med Fedora, som igjen ble byttet ut med CentOS, og LTSP ble byttet ut med DRBL. Men alt dette har vært ulike varianter av linux og linux-programmer. Systemet har, med ett hederlig unntak, vært bunnstabilt fra dag 1. Det har faktisk vært så stabilt at vi til tider glemmer at vi bør, og må, vedlikeholde systemet.

Systemet har også vært mer stabilt enn de IKT-ansvarlige. Felix takket for seg i 2003 og gikk over til den mørke siden, aka det private næringslivet. Min IKT-interesserte yngste bror, Erik Hetland, steppet inn noen måneder i 2004, før Espen Vorland tok over i mars 2004. Espen var Cand.Scient. i kjernefysikk fra Universitetet i Bergen, og hadde jobbet som fysiker ved Haukeland Sykehus, systemadministrator for et større Linuxanlegg ved Fysisk institutt (Universitetet i Bergen) og som IKT-konsulent i stavangerselskapet NettSpesialisten. En ekte linux-nerd altså :-). Han gjorde mye bra for oppsett av nettverket og finpussing av tjenerne i kjelleren. Men – han ble også fristet av den mørke siden og takket av våren 2007. Da tok David Petterson over. Han var var utdannet lærer og hadde fordypning i IKT. Linux var ikke akkurat det han var mest kjent med, men han har vist seg å bli en hardbarket linux-nerd som bruker CLI i tide og utide – og han er enda på Harestad skole og styrer systemet og alle de hundrevis av maskinene med stødig hånd.

Men nå, våren 2016, er det slutt for linux på skrivebordet på Harestad skole. I 2015 ble alle elevmaskiner byttet ut med Chromebook og Chromebox. Det siste året har vi halt ut restene av DRBL-systemet vårt for ansatte, og det har vært tydelig at vi ikke prioriterte en større nødvendig oppdatering til CentOS v7 (eller til Ubuntu) de siste månedene. Nå med Chromeboxer hos de ansatte også er det GAFE og Chromebook og -box som er IKT-systemet for Harestad skole.

Det er vemodig. Linux-systemet har tjent oss trofast i 13 år. Det er også leit å ikke være den som kan hacke systemet og plukke i tjenerne nede i kjelleren. Det har vært litt «vårt» prosjekt, mens nå blir vi en del av en større grå google-masse. Ikke det, vi har enda noen linux-tjenere som putler og går nede i kjelleren – hjemmesidene, bloggene, PLEXen, mediawikien, rombestillingen, LDAPen, noen virtuelle tjenere og noen skikkelig eksperimentelle ting…

Felix, Jenny, Erik, Espen og David – Takk for at dere var med å gjorde linux-systemet mulig på Harestad skole, og med det et IKT-system som har fungert glitrende for elever og lærere i 13 år (det er lenge i dagens IKT-verden).

Sandwich

En tanke som har svevet en stund

Hva er eksamen i grunnskolen? Mitt korte svar er at det er en prøve som skal teste hva den enkelte elev kan i faget på slutten av grunnskolen. Eleven bruker 1-2 dager på å gjennomføre prøven, den sendes til 2 sensorer som retter, møtes og setter en karakter mellom 1-6. Det går med mye tid og penger for å sette denne ene karakteren mellom 1-6 for den enkelte elev.

Her har du fordelingen av eksamensresultatene de siste 5 årene…

Som du ser er fordelingen noenlunde normalfordelt – det er en liten «bølge».

Nasjonale prøver (NP) fungerer annerledes. Det er også en test av hva elevene kan i matematikk, norsk lesing og engelsk lesing på et gitt tidspunkt. Elevene bruker 1 time på hver prøve, matematikk og engelsk lesing er automatisk rettet digitalt – og norsk lesing kommer i år til å være digital, men med et lite innslag av manuell poenggiving av noen oppgaver. Elevene får resultatet som et tall mellom 0-100 – i alle tre fag. Det brukes ikke mye tid og krefter på å få frem disse tre tallene per elev.

PAS - UtdanningsdirektoratetPAS - Utdanningsdirektoratet (1)Til høyre finner du et par eksempler på resultater fra trinn, slik vi kan få dem ut av PAS-systemet. Legg merke til at NP gjør en god jobb med å differensiere hva de ulike elevene kan – hvilken poengsum de har fått. Resultatene kommer ikke i klumper, men i en nokså jevn stigende rekkefølge (eller synkende :-). Selvfølgelig hadde dette sett annerledes ut om vi hadde satt dette sammen til nivåene 1-5, men det gjør vi ikke lengre. Det er poengsummen som uttrykker det nivået eleven er på.

Hva med å ha NP-liknende prøver i stedet for eksamen på slutten av 10. trinn? Du sparer utrolig med tid og krefter med NP-varianten enn eksamensvarianten. Alt rettes maskinelt. Hver prøve tar bare 1 time, så du kan prøve alle elevene i alle tre disiplinene. Jeg tipper snittet på alle tre prøvene gir et bedre bilde av hvor «god» eleven er som en lang skriftlig prøve rettet av mennesker. Det viser faktisk resultatene fra nasjonale prøver slik de fungerer i dag.

Jeg vet at NP ikke tester hvor flinke elevene er til å skrive norsk eller engelsk, men er det det som er poenget med eksamen? Eller er det et poeng at de har en lik test, og som rettes likt, slik at resultatet kan sies å være et uttrykk for hva denne eleven kan i forhold til andre elever – og at det tidligere har vært enklest å gjøre skriftlig? Kan vi ikke si at prøvingen i norsk skriving, engelsk skriving og matematikk som er den måten vi har gjort det på før, og nå gjør vi det på en ny og mer effektiv måte. Resultatet er det samme, bare mer presist, effektivt og bedre – hvis det er testen av det eleven kan på et gitt tidspunktet, rettet likt, uavhengig av sted og tid og forutsettinger, som er idealet eller poenget.

Hvis noen nå mistenker at jeg har utviklet et nokså negativt syn på hva eksamen er, så har de helt rett. Jeg er ikke i mot å teste hva en elev kan i seg selv ut fra hva som er målet for undervisningen, men dette skal ikke brukes til å gradere eleven. Denne testen skal i så tilfelle brukes for  å se hva eleven kan, slik at læreren kan planlegge den videre læringen for akkurat denne eleven. Tenger vi slike tester i klasserommet? Ja, av og til. Det er greit å vite hvor en elev ligger i forhold til mer enn lærerens erfaringsverden. I det daglige arbeid håper jeg likevel at læreren, gjennom samtale og observasjon, får så mange «tilbakemeldinger» fra elevene at han vet hva den enkelte elev kan ut i fra målene for undervisningen – og tar hensyn til det i den videre undervisningen (det er det Hattie prøver å si gir mye læring).