|
|
Skrevet av Odin, den 4. juni 2013  …når vi deler ut maskiner.
Fremover kommer jeg til å blogge jevnt og trutt om hva og hvorfor vi gjør forskjellige ting knyttet til prosjekt “Se mot Randaberg!”. Det er kanskje noen der ute som synes det kan være nyttig, og så er det greit å ha det skrevet ned et sted i tilfelle vi glemmer det selv eller vi skjønner at det vi har tenkt er tåpelig når vi ser det skrevet ned på skjermen :-)
Først ut er hvordan vi tenker at vi skal merke, dele ut, få inn programmer og drive generelt vedlikehold på maskinene elevene får nå til høsten.
Vi tar utgangspunkt i at maskinene skal være så “hverdagslige” som mulig. Det betyr i praksis at vi ikke knytter dem til noe domene (de har ikke Pro-utgaven av Windows 8 installert!) og at vi ikke kommer til å styre maskinene på noen måte. Elevene har full kontroll over dem. Får de problemer, fordi de har installert noe de ikke burde, vil vi satse på at Win8 har en bra selvopprettingsrutine. Det jeg har testet så langt virker bra. Det betyr også at vi må lage et trådløst nettverk som ikke er koblet direkte inn i skolenettverket, men henger i en sone med direkte Internett-tilgang og tilgang inn i skolenettet som om de var på utsiden av skolen.
Når maskinene kommer inn til skolen skanner vi strekkoder på maskinene som gir oss MAC-adresse og serienummer på nettbrett og tastaturdocking. Dette legger vi inn i en database/et regneark og knytter det til den eleven som skal få den enkelte maskin og en IP-adresse i nettverket. Deretter lager vi to klister med navn og klasse (og serienummer) – et til nettbrett og et til tastaturdocking.
MAC- og IP-adresse legger vi inn i DHCP-tjeneren vår. Vi regner med at hvert trinn på ungdomstrinnet får hvert sitt subnett, bare for å gjøre det lett for oss selv ved en seinere anledning. Ved å knytte sammen MAC- og IP-adresse mot nettbrett og elev har vi gode muligheter til å følge opp uønsket aktivitet i nettverket – noe vi kommer til å skrive om i reglene/betingelsene elevene får utdelt sammen med maskinen
Når elevene kommer første skoledag kommer vi ikke til å dele ut maskinene før i mot slutten av dagen. Maskinene er pakket inn og elevene får delt ut maskinen slik, sammen med en bærebag (mer et cover). For å slippe å pakke ut alle maskiner lar vi elevene ta maskinen (innpakket) med hjem og lar det være lekse å pakke den ut, koble alt sammen og lade maskinen – slik at alt er klar til skoledag nummer 2.
Vel tilbake på skolen dagen etter skal vi sette maskinene opp med rett bruker og installere to pakker med programmer.
Den ene pakken er Office 2013 (med den kommunale academic-avtalen), som vi tar direkte fra et samba-område på skolen. Her har vi et alternativ jeg ikke tror vi kommer til å benytte oss av. Alle Acer W510-maskinene blir levert med en Home/Student-lisens av Office 2013 som elevene kan installere istedet, men dette gjelder akkurat denne utgaven av Acer W510. Det er kanskje bedre å være konsekvente i bruken av kommunens egen lisens for disse maskinene også, siden vi nok må bruke den på maskiner vi kjøper seinere.
Den andre pakken er en samling av sentrale programmer vi ønsker å installere, og til det kommer vi til å bruke ninite.com. Jeg regner med pakken kommer til å bestå av Chrome, VLC, Audacity, Java (jada…), Silverlight (et nødvendig onde), .NET, Shockwave (bare for det), Adobe PDF-reader, PDFCreator, 7-Zip, GIMP, Inkscape, Faststone (kanskje) og Google Drive. Kanskje vi skal installere LibreOffice også, men vi må tenke litt på hvordan vi skal forholde oss til dokumentstandarder på hele skolen først – eller om vi rett og slett flytter hele skolens fellesområder opp i skyen.
Denne runden blir testen på om det trådløse nettverket vårt er verdt pengene vi har gitt for det :-) Samtidig kommer vi til å legge den kommunale 100Mbit/s Internett-linjen i kommunen død – med tanke på at nesten all nettverkstrafikk på disse maskinene kommer til å gå ut mot Internett og ikke internt på skolen. Jeg tror vi bør sikte mot minst 300Mbit/s på hver skole når alle på ungdomstrinnet har hver sin maskin.
Hver elev må nok også sette opp en Microsoft-konto for å kunne installere gratis programmer fra Microsoft Store. Da bruker elevene epostkontoren sin på skolen, og så kan de velge hvordan de vil fylle ut de andre opplysningene. Kanskje det blir mange James Bond og Donald Duck på skolen. Uansett – da får de god anledning til å installere programmer fra Store. Jeg må teste om det er mulig å bruke en konto som mange elever kan bruke på Store for å installere betalte program, slik som mange gjør på iPad. Det er i alle fall mulig å ha en Windows-konto og en annen Store-konto på samme maskin, slik som på iPad.
Så må vi nok kurs elever i bruk av Google Disk-klienten og Google Disk generelt – fordi det er der vi vil at elvene skal lagre ting.
PS! Det at Microsoft overhode selger tre utgaver av Windows 8 er verdt et blogginnlegg i seg selv.
Skrevet av Odin, den 18. mai 2013 
På Harestad skole skal vi i gang med Acer W510 med Windows 8 (og Office 2013) fra høsten av. Siden anledningen på NKUL bød seg, stakk jeg innom Microsofts utstillerseminar…
Windows In The Classroom – muligheter med Windows 8, Office og Learning Suite
“Window in the classroom” er et foredrag der vi viser et stort sett av eksempler på hvordan læring kan foregå i praksis. Alt er basert på forskning, og eksemplene bygger på teori om de såkalte 21. århundrets ferdigheter. Gjennom foredraget vil du få demonstrert muligheter i Windows, Office og Learning Suite som du antagelig ikke visste var mulig! Du vil også få innsikt i hvordan nye typer enheter kan gjøre en forskjell i hvordan lærere underviser og elever lærer.
Jeg vet ikke om det bare var meg, men foredraget var… pussig. Det var mange store ord og løfter, som i beskrivelsen over, men det jeg så og hørte var hverken særlig overraskende eller nyskapende. Under foredraget ble Microsofts program/nettsted “Partners in Learning” (PIL) ved flere anledninger løftet frem som en virkelig bra ressurs for lærere som ville ta i bruk IKT i skolen. Nygjerrig på hva PIL var og litt usikker på om det var jeg som helt hadde gått glipp av hva det fantastiske i foredraget fra Microsoft egentlig var, satte jeg meg ned og tok meg et par timer på PIL.
Hovedinntrykket av PIL ble dessverre ikke noe annerledes enn utstillerseminaret. PIL inneholder mye innhold om hva PIL skal inneholde, men det er egentlig lite innhold der når alt kommer til alt. De bruker mange ord på å forklare helt ordinære ting, som er så selvfølgelig at lærere som trenger å vite det ikke burde vært lærere. Samtidig bruker de (som sagt :-) så mange ord og vendinger på å forklare det at ingen kommer til å gidde å lese alt – eller gjennomføre undervisningsoppleggene. Fremdeles litt usikker på om det bare var jeg som var vel negativ, fikk jeg flere bekjente til å ta seg en kikk på PIL. Dette var en nokså typisk tilbakemelding…
En norsklærer lærte meg om ordet svada engang, og sammenlignet dette med et fossefall. Kraftig og svulstig, som til slutt renner bort i ingenting. Det tror jeg beskriver dette [nettstedet] på en god måte. Det gir seg ut for å være en kjemperessurs. Valg av fag, emner, nivå, osv – det gir meg ingenting. I flere av fagene var det OneNote som gikk igjen. Flotte ord med Vygotsky blandet inn i sausen. Hvordan skal jeg da bruke dette? På den neste siden, hvor man skal lære hvordan man skal bruke teknologien i klasserommet, satt jeg igjen med… Hæ? Veldig lite konkret og igjen en mengde med svada. Dette er absolutt ikke noe jeg ville anbefalt til lærerne. De trenger konkrete redskaper med konkrete instrukser. Nettstedet ser for seg at teknologihungrige lærere med rykende, varm kaffe skal kose seg gjennom sidene hvor kreativiteten nærmest skal komme flytende. Dette var etter min mening skivebom.
Det virker som det er mye i PIL om hvordan en kan ta i bruk IKT i det undervisningsopplegget en hadde tenkt å gjennomføre uten IKT. En tilpasser teknologien til undervisningen – en setter strøm på arbeidsboken og blyanten. PIL tenderer derfor til bruk av IKT for slik det passer med undervisningen. En utvider sjelden undervisningens områder ut i nye felter fordi IKT gir helt nye muligheter en ikke kunne benytte seg av tidligere. Dette ble veldig tydelig under “Selecting the Rigth ICT Resources to Support Didactic Teaching Practices” i “ICT and Multiple Intelligences”. Noen av tipsene der er så dårlige/feil at det er morsomt. Her er det også tydelige at det ikke er tatt høyde for Microsofts egen produkt Kinect, som nok kunne vært brukt med hell.
Microsoft fremhever sine egne verktøy så ofte som de kan. Det er ingenting galt i det – Office 2013 og OneNote er bra verktøy (men ikke enestående), men det får da være grenser for hvor revolusjonerende PhotoSynth, AutoCollage og WordWide Telescope er for all undervisning i skolen. Det blir alt for snevert, samtidig som fremhevingen av en del av disse produktene får alt til virke kunstig – de tværer ut ressurser av programmer som ikke var ment å bli brukt til dette. Microsoft har laget en IKT i skolen der IKT-universet utenfor Microsoft ikke eksisterer, og slik fungerer ikke IKT-verden lengre – i alle fall ikke på en PC :-)
 Greit nok at en kan bruke IE og Bing, men (bare for å ta et eksempel) å late som om Bing Maps og PhotoSynth kan erstatte Google Maps og StreetView er latterlig. Forøvrig, denne PhotoSynth-istedetfor-StreetView-lenken fungerte ikke på min Acer W510 med 2GB minne og Windows 8 – hverken i Chrome eller IE10. Silverlight (som forøvrig er noe stort tull) trynte i begge nettlesere. Jeg har virkelig ikke gjort noen triks i Ludo med denne maskinen, og Microsoft sitt eget undervisningsopplegg tryner i Microsofts eget nye drømme-OS, med Microsofts egen nettleser på en ny maskin som skal være Microsofts ansikt utad. Ikke bra (selv om det nok knytter seg til et svak skjermkort i maskinen).
Og dessuten – mye av opplæringsmaterialet på PIL må lastes ned (godt eksemplet her), enten som Word-dokumenter (og noen gang PDF). Og så, og dette er nesten det beste av alt, må du følge lenker ut på Internett igjen i disse dokumentene! Hvilket århundre er dette fra?! De prøver å få skolen over i IKT-fremtiden med metoder fra fortiden. Jeg vet ikke om det er en god ide.
Nettstedet ser ut til å ha blitt utformet av en PR-avdeling på speed, men så glemte de å fylle det med innhold ut over noen skisser de hadde liggende (fra 2009).
I forhold til hva Apple har gjort for utdanningssektoren gjennom iPad, iTunesU og noen utrolige apper og hva Googles fri-tilgang-til-big-data-gjennom-(nokså)-åpne-standarder (+ noen fabelaktige online-verktøy) har betydd for tilgjengelig informasjon i skolen, blir Microsoft sitt bidrag gjennom PIL litt patetisk. Litt “Se, vi kan også!”, uten at de egentlig har så mye å vise frem…
…og det som er så dumt er at Microsoft virkelig har noe de kan vise frem, men det er ikke PIL. I et touchgrensesnitt er Office2013 foreløpig den eneste eneren i kontorpakkeverden. Du har en fullverdig og solid kontorpakke som fungerer perfekt i nettbrettmodus – og den er mye bedre enn Apples Pages, Numbers og KeyNote. OneNote er heller ikke dumt, men fungerer best om du knytter det mot Office365 for Education – og mister dermed noe verdi om en ikke er det. Og at jeg (som den ihuga fri programvare-entusiasten jeg er) skriver dette, er sjelden vare – men jeg mener faktisk at Office 2013 er så bra på nettbrett at det er verdt å betale for :-)
Den andre tingen Microsoft har er Windows 8 på hybridmaskiner, som Acer W510 og en rekke andre. Disse maskinene kan du bruke både som nettbrett og som fullverdige PCer, og de gir deg muligheter og løsninger i skolen som andre nettbrett ikke kan – og det er mange i skolesektoren som opplever utfordringer og begrensninger med nettbrettene.
So – Steve Ballmer, if you’re reading this, please do something (anything) about the following…
- Promote Win8-tablets, not WinRT, and good tablet hardware – and emphasize on the strength that all Win8-tablets can run every Windows program out there (and Java and Flash). But…
- Use some developer muscles and make the divide between apps for iPad/Android and Win8 a lot smaller (buy an iPad and get some good ideas ;-) – and work with Google to get them to make really good apps for Win8. Just don’t say that the apps are coming – you’ve said that for quite some time now…
- Make IE10 work perfectly with all important websites – it’s (still) a faster and better touch webreader than Chrome.
Pretty please?
Skrevet av Odin, den 12. mai 2013  Så var jeg på flyet hjem fra NKUL for 2013 og det er på tide å oppsummere hvordan det gikk i år. Jeg kom meg ikke opp til årets begivenhet før tirsdagen, men jeg har planer om å få med meg fellessesjonene og annet viktig fra mandagen når det blir lagt ut som streaming på NKULs sider.
Jeg tok et (alt for) tidlig fly fra Stavanger til Trondheim på tirsdagen og var på plass til første fellessesjon, som jeg elegant hoppet over for å finne frem til hvor jeg skulle holde mine sesjoner denne dagen. TV-debatten som fulgte med Kristin og Erna var sånn passe interessant. Det ble mye generell skoledebatt og jeg (og flere andre) savnet mer om IKT og skole.
Så sprang alle videre til neste sesjon (fordi ingen politikerdebatt klarer å slutte når de skal :-) – og min sesjon om Forum for IKT-ansvarlige kom igang litt etter skjema. Det ble en interessant samtale (får vi vel kalle det) mellom deltakerne i salen og meg om IKT-ansvarliges rolle og hvordan få skoleeier/kommuneledelse/politikere til å gjøre det som er bra for skolen og IKT. Deretter var det utstillerseminar, men jeg ble hengende utenfor og snakke med flere deltakere på sesjonen. Det er mange kjekke folk på NKUL. Føler at hele Twitter-feeden min er her :-)
 Mitt favorittauditorium, også kalt “StarWars”-auditoriet på folkemunnet på NTNU. Den andre sesjonen min ble litt annerledes enn jeg hadde regnet med. Det var en litt tammere gjeng enn før lunsj – selv om det stort sett var de samme folkene. Temaet fremtidens IKT-system for skole med en vinkel på sammenhengen med visjon for IKT i skolen og valg av teknisk løsning ble kanskje litt vel svevende. Ikke det, det kom opp interessante ting om hvordan IKT-løsninger er gjort i ulike kommuner.
Det som var felles for begge øktene var den himmelvide forskjellen mellom grunnskole og videregående skole. Fylkeskommunene lever i en luksusverden i forhold til grunnskole når det gjelder tilgang til IKT-ressurser. Dette tror jeg at jeg skal spille tilbake som noe en må ta høyde for i en del settinger i NKUL. Kanskje vi skulle hatt “rene” grunnskole og videregående sesjoner, fordi blandingen kan gjøre samtale om IKT i skolen nokså springende.
Så var jeg på et utstillerseminar med “Microsoft: Windows in the Classroom – muligheter med Windows 8, Office og Learning Suite“, som dessverre var skuffende. Jeg sitter enda å tenker på hva det var som gjorde at jeg ikke synes jeg fikk frem det de ønsket, men jeg tror de siktet for høyt med et for ordinært budskap. I praksis ble det hopping fra ett tema til ett annet med hovedtema at du kan bruke programmer Microsoft har laget – uten at disse programmene egentlig skiller seg særlig ut fra noe annet der ute. Det er noe med spørsmålet “hvorfor” som ikke blir godt besvart, og jeg skal tenke mer på hva det er som skurrer i PIL-programmet til Microsoft. Jeg klarer ikke helt sette gode ord på det enda, men det kommer nok :-)
Onsdag begynte NKUL med en god fellessesjon med Kjell Atle Halvorsen om “Jeg er ikke mora deres…” - Klasseledelse i teknologitette læringsmiljø. Når dette foredraget blir tilgjengelig for streaming skal det vises til alle lærere i Randaberg før vi går i gang med maskiner for alle elever på 8. trinn. Det er et godt utgangspunkt for hva som skjer og bør skje i et teknologirikt klasserom.
Det påfølgende utstillerseminaret gitt med til å snakke med sjef for NDLA og Ole Ekroll om KS kommende satsing på NDLA i grunnskolen. Her er det mye spennende på gang og jeg tenker på om jeg skal dra i gang RLE på egenhånd nå til sommeren, før jeg skal ha RLE på 8. trinn neste skole – uten lærebøker…
Kl. 11:00 var det klart for min tredje sesjon på NKUL – denne gang om hvordan vi i Randabergskolen har tatt i bruk Google Apps for Education for elever og ansatte. Jeg vil våge å påstå at det ble en god presentasjon med god stemning. David og Kjetil, IKT-ansvarlige på Harestad og Grødem skole, ga meg god drahjelp om Google Disk – og som satte en ekte Google-stemning på presentasjonen. Etter sesjonen var mange interessert i å vite mer, og jeg tror jeg ikke tar for godt i om jeg tror at Google Apps kommer til å få flere brukere i nærmeste fremtid. Det er mange skoler som sitter litt på gjerdet og vil vekk fra den løsningen de har nå – om det være seg Microsoft eller itslearning.
Mens jeg venter på at NKUL legger ut videoer og presentasjoner på hjemmesidene sine, kan alle kose seg med årets tweets fra NKUL.
Og om noen skulle ha lyst til å se PDF-utgaver av presentasjonene mine, så finner du Forum for IKT-ansvarlige her og Google Apps for Education her.
Jeg kjører også et eksperiment med direktevisning av presentasjonene her under. I presentasjonene får du også tilgang til presentasjonsnotatene mine.
Skrevet av Odin, den 27. april 2013  Hvilket IT-system for skole vil være det beste av alle verdner? Spørsmålet er ikke enkelt og kanskje det ikke har bare ett svar, men har det stoppet noen fra å forsøke å svare på det… :-)
Gjennom mange år som IKT-ansvarlig har jeg vært opptatt av forholdet mellom skolesystemet og det den enkelte måtte ha av datautstyr hjemme. Det er ingen hemmelighet at lærere (som alle andre) helst ville sett at maskinene på jobb var så like som mulig det de var vant til hjemme. Jeg har i mange år preket at en jobbmaskin aldri er en hjemmemaskin, fordi det vil alltid være behov for at skolen har en viss kontroll over lærerens og elevens maskin. Graden av kontroll kan alltids diskutere, men det vil alltid være (til tider subtilt, men irriterende) ting som ikke er mulig å tillate i et skolesystem.
Nå blir dette utfordret av at det er flere og flere skoler som gir alle elever (og lærere) hver sin maskin. Det å drifte et 1-til-1-system er noe helt annet enn det å drifte 1-til-mange. På en 1-til-mange maskin må det være systemer for autentisering av brukerne og måter å hindre at en bruker får tilgang til en annen brukers informasjon. I et 1-til-1-system er dette ikke så viktig i og med at brukeren selv kan (må) passe på den fysiske maskinen hvor informasjonen ligger. I et 1-til-1-system er det derimot viktig at brukeren ikke låner bort maskinen sin eller lar en annen bruke den. Det fordrer et større ansvar på den enkelte bruker, siden systemet ikke sikrer informasjonen på samme måte som i et 1-til-mange-system. Det er også vanlig at brukeren i 1-til-1 må selv være ansvarlig for at informasjonen blir lagret på en trygg måte og at det tas sikkerhetskopier (gjerne gjennom en eller annen skylagringstjeneste).
BYOD (Bring Your Own Device) har også gjort sin entre og røsket i IT-avdelingenes måte å tenke på. Det er noen viktige forskjeller i BYOD og 1-til-1-systemer. I 1-til-1-systemer har skolen rimelig kontroll over hvilke maskiner som kobler seg til skolens interne systemer. I BYOD er poenget at du ikke vet hva som kobler seg opp – og at ting skal virke i størst mulig grad til tross for det. Du kan selvfølgelig lage et minstekrav for hva en BYOD-maskin må støtte, men blir kravet for detaljert sliter en rask med ideen bak BYOD. Det er ikke BYOD hvis det må være en maskin med HTML5-nettleser og Flash og Java og Office 2013… og Windows 8.
I praksis blir BYOD-løsninger sentrert rundt web-baserte systemer der minstekravet er nettleser med HTML5 – og selv da kan det være utfordrende å få alt til å virke på en dings noen måtte finne på å ta med seg.
Skal jeg prøve meg på en generalisert oversikt over ulike typer løsninger fra den med minst kontroll til den med mest, tror jeg den ser slik ut:
- BYOD (Bring Your Own Device) – her er det lite sikring av selve maskinen og all kontroll av data må ligge i evt. webbaserte systemer som maskinene kobler seg opp mot. Liten eller ingen kontroll over hva som blir tatt med og hvordan det er satt opp.
- 1-til-1-løsninger styrt av skolen – lite kontroll av hva den enkelte kan gjøre med maskinen, men det er enklere å sette opp systemer og programmer maskinene skal jobbe med.
- 1-til-mange uten autentisering – f.eks. klassesett med iPader, eller det gode gamle oppsettet med WinXP-maskiner med bare fellesbruker.
- 1-til-mange med autentisering – klassisk løsning de fleste IT-avdelingen jobber mot. Det er viktig å minne om at 1-til-mange kan også være om alle har hver sin maskin. Poenget med 1-til-mange er at systemet må takle at mange brukere sikkert kan logge seg på samme maskin.
Så hva er det drømmesystemet for skole? Jeg tror at et 1-til-1-system styrt av skole er det beste, og så skal jeg ikke diskutere om det løses best med en iPad, Android, Linux, OSX eller Windows 8 :-). Forholdet mellom brukers frihet og administrators behov for styring og kontroll er her slik at du får beste av begge verdner. Bruker har en opplevelse av kontroll og frihet som bruker av maskinen, samtidig som administrator har mulighet til å gjøre de grep en føler er nødvendige – om en trenger å gjøre det.
Jeg mener BYOD ikke er noe vi kan satse på i grunnskolen. Det er et prinsipp om gratis grunnskole ikke så lett kommer forbi, og jeg mener skolen prinsipielt skal ha et eieransvar ift maskinene som gjør at skolen fysisk kan ta kontroll over maskinene elevene har – om det skulle være nødvendig. Og bare så det er sagt – da snakker jeg ikke om å kunne fjernstyre/-kontrollere maskinen. Jeg snakker om fysisk å ta maskinen fra en elev. Det er også en rekke andre momenter om hvorfor BYOD er problematisk i grunnskole, ut over at det kan være vanskelig å finne en felles minstekrav, men jeg vil ikke gå inn på det i dette innlegget.
Den store elefanten i rommet er at det ikke er alle skoler/kommuner forunt å ha nok penger til å gi alle elever 1-til-1-tilgang. Greit nok at en skole klarer det, eller en bitteliten kommune, men hva gjør kommuner som har 1 PC for hver 5. elev og som virkelig ikke har råd til 1-til-1? Hva er da det beste å gjøre?
Og her skal jeg slå et digert slag for fri programvare. På Harestad skole har vi satt opp et relativt stort system basert på Linux (CentOS for å være helt presis). Det er et “1-til-mange”-system med autentisering. Vi har en håndfull tjenere som gir liv til 800 brukere og 450 klientmaskiner, og vi har satt opp og drifter alt selv – og ingen av oss er utdannet innen IT. Du kommer langt med vilje til å sette seg inn i ting, en ledelse som støtter opp om det en gjør og lar deg prøve ut ting og evne til å tenke selv. All programvare er fri, gratis og uten lisensutgifter. Det eneste vi har betalt for er maskinvaren. Om du bygger tjenerne selv får du ting veldig billig. Klientmaskinene kjøper vi brukt via skole-PC-avtalen sammen med nytt tastatur, mus og ny 23″-skjerm for rundt kr. 1 600,- (eks mva).
Med DRBL-løsningen vi har installert sikrer vi enkel administrasjon av alle klientmaskinene (som om de var tynne klienter) samtidig som de i praksis er tykke klienter og har ingen problemer med video/lyd eller å utføre tyngre dataoppgaver.
Under mottoet “Vi liker å gjøre ting selv”, drifter vi alt dette egenhendig på skolen…
- Autentiserings-, fil-, skriver- og webtjenere
- Virtuelle tjenere (KVM)
- Mediatjener (film og lyd)
- Epost-tjener (Exim og OpenWebMail) til Google Apps tok over
- Hjemmekontor for elever og ansatte (NX og VNC)
|
- LMS (Moodle) til Google Apps tok over
- Sikker sone med egen løsning for IOPer og andre sensitive opplysninger
- Nettverk, brannmur (pfSense) og routing
- Sikkerhetskopiering (BackupPC)
- Rombestilling, helpdesk-system, dokumentasjonsbase/wiki
|
…og Harestad skole er ikke alene. Grødem skole, også i Randaberg kommune, gjorde det samme vi gjorde parallelt med med oss – uten at vi visste om det (i starten).
Drømmesystem!
Skrevet av Odin, den 27. april 2013 Jeg må gire opp bloggingen noen hakk. Her har Randabergskolen blitt invitert til å presentere Prosjekt “Nettbrett” på Senter for IKT i utdanningen, og så har jeg ikke skrevet noe om det. Huff… må ha mistet helt gnisten her i det siste :-)
Vel – jeg var altså hos Senter for IKT i utdanningen den 25. april og snakket der om bruk av nettbrett i undervisningen på ungdomstrinnet. For faste lesere av bloggen er det lite nytt i presentasjonen, men du kan alltids gå til IKT-senterets streaming av min presentasjon på seminaret om du ønsker det – eller se PDF-utgaven av presentasjonen her under…
Last ned fil (PDF, 1.58MB)
Skrevet av Odin, den 18. april 2013  I går var NRK innom Grødem skole. I 10B har de det siste skoleåret jobbet med “Flipped classroom” / omvendt klasserom i matematikk. Hele klassen har fått bærbare PCer og Khan-inspirert mattelærer Kjetil Knutsen (som og er IKT-ansvarlig) har gjort om på hele undervisningen i klassen.
Innslaget ligger på NRK sine nettsider, og Kjetils mattevideoer har han i ekte Khan-stil lagt tilgjengelig på nett for alle som vil se (og lære).
Grødem skole, sammen med Harestad skole, planlegger å kickstarte 1-til-1-tiltaket i kommunen allerede til høsten for de kommende elevene på 8. trinn. Det omvendte klasserommet kommer til å være en av de tingene skolene jobber videre med.
Skrevet av Odin, den 10. april 2013  Randaberg kommune har spreke og framoverlente politikere. Midt i en hverdag med store og små bekymringer ser de fremover og tar grep for den digitale utviklingen i skolen. Alle vet at en bør gjøre noe med tilgangen til digitale verktøy i skolen, men det er ikke alle som gjør noe – “vi kan, vi bør, men vi må ikke”. Da er det godt å være ansatt i en kommune som vil gjøre noe.
Nylig var saken om bærbare datamaskiner/nettbrett for alle elever på 8. trinn i kommunen oppe i kommunestyret. Vedtaket ble:
I budsjett 2014 søkes det å innarbeide en økning av driftsrammen til ansvar skole med kr. 800 000,- for å kunne kjøpe inn bærbare datamaskiner til elever og lærere på 8. trinn høsten 2014 og de kommende årene.
Dette er politikerspråk for at en gjør dette i budsjettbehandlingen for 2014. Saken henger også godt sammen med at ungdomstrinnet på nye Harestad skole (som er planlagt ferdig høsten 2016) ikke bygges med datarom, men istedet deler ut datamaskiner til alle elever på 8. trinn – noe som er mye billigere enn å bygge nok arealer til datarom i uoverskuelig fremtid.
Men, for to av skolene var ikke høsten 2014 tidsnok – de var “annige” som det heter her på sørvest-landet. Både Harestad skole og Grødem skole har dette skoleåret gjort seg positive erfaringer med 1-til-1 for elever på ungdomstrinnet, og de ønsker å utnytte deT positive momentet de har bygget opp til å fortsette dette det kommende skoleår. Harestad skole, som uansett skal starte opp et nytt prosjekt (“Se mot Randaberg!”) med en klasse på 8. trinn med 1-til-1 i et samarbeidsprosjekt med Lesesenteret på UiS, graver ned i egen lomme og får med de alle klassene på 8. trinnet. Grødem skole satser også kommende år på 8. trinn, men de går dette året for billige brukte bærbare maskiner som fremdeles levert godt med linux (Ubuntu eller Mint).
Nå skal jeg hanke inn tilbud på 90 stk Acer W510 fra noen leverandører, som reglene i kommunen sier jeg skal når jeg handler for over kr. 100 000,-, og se hvem som kommer best ut av det. Jeg må innrømme at jeg fikk en liten ubehagelig overraskelse da jeg ville lage en liten handleliste på komplett.no. Da jeg la inn 90 stk Acer W510 i handlelisten kom det opp en ikke helt festlig rød linje om at jeg bare kunne bestille de 4 de hadde inne, fordi dette var et utgående produkt. Utgående?! Det har jo knapt vært inne noen måneder! Men jeg skjønner det. I begynnelse av juni kommer Intel med sin nye Haswell-CPU, som bruker opp til 30% mindre strøm enn dagens Ivy Bridge-CPU – men er like kraftig. Da ramler det inn nye typer bærbare maskiner fra de fleste leverandører, og komplett.no har ikke lyst til å brenne inne med gårsdagens maskiner. Utfordringen min er om disse mye maskinene kommer til å være like gjerrige på strøm som Clover Trail er i Acer W510. Av det jeg leser på nett, tror jeg ikke det (og de kommer til å ha en vifte!). Den andre utfordringen er, om de hadde hatt like god batteritid, om de kom til å ligge i rett prissjikt – noe jeg heller ikke tror. Og jeg tror heller ikke de kommer til Norge før ute på høsten en gang. Jeg regner med jeg skal klare å lokke et tilbud (når de vet de får solgt maskinene) ut av komplett.no, Elkjøp (som er offisielt selger av Acer-utstyr i Norge) og en eller annen til som ikke bruker Norek som leverandør :-).
OPPDATERING 11/4-13
komplett.no hjalp meg med å finne ut hva som skjedde med den “utdaterte” Acer W510. Det kommer en “ny” utgave neste uke med samme navn, men hvor Office 2013 home/student er inkludert i prisen. Maskinen er identisk, men koster litt mer pga inkluderingen av Office 2013. Bare så synd at vi ikke trenger lisensen av Office som følger med… :-(
Samarbeidet med Lesesenteret på UiS er også i ferd med å få sin form. Vi har satt opp en kontrakt for arbeidet fra høsten 2013 til høsten 2016, og mangler nå bare underskriftene fra diverse sjefer. Da er vi igang med å “Identifisere behov og muligheter for utvikling – mer generelt potensial for erfaringsbasert læring”, der Lesesenteret stiller til rådighet kvalifisert personell for å bidra i prosjektarbeidet for innsamling av data, analyse, utvikling, prosjektstøtte og rapportering. Målet for kommunen er at skolen drar nytte dette arbeidet gjennom å utvikle en god pedagogikk tilpasset den digitale hverdagen skolen og elevene befinner seg i, og spre denne kunnskapen innad på skolen og til de andre skolene.
Skrevet av Odin, den 14. mars 2013  Hver gang noen snakker om å innføre 1-til-1-tilgang til datamaskiner/nettbrett for elever dukker debatten om papir- kontra skjermlesing opp. Sentralt i debatten står ofte artikler og forskning av Anne Mangen på Lesesenteret ved UiS. Hun har lenge vært opptatt av det taktile i (skrive- og) leseprosessen, og mener at det å bla og føle på arket gjør noe med hvordan vi husker og oppfatter det vi leser.
Ryggmargsrefleksen min blir litt sånn som dette… Hva med rytmen og det taktile i det å skrive på et tastatur? Hva med det å ta på en skjerm? Hva med all den tilleggsinformasjonen du får om ting i teksten når du leser en digital bok/tekst? Og mener en virkelig at boken, med sin stive rygg, er den eviggyldig beste måten å lese på? (Vekk med deg, bokrull!)
Men refleks til side – det må sies at artikkelen på Lesesenteret sine sider, skrevet av forfatterne selv, er en bedre og mer balansert artikkel enn det som har versert i avisene og en del andre nettsteder. I artikkelen trekker de selv frem en del utfordringer med egen forskning og kommer opp med en del gode poeng i forhold til videre arbeid.
<DIGRESJON>Jeg liker ikke at jeg må betale $20 for å få tilgang til selve forskningsrapporten. Det er noe i meg som stritter mot at jeg ikke får lov til å laste ned en digital utgave (altså ingen trykkeriutgifter) av noe som er produsert ved hjelp av offentlige midler. Det er ingen utgifter forbundet med å la meg laste den ned.</DIGRESJON>
Jeg vet (derfor) ikke om de selv har vurdert at elevene leste en PDF-utgave av papirutgaven på skjerm. Jeg tror de har det, fordi under overskriften “Papirlesing på skjerm” berører Anne Mangen et veldig viktig poeng. Alle som har lest både analogt og digitalt vet at det er ikke det samme måte å lese på. Jeg foretrekker også å lese papirutgaven fremfor PDF-utgaven på en skjerm (eller et nettbrett/lesebrett). Det sier seg selv at PDF-utgaven av en avisside er bedre å lese på et stort avisark enn en 10″ nettbrettskjerm. Den er jo laget for å være godt leselig på et avisark – ikke en 10″ skjerm. Såpass respekt skal vi ha for typografer og grafisk designere.
Det jeg savner i artikkelen er en betraktning rundt at kanskje svake elever lesere dårlige på skjerm fordi de har lest mest på papir? Det er på papir de er trygge i lesestrategien og -teknikken sin? Når de så kommer på skjerm er det en ny leseform som ikke fungerer så bra – spesielt for dem som i utgangspunktet ikke leser så godt på papir heller.
Jeg lander alltid på en annen konklusjon enn at disse elevene må lese mer på papir. Disse elevene må jo for svingende begynne å lese på skjerm, slik at de blir gode og trygge skjermlesere. Når disse elevene blir voksne kommer de bare til å lese på skjerm – spesielt de svake leserne (vil jeg påstå). Det er de gode leserne, som både behersker papir og skjerm, som fremdeles vil lese papirboken enten i studier, eller foran peisen, i år fremover.
Skjermlesing og papirlesing er egentlig dårlige begrep her. Det vi snakker om er lesing av analoge tekster og digitale tekster. Da kommer det også bedre frem at lesing av analoge tekster på digitale medier er utfordrende. Den digitale teksten har sin egen “form”, på samme måte som den analoge teksten har det.
Det neste er at den analoge teksten kommer til å forsvinne. Samme hva folk måtte si – det er bare et spørsmål om tid før så godt som all litteratur/tekst er digitalisert. Og sammen med digitaliseringen kommer også endringen fra analoge tekster til digitale tekster. Mange digitale bøker kommer til å ha den analoge teksten som utgangspunkt, men når digitaliseringen blir bred nok vil også formen på teksten bli deretter.
Bare for å gi et bilde av digitaliseringsutviklingen - I USA tok det ikke mer enn snaue fire år før Amazon USA i 2011 solgte flere digitale bøker enn papirbøker. I England gikk det ikke mer enn 2 år(!) fra lanseringen av Kindle i 2010 til Amazon UK solgte flere digitale bøker enn papir. Dessuten Amazon UK kan fortelle at engelske Kindle-brukere kjøper fire ganger flere bøker nå, enn før de eide en Kindle (noe som kanskje ikke er så rart, siden det eneste stedet du kan kjøpe en digital Kindle-bok er på Amazon… ;-).
Se hva som har skjedd med film og musikk – med salget av VHSer, DVDer, kassetter, LPer og CDer. Jeg tror, som de fleste, at det tar lenger tid før papirboken og bokhandleren fases ut, siden den har et bedre feste i kulturen enn det VHS/DVD/kassetter/LP/CD hadde. Men det kommer til å skje. Dessuten, når den digitale boken ikke lengre prøver å etterlikne formatet til papirboken vil ting skje enda raskere. Læreboken kommer til å bli erstattet av f.eks. nettressurser som NDLA. Alle leksikon har gitt opp papirmediet og omfavnet det digitale.
Enten en liker det eller ikke kommer all tekst før eller seinere til å bli digital. Når en så slutter med å etterlikne den analoge formen i de digitale mediene vil også mye av dagens kritikk mot digitale lesing forsvinne. Dessuten – den som ikke klarer å lese digitale tekster i dagen samfunn (gjerne les “lese på skjerm” hvis det hjelper) blir funksjonelle analfabeter. Derfor må vi i skolen lære elever opp til å lese på skjerm – til å bli gode lesere av digitale tekster.
En første steg er derfor å gi alle elever 1-til-1-tilgang til en datamaskin. Det er først da de kan lære å lese digitale tekster.
(I tillegg til at de leser mer, skriver mer og lærer mer…)
Skrevet av Odin, den 1. mars 2013 Da er saken om 1-til-1-tilgang for ungdomstrinnene i Randaberg kommune klar for politisk behandling. Her har dere en web-tilpasset utgave av saken, i tilfelle noen skulle bli inspirert. Det er bare å forsyne seg :-)
Så får vi se hva politikerne går for…
Sak 13/50 – Bærbare datamaskiner til ungdomstrinnet i Randaberg kommune
Bakgrunnen for saken
I budsjettdebatten i formannskapet/kommunestyret (sak 12/2128) ble dette verbalforslaget fra de politiske partiene vedtatt:
Rådmannen legger fram sak om nettbrett for alle 8. klassene i Randaberg i tråd med samarbeidsprosjektet med UiS.
Bakgrunnen for vedtaket er et planlagt samarbeidsprosjekt mellom Harestad skole og Lesesenteret UiS. I prosjektet er det planlagt at minst en 8. klasse ved Harestad skole skal få utdelt et nettbrett eller en bærbar PC og at kommunen og Lesesenteret sammen følger opp denne klassen frem til ungdomstrinnet på nye Harestad skole står klar. I sak 12/538 (punkt 8) vedtok kommunestyret at det på nye Harestad skole ikke skal bygges datarom, og at alle elevene skal ha hver sin bærbare digitale enhet. |
Grunnlagsdokumenter
Sak 12/2128 – Budsjett 2013
Sak 12/538 – Ny Harestad skole |
Skrevet av Odin, den 4. februar 2013  Satsing på IKT skjer ofte sammen med ord som effektivisering og innsparing. I hvilken grad vil en 1-til-1-utrulling i skolen bidra til målbar effektivisering og innsparing av allerede slunkne budsjetter? Tenker høyt her – så gjerne kommenter!
La oss ta kroner og øre først. En god 1-til1-maskin koster omtrent kr. 4 000,- inkl. bærebag (eks. mva), og vi regner med at den skal virke alle de 3 årene på ungdomstrinnet. Erfaringene vi har gjort i Prosjekt “Nettbrett” er at elever som har 1-til-1-tilgang slutter å bruke papir.Verken kontaktlærer Jon eller jeg har delt ut et utskrevet/kopiert ark til dem etter august 2011, da elevene fikk hver sitt nettbrett. De får heller ikke kladdebøker, bortsett fra i matematikk som enda gjør seg best på ark. Digitale læringsressurser som erstatning for læreboka er ikke på plass for grunnskolen sin del, men det er lov å håpe og drømme om NDLA for grunnskole…
Til tallene – jeg har etter noen år som kopimaskinansvarlig interessante tall foran meg. Snittet på Harestad skole er 6 kopier/utskrifter per elev hver dag i et skoleår (fra nå av bare omtalt som kopier). Ja, du hørte riktig – 1140 kopier per elev per skoleår, som igjen gir 228000 kopier i året med et ungdomstrinn på 200 elever. Jeg måtte dobbelsjekke dette tallet med innkjøp av papir til skolen – og fant ut at det stemte nokså overens. Et ark koster kr 0,04 og et kopiklikk koster kr. 0,1 kr. 0,04 (som inkl. service og toner). Jeg holder fargekopiklikk (til kr. 0,40) ute av dette regnskapet. Det er bare en brøkdel av den totale mengden. Kopinor må du uansett betale, fordi det har ingenting med hvor mye du bruker kopimaskinene eller ikke. En kopimaskin koster (i alle fall på Harestad skole) kr. 9 820,- i året i leie. Dette betyr at på et ungdomstrinn med 200 elever går det med kr. 49,- per elev i året knyttet til kopimaskinavgift. Kladde-/arbeidsbøker koster i praksis ingenting med de avtalene en kommune har. Det er knappe kr. 3,- per bok, så det gir max kr. 26,- per elev per år.
Kopi- og kladdebokutgiftene blir da kr. 693,- kr. 507,- i løpet av 3 år og betyr at en kan spare inn rundt 13% av PC-prisen her. Dette er kanskje mye mindre enn mange ville trodd, men papir og kopiering er ikke så dyrt som mange tror.
Når alle elever på ungdomstrinnet har hver sin maskin må en ikke glemme det “vanlige” IT-budsjettet skolen har. På Harestad skole utgjør elevene på ungdomstrinnet omtrent 22% av PC-massen og ut i fra et driftsbudsjett på kr. 275 000,- burde da rundt kr. 60 500,-, eller kr. 303,- per elev/år, kunne regnes inn som den del av PC-prisen (altså kr. 909,- i løpet av tre år). Dette er ikke helt riktig, fordi en må (i alle fall på Harestad skole) holde det gamle systemet i live for 1.-7. klasse og for alle lærerne. I praksis betyr det nok at elevene på 1.-7. trinn får mer ledige datarom :-)
Da ser vi at vi kan (med godvilje) spare inn rundt kr. 1 602,- kr. 1 416,- av de kr. 4 000,- en maskin koster. Men… dette er sparte utgifter først etter at maskinene er kjøpt. Du må investere i tre år før du kan si noe nøyaktig om besparinger på andre områder.
Noe min bedre halvdel kom på ved frokostbordet var tiden en lærer bruker på å kopiere. Husk 228 000 kopier i året på en maskin som gir max 45 kopier i minuttet (max!). Det er 84 klokketimer med kopiering på et år – 7% av en lærerstilling – og da har jeg ikke trukket med tid som går med til papirstopp og å stille inn kopijobben. Ikke glem de umålbare frustrasjonene som oppstår når en kopimaskin ikke virker. Det kan være vanskelig å “spare” 7% lærer på denne måten, men du kan i alle fall si at lærerne får mer tid til fornuftige oppgaver (om ikke så veldig mye).
Kanskje det mest kontroversielle jeg kommer til å skrive her er at for kr. 360 000,-, som er den årlige summen du må ut med for 1-til-1-tilgang til lærere og elever på 8. trinn på Harestad skole, kan vi lønne en drøy halv lektor med tilleggsutdannelse. Hva får elevene mest læring igjen for? Jeg holder en knapp på at læringsgevinsten av 1-til-1-tilgang for 200 elever, alt i alt, er større enn en halv lektor ekstra på ungdomstrinnet. Begge gir bedre læring – du taper ikke noe på noen av dem. Det er selvfølgelig mer eller mindre umulig å måle dette, men vi vet det er viktig at skolen tar steget over i den digital tidsalder – for skolen er den eneste som ikke er der allerede.
|
|
Siste kommentarer