En personlig oppfordring

I rykk og napp eller jevnt og trutt

Svaret er nok det som kommer raskt i twitter-feeden – “enten kreativ kaos, kaos eller bare litt varierende bruk av apper?” og “All of the above?”. Tweeten til Sven Olaf fikk meg til å tenke litt på hva som skal til for å klarlegge hva dingsen skal brukes til. Eva viser til arbeidet hun gjør med implementering av 1-til-1 i skole, som det ikke er noe feil med, men den blir så omfattende at jeg tror skoleledere, som også har andre ting å gjøre enn innføring av 1-til-1, melder seg lett ut. Det er bare de ihuga skolelederne som henger med, og de hadde trenger ikke en innføringen i hvordan innføre. Du kommer langt med en driftig og engasjert skoleleder i seg selv.

Hovedutfordringen med innføringen av IKT i skolen har jeg vært innom flere ganger på bloggen min. Innfører du et verktøy eller en ny måte å tenke på? Hvis du bare innfører et nytt digitalt verktøy kan du få en god “katalysatoreffekt”. Det er det de fleste er enige om skjedde med for eksempel innføringen av itslearning og Fronter i de fleste norske skoler i begynnelsen av 2000-tallet. Lærere som ikke hadde brukt IKT før fikk et digitalt verktøy med en viss aktualitet, sammen med opplæring, som gjorde at de begynte å bruke det. Utfordringen er at det stoppet der. Disse lærerne gikk aldri videre. De endret ikke måten å undervise på. LMSet ble bare en digital måte å gjøre det de allerede gjorde på papir – om en mer effektivt. Det digitale arbeidet disse lærerne gjør er fremdeles innenfor hva LMSet tilbyr.

Tenker du på denne måten vil en utvikling innenfor IKT i skolen handle om at du innfører et nytt verktøy som “tar over” for LMSet. Kanskje det blir en ny katalysator, men vil aktiviteten også bare forbli innenfor dette nye verktøyet? Jeg synes jeg ser tendenser til dette i forhold til for eksempel OneNote. For all del, OneNote er et bra og fleksibelt verktøy (og mer fremtidsrettet enn et hvert LMS :-). Samtidig ser jeg for meg at det blir en haug med lærere som tar dette i bruk, men som en elektrifisering av den måten de allerede jobber på – det skjer lite nytt.

Selvfølgelig må du ha digitale verktøy i innføringen av 1-til-1, men fokus må ikke ensidig ligge på hva verktøyet kan gjøre. Verktøyet kan gi deg ideer og bør være så fleksibelt at du kan begynne å bruke til noe annet enn det du fikk opplæring i. Jeg mener dessuten at vi som skoleledere ikke kan diktere hva den enkelte faglærer skal gjøre i sitt fag for å utnytte mulighetene i den digitale verden. Det går ikke bra, fordi vi ikke er faglærere i alle fag på skolen.

Alt dette sier Eva også! Der det glipper litt for meg er at skoleledere også er lærere (tross alt :-). De vil også ha den enkle måten å gjøre dette på. Hvordan kan vi unngå de store ordene uten innhold og samtidig unngå “verktøy-syken”? Handler innføring av IKT om innføringen av et verktøy blir innføringen svært bundet. Det du oppnår kanskje er en katalysatoreffekt for mange lærere og noen lærere vil gjøre nye og fantastiske ting, men disse lærerne hadde gjort det (og gjør det) uansett! Mange nettbrettsatsinger synes jeg havner her. Jeg har vært på så mange samlinger om nettbrett i skole som egentlig bare er entusiastiske lærere som viser frem en app de har oppdaget og viser oss i salen hvordan den virker. Da vet jeg hvordan du bruker denne appen, men jeg vet lite om hvordan jeg skal revolusjonere skolen med IKT.

Dette blir en “rykk og napp” måte å utvikle / innføre IKT i skolen på. Når skolen ligger for langt etter rykker vi den opp til dagens nivå – ikke det som ligger i front, men det som er trygt. Så ligger skolen der og godgjør seg til det er innlysende at den ligger for langt etter – og så gjør vi et nytt rykk til det som er den dagens trygge teknologi. Og sånn går nå dagene…

Det er ikke der vi vil at skolen skal være – i alle fall ikke jeg. Jeg vil at skolen skal være i en jevnt stigende kurve i forhold til IKT i skolen – og gjerne foran det som er standardsystemet i kommuneadministrasjonen :-) Det må være en fleksibilitet i planene som tar høyde for at IKT i skolen utvikler seg fra år til år, og på måter vi vanskelig kan planlegge år frem i tid.

Her skal du få mine tanker om hvordan vi gjør ting. Utgangspunktet mitt er at at IKT i skolen er et verktøy som sprenger rammene som er den “vanlige” skolehverdagen uten IKT i dag. Det ligger et ubrukt pedagogisk potensiale i hvordan elever og lærere utnytter mulighetene for informasjon og kommunikasjon i denne teknologien. Du kan ikke ta ny teknologi alvorlig uten å være villig til å endre organisasjon, produksjon og ikke minst maktfordeling.

Du må også ha en visjon som er målet du skal strekke deg etter – “IKT skal være en jevn og hverdagslig del av skolehverdagen.

Og som alle visjoner trenger denne visjonen også en eksegese inn i samtiden den skal forstås i. “Jevn” betyr at det må være en synlig og tilgjengelig, og en integrert del av skolehverdagen. I praksis sier jeg her at 1-til-1 er den eneste måten du kan innføre IKT i skolen på som betyr noe. Alt annet er bortkastet! Hvis en skole ikke har 1-til-1 trenger vi ikke snakke mer om IKT på denne skolen. Det går ann innføre 1-til-1 i ett fag og få ønsket effekt – for eksempel et klassesett med iPader til musikken, som ikke brukes noe annet sted enn i musikk. Det du må unngå er datarommet. Da blir aldri IKT en synlig og tilgjengelig del av skolen.

“Hverdagslig” er litt mer komplisert, fordi vi må bestemme oss for hvem sin hverdag vi snakker om – læreren eller elevens? Jeg skjønner ikke annet enn at det er elevens hverdag som er utgangspunktet og ikke den skolehverdagen læreren selv en gang hadde. Samtidig har “hverdagslig” en faglig dimensjon. Hva er “hverdagslig” bruk av IKT i forhold til fagets egenart? Det er forskjell på matematikk og norsk og naturfag og kunst og håndverk i hvordan IKT brukes ute i den virkelige verden. Jeg tviler også på at det finnes en enkelt skoleleder som har oversikt og kunnskap nok til å kunne si hva dette betyr i praksis for hvert enkelt fag. Derfor må hver enkelt lærer gjør en vurdering av hva som er hverdagslig bruk innenfor rammene av hva som er sentralt i faget og målet for undervisningen – samtidig som denne ivaretar elevens perspektiv på hva som er hverdagslig i hverdagen. Dette kan bare læreren være den som finnes svaret på. Skoleleder kan gi utfordringen og følge den opp.

Etter denne lille talen er veien videre å kjøpe inn digitale dingser til alle elever og lærere (de må også få), et trådløst nettverk som virker og annen nødvendig infrastruktur. Kurs lærerne i hva som skjer i klasserommet når elevene har 1-til-1 (altså litt om god og moderne klasseledelse) og i konkrete verktøy du har gitt dem (en del av infrastrukturen i mine øyne) – og  utfordrer du dem i forhold til pedagogikken!

Utfordringen vår til lærerne i Randaberg er å ikke sett strøm på blyanten, altså ikke bare digitaliser eksisterende analog praksis. Husk også på fagets hverdagslige digitale egenart. Finn en ting i ditt fag du ikke kunne gjøre før elevene hadde 1-til-1. Gjør denne tingen, erfar, evaluer og gjør den en gang til – eller gjør noe nytt. Klassisk utviklingsarbeid, og målet har vi i visjonen. Poenget er å begynne med utgangspunkt i lærerens hverdag og la læreren være den som tar steget. Læreren kjenner faget sitt, elevene sine og seg selv bedre enn skolelederen. Min erfaring er at om lærerne faktisk gjør noe nytt, vil de ende opp med å velge veier vi vet fører til bedre og mer spennende læring – mer eller mindre av seg selv. Det blir skoleleders jobb å peke på visjonen og holde prosessen i live. Det betyr at skoleleder også må ha organisert muligheten for at læreren får nær støtte i hverdagen. Ikke store kurs av og til, men gjerne personlig hjelp der og da. Kolleger og IKT-ansvarlig er en viktig ressurs her.

Men – du kan ikke bruke utstyr du ikke har. Innfør først 1-til-1, så snakkes vi!

Kjære student med deltidsstudiet i IKT ved Høgskolen i Nesna

IKT og skoleHei! Jeg håper du finner bloggen min nyttig. Det er i alle fall kjekt at flere av du har oppdaget den, og det hadde vært enda kjekkere om du leste den (før du spurte om hjelp til oppgaven). Ikke det, det er kjekt om du spør meg om hjelp til oppgaven og jeg har den uvanen at jeg alltid svarer :-)

Men siden flere enn deg har lurt på om jeg kan hjelpe – så skriver jeg her på bloggen det jeg har svart de som allerede har spurt. Så slipper du å spørre!

Jeg har ikke fått se selve oppgaven, men jeg skjønner at den går noe i denne retningen: “Rektor ved Lillevik skole har bedt deg ta stilling til om hennes skole bør velge klassiske datamaskiner i form av bærbare PCer til alle elevene, eller nettbrett. Du skal sammenlikne disse basert på blant annet operativsystem, inngangenhet(er), utgangsenhet(er), lagring og kobling mot nettverk.

Det første først – det jeg mener om PC vs nettbrett finner du på bloggen min her:

Det jeg kanskje mener mest om er selve oppgaven du har fått. Den henger ikke på greip, om den er slik den ser ut til å være. Rektor på Lillevik er i beste fall helt på jordet i forhold til vurderingskriterier for å velge mellom bærbar PC og nettbrett – og det må du si til henne! Hvis det er hun som har satt opp listen…

Momentene du skal sammenlikne ut fra betyr ingenting i seg selv for valget av bærbar PC eller nettbrett, noe jeg håper du skjønner etter å ha sett igjennom hva jeg mener om saken. Det betyr ingenting om dingsen kjører iOS, Android 4.4 eller Windows RT eller 8.1. Det betyr heller ingenting hvor mange USB-porter, HDMI-utganger eller andre finesser dingsen har. Det som betyr noe er hva du kan bruke den til. Hva er det et nettbrett kan som en bærbar PC ikke kan – om omvendt. Hva må du ofre når du velger den dingsen du velger? (Tips 1 og tips 2 :-) Svaret her er en salig blanding av hvordan en dings er ment å bli brukt og hvordan du ønsker å bruke den. La ønsket være utgangspunktet!

Mitt svar på oppgaven er at du først må få rektoren på Lillevik til å beskrive hva hun vil med den bærbare digitale enheten, så kan du gi henne gode råd om hva som vil være en god løsning.

Lykke til med oppgaven!

PS! Det eneste som betyr noe i forhold til maskinvare er, etter min mening, batteritid og om det er bakkamera (altså et kamera som vender vekk fra skjermen) eller ikke. Dette har egentlig lite med selve maskinvaren å gjøre, men hva du kan bruke dingsen til. Batteritid sier mye om hvor lenge du kan bruke den (det mest sentrale av alt :-) og med et bakkamera kan du bruke dingsen som et fotoapparat eller videokamera.

En (nesten) lovlydig festbrems

TTTT – Ting tar tilgjengelig tid – og bloggen er den som lider under det. I dag var jeg med på Senter for IKTs samling om nettbrett i skolen. Mitt bidrag var “En (nesten) lovlydig festbrems”:

Vi vil dele ut nettbrett til alle elever, men får vi det til på en måte som følger personopplysningsloven? I det skolen gir elevene hvert sitt nettbrett dukker det opp en rekke utfordringer med lover og forskrifter om personopplysninger som langt fra alle har tenkt igjennom. Utfordringene står i kø når nettbrett er avhengig av ulike skytjenester – noen ganger åpen og andre ganger skjult. I dette foredraget blir det en gjennomgang av hva skoler må forholde seg til, med praktiske eksempler på utfordringer og løsninger.

Ble rett etterpå invitert til å bidra på skolelederkonferansen på Lillestrøm i november neste år og ble også hektet av Udir som gjerne ville ha innspill til et arbeid de har sammen med Senter for IKT om temaet mitt på konferansen. Tror det gikk bra :-)

Her har du presentasjonen sammen med nokså fyldige notater.

Ellers var jeg med på samlingene for skoleledere og det var en god del interessante innspill rundt nettbrettets plass i skolen.

Temaet religionsfilosofi tar form

Etter å ha tenkt frem og tilbake på hvordan jeg skal presentere de ulike temaene i religionsfilosofien for klasse 8C har jeg endelig landet på noen IKT-verktøy.

Jeg har laget en grovskisse som utgangspunkt for det jeg skal si i Mindmup. Mindmup er en enkel, gratis og fri tankekart-app laget i HTML5. Det er godt integrert i Google Disk og fungerer også godt i nettleseren på ulike nettbrett.

Når jeg er ferdig med Mindmup-delen jeg skal presentere den enkelte time, eksporterer jeg den delen som et PDF-dokument og limer det inn i en Prezi-presentasjon jeg har på lur. Der legger opp gangen i det – og føyer til et interessant bilde eller to. Deler denne:

Den kommer til å bli mer og mer ferdig etter som skoleåret går.

Skulle noen få det for seg at de vil bidra eller kommentere – så er jeg lutter øre ;-)

Oculus Rift DK2

Før jeg åpnet pakken…

Jeg står rak og stolt – og er en nerd med VR-hjem. Det var vanskelig å la være. Oculus Rift DK1 var  stilig at jeg bare var nødt til å bestille neste versjon DK2.

DK2 har alt det DK1 manglet – og en del til. Den viktigste endringen er en mye bedre oppløsning på skjermen og det nye er at hjelmen også vet hvor den er i rommet, ikke bare hvilket retning hjelmen peker. Nå kan du bøye deg fram og se rundt hjørnet, ut vinduet av bilen, under bordet og så videre. Denne endringen er mer subtil enn jeg trodde. Det er ikke alle programmer og spill hvor dette egentlig har stor betydning for hvordan ting virker, men det gjør opplevelsen av å være tilstede markert sterkere.

Opplevd forskjell mellom DK1 og DK2 - ting ser ikke helt slik ut fysisk.

Forskjellen mellom DK1 og DK2.

De har også gjort en veldig pussig teknisk endring som også gir en større tilstedeværelse. I DK1 lyste bildet konstant og øynene dine får da med seg alt. DK2 blinker bilder til deg i rundt 2 ms. Den gjør det slik at øynene dine/hjernen din bare ser bildet når bildet, bevegelse og posisjon stemmer over ens. DK1 lyste konstant og da ser hjernen din også bilder hvor det var små avvik fra hva balanseorganene dine sier deg – med påfølgende bilsyke. Du merker ikke at DK2 blinker. Hjernen din fyller ut tomrommet mellom blinkene – og det er nokså kult. Resultatet er en mer behagelig opplevelse av både bevegelse og tydelighet i bildet.

DK2 er noe mer fiklete å sette opp, siden du bruker et webkamera for å se hvor hjelmen er i rommet. Det var ikke vanskelig å få satt opp rett (farlig å si på vegne av hvermannsen som en gang skal sette det opp).

Gleder jeg meg til denne? Nehsj... særlig. PS! Fargebrytningen i bildet må være der for at bildet skal se vanlig ut gjennom linsene i hjelmen!

Gleder jeg meg til denne? Nehsj… ;-)

Det jeg oppdaget raskt var at jeg nå plutselig hadde bestilt en “bleeding edge”-dings. Da jeg bestilte DK1 hadde den eksistert en stund blant utviklere og jeg var med i “andre” runde. Denne gangen stod jeg først i køen, med det resultat at det ikke er så veldig mange programmer eller spill som støtter DK2. Det er nesten ingenting av det som var kult med DK1 som virker med DK2, men listen over ting som virker blir heldigvis lengre etter som ukene går…

Det samme gjaldt driverne som måtte installeres. De krevde en relativt ny maskin, som kunne lage noen problemer (selvfølgelig på min maskin også!). I dag slapp Oculus-gjengen nye drivere som ordner alt dette… bleeding edge altså :-)

For de som er veldig interessert kan du følge med på http://www.theriftarcade.com/dk2/ – de følger godt med på hva som er nytt (og stilig).

Og bare for å gi en liten DK2-teaser – Lava Inc., en litt annerledes berg- og dalbane, fikk meg til å miste balansen… sittende!

PS! Er ikke helt det samme uten hjelm ;-)

De første timene med MinecraftEdu og RLE

På tampen av et kort opphold på TrollAktiv, etter unektelig kjekke runder med klatrevegg, løpestreng, pil og bue, kano, (familie)rafting, klatreskog og mineralpark, trykker jeg ned noen tanker om hvordan jeg skal starte skoleåret med MinecraftEdu og RLE.

Bare så det er sagt – jeg kommer fremover til å prøve å holde en slags dagbok / journal over hvordan det går i undervisningstimene, men jeg legger det ikke på forsiden av bloggen. Det kommer til å dukke opp et nytt menypunkt i øverste meny for de som vil følge den daglige dont i klasserommet. Hvis jeg synes innlegget er interessant nok, legger jeg det ut på forsiden.

Jeg skal ha både RLE og naturfag i 8C fra høsten av. Det gir et litt større spillerom i forhold til hvordan jeg legger opp begge fagene. Forrige skoleår hadde jeg bare RLE med 2 t/u, mens jeg nå har tilsammen 5 t/u å trikse med. Dette har jeg tenkt å utnytte til fordel for begge fag. Derfor begynner jeg skoleåret med en god RLE+MinecraftEdu-økt og så får jeg ta noen uker uten RLE, men godt med naturfag i stedet.

Hvorfor Minecraft? Det er en god ide å ta et spill som allerede er morsomt, som har vist at det er underholdende for barn og prøve å finne en måte å ta dette med inn i klasserommet. Det gir også muligheter for undervisningskonsepter du knapt nok kan gjennomføre uten (se mot slutten av innlegget), i tillegg til at elevene i utgangspunktet digger det.

Aum (om noen lurte)

Aum (om noen lurte)

Så… 1. time med klassen, når PCer er delt ut og elevene er i gang, er å forklare gangen i RLE-faget for årene som kommer – etter å ha sagt hei og hvem-er-hvem. Det blir ikke RLE-bok og ikke arbeidsbok (heller ikke en jeg legger opp til digitalt i Google Disk), men det blir Minecraft og religionsfilosofi hver 4. RLE-time etter oppstartsuken. Deretter blir det å dele klassen inn i gruppene Fisken (kristendom), Halvmånen (islam), Lotus-blomsten (buddhisme), Aum (hinduisme) og Happy human (livssynshumanisme). Det er disse gruppene elevene skal forholde seg til i Minecraft.

En liten utfordring blir hvordan husene skal forholde seg til retninger innenfor de ulike religionene. Protestantisk eller katolsk, sunni eller shia, teravada eller mahajana, ortodoks eller moderne? Jeg tror det vil fungere greit om vi begynner generalisert om hver religion, for så å la det utvikle seg naturlig mot mer detaljer og forståelse etter hvert.

Leirplassen

Leirplassen

2.-3. time går med til å installere MinecraftEdu og få startet det første gang. Vi kommer til å ha brukernavn og passord for å få tilgang til MinecraftEdu-tjeneren. Jeg vil ikke ha ubudne gjester inn sånn helt uten videre. Deretter blir det å spille igjennom opplæringsverdenen i MinecraftEdu og dele elevene inn i respektive hus på slutten. Så går vi igjennom de få reglene jeg kommer til å sette i spillet – med en oppfordring om at de godt kan lage egne for huset sitt.

Etter mange år som lærer ser jeg at jeg fremdeles har en utrolig tro på alt jeg skal rekke på 45 minutter. Selv med 90 minutter til denne runden er jeg redd jeg kan bomme litt :-)

I 4. time (eller kanskje det blir 5.) vil jeg presentere den vanlige arbeidsmåten i MinecraftEdu i RLE. Jeg gir en oppgave elevene skal løse og de skal skrive en journal/logg fra arbeidet de gjør. Vi derfor opprette journal-dokumentet i Google Disk, som hver enkelt elev deler med meg (fungerer også som Google Disk-trening/-opplæring for elevene).

Kommende samlingsplass

Kommende samlingsplass

Den første arbeidsoppgaven er å bygge en samlingsplass i MinecraftEdu, rett ved husene. De får ikke lov til å bruke creative-modus (der de har alle byggematerialer tilgjengelig uten å måtte samle dem først), så de må ut og hogge ved i skog og stein i fjell for å lage auditoriet/trappen hvor vi kan samles. Lekse til neste time blir å gjøre samlingsplassen ferdig! Jeg må huske å oppfordre elevene til å samarbeidet om oppgavene. Kanskje noen skal samle inn tre og stein, mens andre bygger. De må huske å legge igjen overskytende materiale i felleskistene i leiren. Må også minne elevene på å skrive logg om arbeidet. Hva gjorde du? Skjedde det noe spesielt som er verdt å nevne spesielt?

Til 5. time satser jeg på at samlingsplassen er ferdig (jeg som sagt en ukuelig optimist på elevenes vegne). Da er det på tide med et klassebilde av 8C på samlingsplassen :-)

Så må vi bruke resten av timen på å forklare Mythos, Etos og Kultus (MEK), som også blir lekse til neste time – Hva er MEK? Det blir en test neste time. Dette må alle vite hva er. Og det er…

Mythos – eller myter, er fortellingene til religionen. Det kan være fortellingen(e) om hva de tror på eller trosbekjennelsen. Uttrykket “myte” betyr ikke falsk eller at det er funnet på. I sin egentlige betydning referer “myte” til fortellingen, eller en samling fortellinger, som brukes til å forklare en bestemt gruppes syn på verden.

Etos – er beskrivelsen av hva som er rett og hva som er galt. Det er de levereglene som gjelder for denne religionen.

Kultus – er de ritualer, tradisjoner og seremonier religionen har og bruker.

6. time braker løs med en test for å se om elevene klarer å huske hva MEK er. Det kommer til å være så sentralt at dette bare må være på plass fra starten av. Jeg må se om jeg får gjort det i Minecraft på en eller annen måte, hvis ikke blir det et spørreskjema i Google Disk :-)

Det videre arbeidet i RLE kommer til handle om at den enkelte gruppe finner ut mest mulig om MEK til gruppens religion. Dette er ikke noe som skjer i løpet av det første halve året! Dette er en langsgående prosjekt. Elevene skal kunne forklare for de andre hva MEK handler om i sin egen religion. Planen er foreløpig at den enkelte gruppe skal lage en prøve/test som å sjekke at de andre har fått det med seg. De andre skal få lov til å gi tilbakemelding om de synes det var en bra prøve.

Så har jeg en del ting vi nok kommer til å gjøre i RLE-timene (og ikke alt handler om Minecraft :-)…

  • Første bare samle inn informasjon for hver av bokstavene i MEK, så (etter år) se hvordan de henger sammen.
  • MEK i Minecraft. Utsmykke huset etter religionens MEK. Velge klesdrakt etter MEK (jeg må se om jeg finner en enkel måte å gjøre dette på i MinecraftEdu). Se hvordan MEK får utslag i hvordan de arbeider med de andre husene når de må samarbeide.
  • Lage ett (eller tre) dokument(er) / presentasjon med ulike lysbilder – ett for hver av MEKene. Dette dokumentet utvides etter hvert som elevene i huset lærer mer / finner ut mer. Deles i utgangspunktet ikke med de andre husene, men med lærer.
  • Forklare MEK for de andre husene. Et hus om gangen og gjerne bare deler av MEK – eller alle delene for å se hvordan ting henger sammen eller utviklerseg.
  • Bytte et hellig hus / kirke i Minecraft. Vise og forklare bygget til de andre husene. Knytte det til MEK med hvordan M og E knyttes til bygget og hvilke K utføres der. Jeg leter litt rundt i Minecraft-verdenen for finne gode steder hvor hver gruppe kan bygge sitt “samfunn”. De må teleportere seg dit. Da får de godt med plass til å utfolde seg. Jeg må tenke litt på om gruppen som skal bygge skal få creative-modus aktivert eller bare få nødvendig materiale av meg. Tror nok det blir creative, men da må vi lage regler om at det ikke er lov å samle seg opp lager av materialer mens de er i creative-modus.
  • Så en kanskje stygg oppgave (jeg tar selvfølgelig backup hver dag i utgangspunktet!). I løpet av kvelden sniker en terrorist seg inn og sprenger ett av husene (eller enda bedre – det hellige huset som en gruppe har laget selv!). Observere og notere ned reaksjonene til elevene og snakke om dem i klassen. Hva følte de når de oppdaget at det de hadde laget var rasert? Trekke det inn i en diskusjon omkring situasjonen i midtøsten (som sikkert holder på da også) eller i diskusjoner rundt hva som skjer om når det som er hellig ødelegges med vilje. Heldigvis er dette “bare” en digital verden, så jeg tilbakefører selvfølgelig verden fra backup… :-) Håper ikke elevene leser bloggen min – det er dumt om de vet at dette kommer til å skje.

Dette blir kult…

Store planer for neste skoleår

Da var dette skoleåret over, og jeg tror klasse 8A har overlevd uten lærebok i RLE. Det var i alle fall elever som mot slutten syntes det var bedre uten bok – de “måtte jo lære selv hva de ulike greiene handlet om” ;-)

Om snaue to måneder er det klart for et nytt skoleår, og jeg skal ha 8. trinn enda en gang. Jeg syntes RLE uten lærebok fungerte såpass bra at jeg har lyst til å gjøre det en gang til. Dette skoleåret har unektelig vært preget av prøving og feiling (heldigvis lite feiling), så denne gangen blir det enda bedre.

Den nye tingen jeg vil gjøre er å bruke MinecraftEdu som et rammeverk rundt alt vi gjør i faget. Her er noen strøtanker om hvordan jeg kan gjøre det…

Vi begynner hele skoleåret med opplæring i MinecraftEdu gjennom Tutorial World. Der ender elevene opp i “Leirplassen” hvor jeg vil dele elevene inn i “hus” (a la Harry Potter), og gi oppgaver og belønning, ut i fra husenes presentasjoner. Og bare for det vil jeg av og til gi et hus fordeler helt uten grunn (f.eks. utstyr) og se hva som skjer. Det må være kister i hvert hus til oppbevaring av fellesting for huset i tillegg til private ting. Skal jeg la hvert hus ha hver sin religion? Hm… kul ide… enten en eksisterende eller en de finner opp selv? Hvilke ritualer (kultus), religiøse fortellinger (mythos) og leveregler (etos) har de?

Når de bosetter seg på “Leirplassen” er det på tide å gå igjennom mine retningslinjer og regler i Minecraft-verden (som kommer til å være nokså enkle) og la elevene komme med innspill til andre regler.

Arbeid i Minecraft-verden blir gitt som lekse, i form av ting som skal bygges, ressurser som må samles inn o.l. Jeg må passe på å dele inn elevene slik at de kan jobbe sammen i lekse etter skoletid. De må også føre hver sin private dagbok om livet i Minecraft, som de deler med meg.

Minecraft-verdenen må jeg dele inn i ulike deler etter tema etterhvert som skoleåret skrider frem – en del for islam, en for jødedommen, en for filosofi osv. Jeg må tenkte igjennom om elevene skal jobbe parallelt i grupper med ulike tema på hvert sitt område, for så å vise det til de andre, eller om alle skal jobbe i serie med ulike tema i løpet av året.

Selvfølgelig må vi få satt av en hel dag til HungerCraft – en gang når elevene og jeg kjenner hverandre godt.

I tillegg til MinecraftEdu vil jeg også lage et langsgående opplegg om religionsfilosofi, ca. 1 time annenhver uke. Jeg har tenkt å lage det i Prezi, så andre må gjerne henge seg på når det tar form.

Jeg har sett meg lei av at elever i ungdomsskolen aldri får møte ordentlig religionsfilosofi, bare banalt enkle ord og uttrykk skuslet bort med knapt en setning her og der. Hva med en ordentlig gjennomgang av det jødisk-kristne gudskonseptet, argumenter for guds eksistens, argumenter mot guds eksistens, det ondes problem, åpenbaring og tro, empiri, erfaring og rasjonell tro, problemer med religiøst språk, verifikasjonsproblemet, det motstridende sannhetskravet i ulike religioner og til slutt menneskets skjebne – udødelighet og oppstandelse, og karma og reinkarnasjon.

Og alt dette tilpasset elever på 8. trinn… Jeg tror det er mulig å få til. Selvfølgelig vil dette ikke være på universitetsnivå, men det er likevel viktige tema jeg godt synes ungdom kan få møte og bryne seg på. Kanskje vi må spille Journey også?

Nå har jeg lagt listen høyt og alle vet om det, så nå kan jeg ikke trekke meg. Det er derfor jeg gjør det :-)

HungerCraft – sultne elever gjør mye rart

Jeg skriver ikke så ofte om hva som skjer i klasserommet sammen med 8A RLE, men i går var det ordentlig gøy. I kabalen rundt sensorer til muntlig eksamen hadde jeg fått to vikartimer i 8A og fått fritt spillerom fra læreren om hva jeg kunne finne på. Eksperimentell pedagog i fri flyt på intetanende elever – Yeah!

Det ble HungerCraft-verdenen i MinecraftEdu! Inspirasjon/opplegg og Minecraft-verden er hentet fra MinecraftEdu sine ressurssider. Denne verdenen er basert rundt utgangspunktet for romanserien “The Hunger Games” og den er derfor delt i to. “Capitol” er det rike området. De har alt i overflod – metall, våpen og klær – men de mangler kull. “District 12″ er det fattige området. De har ikke så mye, annet enn tilgang til store mengder kull. Det er også slik at Capitol har mat, men de trenger kull for å gjøre den spiselig. District 12 har lite og ingenting mat. Og her står spenningen – begge trenger mat for å overleve. De rike må ha kull fra de fattige for å lage mat – og de fattige må få mat fra de rike etterpå. Disse to områdene kan møtes i et rom hvor de kan utveksle varer/ting. Capitol har der også en dør inn til District 12-området, som bare de kan åpne og lukke.

Capitol

Capitol

Oppsettet for elevene og reglene er enkle. Klassen deles i to – og jeg passer på at det var erfarne minecraftere i hver gruppe – og de går hver til sitt område i HungerCraft-verdenen. Jeg delte dem også fysisk inn i hver side av klasserommet – og neste gang skal jeg prøve mellom to klasser i hver sitt klasserom! De introduseres for verdenen og bakgrunnen for hvorfor det er slik, og de får 1-2 timer på seg til å bygge opp området sitt. De rike med masse flotte materialer, mens de fattige må nøye seg med stein, tre og kullbiter fra gruven.

District 12

District 12

Etter denne innledende runden fryser jeg alle elevene i spillet og informerer om at nå skrur jeg spillet over i “overlevelsesmodus”. Da blir det mulig å bruke våpen og spillerne må spise mat for ikke å dø av sult. Den eneste regelen jeg setter er at om en dør i spillet skal en gå tilbake til den originale gruppen sin. Alle andre regler er helt opp til elevene. De må (bør) bli enige seg imellom hvordan de vil spille spillet. Skal rike og fattige samarbeide? Kan de fattige holde igjen kull fra de rike – eller holder de rike igjen mat til de fattige? Hvem kan leve lengst uten mat? Går de til krig mot hverandre? Er det bare de rike som kan komme inn via døren til de fattige – eller finnes det andre veier? Er alle lojale overforgruppen de tilhører? Kan de fattige (eller de rike) legge opp en plan der de skaffer seg nok mat/kull til å presse den andre gruppen? Tut og kjør!

A long and not so winding road

A long and not so winding road

Og en siste ting – det er kjedelig å dø i spillet. Da havner du i et rom i enden av en laaang gang. Den eneste måten å kommer tilbake i stillet på er å springe til enden av denne gangen og hoppe ned en lang sjakt. Og det er bokstavelig talt kjedelig… det er en lang gang. Eller du kan spørre lærer om å frakte deg direkte inn i spillet igjen. Elevene oppdager raskt at de vil unngå å dø.

Det eksploderte når vi satte spillet i overlevelsesmodus! Kraftig summing i klasserommet – og alt handlet om hva de skulle gjøre nå. Det var samarbeid, planlegging, opprør, tull, irrettesettelser, strategier og en masse annet jeg ikke hadde mulighet til å få med meg. Det  var gøy å være lærer disse timene – motiverte, ivrige og engasjerte elever med et positivt støynivå uten sidestykke. Jeg forsøkte i timen å formidle spennende hendelser i spillet via storskjem i klasserommet…

Dessverre hadde vi bare 2 skoletimer på oss, så vi måtte gi oss lenge før noen hadde lyst til å slutte. Dette opplegget kunne fint tatt 4 skoletimer – og kanskje en hel skoledag. Mot slutten av andre time luftet klassen og jeg hva som hadde skjedd og jeg ba elevene skrive ned noe av det de hadde opplevd…

Det var veldig gøy og morsomt, men når du tok på sånn at vi fikk liv fikk alle et lite panikk. Det eneste som er teit er at de på laget ditt dreper deg og tar alle tingene dine. Men det er utrolig gøy når du finner noen du kan samarbeide med!” – De samarbeidet om å bygge hus, samle inn og dele mat og andre ting. Hun fortalte også at de andre på laget stoppet nokså raskt med å drepe andre for å få tingene deres.

Det meget omtalte bytte-rommet mellom to verdener (med døren)

Det meget omtalte bytte-rommet mellom to verdener (med døren)

Det som skjedde var at “de rike” ikke ville sende tilbake mat, selv om vi sendte kull (i vert fall jeg, men sluttet når jeg ikke fikk noe tilbake). Vi i Distrikt 12 samarbeidet om mat, hus og ting vi hadde lagt eller funnet.” – Men… de skaffet seg mat med å hente ting fra andre som døde.

det første som skjedde var at ca tre minutter etter vi kunne sulte ihjel så døde nesten halve laget vårt av at de sultet ihjel, og ganske mange på det andre laget også. En annen ting som var litt irriterende var at det alltid var noen som glmte å lukke døren, så et fattige laget begynte å stjele litt ting. Men det som var litt ironisk var at vi på det rike laget begynte å stjele av de fattige!

Jeg har funnet en på det andre laget som gir meg ting og får derfor bo hos oss når hun vil få rustning osv. Jeg har ikke spist enda men de fattige er mye mer sultne enn meg uansett.

Den viktige mat-maskinen i Capitol.

Den viktige mat-maskinen i Capitol.

Det var mangen som samarbeidet og noen bygget opp husene som var revet. Det var iallefall 3-4 i hvert hus og når livene kom på passet vi på hverandre. Hvis noen av rikingene kom over til oss drepte vi dem for de så farlige ut og hadde rustning og sverd framme. Det ble ikke mye deling av mat pga vi hadde nesten ikke selv og jeg dødde av for lite mat.

det som skjedde var at vi egentlig skulle være venner og bli enige om å dele mat/ressurser men  egentlig  ble det bare  full krig.” – Jeg venter på svar fra eleven om hvorfor det ble slik når de var enige i utgangspunktet.

jeg synes det var kjekt å spille hg fordi vi måtte finne goe løsninger for å få kull. men jeg fant ut at vi kunne brenne vanlig tre til kull.” – Her er det antydning til ordentlig oppfinnsomhet i den rike gjengen, men uheldigvis for dem er det ikke mye tre å få tak på i deres del av verden.

Jeg og noen andre laget et hemmelig rom i jorden og samlet inn masse ting. Vi tok senger, ovner og kister fra et hus og tok et i vårt. Og en holdt vakt inni huset imens de andre gikk på andre siden av gjerde og stjal ting.” – Jeg lurer på om de klarte å holde stedet hemmelig for de andre elevene. De satt tross alt i samme klasserom.

Alle var enige om at det var kjekke timer! Overrasket vel ingen…

Og hvis du trenger en faglig begrunnelse for denne aktivitet er det bare å velge å vrake fra kompletansemålene under “Filosofi og etikk” i RLE-planen for 8.-10. trinn. Et bedre opplegg for opplevelse, samtale, refleksjon og ettertanke skal du lete lenge etter!

Chromebook er kommet til Norge

chrome…og her på bloggen tar jeg en ny kikk. Forrige gang var jeg ikke så veldig imponert, og jeg skal prøve å være åpen for at verden er et annet sted nå enn for 2½ år siden.

Hvis du ikke vet hva Chromebook er, så sjekk ut denne omtalen på DinSide. Jeg kommer ikke til å bruke noe særlig plass å beskrive hva det er – annet enn at det er en maskin som bare kjører Googles nettleser Chrome. Det betyr at den er billig, starter raskt, lett å skifte ut om den blir ødelagt, god batteritid og vanskeligere å klusse til enn et nettbrett(!). Det er også mulig å kjøpe en lisens til hver Chromebook som gjør at du kan administrere den i Google Apps for Education/Business (visstnok €23 for utdanning og €113 for andre).

Jeg har kjøpt to stykker – Acer C720 og C720P. Du kan se pris og sammenlikne dem på denne lenken, men kort fortalt har C720P 4GB minne, 32GB lagring og touchskjerm, mot C720 sine 2GB minne og 16GB lagring (og ikke touchskjerm). Dessverre ser det ut til at C720P mister en drøy time med batteritid pga. av denne forskjellen. Målet mitt med å ha disse to er å se om det er praktisk forskjell mellom 2GB og 4GB minne – og om det er noe poeng med en touchskjerm (jeg tror ikke det). Også skal IKT-ansvarlige på et par av skolene få prøve dem og komme med sine tilbakemeldinger… :-)

Acers Chromebook-tastatur

Acers Chromebook-tastatur

Maskinvaren er bra. Det er mye plastikk, men det virker solid nok. Ingen vet hva de tåler før en elev har hatt den i 3 år. Tastaturet er greit å skrive på. Det er noen finurlige endringer i tastaturet som jeg alltid er litt var for, men det er ting en blir vant til. Det er ingen “delete”-knapp, piltastene er litt rart satt opp og “caps lock” er byttet ut med “søk” :-). Det er forresten en feil på tastaturet, “alt gr”+5 gir ikke €, den gir ½. Du må trykke den vanlige “alt gr”+e for å få €. Trackpaden er responsiv og kjapp, og er noe av det bedre jeg har vært borti på en ikke-Macbook. Touchskjermen på C720P fungerer helt greit, men det er litt friksjon i den. Om touchskjerm er bortkastet på en Chromebook er kanskje for sterkt å si, men det er i alle fall ikke nødvendig.

I motsetning til nettbrett og Asus T100 har denne maskinen vifte på CPUen. Til vanlig jobber viften rolig i bakgrunnen (men den er der). Det er utrolig hvor godt du hører vifter når du er blitt vant til en maskin som ikke har det. Viften jobbet godt når jeg spilte “From Dust“, men at denne maskinen overhode klarer å kjøre dette spillet er rett og slett imponerende!

Skjermen er det som plager meg mest. Førsteinntrykket var bra, men etter å ha skrevet deler av dette innlegget begynner jeg å plages av den mildt sagt dårlige vertikale innsynsvinkelen. Du skal ikke mange grader vekk fra optimal vertikal vinkel før kontrasten forsvinner helt.

Etter 5 minutter med bruk var jeg veldig enig med meg selv om det jeg skrev forrige gang – bortsett fra at denne utgaven av Chromebook var behagelig rask å bruke. Jeg må bare innrømme for meg personlig er Chromebook ikke min greie. Den havner et vanskelig sted mellom et nettbrett og en maskin som f.eks. Asus T100. For meg som erfaren IKT-bruker har jeg ingen problemer med å leve godt med en Win8-maskin som Asus T100. Den kan gjøre alt det en bærbar PC skal kunne gjøre (inkl. alt Chromebooken kan) – og som en Chromebook ikke kan – og den har de fleste av de samme fordelene som Chromebook kan skilte med.

Bare på gøy har jeg lagt ved et skjermbilde fra Asus T100 som kjører Chrome i Win8-modus og et fra Acer C720… men hvem er hvem?

Der Asus T100 blir en balansegang mellom hvor flink brukeren må være til å ikke klusse til Windows 8 (og arbeidet det lager for IKT-ansvarlig), blir Chromebook en øvelse i å si at du ikke trenger ting du har brukt før (og som du kommer til å savne). Chromebook løser rett og slett ikke de tingene jeg trenger at en digital dings må løse. Faktisk løser iPaden/Androiden (med tastatur) flere av de tingene jeg trenger å få gjort enn Chromebooken. Og det handler ikke om vane – det finnes ikke noen erstatninger i Chromes nettmarked for mange av de programmene jeg bruker aktivt. Jeg må og innrømme at jeg til tider trenger et tekstbehandlings- og presentasjonsprogram som er bedre enn Google Disk – selv om jeg er en stor fan av Google Disk og bruker det hele tiden.

Men – nå er det ikke meg og mine behov som teller – det er hvor god Chromebook er i møtet med IKT og skole. Hva kan Chromebook gi oss i skolen som vi ikke finner bedre eller likt i f.eks. en iPad/Android, Asus T100 eller en helt vanlig bærbar PC? Videre later vi som om Asus T100 er en vanlig bærbar PC – den er det også :-). Og nei – WinRT teller ikke. Det er en tulleløsning! Jeg fatter ikke at noen kjøper Surface. Surface Pro er en helt annen diskusjon.

Både iPad og Asus T100 har tilgang til flere programmer/apper enn Chromebook, og ingen har påstått noe annet heller. Men der Asus T100 kan være tungvindt å rulle ut til masse elever som lett kan klusse til maskinen, er Chromebook dyrisk enkel å administrere og vanskelig å rote til. Og der iPad har en haltende nettleser for tunge nettsider og manglende flash – har Chromebook en glitrende og kjapp Chrome nettleser (minus Java). Det ikke til å stikke under en stol at om du liker å bruke Google Apps er du mer hjemme med en Chromebook enn en iPad – til tross for en del gode Google-apper til iPad. Eller sagt på en annen måte – skal du bruke Chromebook må du like Google Apps.

Du må være forberedt på å si farvel til ting som MinecraftEDU, TextPilot, Java-ting som PhET (selv om noen begynner å komme i HTML5 nå), god stavekontroll og en masse andre ting som bare virker utenfor nettleseren. Det er ingen hemmelighet at Google Dokumenter sin stavekontroll ikke er særlig god – og at nynorsk ikke er noe de vet noe om hos Google. Chromes egen stavekontroll blir skrudd av i Google Dokumenter. Til eksamen er det fullt mulig slå Google Dokumenter over offline-modus, men da forsvinner stavekontrollen helt (sammen med muligheten for å sette inn bilder – også de lagret lokalt på maskinen!). Du må også være online for å få tilgang til GeoGebra – eller ha finurlige regler i en brannmur. Det er vanskelig å gjennomføre eksamen i norsk, engelsk og matematikk uten å være online med en Chromebook. Dette er “småting” som får en del lærere til å avskrive Chromebook før den får vist hva den kan.

De to/tre store fordelene jeg ser Chromebook har for skolene er pris, mulighet til å administrere “programmer”/apper (VPP) og enheter (MDM) via GAE og en enterprise-løsning som helt lovlig kan brukes i skole (ift personopplysninger o.l.). Nå vil nok noe rope opp om at iPad også har VPP og MDM, men VPP har enda ikke dukket opp i Norge og det finnes fremdeles ingen løsning med AppleID-er for elever (selv om Apple sier at det snart kommer). Skal du bruke iOS i skolen i dag må du gjøre det på tvers av Apples “terms of use” – uansett.

Samtidig – for å få en god fullverdig løsning i Chromebook må du installere en rekke 3.-parts apper i Chrome og/eller GAE, f.eks. Lucidchart, Notable PDF, Audiotool, Geogebra, WeVideo osv. Jeg skal ikke gå særlig inn på utfordringene knyttet til bruk av 3.-parts tjenester i Google Apps, men med utgangspunkt i Datatilsynets/lovens forventninger om sikring av personopplysninger er dette slett ikke uproblematisk.

Det skal sies at Microsoft også har VPP og MDM – og enterprise-løsninger for skole – men de har en prislapp (eller kompleksitet) på VPP/MDM som foreløpig er helt på tur.

Til slutt sitter en altså igjen med prislappen som den største fordelen. Du får en god og enkel, om enn noe begrenset, løsning godt tilpasset skole.

Nå har jeg valgt å se på Chromebook som reduksjon av noe – altså at Chromebook er et steg “nedover”. Hva om vi snur hele problemstillingen på hode. Hva om Chromebook er den løsningen som er billig nok til å få skolen over på 1 PC per elev – er dette da en god nok løsning? Jeg svarer automatisk – ja, det er det. 1-til-1 er bedre enn datarom, og Chromebook er en god nok løsning! Den løser mer enn den begrenser. Automatisk stavekontroll er ikke viktig (dessuten gir vi i Randaberg elevene tilgang til UiO sin ordliste under eksamen med gode regler i brannmuren).

Jeg hev utfordringen ut til IKT-ansvarlige på Harestad skole og Grødem skole, som begge er godt vant med gode og stabile PC-løsninger i skolen (de har 1,7 elever per stasjonær PC). Hva om du måtte velge mellom en 1-til-1-løsning med Chromebook eller datarom slik du kjenner det i dag? Du kan ikke svare som Ole Brum – du  velge en av disse løsningene og bare den. De blunket ikke en gang (på Hangout ;-) – Chromebook! Igjen, 1-til-1 er viktigere enn de verktøyene vi kommer til å mangle.

Så min (foreløpige) oppsummering er at en 1-til-1-løsning med Chromebook er kvalitativt bedre enn skolers klassiske dataromløsning. Hvis skoler synes de har råd til en 1-til-1-løsning med billige Chromebook-er – ja, da er Chromebook en særs god løsning på en sentral utfordring innen IKT og skole, nemlig tilgang til datamaskiner.

Har jeg så merket noen forskjell mellom 2GB- og 4GB-utgaven av Acer C720? Nei, ikke enda. Jeg har stort sett holdt meg til det jeg ville bruke maskinen til i skolesammenheng og da har 2GB vært mer enn nok. Da vet jeg ikke om de kr. 900,- er verdt forskjellen. Jeg ville heller hatt en bedre skjerm.

Husk at når du kjøper mange får du en Asus T100 (+ en enkel sleeve) for kr. 3 250,- inkl. mva. – og det er en heidundrende fullverdig Win8-maskin uten noen begrensninger (inkl. Microsoft Office 2013). Det er dette jeg føler er det vanskelig valget…

En rask oppdatering – rett etter jeg publiserte denne artikkelen datt den ordinære utsalgsprisen på Asus T100. Den koster nå kr 2 990,- inkl. mva. hos de fleste forhandlere.

Denne gangen ga jeg etter…

Lesedigg klarte jeg ikke holde meg.


Det ble for vanskelig å sitte stille under “Ikke enten-eller, men begge deler: Perspektiver på lesing, teknologier og grensesnitt“. Under fanen om at hun skulle nyansere og/eller balansere bildet av bruk av teknologi i skolen viste hun frem det jeg vil kalle en dyp skepsis til IKT på generelt grunnlag. IKT = problemer. Jeg ser fra noen korte kvitter fra #NKUL-strømmen at jeg ikke er helt alene om å ikke være enig.

Et av hovedpoengene hennes i presentasjonen var å ikke ta inn ting i skolen før det er forsket på og funnet at det virker (positivt). Særlig. Det er lite av det du finner i skolen i dag som er “forsket” inn. I min lege oppfatning virker det mer som om forskning mer prøver å få oss til å gjøre noe annet enn det vi gjør i skolen i Norge i dag – fordi det vi gjør ser jo ikke ut til å virke så veldig godt :-)

Der det virkelig skar seg i mitt hode var kombinasjonen av hovedtesen hennes om å ta hensyn til hva forskning viser – og hva hun endte opp med å vise i sin egen presentasjon…

Lysbilde 3 – et gurp om at alt var bedre før fra en (ung) lærer som ser ut til å ha glemt at en av lærerens sentrale oppgaver er klasseledelse  – og hva det innebærer.

Lybilde 4 – halvkvedede danske avisartikler om at elever med iPad ikke får bedre karakterer og at det ikke gir bedre poengsum på PISA. Er det virkelig noen som har påstått at det er en direkte sammenheng mellom bruk iPad og bedre karakterer / skår på PISA?

Lysbilde 5 – et ordentlig studie(!), og der de faktisk fant at en type multimediale virkemidler faktisk var bedre enn teksten – selv om de to andre ikke var det. Nei, det er ingen automatikk, men de må for guds skyld bruke det som ga bedre resultat enn bare tekst!

Lysbilde 6 – “Det store skolesviket” – boken av en misfornøyd (eldre) lektor i videregående skole hvis meninger hun kanoniserer til poeng for hennes eget syn. Meningene hans teller hverken mer eller mindre enn mine i denne bloggen. Han skrev bok. Jeg blogger. Begge synser vi ut fra erfaring ;-). Og jeg må jo si at forslag 7 av 18 for å få skolen på rett kjøl er direkte reaksjonært. Han vil ikke få det til – og han skjønner det ikke. Ikke Anne Mangen heller.

Lysbilde 7 – andre henvisning til en ordentlig forsker, men legg merke til når boken er gitt ut. Det er i 2008 – to år før den første iPaden så dagens lys og revolusjonerte måten vi konsumerer multimodale tekster på, i alle(!) aldersgrupper. Boken handler dessuten ikke om lesning – den handler om hvordan mennesker lærer og at kroppen er en del av denne prosessen. Det er et godt slag under beltet for de som tror at lesing av tekst er den beste måten å lære på – det være seg på papir eller skjerm.

Og når vi først er inne på når forskningen er gjort. Det Mangen viser til av forskning er datert 2001, 2007, 2008 og 2012 + hennes egen i 2013 (som vi kommer til snart). Jeg vil stille meg spørrende til om forskning på digital vs analog tekst før 2010 egentlig har verdi. Det er etter 2010 at digital tekst/literacy i praksis ble tilgjengelig for almenheten. I 2012 undersøkelsen (lysbilde 5) finner jo faktisk forskerne at en type multimediale virkemidler er mer effektivt enn bare tekst.

Lysbilde 15 – Så til Lesesenterets egen undersøkelse, som Mangen selv er en av forskerne bak. Jeg har i tidligere blogginnlegg uttrykt skepsis til både undersøkelsen og resultatet med utgangspunkt i at resultatet er gitt på forhånd – og at problemstillingen i utgangspunktet er uinteressant. Men så gjør Mangen noe i lysbilde 16 jeg ikke synes er helt ryddig. Hun svarer på hvorfor elevene skårte lavere på skjerm, som om dette var faktiske årsaker. I hennes egen rapport er dette ikke mer enn mulige tanker om hva som kan være grunnen.

Og da er det spennende at hun ikke sier noenting om at de har gjentatt forsøket, og byttet ut gamle PCer med liten (og dårlig) skjerm med iPader. Kan dere på Lesesenteret være så snille å publisere dette nye resultatet snart? I min verden tror jeg at dere har oppdaget at dere ikke fikk det samme resultatet!

Så får vi høre litt om hennes neste prosjekt – at leseropplevelsen er forskjellig mellom skjerm og papir. Med utgangspunkt at de leser en trist tekst. Men hvilken lesergruppe er det de tester? 145 amerikanske universitetsstudenter, derav 73% kvinner. Det er innlysende at disse er godt vante papirlesere – og antakeligvis leser en del romaner på papir. Jeg synes det er mer pussig at det bare er at når en trist novelle/kort fortelling presenteres som nyhet og på papir, at papirversjonen gir mer inntrykk enn skjerm. Det er ikke sikkert jeg fikk med meg alt hun sa her, men resultatet er på en måte gitt med utgangspunkt i hvem du tester. Test heller poden min hjemme på 7 som leser hva det skal være på både på papir og skjerm – og spør ham hva som gjør mest inntrykk. Det tror jeg kommer til å ha lite med papiret eller skjermen å gjøre – men lyd og noe bevegelse skader ikke på opp- og innlevelsen :-)

Og så det siste lysbildet…

“Evnen til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing.” (K06)

Ja, selvfølgelig – ingen er uenig i det! Og det er egentlig et argument for lesing på skjerm – uansett. Det er skjerm elevene leser på nå. Det er skjerm de kommer til å lese på når de er ferdig med skolen. Skolen må lære dem å lese konsentrert på skjerm – om det var et problem!

Poenget mitt er at utgangspunktet til Mangen er uinteressant. Det er ikke viktig om elever leser best på papir eller skjerm. Elevene er allerede godt plassert i en digital tekstkultur – enten Mangen vil eller ikke. Samfunnet vårt, elevens hverdag, er allerede digital og skolens oppgave er å gjøre elevene til gode borgere i dette samfunnet. Min påstand er at de ressurssterke / flinke elevene kommer til å beherske både papir og skjerm på en god måte som voksne. Også tipper jeg at svake elever ikke leser særlig på papir når de blir voksne – og nettopp derfor er det vår jobb som skole å gjøre dem til gode lesere på skjerm. Uansett om papir er bedre eller ikke!

Og om jeg tar utfordringen for å finne forskning for mitt syn? Njai… må få tid først og min jobb består ikke i å forske på ting :-). Den korte utgaven er at OECD mener å kunne vise til positive effekter (her og her) og at SMIL-undersøkelsen i Norge (som er en stor en) konkluderte med at rett bruk av IKT gir økt læringsutbytte. Kan også slenge på Hattie, som en forlengelse av SMIL:

An analysis of the meta-analyses of computers in schools indicates that computers are used effectively (a) when there is a diversity of teaching strategies; (b) when there is a pre-training in the use of computers as a teaching and learning tool; (c) when there are multiple opportunities for learning (e.g., deliberative practice, increasing time on task); (d) when the student, not teacher, is in “control” of learning; (e) when peer learning is optimized; and (f) when feedback is optimized. This list should be no surprise given the rest of the claims in this book, as they also emphasize the “visible teaching—visible learning” messages.

Altså – IKT er et verktøy som, brukt rett, kan gjøre læring mer effektiv. Så da så. Da må det vel inn i skolen da. Q.E.D. ;-)

Papir eller skjerm er en underordnet diskusjon – og samfunnet har allerede valgt skjermen. Derfor må og skal det inn i skolen – og vi må finne den gode måten å gjøre det på.