|
|
Skrevet av Odin, den 24. januar 2012 Da har Datatilsynet tenkt ferdig – og sagt at Google Apps i sin nåværende form ikke følger norsk lov. Jeg lenker videre til digi.no som trofast har fulgt saken og hvor du også finner brevet fra Datatilsynet til Narvik kommune.
I praksis sier vedtaket fra Datatilsynet at Google Apps ikke er lov å bruke av norske virksomheter som er pålagt å forholde seg til bl.a. personopplysningsloven. Utfordringen fremover er at nærmest alle skytjenester blir rammet av den samme kritikken som nå rammer Google Apps. I praksis betyr det at ingen norske virksomheter kan ta i bruk noen skytjenester – særlig om en ikke kan inngå noe annet enn en standardisert avtale. Dropbox, iTunes, iCloud, Amazon, Facebook, EverNote osv. – det er bare å tenke på en skytjeneste og sjansen er stor for at du ikke kan inngå noe annet enn en standardavtale og at de lagrer data rundt omkring i forskjellige land.
Jeg mener også at mye av kritikken til Datatilsynet også vil ramme norske skytjenester som itslearning og Fronter – og en del til. Jeg tror ikke jeg helt uten videre får lov til å kontrollere deres datalagre i den detalj Datatilsynet legger opp til. Jeg tror heller ingen klarer å garantere at det ikke ligger sensitive personopplysninger lagret der og jeg ikke at f.eks. Harestad skole får itslearning eller Fronter til å gjøre større endringer i systemet om vi skulle ønske det. Det er mang en norsk stor institusjon som har hatt sine høner å plukke med norske skytjenester uten at noe har skjedd. Meg bekjent inngår du ikke noe annet enn standardavtaler med itslearning og Fronter heller…
Hva gjør vi på Harestad og Grødem skole? Vi setter oss på gjerdet og venter. Jeg vil se hva både Narvik og Google gjør. Det er noe som får meg til å tro at Google er nokså interessert i ikke å miste hele det norske bedriftmarkedet. Og om det ikke skjer noe kommer vi rolig og stille til å rulle over på en lokal installasjon av Zimbra. Zimbra er fri programvare, men hvis vi betaler 8,- kr per elever og 80,- kr per ansatt i året får vi en god backuprutine og gode protokoller for å koble opp mobiltelefon mot løsninger – og jeg tror det er verdt det. Da likner det en del på Google Apps, men vi kommer i praksis til å gå ned i standard. Det er ingen som har en bedre webløsning enn Google – men den er foreløpig ikke lov i Norge…
OPPDATERING
Datatilsynet presiserer hvorfor de satte ned foten. De vil at Google skal endre vilkår for tjenestene sine.
Nettopp hostet opp fra Avalon (firma som selger Google-produkter i norden):
Hej Odin!
Jag vet att Google arbetar just nu för att ta fram ett avtal som lever upp till Norska Datatillsynet samt den Svenska motsvarigheten Datainspektionen.
Detta är jätteviktigt för många Google Apps kunder!
Hör av mig till er då vi vet mer.
VN:F [1.9.13_1145]
Skrevet av Odin, den 23. januar 2012 Nå har elevene brukt PDF-utgaven av kapittel 4 i «Tellus 9″ noen uker. Siri Danielsen fra Aschehoug var forrige uke på tråden (som er en anakronisme siden hun ringte mobiltelefonen min) og lurte på hvordan det gikk med bruk av PDF-filer i stedet for læreboken. Jeg hadde allerede noen tilbakemeldinger, som jeg ga henne, men jeg lovet også at jeg skulle ta en runde med elevene for å sikre noen representative tilbakemeldinger i løpet av dagen i dag.
Så, hva har vi erfart? Elevene er fornøyd og vil gjerne ha hele boken som PDF (og de resterende bøkene i andre fag også). Det alle er misfornøyd med er at de hele tiden må skifte mellom PDF-leseren og tekstbehandleren når de jobber med tekster.
 Litt mange PDF-lesere? :-)
Vi har oppdaget en særegenhet i Android, som er at for mange veier fører til Rom. Det er mulig å åpne opp PDF-filene minst tre steder – i epostklienten, filbehandleren (og alle iPad-folkene sier «?») og i selve PDF-leseren. Enklere blir det ikke når minst tre programmer leser PDF-filer på elevenes maskiner. På toppen av det hele har Android bestemt seg for at det er appen du åpner PDFen i som er den appen som er aktiv. Det vil si at om du åpner PDFen i epostklienten er det ikke f.eks. RepliGo (PDF-leseren) som er åpen i listen over programmer du har oppe – det er epostklienten (med et bilde fra siden du har oppe i PDF-leseren!). Om du da åpner epost-klienten igjen vil du ikke lenger finne frem til der du var i PDF-filen i PDF-leseren siden den ble åpnet av epost-klienten. Høres dette litt forvirrende ut? Det synes elevene også :-).
Det var lett å løse. Elevene måtte lære seg å åpne opp PDF-leseren og så åpne PDF-filen der. Så åpner de opp dokumentet de skal jobbe med i tekstbehandleren. Om de åpner begge disse dokumentene i filbehandleren vil de ikke kunne skifte mellom to dokumenter/apper, fordi elevene bare har en app oppe – nemlig filbehandleren. Android 4.0 tenker også slik. Bytte mellom apper gikk hurtigere når de lærte seg hurtigknappen(e) på tastaturet (Alt+Tab :-).
Den hyggelige Siri Danielsen fra Aschehoug lurte på om elevene hadde noen innsigelser på hvordan papirbokens layout fungerte på et nettbrett. Jeg kan betrygge henne med at elevene ikke har noen problemer med det. De tenker faktisk ikke på det. De flytter seg rundt på Tellus’ nesten-kvadratiske ark på sin 16:10-skjerm uten problemer. Siri var litt bekymret for at layouten, som var tenkt vist over to oppslåtte sider, ville plage elevene siden de bare får opp en og en side på nettbrettet. Igjen var det lite å bekymre seg for. Elevene skjønte ikke hva jeg mente og lærer Jon hadde ikke kommet på at det kunne være en problemstilling (han hadde altså heller ikke tenkt på det).
Jeg tror elevene er så vante med papirutgaven at de ikke kommer på at layouten kunne vært bedre tilpasset nettbrettet. De aksepterer at dette er en «kopi» av papirboken som de blar, zoomer og ruller seg rundt i. Det hadde nok vært annerledes om de var godt vant til læreverk tilpasset nettbrett og så ble satt til arbeide med tilsvarende stoff i «papirbok-PDF-form».
Det nærmeste jeg kom misnøye, utenom det med å skifte mellom apper, var at det ikke var mulig å kopiere fokusspørsmålene fra PDF-filen over i tekstbehandleren (pga. sperren i PDF-filen) slik at de kunne jobbe med dem der.
Vi observerer også det Siri hadde hørt av andre – om elevene har mulighet til både å bruke papirboken og nettbrettet samtidig, så gjør de det. Elevene uttalte at de syntes det var bedre å bruke papirboken når de samtidig måtte bruke nettbrettet til noe annet, f.eks. skrive rapport eller ta bilder o.l. Men når det kom til lekselesing hjemme foretrakk de nettbrettet, siden de hadde alt der. Noen nevnte også at det var greit å kunne zoome inn på tegninger i boken for å se dem bedre.
Alt er altså vel, så langt. Elevene vil som sagt ha mer… :-)
VN:F [1.9.13_1145]
Skrevet av Odin, den 20. januar 2012 Denne gangen med digitale bøker og viser at Apple igjen er verst og best på en gang.
Best er de når de ser at det er et hull i det digitale landskapet og så fyller de det med et vakkert, enkelt og funksjonelt program (iBooks Author) med tilhørende distribusjonskanal; iBookstore og iTunes U. Det er ingen som får dette til på samme måte som Apple. De går modig frem i ukjente landskap og så kommer alle de andre ramlende etter.
Verst er de når du leser betingelsene for å få bruke iBooks Author. Om du gir det du lager gratis fra deg kan du gjøre det på hvilken måte du vil og til hvem som helst. Tar du betalt er du derimot nødt til å gjøre det gjennom Apples kanaler og du må derfor inngå en avtale med Apple som sikrer Apple 30% av inntektene og retten til å velge å publisere eller ikke å publisere. Foreløpig er også iPad den eneste tingen hvor du kan lese bøker laget med iBooks Author.
Uansett kan en ikke gjøre noe annet enn å applaudere Apple for å ha klart å ta grep igjen og presset den digitale listen enda høyere. Så får en håpe at presset fra resten av verden gjør at de lemper på de helt håpløse betingelsene de stiller. Apple har en god tradisjon for å begynne veldig restriktivt for så å åpne opp etter hvert som omverden krever det – enten i form av konkurranse eller press fra sluttbruker.
En helt annen ting er om det er dette er en revolusjonere den det digitale læreverket. Personlig vil jeg heller ha «bøker» online på nettsider enn i digitale bøker. En digital bok i form av iBook er fremdeles en etterlikning av boken – vel og merke med interaktivitet, film og lyd, men også med sidetall. Jeg tror NDLA-modellen/Wikipedia er mer fremtidsrettet som læreverk enn noe annet jeg har sett så langt – men det er det jeg som synes. Jeg er fullt klar over at jeg, og flere IT-interesserte med meg, har levd så lenge i denne digitale verden at vi av og til bommer på hva alle andre synes er revolusjonerende – og det er ikke alltid den beste tekniske løsningen som vinner kampen om massene.
Jeg skulle ønske jeg kunne fått et verktøy som var like enkelt, vakkert og bra som iBook Author til å lage et helt NDLA-nettsted eller noe i retning av Wikipedia/Wikibooks.
VN:F [1.9.13_1145]
Skrevet av Odin, den 19. januar 2012
Jeg vet at jeg nå stikker en finger ned i et vepsebol, men jeg synes jeg må skrive noe om det jeg gjorde i går kveld – jeg testet Microsoft Office 365. Frampeik – jeg trodde faktisk at Office 365 ville være bedre enn det jeg fant ut.
Office 365 består av en rekke pakker som kan settes sammen:
- Office Professional Plus – som er et abonnement på Office 2010 + Office Web Apps.
- Exchange Online – som er tilgang til ferdig satt opp Exchange i forskjellige varianter.
- SharePoint Online – som er en ferdig oppsatt SharePoint-løsning i to varianter.
- Lync Online – direktemeldinger, lyd- og videokonferanser, igjen i to varianter.
- Office Web Apps – en svært forenklet utgave av Microsoft Word, Excel, PowerPoint og OneNote (også i to varianter).
Alt dette kan settes sammen i forskjellige ferdigdefinerte pakker, såkalt Office 365 (plan) E (ja, det skrives slik), som går fra kr. 70,25 til kr. 200,- per bruker/måned. Office Professional Plus følger med i de to dyreste pakkene (kr. 177,75/200,-). Du kan også få en forenklet (plan) P for kr. 42 per bruker/måned, men bare opp til 50 brukere og ikke mulighet for å overføre brukere fra (plan) P til (plan) E. (plan) E har ingen begrensning i antall brukere, har telefonsupport og kan integreres i Active Directory.
Office Web Apps, som skal være tilsvarende Google Docs, når rett og slett ikke opp. Den er tregere og har ubehagelig færre muligheter enn Google Docs – men den har gode ordlister (også på nynorsk). Den største nedturen er derimot at du ikke kan skrive samtidig i dokumenter. I Office Web er et dokument opptatt hvis en annen skriver i det – som det er i et vanlig flerbrukermiljø. Det er ikke en gang mulig å kommentere tekst i et dokument i web-grensesnittet. Hele ideen til Office 365/Office Web Apps ser ut til å være at du kan knytte dokumentene, som ligger i Office 365-skyen, direkte opp til den lokale installasjonen av Office 2010. Da forsvinner hele poenget med en online office-pakke, om du spør meg.
Alle dokumenter kan organiseres gjennom online-utgaven av SharePoint. Jeg har ikke god kjennskap til SharePoint generelt, men kjenner Alfresco og andre slike systemer. Online-grensesnittet til SharePoint imponerte ikke særlig i forhold f.eks. Alfresco og det viste seg at mesteparten av det jeg kunne gjøre i SharePoint Online kan jeg også gjøre i Google Apps.
Exchange Online er web-utgaven av Outlook knyttet opp mot Exchange. Web-utgaven er grei nok, men igjen tam sammenliknet med Google Apps/Gmail.
Du må også installere Lync Online(!) på maskinen du jobber på om du ønsker direktemeldinger og video- og lydkonferanser/chat. Kanskje ikke overraskende mangler Lync støtte for linux. I Google Apps virker direktemeldinger direkte i nettleseren, mens du der også må installere et program på klienten om du vil ha video- og lydkonferanser (men Google har støtte for linux).
Det er nærliggende å sammenlikne Office 365 med Google Apps for Business, som har en variant/pris som koster 4 EUR per bruker/måned. Der får du alt som Google Apps tilbyr. Nei, du får ikke Office 2010 med på kjøpet – og det er vel den eneste større forskjellen, slik jeg ser det. Men det er også litt av poenget med Google Apps at du nettopp ikke har noe installert lokalt på maskinen for å få det til å virke optimalt.
Jeg ser at bedrifter som allerede bruker Microsoft Office-pakken kan få en utvidelse av systemet sitt ut mot Internett på en relativt enkel måte gjennom Office 365-programmet. Samtidig synes jeg Office 365 ikke når antydningsvis opp til Google Apps, hvis en skal måle dem opp mot hverandre som (platformuavhengige) online-løsninger.
Forresten… så nettopp at det skal være mulig å integrere Alfresco og Google Docs. Da vil kombinasjonen Alfresco + Google Apps (+ Office 2010/OpenOffice/LibreOffice) være en mye friskere løsning enn Office 365.
VN:F [1.9.13_1145]
Skrevet av Odin, den 17. januar 2012 Vi hadde besøk av Stavanger Aftenblad i dag. De hadde fått ferten av prosjektet vårt etter at de hadde skrevet om en klasse som bruker Wordfeud i norskundervisningen.
Nå publiserte de nettopp en artikkel om oss på nettsidene (20:49) og artikkelen er ikke så verst. Det er et par småfeil, som at jeg heter Nøset og faget heter KRL (jeg heter Nøsen og faget RLE – om noen lurte). Jeg savner også at det ikke noe sted kommer frem at Harestad skole ligger i Randaberg kommune. Det ser mer ut som om Harestad skole er i Stavanger, siden skolesjefen i Stavanger uttaler seg mot slutten av artikkelen. Jeg har sendt en epost avgårde til journalisten – så får vi se hvor raskt ting rettes på :-)
Hun kunne godt også lagt en lenke til bloggen…
OPPDATERING
Navn på meg og fag ble fikset innen timen – ikke verst. Resten fikk de fikset i løpet av morgentimene i dag. Bra jobbet, SA.
VN:F [1.9.13_1145]
Skrevet av Odin, den 16. januar 2012 I England skal de fase ut «information and communications technology (ICT)» i skolen og innføre «Computer Science» i stedet. Rapporten som ligger til grunn for endringen i ligger tilgjengelig på nett.
I korte trekk mener den engelske utdanningsministeren at IKT, som skulle vært en blanding av informasjonsteknologi, informatikk og «digital literacy» (vanskelig å oversette til norsk), har endt opp til bare å være en praktisk innføring i tekstbehandling og regneark. Det gjør IKT kjedelig og uinteressant. De ønsker å tydeliggjøre IKTs plass i skolen og samfunnet gjennom å lage en egen «computer science»-plan (på norsk – informatikk) med tydelige mål og forventninger om innhold i skolen. De håper også at dette skal gjøre faget mer spennende i og med at de også henter inn profesjonell kompetanse til faget.
Jeg kom over et godt blogginnlegg om akkurat dette, som det er verdt å lese, og som blogginnlegget problematiserer er jeg er enig i at «Computer Science» ikke er det samme som «digital literacy». Jeg mener også at en digital hverdag handler om mer enn å innføre et informatikk-fag. Det digitale må inn i alle fag skolen om elevene skal beherske en digital hverdag (den er ikke en gang en fremtidig hverdag!). Hovedutfordringen er da at elevene i grunnskolen ikke har god nok tilgang til datautstyr, fordi de ikke har tilgang til en datamaskin hele tiden. Samtidig blir ikke digital kompetanse en del av et fag bare fordi elevene har 1:1-tilgang, men det er da læreren har mulighet til å legge om undervisningen slik at IKT blir en naturlig del av fagets hverdag – på lik linje med de andre grunnleggende ferdighetene. For å få til en god digital endring i skolen må en gjøre noe med både teknologien, pedagogikken og læreplanene.
Jeg vil våge meg frempå med påstanden om at jeg ser likende tendenser i Norge, ut i fra det jeg fikk med meg gjennom studiepermisjonen min (og nå snakker jeg om grunnskolen). Det er sjelden «å kunne bruke digitale verktøy» betyr mer enn en praktisk innføring i bruk av kontorprogramvare. Det ligger litt i navnet på den grunnleggende ferdigheten, men intensjonen er at det digitale skal gjennomsyre hvert fag på samme måte som de andre ferdighetene.
Det sagt, så er jeg ikke uenig i at det hadde vært spennende med en informatikk-fag også i norsk skole. Fra et læringsteoretisk ståsted er det vanskelig å finne noe du lærer av mer effektivt og grundigere/dypere enn det å programmere. Programmeringsprosessen inneholder alle de elementene som inngår i god og effektiv læring (kapittel 3, «Constructionism», i «The Cambridge Handbook of the Learning Sciences«). Jeg tror mange elever ville hatt glede av å lære å programmere. Det er en strukturerende, kreativ, belønnende, aktiv og utfordrende måte å lære på. I den sammenheng vil jeg også slå et slag for Teknolab.
Takk til Øystein Gran Larsen som utfordret meg til å mene noe om saken – som jeg fikk med meg på Twitter, men ikke leste nøye nok. Dessverre var jeg ikke på BETT i år… :-(
PS! Gå inn på Code Academy og se om du synes det er vanskelig ;-)
OPPDATERING
Dette er friske takter fra en utdanningsminister…
http://www.pontydysgu.org/2012/01/uk-education-minister-calls-for-open-source-curriculum/
VN:F [1.9.13_1145]
Skrevet av Odin, den 11. januar 2012 Som den fri programvare-entusiasten jeg er, synes jeg at jeg må slå et slag for www.delingbazaren.no.
«Delingsbazaren er en portal i regi av Friprogsenteret for å tilrettelegge for deling, gjenbruk og samarbeid om programvare som er utviklet for offentlige midler.
Norsk offentlig sektor gjennomfører årlig IT-investeringer for milliarder av kroner, blant annet i programvareutvikling og prosjektgjennomføring. Potensialet i økt deling, gjenbruk og samarbeid om slik programvare og prosjekter er enormt.»
…og i ekte bazar-ånd la jeg inn noe om GNUskole-prosjektet i kommunen. Jeg oppfordrer alle andre som har fri programvare-prosjekter i skolen om å sende inn noe tekst til Delingsbazaren. Er det ikke noen der ute som har byttet ut Microsoft Office med OpenOffice/LibreOffice? Som bruker GIMP i stedet for Photoshop? Eller som har satt opp en eller annen linux-server som gjør en viktig jobb (uten at så mange vet om det)? Eller som har valgt et linux-basert IT-system for hele skolen? Jeg vil gjerne treffe dere på bazaren :-)
VN:F [1.9.13_1145]
Skrevet av Odin, den 10. januar 2012 Da har vi fått kapittel 4 og 5 fra «Tellus 9″ som PDF-filer. Takk til Aschehoug, som stiller positivt opp for å være med på å prøve ut PDF-filer i nettbrett-prosjektet vårt i grunnskolen. Etter at vi signerte på fire helt rimelige krav om at vi skal slette filene når avtalen utløper sommeren 2012, at vi ikke skal dele dem ut til mer enn klasse 9A, at vi informerer elevene om hva det betyr at disse filene skal behandles som åndsverk og at vi skal legge til rette for en dialog med Aschehoug omkring erfaringene, fikk jeg PDF-filene i epost. De skulle være underlagt samme begrensninger som de filene som ble delt ut i videregående skole (f.eks. i Telemark).
Apropos begrensninger. Jeg fikk beskjed om at dokumentene kom til å være begrenset i form av at det ikke skulle være mulig å skrive PDFene ut eller kopiere tekster og bilder ut fra dem. Helt greie begrensninger ut i fra hva vi skal bruke dem til. Det viste seg at «alt» annet også var sperret. Det var for eksempel ikke lov å kommentere i PDF-filene. At kommentering er sperret betyr i praksis at elevene ikke kan notere eller tegne direkte inn i PDF-filen – noe PDF-leserne vi bruker på nettbrettet også ga oss beskjed om. For oss er det av stor verdi at elevene kan markere, kommentere og tegne inn i PDFene, som om det hadde vært deres private papirbok. Slik det fungerte nå var det omtrent det samme som om vi hadde skannet inn alle sidene i boken som grafikk og lagt dem inn i en PDF.
Aschehoug og jeg hadde avtalt at jeg skulle ta kontakt om det var noe jeg lurte på eller ikke var helt fornøyd med i forhold til PDF-filene, så jeg kontaktet dem og lurte på om de kunne åpne opp for at jeg kunne kommentere. Og det gjorde de – så igjen, takk til Aschehoug for igjen rask tilbakemelding. Fornøyde elever sitter nå med to kapitler i naturfagboken som de skal teste ut i ukene fremover – og som de kan kommentere i!
På ett eller annet prinsipielt nivå kan jeg skjønne at forlagene legger inn slike sperrer i PDF-filer, men det betyr i praksis ingenting for hva du kan gjøre med filene – så egentlig skjønner jeg ikke at de tar seg bryet med å gjøre det (og lage alle slags rare problemer for sluttbruker). Dette er en variant av DRM-debatten. Det tar ikke mer enn 3 sekunder å fjerne alle disse sperrene – og det helt uten spesialkunnskaper. Du kan 1) finne en av sidene på Internett som heter «unlock PDF» eller 2) bruker en PDF-leser som ikke bryr seg om sperrene, f.eks. Evince. Da kan du lett skrive ut en ny PDF uten noen sperrer.
Hvis jeg vil skrive ut PDFene, så får jeg det til uansett om de som har gitt ut PDFen vil jeg skal kunne gjøre det eller ikke. Jeg har selvfølgelig ikke tenkt å gjøre noe annet med disse filene enn det vi er enige om, men jeg skjønner ikke helt hvorfor de er så opptatt av å legge begrensninger på dette. Jeg har like mye lov til å skrive ut slike PDFer, som jeg har lov til å kopiere fra papirbøker, så lenge jeg gjør det innenfor rammene av Kopinor-avtalen. At jeg ikke kan klippe og lime tekst ut fra PDFer løses raskt med å skrive det av. At jeg ikke kan lagre bildene i PDFer løses raskt med en skjermdump osv. Slike sperrer gjør det ikke umulig å kopiere. De gjør det i verste fall tungvint.
Jeg har problemer med å forstå mange utgiveres løsninger for redselen for ikke-autorisert spredning av åndsverk. Poenget med åndsverket er at det en eller gang må sees/høres/leses av sluttbruker og vil det alltid være anledning for sluttbruker å kopiere verket i en eller annen form. En ender alltid opp med å måtte stole på sluttbruker – å ha sluttbrukers forståelse og tillit!. Alle digitale sperrer på veien fra utgiver til sluttbruker oppleves alltid av sluttbruker som hindringer. Sluttbruker har sjelden forståelse for slike digitale sperrer, en opplever dem som unødvendige og tungvinte, og sluttbruker opplever at utgiver ikke stoler på dem (noe de jo faktisk ikke gjør!). Og hvorfor skal sluttbruker ha tillit/en god relasjon til utgiver som behandler dem som kjeltringer i utgangspunktet? De fleste sluttbrukere har hverken et ønske om eller behov for å gjøre noe ulovlig – og de som har det bruker som regel ikke mange kaloriene på å få det til.
Forresten – i den ene PDF-appen vi bruker kunne ikke ta en skjermbilde fra nettbrettet og bruke som ingress-bilde til innlegget. Siden PDF-filen var sperret for kopiering fikk jeg rett og slett ikke lov til å ta skjermbilde. Jeg fikk lov i den andre PDF-appen!
VN:F [1.9.13_1145]
Skrevet av Odin, den 5. januar 2012 Er jeg enig med Fraser Speirs i det han skriver her? Jupp!
Fra Fraser Speirs sin blogg i sin helhet:
I’m no advocate of replacing teachers with computers though the flippant maxim of «every teacher who can be replaced by a computer should be» does resonate. This article in the New York Times about push-back on technology in schools in Idaho stood out as a fight to watch.
This line, though:
Ms. Rosenbaum said she could not fathom how students would have the discipline to sit in front of their computers and follow along when she had to work each minute to keep them engaged in person.
I don’t know: could working to learn and express your learning on a computer be more engaging than working to a standardised test with a pen and paper? That’s been my experience over the last two years, but it didn’t magically happen the minute you hand out an iPad. Like I keep saying: technology, pedagogy and curriculum.
If you’re fighting every minute to keep kids engaged, it might be time to try something different.
VN:F [1.9.13_1145]
Skrevet av Odin, den 5. januar 2012 Den overskriften tenker jeg satt! :-)
…og den er ikke min! Jeg tenkte «obs!» da jeg fikk den første reklame-eposten for NKUL 2012. Jeg er invitert til å ha en av parallellsesjonene i år (litt stolt) og jeg regner med at min sesjon hører inn under punktet «iPad eller Android». Jeg kan betrygge iPad-vennlige lesere om at reklamen nok er mer polarisert enn det jeg kommer til å være.
Tittelen på sesjonen min er «Prosjekt ‘Nettbrett’ – Kan et android-nettbrett være den digitale dingsen alle elever bruker?» – og jeg kan allerede røpe av svaret ikke nødvendigvis er gitt. Jeg har begynt arbeidet med presentasjonen og kommer antakeligvis til å legge ut noe av innholdet på NKUL sine sider før mai, men jeg tenkte jeg allerede kunne si noe kort om innholdet. Samtidig hadde det vært hyggelig om du som leser bloggen kunne gitt tilbakemeldinger om hva akkurat du ville hørt om hvis du gikk på denne 40-minutters sesjonen under NKUL 2012!
Jeg kommer selvfølgelig til å presentere forhistorien og målene i prosjektet og derunder hører også en vurdering av to sentrale punkt – «nettbrett eller bærbar PC» og «iPad2 eller Asus TF101″ (legg merke til at jeg tar utgangspunkt i maskinvare og ikke OS). Jeg kommer så til å gå igjennom de praktiske erfaringene vi har gjort med hvordan skolehverdagen blir når elevene alltid har et nettbrett, som kommunikasjon med elevene, lærebøker/-ressurser på nettbrett, Google Apps og hovedmålene i prosjektet generelt (altså en ny vurdering av «nettbrett/bærbar PC» og «iPad/Android»).
Og bare for å ha sagt det – jeg er skrudd sammen slik at jeg alltid lever i en slags Schrödingers katt-tilstand, så «nettbrett/bærbar PC» eller «iPad/Android» er ikke en avsluttet problemstilling i mitt hode. De som kommer på sesjonen får høre akkurat hva jeg mener og hvorfor jeg mener det – og at jeg sliter med å si at en løsning er innlysende mye bedre enn en annen (for det er de ikke :-).
VN:F [1.9.13_1145] Rating: +2 (from 2 votes)
|
|
Siste kommentarer