En personlig oppfordring

Temaet religionsfilosofi tar form

Etter å ha tenkt frem og tilbake på hvordan jeg skal presentere de ulike temaene i religionsfilosofien for klasse 8C har jeg endelig landet på noen IKT-verktøy.

Jeg har laget en grovskisse som utgangspunkt for det jeg skal si i Mindmup. Mindmup er en enkel, gratis og fri tankekart-app laget i HTML5. Det er godt integrert i Google Disk og fungerer også godt i nettleseren på ulike nettbrett. Og bare for å være i dele-hjørnet har du her arbeidet så langt (denne koblingen dør om 6 måneder, så da får jeg se hvordan jeg gjør det… om noen prøver å se den ;-).

Religionsfilosofi on MindMup

Følg klokken for å gå fra tema til tema. Språk skal pusses en del på for å få det mer elev-vennlig, men jeg tror jeg har et greit utgangspunkt for å gi elevene et lite dypdykk i noe jeg synes vi gjør for lite av i RLE.

Når jeg er ferdig med Mindmup-delen jeg skal presentere den enkelte time, eksporterer jeg den delen som et PDF-dokument og limer det inn i en Prezi-presentasjon jeg har på lur. Der legger opp gangen i det – og føyer til et interessant bilde eller to. Deler denne også:

Den kommer til å bli mer og mer ferdig etter som skoleåret går.

Skulle noen få det for seg at de vil bidra eller kommentere – så er jeg lutter øre ;-)

Oculus Rift DK2

Før jeg åpnet pakken…

Jeg står rak og stolt – og er en nerd med VR-hjem. Det var vanskelig å la være. Oculus Rift DK1 var  stilig at jeg bare var nødt til å bestille neste versjon DK2.

DK2 har alt det DK1 manglet – og en del til. Den viktigste endringen er en mye bedre oppløsning på skjermen og det nye er at hjelmen også vet hvor den er i rommet, ikke bare hvilket retning hjelmen peker. Nå kan du bøye deg fram og se rundt hjørnet, ut vinduet av bilen, under bordet og så videre. Denne endringen er mer subtil enn jeg trodde. Det er ikke alle programmer og spill hvor dette egentlig har stor betydning for hvordan ting virker, men det gjør opplevelsen av å være tilstede markert sterkere.

Opplevd forskjell mellom DK1 og DK2 - ting ser ikke helt slik ut fysisk.

Forskjellen mellom DK1 og DK2.

De har også gjort en veldig pussig teknisk endring som også gir en større tilstedeværelse. I DK1 lyste bildet konstant og øynene dine får da med seg alt. DK2 blinker bilder til deg i rundt 2 ms. Den gjør det slik at øynene dine/hjernen din bare ser bildet når bildet, bevegelse og posisjon stemmer over ens. DK1 lyste konstant og da ser hjernen din også bilder hvor det var små avvik fra hva balanseorganene dine sier deg – med påfølgende bilsyke. Du merker ikke at DK2 blinker. Hjernen din fyller ut tomrommet mellom blinkene – og det er nokså kult. Resultatet er en mer behagelig opplevelse av både bevegelse og tydelighet i bildet.

DK2 er noe mer fiklete å sette opp, siden du bruker et webkamera for å se hvor hjelmen er i rommet. Det var ikke vanskelig å få satt opp rett (farlig å si på vegne av hvermannsen som en gang skal sette det opp).

Gleder jeg meg til denne? Nehsj... særlig. PS! Fargebrytningen i bildet må være der for at bildet skal se vanlig ut gjennom linsene i hjelmen!

Gleder jeg meg til denne? Nehsj… ;-)

Det jeg oppdaget raskt var at jeg nå plutselig hadde bestilt en “bleeding edge”-dings. Da jeg bestilte DK1 hadde den eksistert en stund blant utviklere og jeg var med i “andre” runde. Denne gangen stod jeg først i køen, med det resultat at det ikke er så veldig mange programmer eller spill som støtter DK2. Det er nesten ingenting av det som var kult med DK1 som virker med DK2, men listen over ting som virker blir heldigvis lengre etter som ukene går…

Det samme gjaldt driverne som måtte installeres. De krevde en relativt ny maskin, som kunne lage noen problemer (selvfølgelig på min maskin også!). I dag slapp Oculus-gjengen nye drivere som ordner alt dette… bleeding edge altså :-)

For de som er veldig interessert kan du følge med på http://www.theriftarcade.com/dk2/ – de følger godt med på hva som er nytt (og stilig).

Og bare for å gi en liten DK2-teaser - Lava Inc., en litt annerledes berg- og dalbane, fikk meg til å miste balansen… sittende!

PS! Er ikke helt det samme uten hjelm ;-)

De første timene med MinecraftEdu og RLE

På tampen av et kort opphold på TrollAktiv, etter unektelig kjekke runder med klatrevegg, løpestreng, pil og bue, kano, (familie)rafting, klatreskog og mineralpark, trykker jeg ned noen tanker om hvordan jeg skal starte skoleåret med MinecraftEdu og RLE.

Bare så det er sagt – jeg kommer fremover til å prøve å holde en slags dagbok / journal over hvordan det går i undervisningstimene, men jeg legger det ikke på forsiden av bloggen. Det kommer til å dukke opp et nytt menypunkt i øverste meny for de som vil følge den daglige dont i klasserommet. Hvis jeg synes innlegget er interessant nok, legger jeg det ut på forsiden.

Jeg skal ha både RLE og naturfag i 8C fra høsten av. Det gir et litt større spillerom i forhold til hvordan jeg legger opp begge fagene. Forrige skoleår hadde jeg bare RLE med 2 t/u, mens jeg nå har tilsammen 5 t/u å trikse med. Dette har jeg tenkt å utnytte til fordel for begge fag. Derfor begynner jeg skoleåret med en god RLE+MinecraftEdu-økt og så får jeg ta noen uker uten RLE, men godt med naturfag i stedet.

Hvorfor Minecraft? Det er en god ide å ta et spill som allerede er morsomt, som har vist at det er underholdende for barn og prøve å finne en måte å ta dette med inn i klasserommet. Det gir også muligheter for undervisningskonsepter du knapt nok kan gjennomføre uten (se mot slutten av innlegget), i tillegg til at elevene i utgangspunktet digger det.

Aum (om noen lurte)

Aum (om noen lurte)

Så… 1. time med klassen, når PCer er delt ut og elevene er i gang, er å forklare gangen i RLE-faget for årene som kommer – etter å ha sagt hei og hvem-er-hvem. Det blir ikke RLE-bok og ikke arbeidsbok (heller ikke en jeg legger opp til digitalt i Google Disk), men det blir Minecraft og religionsfilosofi hver 4. RLE-time etter oppstartsuken. Deretter blir det å dele klassen inn i gruppene Fisken (kristendom), Halvmånen (islam), Lotus-blomsten (buddhisme), Aum (hinduisme) og Happy human (livssynshumanisme). Det er disse gruppene elevene skal forholde seg til i Minecraft.

En liten utfordring blir hvordan husene skal forholde seg til retninger innenfor de ulike religionene. Protestantisk eller katolsk, sunni eller shia, teravada eller mahajana, ortodoks eller moderne? Jeg tror det vil fungere greit om vi begynner generalisert om hver religion, for så å la det utvikle seg naturlig mot mer detaljer og forståelse etter hvert.

Leirplassen

Leirplassen

2.-3. time går med til å installere MinecraftEdu og få startet det første gang. Vi kommer til å ha brukernavn og passord for å få tilgang til MinecraftEdu-tjeneren. Jeg vil ikke ha ubudne gjester inn sånn helt uten videre. Deretter blir det å spille igjennom opplæringsverdenen i MinecraftEdu og dele elevene inn i respektive hus på slutten. Så går vi igjennom de få reglene jeg kommer til å sette i spillet – med en oppfordring om at de godt kan lage egne for huset sitt.

Etter mange år som lærer ser jeg at jeg fremdeles har en utrolig tro på alt jeg skal rekke på 45 minutter. Selv med 90 minutter til denne runden er jeg redd jeg kan bomme litt :-)

I 4. time (eller kanskje det blir 5.) vil jeg presentere den vanlige arbeidsmåten i MinecraftEdu i RLE. Jeg gir en oppgave elevene skal løse og de skal skrive en journal/logg fra arbeidet de gjør. Vi derfor opprette journal-dokumentet i Google Disk, som hver enkelt elev deler med meg (fungerer også som Google Disk-trening/-opplæring for elevene).

Kommende samlingsplass

Kommende samlingsplass

Den første arbeidsoppgaven er å bygge en samlingsplass i MinecraftEdu, rett ved husene. De får ikke lov til å bruke creative-modus (der de har alle byggematerialer tilgjengelig uten å måtte samle dem først), så de må ut og hogge ved i skog og stein i fjell for å lage auditoriet/trappen hvor vi kan samles. Lekse til neste time blir å gjøre samlingsplassen ferdig! Jeg må huske å oppfordre elevene til å samarbeidet om oppgavene. Kanskje noen skal samle inn tre og stein, mens andre bygger. De må huske å legge igjen overskytende materiale i felleskistene i leiren. Må også minne elevene på å skrive logg om arbeidet. Hva gjorde du? Skjedde det noe spesielt som er verdt å nevne spesielt?

Til 5. time satser jeg på at samlingsplassen er ferdig (jeg som sagt en ukuelig optimist på elevenes vegne). Da er det på tide med et klassebilde av 8C på samlingsplassen :-)

Så må vi bruke resten av timen på å forklare Mythos, Etos og Kultus (MEK), som også blir lekse til neste time – Hva er MEK? Det blir en test neste time. Dette må alle vite hva er. Og det er…

Mythos – eller myter, er fortellingene til religionen. Det kan være fortellingen(e) om hva de tror på eller trosbekjennelsen. Uttrykket “myte” betyr ikke falsk eller at det er funnet på. I sin egentlige betydning referer “myte” til fortellingen, eller en samling fortellinger, som brukes til å forklare en bestemt gruppes syn på verden.

Etos – er beskrivelsen av hva som er rett og hva som er galt. Det er de levereglene som gjelder for denne religionen.

Kultus – er de ritualer, tradisjoner og seremonier religionen har og bruker.

6. time braker løs med en test for å se om elevene klarer å huske hva MEK er. Det kommer til å være så sentralt at dette bare må være på plass fra starten av. Jeg må se om jeg får gjort det i Minecraft på en eller annen måte, hvis ikke blir det et spørreskjema i Google Disk :-)

Det videre arbeidet i RLE kommer til handle om at den enkelte gruppe finner ut mest mulig om MEK til gruppens religion. Dette er ikke noe som skjer i løpet av det første halve året! Dette er en langsgående prosjekt. Elevene skal kunne forklare for de andre hva MEK handler om i sin egen religion. Planen er foreløpig at den enkelte gruppe skal lage en prøve/test som å sjekke at de andre har fått det med seg. De andre skal få lov til å gi tilbakemelding om de synes det var en bra prøve.

Så har jeg en del ting vi nok kommer til å gjøre i RLE-timene (og ikke alt handler om Minecraft :-)…

  • Første bare samle inn informasjon for hver av bokstavene i MEK, så (etter år) se hvordan de henger sammen.
  • MEK i Minecraft. Utsmykke huset etter religionens MEK. Velge klesdrakt etter MEK (jeg må se om jeg finner en enkel måte å gjøre dette på i MinecraftEdu). Se hvordan MEK får utslag i hvordan de arbeider med de andre husene når de må samarbeide.
  • Lage ett (eller tre) dokument(er) / presentasjon med ulike lysbilder – ett for hver av MEKene. Dette dokumentet utvides etter hvert som elevene i huset lærer mer / finner ut mer. Deles i utgangspunktet ikke med de andre husene, men med lærer.
  • Forklare MEK for de andre husene. Et hus om gangen og gjerne bare deler av MEK – eller alle delene for å se hvordan ting henger sammen eller utviklerseg.
  • Bytte et hellig hus / kirke i Minecraft. Vise og forklare bygget til de andre husene. Knytte det til MEK med hvordan M og E knyttes til bygget og hvilke K utføres der. Jeg leter litt rundt i Minecraft-verdenen for finne gode steder hvor hver gruppe kan bygge sitt “samfunn”. De må teleportere seg dit. Da får de godt med plass til å utfolde seg. Jeg må tenke litt på om gruppen som skal bygge skal få creative-modus aktivert eller bare få nødvendig materiale av meg. Tror nok det blir creative, men da må vi lage regler om at det ikke er lov å samle seg opp lager av materialer mens de er i creative-modus.
  • Så en kanskje stygg oppgave (jeg tar selvfølgelig backup hver dag i utgangspunktet!). I løpet av kvelden sniker en terrorist seg inn og sprenger ett av husene (eller enda bedre – det hellige huset som en gruppe har laget selv!). Observere og notere ned reaksjonene til elevene og snakke om dem i klassen. Hva følte de når de oppdaget at det de hadde laget var rasert? Trekke det inn i en diskusjon omkring situasjonen i midtøsten (som sikkert holder på da også) eller i diskusjoner rundt hva som skjer om når det som er hellig ødelegges med vilje. Heldigvis er dette “bare” en digital verden, så jeg tilbakefører selvfølgelig verden fra backup… :-) Håper ikke elevene leser bloggen min – det er dumt om de vet at dette kommer til å skje.

Dette blir kult…

Store planer for neste skoleår

Da var dette skoleåret over, og jeg tror klasse 8A har overlevd uten lærebok i RLE. Det var i alle fall elever som mot slutten syntes det var bedre uten bok – de “måtte jo lære selv hva de ulike greiene handlet om” ;-)

Om snaue to måneder er det klart for et nytt skoleår, og jeg skal ha 8. trinn enda en gang. Jeg syntes RLE uten lærebok fungerte såpass bra at jeg har lyst til å gjøre det en gang til. Dette skoleåret har unektelig vært preget av prøving og feiling (heldigvis lite feiling), så denne gangen blir det enda bedre.

Den nye tingen jeg vil gjøre er å bruke MinecraftEdu som et rammeverk rundt alt vi gjør i faget. Her er noen strøtanker om hvordan jeg kan gjøre det…

Vi begynner hele skoleåret med opplæring i MinecraftEdu gjennom Tutorial World. Der ender elevene opp i “Leirplassen” hvor jeg vil dele elevene inn i “hus” (a la Harry Potter), og gi oppgaver og belønning, ut i fra husenes presentasjoner. Og bare for det vil jeg av og til gi et hus fordeler helt uten grunn (f.eks. utstyr) og se hva som skjer. Det må være kister i hvert hus til oppbevaring av fellesting for huset i tillegg til private ting. Skal jeg la hvert hus ha hver sin religion? Hm… kul ide… enten en eksisterende eller en de finner opp selv? Hvilke ritualer (kultus), religiøse fortellinger (mythos) og leveregler (etos) har de?

Når de bosetter seg på “Leirplassen” er det på tide å gå igjennom mine retningslinjer og regler i Minecraft-verden (som kommer til å være nokså enkle) og la elevene komme med innspill til andre regler.

Arbeid i Minecraft-verden blir gitt som lekse, i form av ting som skal bygges, ressurser som må samles inn o.l. Jeg må passe på å dele inn elevene slik at de kan jobbe sammen i lekse etter skoletid. De må også føre hver sin private dagbok om livet i Minecraft, som de deler med meg.

Minecraft-verdenen må jeg dele inn i ulike deler etter tema etterhvert som skoleåret skrider frem – en del for islam, en for jødedommen, en for filosofi osv. Jeg må tenkte igjennom om elevene skal jobbe parallelt i grupper med ulike tema på hvert sitt område, for så å vise det til de andre, eller om alle skal jobbe i serie med ulike tema i løpet av året.

Selvfølgelig må vi få satt av en hel dag til HungerCraft – en gang når elevene og jeg kjenner hverandre godt.

I tillegg til MinecraftEdu vil jeg også lage et langsgående opplegg om religionsfilosofi, ca. 1 time annenhver uke. Jeg har tenkt å lage det i Prezi, så andre må gjerne henge seg på når det tar form.

Jeg har sett meg lei av at elever i ungdomsskolen aldri får møte ordentlig religionsfilosofi, bare banalt enkle ord og uttrykk skuslet bort med knapt en setning her og der. Hva med en ordentlig gjennomgang av det jødisk-kristne gudskonseptet, argumenter for guds eksistens, argumenter mot guds eksistens, det ondes problem, åpenbaring og tro, empiri, erfaring og rasjonell tro, problemer med religiøst språk, verifikasjonsproblemet, det motstridende sannhetskravet i ulike religioner og til slutt menneskets skjebne – udødelighet og oppstandelse, og karma og reinkarnasjon.

Og alt dette tilpasset elever på 8. trinn… Jeg tror det er mulig å få til. Selvfølgelig vil dette ikke være på universitetsnivå, men det er likevel viktige tema jeg godt synes ungdom kan få møte og bryne seg på. Kanskje vi må spille Journey også?

Nå har jeg lagt listen høyt og alle vet om det, så nå kan jeg ikke trekke meg. Det er derfor jeg gjør det :-)

HungerCraft – sultne elever gjør mye rart

Jeg skriver ikke så ofte om hva som skjer i klasserommet sammen med 8A RLE, men i går var det ordentlig gøy. I kabalen rundt sensorer til muntlig eksamen hadde jeg fått to vikartimer i 8A og fått fritt spillerom fra læreren om hva jeg kunne finne på. Eksperimentell pedagog i fri flyt på intetanende elever – Yeah!

Det ble HungerCraft-verdenen i MinecraftEdu! Inspirasjon/opplegg og Minecraft-verden er hentet fra MinecraftEdu sine ressurssider. Denne verdenen er basert rundt utgangspunktet for romanserien “The Hunger Games” og den er derfor delt i to. “Capitol” er det rike området. De har alt i overflod – metall, våpen og klær – men de mangler kull. “District 12″ er det fattige området. De har ikke så mye, annet enn tilgang til store mengder kull. Det er også slik at Capitol har mat, men de trenger kull for å gjøre den spiselig. District 12 har lite og ingenting mat. Og her står spenningen – begge trenger mat for å overleve. De rike må ha kull fra de fattige for å lage mat – og de fattige må få mat fra de rike etterpå. Disse to områdene kan møtes i et rom hvor de kan utveksle varer/ting. Capitol har der også en dør inn til District 12-området, som bare de kan åpne og lukke.

Capitol

Capitol

Oppsettet for elevene og reglene er enkle. Klassen deles i to – og jeg passer på at det var erfarne minecraftere i hver gruppe – og de går hver til sitt område i HungerCraft-verdenen. Jeg delte dem også fysisk inn i hver side av klasserommet – og neste gang skal jeg prøve mellom to klasser i hver sitt klasserom! De introduseres for verdenen og bakgrunnen for hvorfor det er slik, og de får 1-2 timer på seg til å bygge opp området sitt. De rike med masse flotte materialer, mens de fattige må nøye seg med stein, tre og kullbiter fra gruven.

District 12

District 12

Etter denne innledende runden fryser jeg alle elevene i spillet og informerer om at nå skrur jeg spillet over i “overlevelsesmodus”. Da blir det mulig å bruke våpen og spillerne må spise mat for ikke å dø av sult. Den eneste regelen jeg setter er at om en dør i spillet skal en gå tilbake til den originale gruppen sin. Alle andre regler er helt opp til elevene. De må (bør) bli enige seg imellom hvordan de vil spille spillet. Skal rike og fattige samarbeide? Kan de fattige holde igjen kull fra de rike – eller holder de rike igjen mat til de fattige? Hvem kan leve lengst uten mat? Går de til krig mot hverandre? Er det bare de rike som kan komme inn via døren til de fattige – eller finnes det andre veier? Er alle lojale overforgruppen de tilhører? Kan de fattige (eller de rike) legge opp en plan der de skaffer seg nok mat/kull til å presse den andre gruppen? Tut og kjør!

A long and not so winding road

A long and not so winding road

Og en siste ting – det er kjedelig å dø i spillet. Da havner du i et rom i enden av en laaang gang. Den eneste måten å kommer tilbake i stillet på er å springe til enden av denne gangen og hoppe ned en lang sjakt. Og det er bokstavelig talt kjedelig… det er en lang gang. Eller du kan spørre lærer om å frakte deg direkte inn i spillet igjen. Elevene oppdager raskt at de vil unngå å dø.

Det eksploderte når vi satte spillet i overlevelsesmodus! Kraftig summing i klasserommet – og alt handlet om hva de skulle gjøre nå. Det var samarbeid, planlegging, opprør, tull, irrettesettelser, strategier og en masse annet jeg ikke hadde mulighet til å få med meg. Det  var gøy å være lærer disse timene – motiverte, ivrige og engasjerte elever med et positivt støynivå uten sidestykke. Jeg forsøkte i timen å formidle spennende hendelser i spillet via storskjem i klasserommet…

Dessverre hadde vi bare 2 skoletimer på oss, så vi måtte gi oss lenge før noen hadde lyst til å slutte. Dette opplegget kunne fint tatt 4 skoletimer – og kanskje en hel skoledag. Mot slutten av andre time luftet klassen og jeg hva som hadde skjedd og jeg ba elevene skrive ned noe av det de hadde opplevd…

Det var veldig gøy og morsomt, men når du tok på sånn at vi fikk liv fikk alle et lite panikk. Det eneste som er teit er at de på laget ditt dreper deg og tar alle tingene dine. Men det er utrolig gøy når du finner noen du kan samarbeide med!” – De samarbeidet om å bygge hus, samle inn og dele mat og andre ting. Hun fortalte også at de andre på laget stoppet nokså raskt med å drepe andre for å få tingene deres.

Det meget omtalte bytte-rommet mellom to verdener (med døren)

Det meget omtalte bytte-rommet mellom to verdener (med døren)

Det som skjedde var at “de rike” ikke ville sende tilbake mat, selv om vi sendte kull (i vert fall jeg, men sluttet når jeg ikke fikk noe tilbake). Vi i Distrikt 12 samarbeidet om mat, hus og ting vi hadde lagt eller funnet.” – Men… de skaffet seg mat med å hente ting fra andre som døde.

det første som skjedde var at ca tre minutter etter vi kunne sulte ihjel så døde nesten halve laget vårt av at de sultet ihjel, og ganske mange på det andre laget også. En annen ting som var litt irriterende var at det alltid var noen som glmte å lukke døren, så et fattige laget begynte å stjele litt ting. Men det som var litt ironisk var at vi på det rike laget begynte å stjele av de fattige!

Jeg har funnet en på det andre laget som gir meg ting og får derfor bo hos oss når hun vil få rustning osv. Jeg har ikke spist enda men de fattige er mye mer sultne enn meg uansett.

Den viktige mat-maskinen i Capitol.

Den viktige mat-maskinen i Capitol.

Det var mangen som samarbeidet og noen bygget opp husene som var revet. Det var iallefall 3-4 i hvert hus og når livene kom på passet vi på hverandre. Hvis noen av rikingene kom over til oss drepte vi dem for de så farlige ut og hadde rustning og sverd framme. Det ble ikke mye deling av mat pga vi hadde nesten ikke selv og jeg dødde av for lite mat.

det som skjedde var at vi egentlig skulle være venner og bli enige om å dele mat/ressurser men  egentlig  ble det bare  full krig.” – Jeg venter på svar fra eleven om hvorfor det ble slik når de var enige i utgangspunktet.

jeg synes det var kjekt å spille hg fordi vi måtte finne goe løsninger for å få kull. men jeg fant ut at vi kunne brenne vanlig tre til kull.” – Her er det antydning til ordentlig oppfinnsomhet i den rike gjengen, men uheldigvis for dem er det ikke mye tre å få tak på i deres del av verden.

Jeg og noen andre laget et hemmelig rom i jorden og samlet inn masse ting. Vi tok senger, ovner og kister fra et hus og tok et i vårt. Og en holdt vakt inni huset imens de andre gikk på andre siden av gjerde og stjal ting.” – Jeg lurer på om de klarte å holde stedet hemmelig for de andre elevene. De satt tross alt i samme klasserom.

Alle var enige om at det var kjekke timer! Overrasket vel ingen…

Og hvis du trenger en faglig begrunnelse for denne aktivitet er det bare å velge å vrake fra kompletansemålene under “Filosofi og etikk” i RLE-planen for 8.-10. trinn. Et bedre opplegg for opplevelse, samtale, refleksjon og ettertanke skal du lete lenge etter!

Chromebook er kommet til Norge

chrome…og her på bloggen tar jeg en ny kikk. Forrige gang var jeg ikke så veldig imponert, og jeg skal prøve å være åpen for at verden er et annet sted nå enn for 2½ år siden.

Hvis du ikke vet hva Chromebook er, så sjekk ut denne omtalen på DinSide. Jeg kommer ikke til å bruke noe særlig plass å beskrive hva det er – annet enn at det er en maskin som bare kjører Googles nettleser Chrome. Det betyr at den er billig, starter raskt, lett å skifte ut om den blir ødelagt, god batteritid og vanskeligere å klusse til enn et nettbrett(!). Det er også mulig å kjøpe en lisens til hver Chromebook som gjør at du kan administrere den i Google Apps for Education/Business (visstnok €23 for utdanning og €113 for andre).

Jeg har kjøpt to stykker – Acer C720 og C720P. Du kan se pris og sammenlikne dem på denne lenken, men kort fortalt har C720P 4GB minne, 32GB lagring og touchskjerm, mot C720 sine 2GB minne og 16GB lagring (og ikke touchskjerm). Dessverre ser det ut til at C720P mister en drøy time med batteritid pga. av denne forskjellen. Målet mitt med å ha disse to er å se om det er praktisk forskjell mellom 2GB og 4GB minne – og om det er noe poeng med en touchskjerm (jeg tror ikke det). Også skal IKT-ansvarlige på et par av skolene få prøve dem og komme med sine tilbakemeldinger… :-)

Acers Chromebook-tastatur

Acers Chromebook-tastatur

Maskinvaren er bra. Det er mye plastikk, men det virker solid nok. Ingen vet hva de tåler før en elev har hatt den i 3 år. Tastaturet er greit å skrive på. Det er noen finurlige endringer i tastaturet som jeg alltid er litt var for, men det er ting en blir vant til. Det er ingen “delete”-knapp, piltastene er litt rart satt opp og “caps lock” er byttet ut med “søk” :-). Det er forresten en feil på tastaturet, “alt gr”+5 gir ikke €, den gir ½. Du må trykke den vanlige “alt gr”+e for å få €. Trackpaden er responsiv og kjapp, og er noe av det bedre jeg har vært borti på en ikke-Macbook. Touchskjermen på C720P fungerer helt greit, men det er litt friksjon i den. Om touchskjerm er bortkastet på en Chromebook er kanskje for sterkt å si, men det er i alle fall ikke nødvendig.

I motsetning til nettbrett og Asus T100 har denne maskinen vifte på CPUen. Til vanlig jobber viften rolig i bakgrunnen (men den er der). Det er utrolig hvor godt du hører vifter når du er blitt vant til en maskin som ikke har det. Viften jobbet godt når jeg spilte “From Dust“, men at denne maskinen overhode klarer å kjøre dette spillet er rett og slett imponerende!

Skjermen er det som plager meg mest. Førsteinntrykket var bra, men etter å ha skrevet deler av dette innlegget begynner jeg å plages av den mildt sagt dårlige vertikale innsynsvinkelen. Du skal ikke mange grader vekk fra optimal vertikal vinkel før kontrasten forsvinner helt.

Etter 5 minutter med bruk var jeg veldig enig med meg selv om det jeg skrev forrige gang – bortsett fra at denne utgaven av Chromebook var behagelig rask å bruke. Jeg må bare innrømme for meg personlig er Chromebook ikke min greie. Den havner et vanskelig sted mellom et nettbrett og en maskin som f.eks. Asus T100. For meg som erfaren IKT-bruker har jeg ingen problemer med å leve godt med en Win8-maskin som Asus T100. Den kan gjøre alt det en bærbar PC skal kunne gjøre (inkl. alt Chromebooken kan) – og som en Chromebook ikke kan – og den har de fleste av de samme fordelene som Chromebook kan skilte med.

Bare på gøy har jeg lagt ved et skjermbilde fra Asus T100 som kjører Chrome i Win8-modus og et fra Acer C720… men hvem er hvem?

Der Asus T100 blir en balansegang mellom hvor flink brukeren må være til å ikke klusse til Windows 8 (og arbeidet det lager for IKT-ansvarlig), blir Chromebook en øvelse i å si at du ikke trenger ting du har brukt før (og som du kommer til å savne). Chromebook løser rett og slett ikke de tingene jeg trenger at en digital dings må løse. Faktisk løser iPaden/Androiden (med tastatur) flere av de tingene jeg trenger å få gjort enn Chromebooken. Og det handler ikke om vane – det finnes ikke noen erstatninger i Chromes nettmarked for mange av de programmene jeg bruker aktivt. Jeg må og innrømme at jeg til tider trenger et tekstbehandlings- og presentasjonsprogram som er bedre enn Google Disk – selv om jeg er en stor fan av Google Disk og bruker det hele tiden.

Men – nå er det ikke meg og mine behov som teller – det er hvor god Chromebook er i møtet med IKT og skole. Hva kan Chromebook gi oss i skolen som vi ikke finner bedre eller likt i f.eks. en iPad/Android, Asus T100 eller en helt vanlig bærbar PC? Videre later vi som om Asus T100 er en vanlig bærbar PC – den er det også :-). Og nei – WinRT teller ikke. Det er en tulleløsning! Jeg fatter ikke at noen kjøper Surface. Surface Pro er en helt annen diskusjon.

Både iPad og Asus T100 har tilgang til flere programmer/apper enn Chromebook, og ingen har påstått noe annet heller. Men der Asus T100 kan være tungvindt å rulle ut til masse elever som lett kan klusse til maskinen, er Chromebook dyrisk enkel å administrere og vanskelig å rote til. Og der iPad har en haltende nettleser for tunge nettsider og manglende flash – har Chromebook en glitrende og kjapp Chrome nettleser (minus Java). Det ikke til å stikke under en stol at om du liker å bruke Google Apps er du mer hjemme med en Chromebook enn en iPad – til tross for en del gode Google-apper til iPad. Eller sagt på en annen måte – skal du bruke Chromebook må du like Google Apps.

Du må være forberedt på å si farvel til ting som MinecraftEDU, TextPilot, Java-ting som PhET (selv om noen begynner å komme i HTML5 nå), god stavekontroll og en masse andre ting som bare virker utenfor nettleseren. Det er ingen hemmelighet at Google Dokumenter sin stavekontroll ikke er særlig god – og at nynorsk ikke er noe de vet noe om hos Google. Chromes egen stavekontroll blir skrudd av i Google Dokumenter. Til eksamen er det fullt mulig slå Google Dokumenter over offline-modus, men da forsvinner stavekontrollen helt (sammen med muligheten for å sette inn bilder - også de lagret lokalt på maskinen!). Du må også være online for å få tilgang til GeoGebra – eller ha finurlige regler i en brannmur. Det er vanskelig å gjennomføre eksamen i norsk, engelsk og matematikk uten å være online med en Chromebook. Dette er “småting” som får en del lærere til å avskrive Chromebook før den får vist hva den kan.

De to/tre store fordelene jeg ser Chromebook har for skolene er pris, mulighet til å administrere “programmer”/apper (VPP) og enheter (MDM) via GAE og en enterprise-løsning som helt lovlig kan brukes i skole (ift personopplysninger o.l.). Nå vil nok noe rope opp om at iPad også har VPP og MDM, men VPP har enda ikke dukket opp i Norge og det finnes fremdeles ingen løsning med AppleID-er for elever (selv om Apple sier at det snart kommer). Skal du bruke iOS i skolen i dag må du gjøre det på tvers av Apples “terms of use” – uansett.

Samtidig – for å få en god fullverdig løsning i Chromebook må du installere en rekke 3.-parts apper i Chrome og/eller GAE, f.eks. Lucidchart, Notable PDF, Audiotool, Geogebra, WeVideo osv. Jeg skal ikke gå særlig inn på utfordringene knyttet til bruk av 3.-parts tjenester i Google Apps, men med utgangspunkt i Datatilsynets/lovens forventninger om sikring av personopplysninger er dette slett ikke uproblematisk.

Det skal sies at Microsoft også har VPP og MDM – og enterprise-løsninger for skole – men de har en prislapp (eller kompleksitet) på VPP/MDM som foreløpig er helt på tur.

Til slutt sitter en altså igjen med prislappen som den største fordelen. Du får en god og enkel, om enn noe begrenset, løsning godt tilpasset skole.

Nå har jeg valgt å se på Chromebook som reduksjon av noe – altså at Chromebook er et steg “nedover”. Hva om vi snur hele problemstillingen på hode. Hva om Chromebook er den løsningen som er billig nok til å få skolen over på 1 PC per elev – er dette da en god nok løsning? Jeg svarer automatisk – ja, det er det. 1-til-1 er bedre enn datarom, og Chromebook er en god nok løsning! Den løser mer enn den begrenser. Automatisk stavekontroll er ikke viktig (dessuten gir vi i Randaberg elevene tilgang til UiO sin ordliste under eksamen med gode regler i brannmuren).

Jeg hev utfordringen ut til IKT-ansvarlige på Harestad skole og Grødem skole, som begge er godt vant med gode og stabile PC-løsninger i skolen (de har 1,7 elever per stasjonær PC). Hva om du måtte velge mellom en 1-til-1-løsning med Chromebook eller datarom slik du kjenner det i dag? Du kan ikke svare som Ole Brum – du  velge en av disse løsningene og bare den. De blunket ikke en gang (på Hangout ;-) – Chromebook! Igjen, 1-til-1 er viktigere enn de verktøyene vi kommer til å mangle.

Så min (foreløpige) oppsummering er at en 1-til-1-løsning med Chromebook er kvalitativt bedre enn skolers klassiske dataromløsning. Hvis skoler synes de har råd til en 1-til-1-løsning med billige Chromebook-er – ja, da er Chromebook en særs god løsning på en sentral utfordring innen IKT og skole, nemlig tilgang til datamaskiner.

Har jeg så merket noen forskjell mellom 2GB- og 4GB-utgaven av Acer C720? Nei, ikke enda. Jeg har stort sett holdt meg til det jeg ville bruke maskinen til i skolesammenheng og da har 2GB vært mer enn nok. Da vet jeg ikke om de kr. 900,- er verdt forskjellen. Jeg ville heller hatt en bedre skjerm.

Husk at når du kjøper mange får du en Asus T100 (+ en enkel sleeve) for kr. 3 250,- inkl. mva. – og det er en heidundrende fullverdig Win8-maskin uten noen begrensninger (inkl. Microsoft Office 2013). Det er dette jeg føler er det vanskelig valget…

En rask oppdatering – rett etter jeg publiserte denne artikkelen datt den ordinære utsalgsprisen på Asus T100. Den koster nå kr 2 990,- inkl. mva. hos de fleste forhandlere.

Denne gangen ga jeg etter…

Lesedigg klarte jeg ikke holde meg.


Det ble for vanskelig å sitte stille under “Ikke enten-eller, men begge deler: Perspektiver på lesing, teknologier og grensesnitt“. Under fanen om at hun skulle nyansere og/eller balansere bildet av bruk av teknologi i skolen viste hun frem det jeg vil kalle en dyp skepsis til IKT på generelt grunnlag. IKT = problemer. Jeg ser fra noen korte kvitter fra #NKUL-strømmen at jeg ikke er helt alene om å ikke være enig.

Et av hovedpoengene hennes i presentasjonen var å ikke ta inn ting i skolen før det er forsket på og funnet at det virker (positivt). Særlig. Det er lite av det du finner i skolen i dag som er “forsket” inn. I min lege oppfatning virker det mer som om forskning mer prøver å få oss til å gjøre noe annet enn det vi gjør i skolen i Norge i dag – fordi det vi gjør ser jo ikke ut til å virke så veldig godt :-)

Der det virkelig skar seg i mitt hode var kombinasjonen av hovedtesen hennes om å ta hensyn til hva forskning viser – og hva hun endte opp med å vise i sin egen presentasjon…

Lysbilde 3 – et gurp om at alt var bedre før fra en (ung) lærer som ser ut til å ha glemt at en av lærerens sentrale oppgaver er klasseledelse  - og hva det innebærer.

Lybilde 4 – halvkvedede danske avisartikler om at elever med iPad ikke får bedre karakterer og at det ikke gir bedre poengsum på PISA. Er det virkelig noen som har påstått at det er en direkte sammenheng mellom bruk iPad og bedre karakterer / skår på PISA?

Lysbilde 5 – et ordentlig studie(!), og der de faktisk fant at en type multimediale virkemidler faktisk var bedre enn teksten – selv om de to andre ikke var det. Nei, det er ingen automatikk, men de må for guds skyld bruke det som ga bedre resultat enn bare tekst!

Lysbilde 6 – “Det store skolesviket” – boken av en misfornøyd (eldre) lektor i videregående skole hvis meninger hun kanoniserer til poeng for hennes eget syn. Meningene hans teller hverken mer eller mindre enn mine i denne bloggen. Han skrev bok. Jeg blogger. Begge synser vi ut fra erfaring ;-). Og jeg må jo si at forslag 7 av 18 for å få skolen på rett kjøl er direkte reaksjonært. Han vil ikke få det til – og han skjønner det ikke. Ikke Anne Mangen heller.

Lysbilde 7 – andre henvisning til en ordentlig forsker, men legg merke til når boken er gitt ut. Det er i 2008 – to år før den første iPaden så dagens lys og revolusjonerte måten vi konsumerer multimodale tekster på, i alle(!) aldersgrupper. Boken handler dessuten ikke om lesning – den handler om hvordan mennesker lærer og at kroppen er en del av denne prosessen. Det er et godt slag under beltet for de som tror at lesing av tekst er den beste måten å lære på – det være seg på papir eller skjerm.

Og når vi først er inne på når forskningen er gjort. Det Mangen viser til av forskning er datert 2001, 2007, 2008 og 2012 + hennes egen i 2013 (som vi kommer til snart). Jeg vil stille meg spørrende til om forskning på digital vs analog tekst før 2010 egentlig har verdi. Det er etter 2010 at digital tekst/literacy i praksis ble tilgjengelig for almenheten. I 2012 undersøkelsen (lysbilde 5) finner jo faktisk forskerne at en type multimediale virkemidler er mer effektivt enn bare tekst.

Lysbilde 15 – Så til Lesesenterets egen undersøkelse, som Mangen selv er en av forskerne bak. Jeg har i tidligere blogginnlegg uttrykt skepsis til både undersøkelsen og resultatet med utgangspunkt i at resultatet er gitt på forhånd – og at problemstillingen i utgangspunktet er uinteressant. Men så gjør Mangen noe i lysbilde 16 jeg ikke synes er helt ryddig. Hun svarer på hvorfor elevene skårte lavere på skjerm, som om dette var faktiske årsaker. I hennes egen rapport er dette ikke mer enn mulige tanker om hva som kan være grunnen.

Og da er det spennende at hun ikke sier noenting om at de har gjentatt forsøket, og byttet ut gamle PCer med liten (og dårlig) skjerm med iPader. Kan dere på Lesesenteret være så snille å publisere dette nye resultatet snart? I min verden tror jeg at dere har oppdaget at dere ikke fikk det samme resultatet!

Så får vi høre litt om hennes neste prosjekt – at leseropplevelsen er forskjellig mellom skjerm og papir. Med utgangspunkt at de leser en trist tekst. Men hvilken lesergruppe er det de tester? 145 amerikanske universitetsstudenter, derav 73% kvinner. Det er innlysende at disse er godt vante papirlesere – og antakeligvis leser en del romaner på papir. Jeg synes det er mer pussig at det bare er at når en trist novelle/kort fortelling presenteres som nyhet og på papir, at papirversjonen gir mer inntrykk enn skjerm. Det er ikke sikkert jeg fikk med meg alt hun sa her, men resultatet er på en måte gitt med utgangspunkt i hvem du tester. Test heller poden min hjemme på 7 som leser hva det skal være på både på papir og skjerm – og spør ham hva som gjør mest inntrykk. Det tror jeg kommer til å ha lite med papiret eller skjermen å gjøre – men lyd og noe bevegelse skader ikke på opp- og innlevelsen :-)

Og så det siste lysbildet…

“Evnen til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing.” (K06)

Ja, selvfølgelig – ingen er uenig i det! Og det er egentlig et argument for lesing på skjerm – uansett. Det er skjerm elevene leser på nå. Det er skjerm de kommer til å lese på når de er ferdig med skolen. Skolen må lære dem å lese konsentrert på skjerm – om det var et problem!

Poenget mitt er at utgangspunktet til Mangen er uinteressant. Det er ikke viktig om elever leser best på papir eller skjerm. Elevene er allerede godt plassert i en digital tekstkultur – enten Mangen vil eller ikke. Samfunnet vårt, elevens hverdag, er allerede digital og skolens oppgave er å gjøre elevene til gode borgere i dette samfunnet. Min påstand er at de ressurssterke / flinke elevene kommer til å beherske både papir og skjerm på en god måte som voksne. Også tipper jeg at svake elever ikke leser særlig på papir når de blir voksne – og nettopp derfor er det vår jobb som skole å gjøre dem til gode lesere på skjerm. Uansett om papir er bedre eller ikke!

Og om jeg tar utfordringen for å finne forskning for mitt syn? Njai… må få tid først og min jobb består ikke i å forske på ting :-). Den korte utgaven er at OECD mener å kunne vise til positive effekter (her og her) og at SMIL-undersøkelsen i Norge (som er en stor en) konkluderte med at rett bruk av IKT gir økt læringsutbytte. Kan også slenge på Hattie, som en forlengelse av SMIL:

An analysis of the meta-analyses of computers in schools indicates that computers are used effectively (a) when there is a diversity of teaching strategies; (b) when there is a pre-training in the use of computers as a teaching and learning tool; (c) when there are multiple opportunities for learning (e.g., deliberative practice, increasing time on task); (d) when the student, not teacher, is in “control” of learning; (e) when peer learning is optimized; and (f) when feedback is optimized. This list should be no surprise given the rest of the claims in this book, as they also emphasize the “visible teaching—visible learning” messages.

Altså – IKT er et verktøy som, brukt rett, kan gjøre læring mer effektiv. Så da så. Da må det vel inn i skolen da. Q.E.D. ;-)

Papir eller skjerm er en underordnet diskusjon – og samfunnet har allerede valgt skjermen. Derfor må og skal det inn i skolen – og vi må finne den gode måten å gjøre det på.

Håper ikke det er slik, men…

privacyJeg tenker og tenker og tenker på det Datatilsynet prøver å opprettholde av personopplysningsloven innenfor IKT og skole. Loven er på ville veier i forhold til slik verden ser ut i skolen… tror jeg. Men når jeg skulle finne et eksempel på noe urimelig ble jeg plutselig ikke så sikker lengre. Eksemplet under er nok ikke utypisk, men samtidig peker det kanskje også på at Datatilsynet er inne på noe…

Eksempelet er en norsk betal-app som finnes for iPad, Android og Win8 – og den er grådig populær i skolen.

I personvernreglene til firmaet/appen skriver de at de bare samler inn ikke-personlige data, altså informasjon som ikke direkte identifiserer deg. Men hva slags informasjon er dette da? Jo, det er følgende (men ifølge reglene ikke uttømmende!):

  1. Enhetsinnstillinger, inkludert, men ikke begrenset til, IP-adresse, MAC-adresse og UDID (unique device identifier).
  2. Enhetens operativsystem og fastvare.
  3. Mobiloperatør.
  4. Geografiske data, som postnummer og grov stedslokalisering.
  5. Fremdrift i spillet, poengsum og trofeer.
  6. Annen ikke-personlig informasjon som en med rimelighet kan kreve for å forbedre tjenesten og andre produkter firmaet drifter.

Jaha…

De bruker et tredjeparts firma for å samle og analysere bruk av tjenesten – og de kan gi andre tilgang til oppsamlede data for å analysere bruk av tjenesten og utvikle den og andre tjenester videre. Javel…

Og de skriver også at du, som bruker, vet og er enig i at analysefirmaet kan kombinere informasjonen de samler inn med annen informasjon de har samlet inn uavhengig fra andre tjenester og produkter knyttet til din aktivitet. Yikes!

De viser til at de er temmelig sikre på at analysetjenesten de bruker følger COPPA-standarden (som ikke er noen norsk standard). Utfordringen i en norsk kontekst er at COPPA overhode ikke nevner IP eller MAC eller UDID – og i praksis ikke anser dette som personopplysninger.

Det gjør derimot Datatilsynet! Datatilsynet har hatt en god runde omkring webanalyse-verktøy under forståelsen av at en IP-adresse er en personopplysning. Og vips – ble denne appen ulovlig å bruke i skolen, hvis du da ikke som skole/kommune skaffe deg en databehandleravtale med firmaet (og gjennom dem en ordentlig avtale med analysefirmaet de bruker).

For å toppe det hele – i personvernreglene skriver også firmaet at de forbeholder seg retten til å endre personvernreglene ved passende anledninger, så de anbefaler at du besøker den ofte! Hvis de gjør større endringer kan det hende at de poster en notis om dette på firmaets hjemmeside – og at din fortsatte bruk av tjenesten/appen viser at du har godtatt denne endringen.

Og hvilken app snakker vi egentlig om… følg denne lenken. (Og her er lenken til personvernreglene.)

En pussig oppdagelse…

IKT-og-skole…under en ellers ikke så original 1. april-spøk. I dag hadde vi et lite pek med ansatte og elever på Harestad og Grødem skole i Randaberg. I brannmuren la vi inn en liten regel som kjørte all web-trafikk innom en maskin som gjorde forskjellige ting med bildene som ble lastet ned. Fra morgenen av var alle bilder speilvent, fra lunsj var alle bilder opp-ned og på tampen av skoledagen var alle bilder monokrome (altså sort-hvitt – ikke gråtoner). Ikke alle la merke til at bildene var speilvent, men noen rapporterte det inn til IKT-ansvarlig på skolen – som spilte svært så overrasket over dette, men han skulle undersøke hva det kunne være :-)

Ved lunsj-tider var det en snakkis at ting ikke var helt slik det skulle være på Internett. Både ansatte og elever søkte etter bilder de trengte, men alle var speilvent. Det var en del interessante løsninger på hvordan dette kunne ordnes.

Så vi skrudde til med å snu bildene opp-ned. Da begynte det å skje ting. Folk begynte å klage… på Google! Så godt som alle jeg snakket med, både ansatte og elever, regnet med at dette var en 1. april-spøk fra Google! Det er tydeligvis en kobling i hodene til folk på at Google = Internett. Om dette er knyttet til at vi stort sett bruker Google Chrome som nettleser eller fordi de fleste har google.com som startside i nettleseren aner jeg ikke, men koblingen Google = Internett satt godt fast.

Men… alle gode ting må ta en slutt. Flere og flere brukere begynte å klage høylytt over denne spøken fra Google – spesielt når etter at bildene var opp-ned. Så vi lovet at vi skulle prøve å fikse det. Vi fikk bildene rett vei, men bare i monokrom inntil vi klarte å “løse” problemet… knegg…

Lenovo Miix 1… nei |… nei, svarte… 2 (der ble det rett)

For noen dager siden oppdaget jeg at det plutselig var kommet enda en maskin på markedet som liknet Asus T|00… pokker, T100, men som også har bakkamera, noe jeg har savnet sårt på Asus T100. Jeg fant den i en norsk nettbutikk og -poff- så var den foran meg på kontorplassen min.

Det tok ikke lang tid med Lenovo i bruk før jeg satt og lurte på hvordan de klarte å ødelegge en maskin som skulle vært mye bedre enn Asus T100. Lenovo har en skjermoppløsning på 1920×1200 mot Asus 1366×768 (og 16:10-forhold mot 16:9). Begge deler et stort pluss for Lenovo. Jeg trodde en stund at lysstyrken på skjermen var under pari, men etter litt leting fant jeg ut at ting ble mye bedre om jeg skrudde av autolysstyrke (som jo ikke virket). Da ble alt mye bedre. Det er verre at Lenovo (eller Windows) ikke klarer å gjøre bokstavene store nok i denne oppløsningen i desktop-modus. Nettbrett-delen fungerer greit, men valgene for desktop er enten for lite eller for stort (150% eller 200%).

Dockingmekanismen er heller ikke god. Du kan gjør en kul ting – å sette skjermen andre veien og bruke det som et stativ til å se film o.l. Det hjelper ikke en ting når selve mekanismen ikke fungerer i praksis. Dockingen er det vi i Stavanger kaller “nøpen” og det skal ikke mye bevegelse til før nettbrett og tastatur mister forbindelsen med hverandre. Da ender du lett opp med USB-koblet fra/til-symfonien i Windows. Dessuten – magnetene i nettbrettet er kraftige nok til at du kan løfte nettbrettet slik at tastaturet følger med, men ikke prøv å løfte tastaturet!

Styreflaten er også skuffende. Følsomheten er grei nok, men det er akkurat samme problem som på Acer W510. Det er ikke mulig å “rulle” tekst med to fingre (eller på høyre side av styreflaten), ei heller gjøre andre endringer enn å variere hastigheten på muspekeren.

Men – i min verden er det verste av alt tastaturutformingen. De skryter på seg taster i naturlig størrelse, noe som er helt rett. De er også svært behagelige å skrive på. Men ta en god kikk på bildet til høyre. Raden med funksjonstaster mangler helt og raden med nummertaster er forskjøvet en tast til høyre, fordi de måtte få plass til “ESC”-knappen (som vanligvis bor til venstre på raden med funksjonstaster). Jeg bommer konstant på talltastene, derav tittelen på dette innlegget. Plasseringen av “Delete” og “Backspace” er i praksis ikke et stort problem – det er stort sett backspace en bruker (og jeg bruker i ny og ne Mac, så jeg har kommer over savnet av en Delete-tast der). Og… lykke til med jakten på “Insert”-tasten (sjelden brukt av fotfolk, ofte brukt av nerder – men fotfolket trenger av og til å bruke den de også).

Det er også installert noen veldig irriterende ekstraprogrammer, der McAfee tar 1.-plassen. Jeg skjønner ikke hvorfor en tillater installasjon av teite og plagsomme “gratis-i-30-dager”-antivirusprogram når Microsoft har et aldeles glitrende antivirusprogram innebygget i Windows. Asus T100 er forbilledlig her. De har ingen slike programmer.

Og for å toppe det hele – Asus T100 har et 31Wh batteri, mens Lenovo Miix 2 har 25Wh. Det sier seg selv at Asus vinner den runden (og Asus har lading via USB-plugg!).

Nå skal ikke tastaturoppsett bety alt. Det er ting som kan irritere vannet av meg, men det er ikke sikkert det betyr så mye for elevene (de skriver ikke  fort ;-). For dem er det viktigere med en solid maskin som også har et bakkamera, fordi det øker bruksområdene kraftig. Det som er vanskelig å komme fordi er dockingmekanismen. Jeg ser for meg mange slitte og knekte dockinger etter kort tid.

Også, når jeg trodde jeg var ferdig – jeg sliter med å få bakkameraet til å ta skarpe bilder. Det ser ikke ut til at kamera fokuserer?! Må være en feil. Jeg ringte Lenovo support (som er InfoCare). De prøvde å finne en driver for meg (som de ikke fant)  og tok maskinen inn til service. Jeg fikk nettopp en epost om at det ikke var noe galt med maskinen (og at de derfor vil fakturere meg for å teste det), og ville heller at jeg tok kontakt med forhandler for å si at maskinen ikke levde opp til forventningene. Jeg svarte dem med å spørre om autofokus virker eller ikke (og om det at de ikke finner feil betyr at det ikke skal være autofokus(!)) – og venter på svar.

PS! Tastaturdockingen skal inneholde en subwoofer(!), som skal gi gromlyd. Særlig. Lenovo lager litt mer lyd enn Asus, men bedre er den ikke – og det er ikke nødvendigvis er pluss at en elev-PC lage mye lyd ;-)

Oppdatering 20/3 – Etter noen eposter frem og tilbake er InfoCare kommet frem til at jeg kan få rapportert Miix 2 som DOA. De ble enige med seg selv om at autofokus på bakkamera egentlig ikke virker. Jeg skal visst få en ny.

Oppdatering 4/5 – Og etter enda mer frem og tilbake fikk jeg en telefon fra butikken jeg kjøpte Lenovoen om at de hadde fått den kreditert den og om jeg ville ha ny, noe annet eller pengene tilbake. Jeg gikk for en ny. Måtte se om det var min som sær eller om den var representativ. Ny kom noen dager etter – og det var helt lik den først – også med bakkamera som ikke fokuserer. Får se om det dukker opp en ny driver til kameraet en eller annen gang.