Hva synes så elevene?

Dette innholdet er 12 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

Etter møtet med kontaktlærer om hva han og jeg syntes om hva nettbrettet har gjort med skolehverdagen hadde jeg lyst til å spørre elevene selv – og dag fikk jeg inn resultatet fra et skjema jeg laget i Google Docs. Jeg vil på ingen måte påstå at dette er seriøst og dyptpløyende forskning, men det gir i det minste en pekepinn på hva elevene selv synes.

Så godt som alle elevene mener at nettbrettet gjør skoledagen kjekkere/bedre, og de knytter det til at det er lettere å finne frem informasjon av forskjellig slag, at det er lettere og kjekkere å skrive og at det generelt er en kjekk ting å ha et nettbrett :-)

Jeg hadde allerede et tips fra kontaktlærer om at mange elever syntes det «å skrive» var kjekkere med nettbrett – og elevene bekreftet dette. De synes det går mye raskere å skrive, de får mindre vondt i hånden og det er lettere å formatere/redigere tekst. Et unntak var en kommentar om at det er mangler i forhold til stavekontroll o.l. – og det er det.

På spørsmål om de bruker nettbrettet til å finne fagstoff ut over læreboken svarer elevene at de gjør det «ofte» (øverste valgmulighet var «alltid»).

Jeg snek også inn et spørsmål om i hvilken grad de savner en bærbar PC fremfor et nettbrett (og evt. hvorfor) og elevene delte seg i to grupper med «Aldri» og «Av og til» (med et «Sjelden» imellom). Det handler stort sett om at de synes nettbrettet (med tastatur) er fysisk sett litt lite og at PCer har mer avanserte funksjoner knyttet til tekstbehandling.

Når jeg så lurer på i hvilken grad nettbrettet bidrar til om et fag oppleves mer positivt (eller negativt) er det tydelig at fagene hvor lærer selv bruker nettbrettet aktivt, og legger undervisning opp deretter, skårer godt. Jo mer en lærer legger opp til bruk – jo mer positivt synes elevene faget er. Norsk, RLE, samfunnsfag og naturfag topp med at nesten alle elever synes det har bidratt med noe positivt. I mat og helse, engelsk og matematikk (i den rekkefølgen) er elevene mer delt om det er «Ingen endring» eller «Positivt». Til slutt kommer kroppsøving, kunst og håndverk og 2. fremmedspråk/fordypning, hvor de ikke bruker nettbrettet (enda). Ingen klikket på «Negativt» noe sted…

Så langt er jeg godt fornøyd (og tydeligvis elevene også) og jeg er spent på om det blir enda bedre når vi får rullet ut lærebøker i PDF og lærer elevene opp til å notere direkte i disse PDF-filene.

Publisert

i

av

Odin

Stikkord:

,

Kommentarer

Ett kommentar til “Hva synes så elevene?”

  1. Frank Otto Olsen avatar
    Frank Otto Olsen

    Et annet aspekt av prosjektet, og erfaringene – er de langsiktige effektene. Jeg oppfatter meg selv som en «over gjennomsnittet» bruker av IKT-løsninger, og blir ofte litt blind i forhold til min egen kompetanse – og tar det dermed for gitt at andre også har et like uproblematisk forhold til elektroniske løsninger. Nå viser det seg ofte at mine antagelser er feile.

    Det er mange som ikke bruker IKT-løsninger til stort annet enn for sosiale fritidsorienterte formål. En større fortrolighet med slike ting som nettbrett m.v. til undervisningsformål, tror jeg også vil styrke og lette arbeidet når de skal videre fra grunnskolen.

    Et særlig viktig punkt i dette er kompetanse i bruk av søkemotorer, og det blir enormt viktig i forhold til høyere utdanning der det er påkrevd at en trekker på kilder fra nyeste forskning. Det finnes et utall av databaser for forskningspublikasjoner, men Google Scholar gjør det enkelt å finne fram i jungelen. Forruten publikasjoner i fulltekst, så begynner det å bli flere e-bøker i fulltekst som også er tilgjengelig gjennom Scholar. Et annet genialt trekk med Google Scholar er at det ikke skiller seg stort fra den ordinære søkemotoren til Google, som de fleste bruker allikevel – terskelen for å søke og finne frem til ny kunnskap er dermed senket betraktelig.

    Nå blir det å forvente litt mye at elever i grunnskolen skal levere samme innhold som studenter i høyere utdanning – men gjennom inkludere muligheten for å oppsøke informasjon på nettet på egen hånd i undervisningen, og gjerne systematisere dette – så åpner en både for en brattere læringskurve i skolen, og en smidigere overgang til høyere utdanning.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.