En lovlydig festbrems

Dette innholdet er 11 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

I «Makten er gitt deg fra oven» tegnet jeg et bilde av lærere som redde for teknologi. Dette er strengt tatt ikke riktig for den nye generasjonen lærere som trer inn på skolen. Dette er voksne som har vokst opp som digitalt innfødte/fastboende og trer nå inn i arbeidslivet med mange digitale vaner og forventninger. De er ikke redde for teknologi, men lager allikevel utfordringer for IKT-ansvarlige (spesielt for de som har lyst til å være lovlydige IKT-ansvarlige).

Lærerne er ofte ukritiske til de digitale tjenestene de selv bruker som privatpersoner. De forventer at skolen (og elevene) har samme adgang til å bruke dem som de selv har.

Hvorfor kan ikke skolen lage en Spotify-konto og så spille musikk i klassen derfra? Eller laste ned/kjøpe musikk derfra når vi trenger det? Du kan bytte ut Spotify med hva du vil av andre strømmetjenester – iTunes, Google Music, Netflix, Chill osv. Og til de som lurte – nei, du har ikke lov til det i skolen. Skolen kan ikke eie en Spotify/iTunes/Wimp/Google Music-konto. Det er bare privatpersoner som kan det – og de må forholde seg til den avtalen de privat inngår med den enkelte tjeneste.

Og det stopper ikke der – Kan vi ikke bruke Facebook i 5. klasse til å gi elever beskjed? Nope, ingen under 13 år kan bruke de fleste sosiale medier (i følge reglene til de sosiale mediene selv!). Kan vi ikke få alle elever på ungdomstrinnet (over 13 år) til å registrere seg på Blogger og blogge der? Nope, du kan ikke tvinge dem om de ikke ønsker det. Du må ha positivt samtykke fra foreldre for at Blogger mener det er greit (og Blogger er ikke en del av Google Apps for Education-pakken), så hvis en elev (eller forelder) nekter kan du ikke gjøre noe med det. Dessuten, jeg mener at en også er moralsk forpliktet til ikke å tvinge elever til å gi informasjon direkte til aktører som Facebook o.l. ved å tvinge dem som brukere. Løsningen er ofte å drifte tjenesten selv, men i forhold til Facebook er jo hele poenget at alle andre er der – og det kommer de ikke til å være i f.eks. Diaspora.

Siden hverken skolen eller lovverket (eller tilbudet til organisasjoner) ikke utvikler seg like raskt som teknologien, vil IKT-ansvarlig måtte stå der og si «nei» til en masse forslag den godt digitalt vante læreren vil ta i bruk i klassen. Hvis du på toppen av dette må be disse lærerne bruke en IT-løsningen utformet av en IT-avdeling i kommunen som begrenser alt brukere kan gjøre på alle bauger og kanter – ja, da er du ikke en populær IT-ansvarlig hos de unge lærerne heller.

IKT-ansvarlig står derfor mellom barken og veden. Han er upopulær blant eldre lærere, som skal ha seg frabedt alle disse nye digitale greiene han tvinger på dem, og han er upopulær blant de unge lærerne hvor han hele tiden må si nei til alt det nye (og til tider bra) som finnes der ute på det store Internett. Løsningene som er «godkjent» for skole virker utdaterte og gammeldagse for unge lærere og elever, men allikevel for nytt og annerledes for de eldre (ja, jeg tenker spesielt på de norske LMS-systemene nå…). Et par hederlige unntak er Google Apps for Education og Live@edu – og jeg holder en knapp på Google Apps for Education som en mer moderne webløsning.


Publisert

i

, ,

av

Stikkord:

Kommentarer

Ett kommentar til “En lovlydig festbrems”

  1. Torger Åge Sinnes avatar

    Facebook og Spotify klarer man seg nok glatt uten på en skole. Det er hendig, ja, men ikke nøvendig (slik jeg skal komme tilbake til senere her…) Selv om det var en periode der jeg irriterte meg grenseløst over at kommunen hadde sperret tilgang til Facebook, og for den del også Youtube, har de etterhvert åpnet opp. Problemet er at det tar så lang tid, og at IKT ikke nødvendigvis tar i mot råd/tips/ønsker fra en lærers kant av IT-hierarkiet.

    Grunnen til at eksempelvis Youtube ble åpnet, var at det (uheldigvis?) viste seg at en viss LMS-løsning fra Bergen hadde tett integrasjon med Youtube, og man betalte altså da for et produkt uten at man fikk full valutta for pengene.

    Vel…det er i alle fall slik det oppfattes, for kommunikasjon om bakgrunnen har det selvsagt ikke vært noe av. Det er det sjeldent om denslags. Man må bare takke gudene for at det endelig er mulig å ta i bruk en tjeneste man lenge har ønsket seg.

    Et annet eksempel på tragikomisk IKT-byråkrati fra her om dagen:

    Under planlegging av time på kontoret mitt finner jeg en passende video på Youtube. Og så en på Vimeo. Begge disse kjører jeg gjennom en url-forkorter og putter på et papir. (Ja, du har rett. Vi har ikke trådløst internett eller bærbare datamaskiner på min arbeidsplass.)

    Når jeg så kommer til klasserommet og skal bruke disse lenkene, viser det seg at begge adressene blir sperret av filteret som er satt til å vokte skolens hellige gral: elevnettverket. For uavhengige nettverk må jo til om man skal ha den nødvendige sikkerheten på plass.

    Da røyk altså den videoen, siden jeg står i klasserommet og ikke har skrevet ned hele nettadressene til videoene. Jeg KUNNE nok ha dratt opp mobiltelefonen som er satt på flymodus, og gått inn på urlene via den for å finne den fullverdige adressen, men det ville selvsagt utsatt elevene mine for livsfarlig skade fra mobiltelefonen, noe som i sin tur kunne forårsaket en rettssak om noen av elevene skulle gå hjem og «bisle» om dette. «Læreren surfet på mobiltelefon i timen. Jeg føler meg litt kvalm av strålingen fra den!» Så det er nok best å la være.

    Resultatet er at timen ryker, og jeg må huske å viderebringe beskjeden om at det er ulikheter i proxyene på de to ulike nettverkene vi har på skolen til IKT, slik at i alle fall denne ene ulikheten kan fjernes…manuelt.

    Slikt er mildt sagt irriterende. Når man sitter på kontoret, på jobben, og planlegger, så er det vel ikke for mye å forvente at man har samme spilleregler i klasserommet når man kommer dit. Men så feil kan man altså ta. *sukk*

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.