I «Makten er gitt deg fra oven» tegnet jeg et bilde av lærere som redde for teknologi. Dette er strengt tatt ikke riktig for den nye generasjonen lærere som trer inn på skolen. Dette er voksne som har vokst opp som digitalt innfødte/fastboende og trer nå inn i arbeidslivet med mange digitale vaner og forventninger. De er ikke redde for teknologi, men lager allikevel utfordringer for IKT-ansvarlige (spesielt for de som har lyst til å være lovlydige IKT-ansvarlige).
Lærerne er ofte ukritiske til de digitale tjenestene de selv bruker som privatpersoner. De forventer at skolen (og elevene) har samme adgang til å bruke dem som de selv har.
Hvorfor kan ikke skolen lage en Spotify-konto og så spille musikk i klassen derfra? Eller laste ned/kjøpe musikk derfra når vi trenger det? Du kan bytte ut Spotify med hva du vil av andre strømmetjenester – iTunes, Google Music, Netflix, Chill osv. Og til de som lurte – nei, du har ikke lov til det i skolen. Skolen kan ikke eie en Spotify/iTunes/Wimp/Google Music-konto. Det er bare privatpersoner som kan det – og de må forholde seg til den avtalen de privat inngår med den enkelte tjeneste.
Og det stopper ikke der – Kan vi ikke bruke Facebook i 5. klasse til å gi elever beskjed? Nope, ingen under 13 år kan bruke de fleste sosiale medier (i følge reglene til de sosiale mediene selv!). Kan vi ikke få alle elever på ungdomstrinnet (over 13 år) til å registrere seg på Blogger og blogge der? Nope, du kan ikke tvinge dem om de ikke ønsker det. Du må ha positivt samtykke fra foreldre for at Blogger mener det er greit (og Blogger er ikke en del av Google Apps for Education-pakken), så hvis en elev (eller forelder) nekter kan du ikke gjøre noe med det. Dessuten, jeg mener at en også er moralsk forpliktet til ikke å tvinge elever til å gi informasjon direkte til aktører som Facebook o.l. ved å tvinge dem som brukere. Løsningen er ofte å drifte tjenesten selv, men i forhold til Facebook er jo hele poenget at alle andre er der – og det kommer de ikke til å være i f.eks. Diaspora.
Siden hverken skolen eller lovverket (eller tilbudet til organisasjoner) ikke utvikler seg like raskt som teknologien, vil IKT-ansvarlig måtte stå der og si «nei» til en masse forslag den godt digitalt vante læreren vil ta i bruk i klassen. Hvis du på toppen av dette må be disse lærerne bruke en IT-løsningen utformet av en IT-avdeling i kommunen som begrenser alt brukere kan gjøre på alle bauger og kanter – ja, da er du ikke en populær IT-ansvarlig hos de unge lærerne heller.
IKT-ansvarlig står derfor mellom barken og veden. Han er upopulær blant eldre lærere, som skal ha seg frabedt alle disse nye digitale greiene han tvinger på dem, og han er upopulær blant de unge lærerne hvor han hele tiden må si nei til alt det nye (og til tider bra) som finnes der ute på det store Internett. Løsningene som er «godkjent» for skole virker utdaterte og gammeldagse for unge lærere og elever, men allikevel for nytt og annerledes for de eldre (ja, jeg tenker spesielt på de norske LMS-systemene nå…). Et par hederlige unntak er Google Apps for Education og Live@edu – og jeg holder en knapp på Google Apps for Education som en mer moderne webløsning.
Legg igjen en kommentar