«Nei, jeg kan ikke bruke denne nye naturfagboken, fordi ingen har vist meg hva som står i den.»

Dette innholdet er 9 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

Vi hadde flirt av den læreren som sa noe slikt – og lurt på hva han holdt på med. Det hadde vært en helt absurd uttalelse, men den er helt legitim om du oversetter den til IKT og skole-verden.

Denne tenkte tulletanken ramlet inn i hodet mitt etter at jeg hadde lest «Vi har lært for lite til å bli trygge digitale lærere» i Aftenposten. Det første jeg tenkte når jeg så overskriften var – Javel?! Hva er det dere ser for dere at dere må lære for å bli trygge da? Kan dere ikke bruke en PC eller et nettbrett? Hva forventer dere at skolen skal vise dere? Jeg vet at jeg nå har plassert meg godt i den ofte lite konstruktive «nå må dere slutte å sutre»-kroken. Ikke det – den kan gi noen perspektiver det kan være verdt å ha tenkt på.

Jeg er ikke helt sikker på hva artikkelen sier om hva de skal lære for å bli trygge digitale lærere, men jeg leser det slik at handler om å bli vist hvordan de kan bruke ulike digitale verktøy i undervisningen. Og om jeg har forstått det riktig er det også det jeg reagerer på. Ikke det – de to masterstudentene har nok helt rett i at lærerutdanningen har en god vei å gå når det gjelder å integrere IKT på en «jevn og hverdagligs» måte både i egen drift og i det studentene lærer av metodikk.

Hva er det de ser for seg at de skal lære for å bli trygge? Hvordan de skal bruke Word… ehhh… obs… tekstbehandling i undervisning? Regneark? iPad? Apper? Google Disk? DropBox? Facebook? Seriøst – det er ingen som viser deg hvordan du skal bruke naturfagboken i naturfag. Du bruker den ut i fra det du ønsker å oppnå. Noen lærere blir svært bundet av boken (og det som står i den), mens andre bruker boken som en, av mange, ressurser for å nå målet for undervisningen. Det er det samme med IKT. Du trenger ikke bli vist hvordan du skal bruke en naturfagbok i timene, fordi du vet hva en bok er og kan vurdere hva som er god bruk av boken. Målet må være at du ikke trenger å bli vist hvordan du skal bruke et tekstbehandlingsprogram i timene, fordi du vet hva tekstbehandling er og kan vurdere god bruk av den.

Det å bli trygge i å bruke IKT er annerledes enn å bli trygg på å bruke en bok. Det er det som er utfordringen. Du må ha prøvd så mye forskjellig innen IKT-verden at du på egenhånd enkelt kan sette deg inn i noe nytt du ikke har sett før – og tenke på hvordan du vil bruke det i undervisningen. Hvis du vet hvordan en nettleser og hvordan du leser og sender epost – burde du ikke trenge noen egen opplæring for å bruke f.eks. Google Apps. Det kan være nyttig med tips og triks fra andre som har brukt det en del i undervisning, men du bør kunne være i stand til å sette deg inn i det selv – uten opplæring.

Jeg er med på at en trenger opplæring i spesifikke programmer av typen GIMP/Photoshop, Audacity, Geogebra og andre fagprogrammer – de har alle sitt eget brukergrensesnitt som skiller seg fra andre typer programmer. For all del – har du lært hvordan Photoshop virker bør du virkelig klare å finne utav GIMP (og omvendt). Men det å kunne bruke Photoshop betyr ikke at du kan bruke en nettleser (og omvendt).

Masterstudentene skal få noe rett av meg – kommende lærere må lære hvilke muligheter ulike typer programmer gir til forskjellige undervisningssituasjoner. Samtidig har jeg et forbehold om hva dette betyr eller hvordan det blir gjort i praksis – og det kommer til slutt som en utfordring. Metoderikdom er stikkordet. Vi skal gjøre elever til de samme allsidige IKT-brukerne som vi vil at lærerne skal være. Det henger jo sammen. Disse lærerskolestudentene som savner opplæring har tydeligvis ikke fått det på skolen :-)

Det som kompliserer bildet er at du  velge et verktøy! Hvilken nettleser skal du bruker – Chrome, Internet Explorer, Firefox, Safari, Opera eller en eller annen variant av dem? Hvilket kontorpakke vil du bruke – MS Office 2013/365, Google Disk eller iWorks? Hva med epost, lynmeldinger, sosiale nettverk, lyd-, bilde-, filmredigering? Og når noen har lært det den ene varianten av dette verktøyet stopper det for mange opp der. Det å ta i bruk et annen tekstbehandlingsprogram er som å lære en helt ny type program. Og da snakker vi ikke om at noen har økt sin digitale kompetanse i særlig grad. Egentlig skulle lærerskolestudenter skiftet ut standardprogrammene hvert år i studiet – Office2013/365 1. år, Google Disk 2. år, LibreOffice 3. år osv. + Chrome, Internet Explorer/Spartan/Safari, Firefox osv. + GIMP, Photoshop, Sketchpad osv. Det er nemlig slik hverdagen ser ut i skolene!

Ingenting er bedre enn en liten utfordring som viser hva jeg mener. Sjekk ut Screencastify. Det er en utvidelse til nettleseren Chrome hvor du kan ta opp det som skjer i en fane på nettleseren, eller hele skjermen, eller du kan velg bare webkamera eller ha webkamera i et hjørne av fanen/skjermen du tar opp. Det du tar opp kan lastes ned til disken på maskinen din eller deles direkte via YouTube eller Google Disk. Det er fryktelig enkelt å bruke og tar ca. 5 minutter å installere og lære å bruke. Så… hva kan du bruke dette til som lærer? Og om elevene har hver sin maskin med Chrome nettleser, hva kan elevene bruke dette til? Det er her min utfordring til lærer alltid kommer – det er bare du som kan gjøre god bruk av dette verktøyet med din klasse i ditt fag. Jeg kan vise det hvordan programmet virker og hvordan jeg har brukt det i min klasse i mine fag, men det er ingen fasit for lur bruk i din klasse og dine fag (det er ikke sikkert det var lurt i min klasse heller ;-).


Publisert

i

,

av

Kommentarer

7 kommentarer til “«Nei, jeg kan ikke bruke denne nye naturfagboken, fordi ingen har vist meg hva som står i den.»”

  1. kjetil Knudsen avatar

    Hør, hør……. Det du her skriver mener jeg er å treffe midt i blinken i forhold til hva som er utfordringen til lærere i skolen, og hvordan de ser på bruken av det digitale innholdet her….

  2. Atle avatar
    Atle

    Kloke ord må sies mange ganger – keep talking, Odin :-)

  3. Marianne Hagelia avatar

    Jeg er nok ikke veldig enig med deg. Du har rett i mange av dine påstander, men du glemmer fullstendig at dette er kraftige verktøy. Når skolen «bare tar i bruk» har vi gjort, og vi har sett hvor det har ført oss. Vi har sett overskrift på overskrift på at elever sitter på Face i timene osv. Nei alle verktøy medierer arbeidet. Uansett! Skal jeg sage en kubbe kan jeg velge en håndsag eller en elektrisk sag. Jeg setter ikke en unge på 7 år til å sage med en elektrisk sag. Den medierer arbeidet og arbeidet blir noe helt annet. Men den gjør samme jobben! Å stappe masse datamaskiner inn i klasserommene har ført til en håpløs situasjon. Elevene får tildelt hver sin Tivoli-pakke og læreren holder på som før. Fordi de setter «strøm på gammel ped», noe som gjøres i stor grad i dag. Enden på visa er overskriftene jeg nevnte over og vi bruker bare deler av den fantastiske verktøypakken vi har. Vi utnytter med andre ord verktøyene dårlig. Lærere må lære å bruke verktøyet metodisk. Nye verktøy trenger nye måter å jobbe på – det mener jeg du glemmer fullstending her.

    1. Odin avatar

      Da tror jeg vi snakker forbi hverandre. Jeg er overhode ikke uenig i noe du skriver (bortsett fra at det er kraftig verktøy – boken er også et kraftig verktøy ;-). Faktisk synes jeg at jeg i min utfordring nettopp utfordrer lærerne til å tenke selv hvordan de skal bruke ett av disse ny verktøyene IKT gir dem – og da ut i fra forståelsen av at IKT bringer noe nytt til undervisningen som de ikke kunne gjøre før. Ta en kikk på IKT-planen vi har i Randabergskolen (stort sett skrevet av undertegnede), så ser du at vi slett ikke er så uenige.

      Det er en ting til jeg er uenig med det i – det å stappe klasserommet fult av datamaskiner fører i seg selv ikke til en håpløs situasjon. Du må gjøre det, også må du henge på lærerne for å få dem til gradvis å finne ut hva nytt de kan gjøre. Det er livsfarlig å bare gi dem et nytt sett digitale «verktøy» og så si at «dette var IKT, dere». Det gir ingen utvikling – og det er det jeg håpet at jeg klarte å pirke litt på i forholdt til innlegget i Aftenposten.

  4. Marianne Hagelia avatar

    Det er bra vi er enige for jeg ble litt overrasket. Teksten sier jo alltid bare noen ting – ikke alt. Jeg fant bare metode 1 gang i din tekst men masse teknisk utstyr så jeg klart ikke å dy meg :-) Mange lærere tror fortsatt at det er utstyret det kommer an på – det er metoden som er viktig :-) spør du oss i Volda. Jeg kommer fra både barneskole og vgo så jeg har en god del erfaring med IKT på flere forskjellige nivåer. I vgo har man stappet huset fullt og gitt alle elever hver sin PC og trodd at det var veien til saligheten – resultatet har vi sett i aviser og diskusjoner. Barnskoler og nå barnehager har en annen tilnærming som er etter min mening fantastisk. De har barneperspektivet / elevsyn som går ut på å sette barnet/eleven i sentrum og mye mer kreative i sin tilnærming. De er vant til å jobbe med barn og har en mye større verktøykasse (fordi de er barnehagelærer/lærerutdannet). Ingen forskning – bare mine erfaringer :-)

    1. Odin avatar

      Jeg er igjen ikke uenig med deg, men jeg har valgt et annet perspektiv på IKT og skole. IKT inn i skolen, fordi det er en del av hverdagen elevene lever og skal leve i – også på skolen. Derfor blir den tekniske diskusjonen viktig, fordi det ikke er noe poeng å snakke om IKT og skole – uten IKT-utstyr. Det er ikke før hver elev har hver sin digitale dings at du kan endre metodene i skolen fra slik de er i dag – og da må utstyre være på plass først. Så må en sammen med utstyret også hjelpe lærerne til å se hva dette utstyret kan positivt endre av den skolen vi har i dag. En skole uten IKT er en dårlig skole, men en skole med IKT er ikke nødvendigvis en god skole.

  5. […] brukt i hverdagen som omgir dem. Dette har jeg skrevet for et par år siden her (om koding) og her (om digital kompetanse) og rimelig nylig her (om hva jeg forventer at lærerutdanningene gjør) […]

Legg igjen en kommentar til Marianne Hagelia Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.