Keep talking and nobody explodes

Dette innholdet er 8 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

icon

Da var det tid for å teste ut «Keep Talking and Nobody Explodes» i klasse 9C.

Spillet er enkelt å forstå – en spiller er stengt inne i et virtuelt rom sammen med en tikkende bombe som må desarmeres. De andre spillerne er «bombeekspertene». De må finne ut hvordan bomben kan desarmeres ved å tyde informasjonen de finner i manualen «Hvordan desarmere bomber». Men det er et problem – ekspertene kan ikke se bomben! Spilleren med bomben og ekspertene må finne ut av det ved å snakke sammen – og det faderlig fort!

IMG_20151105_103519Elevene samlet seg i de gruppene de pleier – med 4 elever i hver gruppe. De bestemte seg for hvem som skulle være i rommet med bomben og hvem som skulle være eksperter. Så satte de igang. Elevene satt slik at spilleren med bomben ikke kunne se hva bombeekspertene leste og at bombeekspertene ikke kunne se bomben.

Flere av gruppene hadde en litt haltende start, fordi de ikke helt forstod hvordan de skulle forholde seg til bomben og bombemanualen. Etter 10 minutter var de fleste gruppene totalt fordypet i hvordan de skulle hindre bomben i å eksplodere.

IMG_20151105_124319Bombemanualen er på engelsk og jeg var litt spent på hvordan de ville forholde seg til dette når de skulle gi beskjeder til spilleren med bomben. De fleste elevene valgte å oversette til norsk, både for seg selv og til spilleren med bomben. Når det ble veldig hektisk hendte det at de kuttet ut oversettelsen og ga beskjeder på engelsk til spilleren med bomben (de leste rett fra manualen hva bombemannen måtte gjøre).

Jeg så at grupper med ikke helt lesesterke elever også fungerte godt. Det krever ikke nødvendig gode leseevner for å være spilleren med bomben, men du må være flink til å beskrive det du ser muntlig og du må kunne gjøre det ekspertene ber deg om. Det var det mange som var!

Stemningen var god. Det var høylytt summing av stemmer som prøvde å beskrive bomben, forstå hva som stod i bombemanualen og beskjeder til spilleren med bomben. Imellom med summingen forstyrret av en del «NEI!» og etterhvert flere «JA!» når elevene knakk hvordan de skulle formidle informasjon mellom hverandre.

Etter en heseblesende time var alle enige om at dette var kjempegøy og at vi måtte gjøre det en gang til. Jeg lot meg ikke be to ganger og vi avtalte at vi skulle gjøre det en gang til litt seinere på dagen, men da med en ny vri!

IMG_20151105_124353I runde to plasserte jeg alle bombeekspertene i klasserommet, mens spillerne med bombe måtte gå inn i grupperommet ved siden av. De fikk lov å kommunisere via hva de ville – mobiltelefon, Skype, Hangout, SMS, Facebook osv. Det fikk de bestemme selv.

Det ble betraktelig mer kaos når bombeekspertene var i klasserommet og de med bomben var på grupperommet. Det var pussig mange mobiltelefoner som ikke virket! En viktig del av oppgaven ble plutselig hvordan å få kommunikasjonen til å fungere rent teknisk. Alle klaget over at det var for mye lyd, både i klasserommet og i grupperommet, og alle ville plutselig ut i gangen, til andre klasserom og andre grupperom. Nei, var det korte svaret på det. De måtte løse kommunikasjonsproblemene med de rammene jeg hadde satt – de måtte være i klasserommet og grupperommet. En gjeng som skal desarmere bomber kan ikke bestemme selv hvor de skal sitte! Det gikk ikke mange minuttene før alle hadde løst kommunikasjonsproblemene som virket så uløselig litt tidligere.

Det virket som denne runden var mye kjekkere for elevene. Det å sitte fra hverandre når de skulle løse oppgaven fikk mange til å ta det mer alvorlig og det var imponerende jobbing – både fra spillerne med bomben og bombeekspertene. Det ble også flere setninger ropt på engelsk fra bombeekspertene denne gangen. Forresten – SMS og Facebook er ikke gode kommunikasjonsformer for å desarmere tikkende bomber…

Etter en time på høygir måtte elevene under store protester gi seg da læreren syntes at vi måtte nok ha en time med naturfag også – helt på tampen av dagen. Engelsklæreren var fornøyd med timen, men var litt usikker på om neste time med engelsk grammatikk kom til å ha samme svung :-)

Og til de som lurer på om elevene lærer noe ved å spille spill i skolen – ja, det gjør de! Det kommer et større innlegg om dette seinere en dag :-)

PS! Runden med «Keep talking…» fikk plass på www.iktipraksis.no, så her finner du et mer detaljert opplegg enn det jeg har i bloggen.

Kommentarer

4 kommentarer til “Keep talking and nobody explodes”

  1. Sven Olaf avatar
    Sven Olaf

    Såg spillet demonstrert på Nordahl Grieg. Kjempekjekt.

  2. Gunnar Andersen avatar
    Gunnar Andersen

    Hvis jeg har forstått det rett, bruker du flere spill som krever lokal installasjon i en klasse der elevene har Chromebooks. Hvordan går det til? Har dere installert sekundært operativsystem på Chromebook’ene, eller bruker dere andre maskiner?

    1. Odin avatar

      De har ikke Chromebook i denne klassen. 9C har Windows, så det er ikke noe problem med installasjonen av «Keep Talking…» :-)

      Med tanke på fremtiden i Randabergskolen og spill i skolen, må vi – som du skriver – vurdere andre løsninger. Det er ikke vanskelig å sideinstallere Ubuntu på Chromebook, men da må vi skru av sikker oppstart og det er ikke noe vi i utgangspunktet ønsker. Fordelen er at elevene da har spillet installert på sin egen maskin. Ulempen er å skru av sikker oppstart, at spillene må virke med linux (noe «Keep talking…» ikke gjør) og at vi må holde sideinstallasjonen i live og oppdatert. Den andre løsningen er å ha et klassesett med windows-maskiner med spillene ferdig installert. Det har også sine klare fordeler og store ulemper.

      De tre store utfordringen med spill i skolen, i alle fall ifølge meg, er…
      1) Du må få spillet inn på maskinen til eleven og det må virke.
      2) Det er et herk å passe på lisensene.
      3) Noen spill krever kraftige maskiner og mye lagringsplass.

      Disse tre momentene gjør spill i skolen til et prosjekt for veldig interesserte (og kompetente) lærere. Spill i skolen er ikke for alle, så sant du ikke har et vanntett system for disse 3 punktene (og lykke til med det!). Det er nok å se på hvordan mange som driver med spill i skolen må jobbe seg rundt/forbi/inn det å ha en felles eller mange ulike (men felles) Steam-kontoer på elevmaskiner. Systemene vi har laget oss skalerer dårlig…

      For all del – jeg har heller ingen god løsning på dette i min klasse. Vi får det til fordi jeg er den jeg er og kan det jeg kan. Heldigvis finnes det er rekke interesserte og kompetente lærere rundt omkring, men at dette blir noe alle lærere gjør er jeg ikke så sikker på.

      1. Gunnar Andersen avatar
        Gunnar Andersen

        Takk, da forstår jeg hvordan det fungerer. Jeg er også skeptisk til å sideinstallere Ubuntu på skolemaskiner, tenker at man da tukler litt for mye med et godt redskap, og prøver å få Chromebook til å gjøre en annen jobb enn den er laget for. På min skole har vi datarom med Windows-maskiner, tror det er en mer aktuell arena for «tyngre» spill.

        Som du skriver er det en del hindringer som gjør det vanskeligere å drive med spill i undervisningen. Umiddelbart tenker jeg at en del utfordringer kunne vært løst om Valve/Steam la bedre til rette for utdanningsinstitusjoner med en slags Steam for Education, der skolen selv kunne kjøpe inn lisenser til utdanningspris, opprette og slette indiduelle elevkontoer og tildele lisenser gjennom et administrasjonssenter av typen GAFE Admin. Det burde jo være hyperinteressant for firmaet å introdusere flere elever for Steam og på den måten rekruttere nye spillere, men de ser kanskje ikke markedet/potensialet som stort nok.

Legg igjen en kommentar til Gunnar Andersen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.