Hvem bestiller og hvem bruker? (En klassisk problemstilling)

Dette innholdet er 13 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

Jeg vil innlede dette innlegget med et utdrag fra artikkelen «Åpenhet lønner seg» fra prosjektet «Delte meninger». På Delte meninger finner du en rekke spennende og gode artikler om IKT i dagens samfunn. Heidi Grande Røys tok initiativet til en (digital) debattbok fordi hun ønsket en bred og åpen debatt om viktige sider ved IKT-politikken. Det viktigste for ved prosjektet var å stimulere til en større refleksjon omkring de mulighetene framveksten av delekulturen på nettet gir med tanke på deltaking, åpenhet og politikken si rolle.

Jeg tar utgangspunkt i Friprogsenterets direktør Heidi Arnesen Austlid sin del om IKT-anskaffelser i det offentlige. Artikkelen er også en støtte for bruk av fri programvare i skolen, men den skal jeg la ligge akkurat nå… :-)

Det er ofte tradisjonelle valg som styrer IT-investeringer, og alle er strengt tatt mest opptatt av at løsningene skal fungere – smertefritt. For ingen ting er mer frustrerende enn når du ikke kommer deg på nett, når e-postsystemet kræsjer eller du ikke finner igjen dokumentet du trodde du hadde lagret. Enda verre er det hvis de digitale tjenesteapparatene fører til feilmedisinering i hjemmesykepleien, eller hvis ungen i fjerde klasse ikke får oppfølging av pp-tjenesten. Da er det kritisk, og feil i systemer kan offentlig sektor ikke risikere. Derfor stoler vi på at IT-avdelingen har kontroll på løsningene vi er avhengige av. Likevel er det et paradoks at IT-tjenester, som er bærende i fornying av offentlig sektor, sjelden er oppe til diskusjon i kommunestyret eller fagavdelingen.

I Norge er det ingen som i dag har totaloversikt over IT-kostnader i offentlig sektor, men vi vet at beløpene er store. IT-kostnader er også ofte skjulte kostnader, og de er derfor ikke synlige parametre i budsjettsammenheng. Derfor er det heller ikke alltid like enkelt å diskutere de ulike investeringene som gjøres for en kommunepolitiker eller barnehagesjef. På tross av at vi lever i et velfungerende samfunn, står altfor mange kommunepolitikere overfor det krevende spørsmålet om hvilke velferdstjenester som skal kuttes for at budsjettene skal gå opp. Så langt har IT-budsjettene tilhørt listen med utgifter man ikke får gjort så mye med. IT-investeringer handler i liten grad om teknologi, men i stor grad om fornying av offentlig sektor, og må således være en sak for alle ledere. Med tydeligere styring kan offentlig sektor frigjøre millioner til økt velferd for innbyggerne.

Det er flere politikere som den siste tiden har brakt IT-investeringer inn på sakslista til kommunestyret. Og tallene som avdekkes for blant annet lisenskostnader er ekstremt høye. Det er ikke uvanlig at en gjennomsnittlig norsk kommune bruker om lag to millioner kroner over en tre års periode i lisenskostnader for vanlig kontorarbeid og den programvaren som kreves til dette. Ved å skifte ut store deler av dette med programvare som ikke medfører tilsvarende lisenskostnader, men likevel fyller samme behov, vil kostnadene bli på i underkant av 200 000 kroner. Det høres helt uvirkelig ut, men er tilfelle. Øvre Eiker kommune har nylig fattet et prinsippvedtak i kommunestyret om at det i 2009 skal legges frem en strategi for hvordan de kan velge mer lønnsomme IT-løsninger, gjerne fri programvare. Bakgrunnen for dette er at de etter en kartlegging avdekket at de årlige lisenskostnadene var på over to millioner kroner. Om bevisstheten rundt IT-kostnader skjerpes, vil ressurser kunne frigjøres til nye lærerstillinger, sykehjemsplasser, bibliotektjenester eller andre velferdstjenester.

IKT-løsninger i skolen er ofte laget, bestilt og betalt av en sentral kommune-enhet. På samme måte er LMS ofte bestilt og betalt av skolelederne som har hør av noen andre at LMS(et) er bra. Altså – den som bestiller et system er ofte ikke den som i hovedsak skal bruke systemet. De har ikke nærhet til miljøet som skal ta det i bruk. Jeg tror mange lærere (og skoleledere) føler at en del av de IKT-verktøyene de blir presentert for ikke er så effektive som de kunne ønske – og at de ikke blir hørt eller tatt på alvor når de prøver å nå frem med hva de faktisk ser at de trenger. Jeg mener ikke at innføringen av IKT/LMS i skolen skal være en demokratisk prosess der lærerne skal stå for flertallet i gruppen, men jeg mener at skolen, gjennom opplyste skoleledere, må få være med i prosessen og sette premissene for det som skal bli systemet. Det er jo nettopp dette som er ideen bak utviklingspermisjonen min. Skolen trenger informerte skoleledere innen IKT. (Ikke det at jeg ikke kunne noe fra før, men jeg tror jeg har lært noe mer og kan mene noe bra om hvordan IKT og skole bør og kan virke sammen.)

Etter at en skole har fått et system (enten IKT eller LMS) og lært lærerne opp, er det vanskelig å skifte system. Selv om det nye systemet skulle være bedre. Det er få som vet at det finnes andre løsninger. Siden et LMS-system koster penger tar skoleledelsen / skolekontoret det alvorlig og gir folk ansvar og organiserer nødvendig opplæring. Det er sjelden at det i forkant ligger en gjennomtenkt vurdering av ulike alternativer til LMS-systemer i skolen når en kommune / skole velger et slik system. Noen har kanskje vært på et kurs, blitt imponert og fortalt om dette fantastiske systemet de har prøvd / sett / oppdaget (eller hvor de rett og slett har lært at det er mulig å laste opp filer slik at andre kan laste dem ned!).

En setning (i ulike varianter) som ofte dukker opp i diskusjoner om LMS-systemer er…

I wonder how many of those 600 [pupils] had ever been introduced to free alternatives like moodle or just a shared doc area and a website with access to said shared area an my docs with ability to log into your email?

…og jeg tror den har mye for seg. Innføringen av et LMS-system er / var i mange skoler egentlig innføringen av IKT. Og siden det er første gangen mange lærere møter et IKT-system ender de opp med å like det, men de er ikke klar over at det finnes andre, og ofte bedre, alternativer og løsninger. De tenker heller ikke over hva de bruker LMSet til.

Hva om skolen tilbø elever og ansatte et fullverdig hjemmekontor (ekstern pålogging) i stedet for et LMS? Da trenger du ikke tenke på hvilke filer du lastet opp til LMS-systemet eller om det er filen du har liggende hjemme, på jobben eller på LMSet som er den siste utgaven av dokumentet. På hvor mange skoler hadde da LMSet i stor grad blitt overflødig? På Harestad skole (og Grødem skole) har vi en slik løsning. Da kan lærere og elever sitte i ro og mak hjemme, koble seg opp til skolen, få opp skolens skrivebord på maskinen hjemme (som om de satt foran en maskin skolen) og ha tilgang til systemet som om de var på skolen. Jeg har faktisk redigert film via hjemmekontoret på skolen – og det funket! Hvor mye hadde en slik hjemmekontor-løsning løst av ting et LMS løser for mange skoler? Hvor mange bruker verktøyene i et LMS som bare finnes i et LMS, som f.eks. innlevering og karaktersetting?

Og hvor mange sliter med parallelle, men ikke innbyrdes kommuniserende, tjenester, f.eks. epost i kommunen og meldingstjenesten i LMSet? Det er mange skoler hvor lærerne har epost knyttet til kommunen. De har også en meldingstjeneste i LMS-systemet (f.eks. itslearning) som ikke er koblet opp til epost-systemet i kommunen. Elevene har ikke epost knyttet til skolen, men kan bruke meldingssystemet i LMSet. Det betyr at lærerne i praksis må sjekke to epost-liknende tjenester. Det samme kan skje om en har to kalendersystemer – ett i kommunen og ett i itslearning. Listen kan bli en del lengre. Har man tenkt igjennom hvilke tjenester som skal være tilgjengelig under hvilke systemer?

Jeg vil forøvrig slå et lite slag for Moodle her. I Moodle kan du lett skru av all funksjonalitet du ikke ønsker skal være tilgjengelig. Så hvis du ønsker å bruke Moodle som en ren innleveringsportal (med karakterer) så kan du gjøre lett det – uten at brukerne blir forstyrret av at det er en masse andre verktøy tilgjengelig som de ikke bruker. I Moodle er forøvrig din vanlige epost koblet direkte inn i systemet. Du kan faktisk ikke ha en Moodle-bruker uten å ha en epostadresse. Dette sikrer at både lærere og elever bruker epostsystemet de har tilgjengelig – så får noen passe på at de bare har ett epostsystem å forholde seg til :-)

Så… til dere som ikke har bestemt dere for IKT-system eller et LMS-system: Meld dere inn i debatten på skolen og i kommunen, og om det ikke er en debatt – lag en! Prøv de ulike løsningene og tenk igjennom hva dere ønsker å bruke det til, fordi det er bruken det handler om. Hva ganger læring og hvorfor?


Publisert

i

av

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.