Chromebook er kommet til Norge

chrome…og her på bloggen tar jeg en ny kikk. Forrige gang var jeg ikke så veldig imponert, og jeg skal prøve å være åpen for at verden er et annet sted nå enn for 2½ år siden.

Hvis du ikke vet hva Chromebook er, så sjekk ut denne omtalen på DinSide. Jeg kommer ikke til å bruke noe særlig plass å beskrive hva det er – annet enn at det er en maskin som bare kjører Googles nettleser Chrome. Det betyr at den er billig, starter raskt, lett å skifte ut om den blir ødelagt, god batteritid og vanskeligere å klusse til enn et nettbrett(!). Det er også mulig å kjøpe en lisens til hver Chromebook som gjør at du kan administrere den i Google Apps for Education/Business (visstnok €23 for utdanning og €113 for andre).

Jeg har kjøpt to stykker – Acer C720 og C720P. Du kan se pris og sammenlikne dem på denne lenken, men kort fortalt har C720P 4GB minne, 32GB lagring og touchskjerm, mot C720 sine 2GB minne og 16GB lagring (og ikke touchskjerm). Dessverre ser det ut til at C720P mister en drøy time med batteritid pga. av denne forskjellen. Målet mitt med å ha disse to er å se om det er praktisk forskjell mellom 2GB og 4GB minne – og om det er noe poeng med en touchskjerm (jeg tror ikke det). Også skal IKT-ansvarlige på et par av skolene få prøve dem og komme med sine tilbakemeldinger… :-)

Acers Chromebook-tastatur

Acers Chromebook-tastatur

Maskinvaren er bra. Det er mye plastikk, men det virker solid nok. Ingen vet hva de tåler før en elev har hatt den i 3 år. Tastaturet er greit å skrive på. Det er noen finurlige endringer i tastaturet som jeg alltid er litt var for, men det er ting en blir vant til. Det er ingen «delete»-knapp, piltastene er litt rart satt opp og «caps lock» er byttet ut med «søk» :-). Det er forresten en feil på tastaturet, «alt gr»+5 gir ikke €, den gir ½. Du må trykke den vanlige «alt gr»+e for å få €. Trackpaden er responsiv og kjapp, og er noe av det bedre jeg har vært borti på en ikke-Macbook. Touchskjermen på C720P fungerer helt greit, men det er litt friksjon i den. Om touchskjerm er bortkastet på en Chromebook er kanskje for sterkt å si, men det er i alle fall ikke nødvendig.

I motsetning til nettbrett og Asus T100 har denne maskinen vifte på CPUen. Til vanlig jobber viften rolig i bakgrunnen (men den er der). Det er utrolig hvor godt du hører vifter når du er blitt vant til en maskin som ikke har det. Viften jobbet godt når jeg spilte «From Dust«, men at denne maskinen overhode klarer å kjøre dette spillet er rett og slett imponerende!

Skjermen er det som plager meg mest. Førsteinntrykket var bra, men etter å ha skrevet deler av dette innlegget begynner jeg å plages av den mildt sagt dårlige vertikale innsynsvinkelen. Du skal ikke mange grader vekk fra optimal vertikal vinkel før kontrasten forsvinner helt.

Etter 5 minutter med bruk var jeg veldig enig med meg selv om det jeg skrev forrige gang – bortsett fra at denne utgaven av Chromebook var behagelig rask å bruke. Jeg må bare innrømme for meg personlig er Chromebook ikke min greie. Den havner et vanskelig sted mellom et nettbrett og en maskin som f.eks. Asus T100. For meg som erfaren IKT-bruker har jeg ingen problemer med å leve godt med en Win8-maskin som Asus T100. Den kan gjøre alt det en bærbar PC skal kunne gjøre (inkl. alt Chromebooken kan) – og som en Chromebook ikke kan – og den har de fleste av de samme fordelene som Chromebook kan skilte med.

Bare på gøy har jeg lagt ved et skjermbilde fra Asus T100 som kjører Chrome i Win8-modus og et fra Acer C720… men hvem er hvem?

Der Asus T100 blir en balansegang mellom hvor flink brukeren må være til å ikke klusse til Windows 8 (og arbeidet det lager for IKT-ansvarlig), blir Chromebook en øvelse i å si at du ikke trenger ting du har brukt før (og som du kommer til å savne). Chromebook løser rett og slett ikke de tingene jeg trenger at en digital dings må løse. Faktisk løser iPaden/Androiden (med tastatur) flere av de tingene jeg trenger å få gjort enn Chromebooken. Og det handler ikke om vane – det finnes ikke noen erstatninger i Chromes nettmarked for mange av de programmene jeg bruker aktivt. Jeg må og innrømme at jeg til tider trenger et tekstbehandlings- og presentasjonsprogram som er bedre enn Google Disk – selv om jeg er en stor fan av Google Disk og bruker det hele tiden.

Men – nå er det ikke meg og mine behov som teller – det er hvor god Chromebook er i møtet med IKT og skole. Hva kan Chromebook gi oss i skolen som vi ikke finner bedre eller likt i f.eks. en iPad/Android, Asus T100 eller en helt vanlig bærbar PC? Videre later vi som om Asus T100 er en vanlig bærbar PC – den er det også :-). Og nei – WinRT teller ikke. Det er en tulleløsning! Jeg fatter ikke at noen kjøper Surface. Surface Pro er en helt annen diskusjon.

Både iPad og Asus T100 har tilgang til flere programmer/apper enn Chromebook, og ingen har påstått noe annet heller. Men der Asus T100 kan være tungvindt å rulle ut til masse elever som lett kan klusse til maskinen, er Chromebook dyrisk enkel å administrere og vanskelig å rote til. Og der iPad har en haltende nettleser for tunge nettsider og manglende flash – har Chromebook en glitrende og kjapp Chrome nettleser (minus Java). Det ikke til å stikke under en stol at om du liker å bruke Google Apps er du mer hjemme med en Chromebook enn en iPad – til tross for en del gode Google-apper til iPad. Eller sagt på en annen måte – skal du bruke Chromebook må du like Google Apps.

Du må være forberedt på å si farvel til ting som MinecraftEDU, TextPilot, Java-ting som PhET (selv om noen begynner å komme i HTML5 nå), god stavekontroll og en masse andre ting som bare virker utenfor nettleseren. Det er ingen hemmelighet at Google Dokumenter sin stavekontroll ikke er særlig god – og at nynorsk ikke er noe de vet noe om hos Google. Chromes egen stavekontroll blir skrudd av i Google Dokumenter. Til eksamen er det fullt mulig slå Google Dokumenter over offline-modus, men da forsvinner stavekontrollen helt (sammen med muligheten for å sette inn bilder – også de lagret lokalt på maskinen!). Du må også være online for å få tilgang til GeoGebra – eller ha finurlige regler i en brannmur. Det er vanskelig å gjennomføre eksamen i norsk, engelsk og matematikk uten å være online med en Chromebook. Dette er «småting» som får en del lærere til å avskrive Chromebook før den får vist hva den kan.

De to/tre store fordelene jeg ser Chromebook har for skolene er pris, mulighet til å administrere «programmer»/apper (VPP) og enheter (MDM) via GAE og en enterprise-løsning som helt lovlig kan brukes i skole (ift personopplysninger o.l.). Nå vil nok noe rope opp om at iPad også har VPP og MDM, men VPP har enda ikke dukket opp i Norge og det finnes fremdeles ingen løsning med AppleID-er for elever (selv om Apple sier at det snart kommer). Skal du bruke iOS i skolen i dag må du gjøre det på tvers av Apples «terms of use» – uansett.

Samtidig – for å få en god fullverdig løsning i Chromebook må du installere en rekke 3.-parts apper i Chrome og/eller GAE, f.eks. Lucidchart, Notable PDF, Audiotool, Geogebra, WeVideo osv. Jeg skal ikke gå særlig inn på utfordringene knyttet til bruk av 3.-parts tjenester i Google Apps, men med utgangspunkt i Datatilsynets/lovens forventninger om sikring av personopplysninger er dette slett ikke uproblematisk.

Det skal sies at Microsoft også har VPP og MDM – og enterprise-løsninger for skole – men de har en prislapp (eller kompleksitet) på VPP/MDM som foreløpig er helt på tur.

Til slutt sitter en altså igjen med prislappen som den største fordelen. Du får en god og enkel, om enn noe begrenset, løsning godt tilpasset skole.

Nå har jeg valgt å se på Chromebook som reduksjon av noe – altså at Chromebook er et steg «nedover». Hva om vi snur hele problemstillingen på hode. Hva om Chromebook er den løsningen som er billig nok til å få skolen over på 1 PC per elev – er dette da en god nok løsning? Jeg svarer automatisk – ja, det er det. 1-til-1 er bedre enn datarom, og Chromebook er en god nok løsning! Den løser mer enn den begrenser. Automatisk stavekontroll er ikke viktig (dessuten gir vi i Randaberg elevene tilgang til UiO sin ordliste under eksamen med gode regler i brannmuren).

Jeg hev utfordringen ut til IKT-ansvarlige på Harestad skole og Grødem skole, som begge er godt vant med gode og stabile PC-løsninger i skolen (de har 1,7 elever per stasjonær PC). Hva om du måtte velge mellom en 1-til-1-løsning med Chromebook eller datarom slik du kjenner det i dag? Du kan ikke svare som Ole Brum – du  velge en av disse løsningene og bare den. De blunket ikke en gang (på Hangout ;-) – Chromebook! Igjen, 1-til-1 er viktigere enn de verktøyene vi kommer til å mangle.

Så min (foreløpige) oppsummering er at en 1-til-1-løsning med Chromebook er kvalitativt bedre enn skolers klassiske dataromløsning. Hvis skoler synes de har råd til en 1-til-1-løsning med billige Chromebook-er – ja, da er Chromebook en særs god løsning på en sentral utfordring innen IKT og skole, nemlig tilgang til datamaskiner.

Har jeg så merket noen forskjell mellom 2GB- og 4GB-utgaven av Acer C720? Nei, ikke enda. Jeg har stort sett holdt meg til det jeg ville bruke maskinen til i skolesammenheng og da har 2GB vært mer enn nok. Da vet jeg ikke om de kr. 900,- er verdt forskjellen. Jeg ville heller hatt en bedre skjerm.

Husk at når du kjøper mange får du en Asus T100 (+ en enkel sleeve) for kr. 3 250,- inkl. mva. – og det er en heidundrende fullverdig Win8-maskin uten noen begrensninger (inkl. Microsoft Office 2013). Det er dette jeg føler er det vanskelig valget…

En rask oppdatering – rett etter jeg publiserte denne artikkelen datt den ordinære utsalgsprisen på Asus T100. Den koster nå kr 2 990,- inkl. mva. hos de fleste forhandlere.

Lenovo Miix 1… nei |… nei, svarte… 2 (der ble det rett)

For noen dager siden oppdaget jeg at det plutselig var kommet enda en maskin på markedet som liknet Asus T|00… pokker, T100, men som også har bakkamera, noe jeg har savnet sårt på Asus T100. Jeg fant den i en norsk nettbutikk og -poff- så var den foran meg på kontorplassen min.

Det tok ikke lang tid med Lenovo i bruk før jeg satt og lurte på hvordan de klarte å ødelegge en maskin som skulle vært mye bedre enn Asus T100. Lenovo har en skjermoppløsning på 1920×1200 mot Asus 1366×768 (og 16:10-forhold mot 16:9). Begge deler et stort pluss for Lenovo. Jeg trodde en stund at lysstyrken på skjermen var under pari, men etter litt leting fant jeg ut at ting ble mye bedre om jeg skrudde av autolysstyrke (som jo ikke virket). Da ble alt mye bedre. Det er verre at Lenovo (eller Windows) ikke klarer å gjøre bokstavene store nok i denne oppløsningen i desktop-modus. Nettbrett-delen fungerer greit, men valgene for desktop er enten for lite eller for stort (150% eller 200%).

Dockingmekanismen er heller ikke god. Du kan gjør en kul ting – å sette skjermen andre veien og bruke det som et stativ til å se film o.l. Det hjelper ikke en ting når selve mekanismen ikke fungerer i praksis. Dockingen er det vi i Stavanger kaller «nøpen» og det skal ikke mye bevegelse til før nettbrett og tastatur mister forbindelsen med hverandre. Da ender du lett opp med USB-koblet fra/til-symfonien i Windows. Dessuten – magnetene i nettbrettet er kraftige nok til at du kan løfte nettbrettet slik at tastaturet følger med, men ikke prøv å løfte tastaturet!

Styreflaten er også skuffende. Følsomheten er grei nok, men det er akkurat samme problem som på Acer W510. Det er ikke mulig å «rulle» tekst med to fingre (eller på høyre side av styreflaten), ei heller gjøre andre endringer enn å variere hastigheten på muspekeren.

Men – i min verden er det verste av alt tastaturutformingen. De skryter på seg taster i naturlig størrelse, noe som er helt rett. De er også svært behagelige å skrive på. Men ta en god kikk på bildet til høyre. Raden med funksjonstaster mangler helt og raden med nummertaster er forskjøvet en tast til høyre, fordi de måtte få plass til «ESC»-knappen (som vanligvis bor til venstre på raden med funksjonstaster). Jeg bommer konstant på talltastene, derav tittelen på dette innlegget. Plasseringen av «Delete» og «Backspace» er i praksis ikke et stort problem – det er stort sett backspace en bruker (og jeg bruker i ny og ne Mac, så jeg har kommer over savnet av en Delete-tast der). Og… lykke til med jakten på «Insert»-tasten (sjelden brukt av fotfolk, ofte brukt av nerder – men fotfolket trenger av og til å bruke den de også).

Det er også installert noen veldig irriterende ekstraprogrammer, der McAfee tar 1.-plassen. Jeg skjønner ikke hvorfor en tillater installasjon av teite og plagsomme «gratis-i-30-dager»-antivirusprogram når Microsoft har et aldeles glitrende antivirusprogram innebygget i Windows. Asus T100 er forbilledlig her. De har ingen slike programmer.

Og for å toppe det hele – Asus T100 har et 31Wh batteri, mens Lenovo Miix 2 har 25Wh. Det sier seg selv at Asus vinner den runden (og Asus har lading via USB-plugg!).

Nå skal ikke tastaturoppsett bety alt. Det er ting som kan irritere vannet av meg, men det er ikke sikkert det betyr så mye for elevene (de skriver ikke  fort ;-). For dem er det viktigere med en solid maskin som også har et bakkamera, fordi det øker bruksområdene kraftig. Det som er vanskelig å komme fordi er dockingmekanismen. Jeg ser for meg mange slitte og knekte dockinger etter kort tid.

Også, når jeg trodde jeg var ferdig – jeg sliter med å få bakkameraet til å ta skarpe bilder. Det ser ikke ut til at kamera fokuserer?! Må være en feil. Jeg ringte Lenovo support (som er InfoCare). De prøvde å finne en driver for meg (som de ikke fant)  og tok maskinen inn til service. Jeg fikk nettopp en epost om at det ikke var noe galt med maskinen (og at de derfor vil fakturere meg for å teste det), og ville heller at jeg tok kontakt med forhandler for å si at maskinen ikke levde opp til forventningene. Jeg svarte dem med å spørre om autofokus virker eller ikke (og om det at de ikke finner feil betyr at det ikke skal være autofokus(!)) – og venter på svar.

PS! Tastaturdockingen skal inneholde en subwoofer(!), som skal gi gromlyd. Særlig. Lenovo lager litt mer lyd enn Asus, men bedre er den ikke – og det er ikke nødvendigvis er pluss at en elev-PC lage mye lyd ;-)

Oppdatering 20/3 – Etter noen eposter frem og tilbake er InfoCare kommet frem til at jeg kan få rapportert Miix 2 som DOA. De ble enige med seg selv om at autofokus på bakkamera egentlig ikke virker. Jeg skal visst få en ny.

Oppdatering 4/5 – Og etter enda mer frem og tilbake fikk jeg en telefon fra butikken jeg kjøpte Lenovoen om at de hadde fått den kreditert den og om jeg ville ha ny, noe annet eller pengene tilbake. Jeg gikk for en ny. Måtte se om det var min som sær eller om den var representativ. Ny kom noen dager etter – og det var helt lik den først – også med bakkamera som ikke fokuserer. Får se om det dukker opp en ny driver til kameraet en eller annen gang.

Det første først

Har ment noe liknende om dette tidligere på bloggen, men en god ting kan godt sies opp til tre ganger :-)

La behovet styret valg av IKT-løsning – ikke la løsningen styre hvilke behov du har. Det er få som setter seg ned og sier vi har nå helt ny «informasjons- og kommunikasjonsteknologi» tilgjengelig i skolen og hva gjør det med hva vi kan gjøre i undervisningen og hvordan vi gjør ting på skolen? Det er nok flere som tenker – Oi, jeg har en iPad, se så mye kjekt vi kan gjøre med den. Den må alle ha i skolen. Og så bestemmer noen at alle skal ha en iPad, eller en PC eller et Android-nettbrett osv…

Selvfølgelig kan en ikke vite noe om hva de nye IKT-mulighetene innebærer uten å ha prøvd en rekke ulike løsninger. Det er derfor naturlig med prosjekter der en prøver ut iPader, Android-nettbrett, PCer, smartboard, mobiltelefoner osv. Men det er mange som prøver en ting, liker det og stopper der.

Dessuten er det (for ofte) det gjentakende problemet at de som bestemmer IKT-løsningen i skolen ikke er brukerne av den – enten det er politikerne, IT-sjef, skolesjef eller rådmannens ledergruppe.

Trikset er å prøve ut så mye som mulig av den nye teknologien – i reelle undervisningssituasjoner og med tanke på at det skal rulles ut til alle elever og ansatte. Snakk med dem som skal bruke det og land på noe en tror dekker mest (og best) mulig av alle de rare behovene som finnes i en skole. Ikke la 30 musikkmaskiner styre at alle må ha GarageBand. Ikke la noen dyslektikere styre at alle maskiner må kunne kjøre Lingdys. Spesialløsninger er spesialløsninger. Velg den løsningen som er best for flest… (men husk at batteritid er Gud! ;-)

Jeg holder på å lage kravspesifikasjoner til den digitale dingsen alle elever på 8. trinn i Randabergskolen skal få til høsten. Vi skal ikke lage en rammeavtale, fordi vi ønsker å stå fritt i valg av løsning fra år til år. Det som er den beste løsningen i år, er ikke nødvendigvis det om ett år – til det skjer ting for fort i IKT-verden.

Jeg har derfor tatt en ny runde med de aktuelle løsningene som finnes der ute. I utrolig korte trekk finnes følgende løsninger (med derivater)…

Jeg ville teste hvordan iPad mini var ift en vanlig iPad og jeg har hørt så mange godord om Nexus 7, både knyttet til funksjonalitet og pris, at den også måtte vurderes om den er god nok til eneste digitale dings i skolen.

Hva er det så vi vil med IKT? Jeg liker å ta utgangspunktet i hva IKT står for. Vi skal ha tilgang til så mye og aktuell informasjon så enkelt som mulig (tilgang er et viktigere ord enn de fleste her er klar over). Kommunikasjon – det skal være enkelt å kommunisere med andre i verden og elever og lærere. Dette er mer enn epost. Vi skal kunne dele arbeid og arbeide sammen i størst mulig grad.

Når en så skal vurdere hvilken løsningen som gjør jobben best er det selvfølgelig også andre momenter som kommer inn. Investering/kost og drift er to sentrale ting, og jeg liker også å føye til om løsningen er lovlig innenfor de rammer vi lever under i skolen – personopplysningsloven er vel faktisk den mest aktuelle her.

Og for å gjøre en lang historie kort – Nexus 7 kommer ikke opp til tross for lav pris, kraftig maskinkraft og et system som er noenlunde greit å administrere (hvis du først bruker Google Apps for Education). Den er rett og slett for liten med sin 16:9-formede 7″ skjerm. For å få et 10″ Android-nettbrett med samme kraft og funksjonalitet som iPad må du ut med mer penger enn det iPaden koster. Ikke det – Samsung Galaxy Note 10.1 (2014-utgaven) er et fristende stykke teknologi med funksjoner iPad ikke har.

iPad er i en egen klasse som nettbrett. Den er godt etablert og det finnes derfor en stor erfaringsbase ute i norsk skole. Det er heller ikke til å stikke under en stol at iPad lever i en egen app-verden. Det er fremdeles irriterende at mange nettsteder ikke virker så godt – og at om det finnes en app så er ikke den god som nettsiden. Vil forøvrig bare si at siste utgave av iOS (7.0.x) er langt i fra så stabil som før og apper på de nye iPadene stopper i hytt og pine (du blir kastet tilbake til startskjermen). AppleTV i iOS 7.0.x er også i praksis ødelagt og har vært det siden september. Faktisk er Nexus 7 betraktelig mer stabil enn iPad mini retina – noe som burde stresse noen hos Apple.

Nettbrett har sine fordeler over bærbare PCer – enkel touch-GUI, enkel drift, umiddelbart på og lang batteritid. Men når plutselig vi har en bærbar PC, Asus T100, som kommer umiddelbart på og med batteritid bedre enn nettbrett, blir det veldig tydelig hva PCen kan gjøre som nettbrettet ikke kan. PCen kan kjøre alle nettsteder, java- og flash-ting og alle programmer – hvor apper bare er en light-utgave. Når vi på toppen av dette har funnet en grei måte å distribuere programmer på og nullstille forkludrede maskiner uten å gå for en enterprise-modell, sitter nettbrettet igjen med færre plusspoeng enn PCen. Bare så det er sagt – Microsoft har, sier de, gode enterprise-løsninger (InTune) for Win8 (men til en horribel pris, om det ikke finnes utdanningspriser). Det rare er at jeg egentlig ikke savner dem. Løsningen vi har så langt er såpass grei å leve med at jeg ikke har måttet sette av tid til å sjekke det ut ordentlig.

Ja, det er ting jeg savner med Asus T100 som jeg kan bare kan få på et nettbrett – og spesielt en iPad. Men – i forhold til hva vi trenger å bruke IKT til i skolen mener jeg at Asus T100 gjør den beste jobben. Vi har mer og bedre tilgang til informasjon (siden alle nettsider/flash/java virker) og vi har flere og bedre kommunikasjonsmuligheter (utvalg programmer) med en PC enn et nettbrett. Asus T100 har også de samme fordelene som et vanlig nettbrett har med umiddelbar oppstart, lang batteritid og et touch-GUI (som du kan like eller ikke like). Dessuten – Asus T100 er 25% billigere enn iPad+tastatur.

Seriøst – hvorfor skal vi velge iPad?

PS! Appels Smartcover til iPad mini (retina) fungerer dårlig. Det klapper sammen for et godt ord og henger ikke så fast som tilsvarende cover til iPad Air. Det samme gjelder Asus sitt cover til Nexus 7. Det fungerer godt som beskyttelse, men balanserer dårlig når det skal støtte nettbrettet i stående stilling. Og jeg blir ikke komfortabel med Logitech sitt Ultrathin Keyboard Folio til iPad mini. Selv etter en del skriving bommer jeg på taster – og jeg pleier å vende meg til slike ting raskt.

Kjedsomhetens kreativitet aka MinecraftEdu i 8A

En Minecraft-Zombie – og ja, den er skumlere enn den ser ut :-)

Jeg har lovet meg selv at jeg alltid skal prøve ut nye ting innen IKT som jeg ikke har gjort / kunnet gjøre før. Spillet Minecraft har lenge vært på tapetet og nå har jeg endelig tatt steget. Minsten hjemme har imponert sin far med hvor lett han bygger ting – store ting – helt på egenhånd. Før jeg hadde vist ham annet enn hvordan han beveget seg rundt, la igjen byggeblokker, velge ulike blokker og ødelegge dem – hadde han laget hus på flere etasjer med mange ulike rom, basseng, hage, innendørs belysning, møbler, broer fra et hus til et annet osv. Og det var bare på nettbrett-utgaven av Minecraft. Han liker forøvrig ikke zombiene, de er for skumle (noe jeg faktisk er enig i!), og spiller defor bare i «creative»-modus.

Det tok ikke mer enn et kort spørsmål i klasse 8A før jeg skjønte hvor populært dette programmet/spillet er. «Hvor mange har spilt Minecraft?» – og alle hendene føk i været. Det var 4-5 gutter som spilte det daglig og resten 1-2 ganger i uken – og alle spilte det sammen med noen. Det tok ikke lang tid før alle elevene i 8A hadde installert MinecraftEdu – en egen utgave av Minecraft spesiallaget for undervisning. Forskjellen er stort sett at den har innebygget et skille mellom elever og lærere, der lærerne har gode muligheter til å styre hva elevene kan gjøre. Jeg hadde på forhånd satt opp en MinecraftEdu-tjener med en opplæringverden der elevene kunne bli kjent med Minecraft-universet og hvordan det virker. Det tok ikke mange minuttene før elevene var igang med å komme seg igjennom de ulike delene av opplæringsverdenen – og der de erfarne Minecraft-elevene hjalp dem som bare hadde brukt nettbrett-utgaven tidligere.

Jeg hadde to mål med MinecraftEdu-økten i 8A. Det første var om Minecraft var raskt nok på Acer W510-maskinene? PC-utgaven er ingen nettbrettlettvekterapp. Det er «the ultimate edition»-utgaven av Minecraft, på samme måte som de fleste andre PC-programmer er ift appen på nettbrettet, og da var det er reelt spørsmål om Acer W510 hadde nok maskinkraft til å være et spill elevene ville spille. Vi fant ut at om vi skrur ned på detaljnivået(!) går det raskt nok. Forøvrig har Asus T100 mer enn nok kraft til å gi en grei spillopplevelse.

Det andre var om jeg ville klare å bruke det på noen fornuftig måte direkte i undervisning, og da spesielt i RLE-faget jeg har i 8A. Den grunnet jeg en stund på, men etter å såvidt ha skrapt i overflaten av «World of Humanities» var jeg veldig sikker på at noe skulle jeg få til.

Moskéer i mengder

Etter at eleven hadde kommet vel frem til landsbyen i opplæringsverdenen ga jeg tre elever lærerrollen og et oppdrag med å bygge en moské (vi har nettopp begynt med islam i RLE). Igjen – før jeg hadde kommet meg hjem fra jobb var den på plass. Men jeg så at jeg måtte ha en prat med dem om det smilemunn-mønsteret de laget i teppet på gulvet inne i moskeen. På ettermiddagen var de på meg (i Minecraft-verden) og lurte på om de kunne bygge noe annet? Jeg foreslo klippemoskeen i 1-til-1-forhold (at 1 blokk tilsvarer 1 meter) – og vips så var noen elever i gang med det på ettermiddagstid, mens noen andre laget en egen moské (fra eget hode, tror jeg) ved siden av. Jeg tok fra dem lærerrollen når jeg fant ut hvordan jeg kunne styre tilgangen til «creative mode» på en bedre måte.

Et futuristisk trehus

Så har det bare balet på seg. Hver ettermiddag og kveld ser jeg at det er elever inn på MinecraftEdu-tjeneren. De bygger og de bygger – alt fra futuristiske «hytter» i trærne, en helt by hvor alle kan få et hus – og til enkle «testhus» for å finne ut hvordan Minecraft virker.

Jeg fant raskt ut at vi måtte ha regler i Minecraft-verden, og de var ikke vanskelige. Alle må kalle seg med sitt rette navn (ingen nickname eller noe annet) og skolens ordensregler gjelder – de er på skolens område, uansett når på døgnet :-). Det var spesielt språkbruk i chaten jeg måtte slå ned på og det var også noe uvøren adferd, ift å ødelegge for andre, som måtte påpekes. Elevene er informert om at jeg logger alt som skjer av prat på tjeneren og når det skjer – og tjenerloggen er blitt et spennende studie i hvordan elever jobber sammen (og ikke). Her er et kort (og anonymisert) utdrag:

20:29:42 - Kari[/84.234.198.xxx:52258] logged in with entity id 16692 at (389.66470559201537, 65.0, -847.288674518937)
 20:29:42 - Kari joined the game
 20:30:19 - <Kari> sykt tøft me dn moskeen
 20:32:04 - [Odins venn: Set Kari's game mode to Creative Mode]
 20:32:26 - <Kari> e d någen her
 20:33:18 - <Ola> hei
 20:37:45 - Kari lost connection: disconnect.genericReason
 21:17:13 - [Server] Hei, Ola
 21:17:19 - <Ola> hei
 21:17:29 - [Server] Per og Pål sin moske?
 21:17:45 - <Ola> ja
 21:18:00 - [Server] Da sendte jeg en skrøyte-epost til rette elever :-)
 21:18:13 - <Ola> ja
 21:18:46 - <Ola> jeg klarte ikke å lage kupelen på min og Kari sin
 21:18:57 - [Server] Jeg skal hjelpe litt til i morgen tidlig.
 21:19:06 - <Ola> ok
 21:19:08 - [Server] Kuppelen er ikke enkel.
 21:19:30 - <Ola> det er det vanskeligste
 21:20:43 - [Server] Det er noen kuler som henger over området hvor en lærer å bygge ting i denne verdenen som kan være et godt utgangspunkt.
 21:21:25 - <Ola> bra
 21:56:55 - Kari[/84.234.198.xxx:52629] logged in with entity id 17030 at (280.06136898286286, 101.73935596545499, -701.3866726753466)
 21:56:55 - Kari joined the game
 21:57:24 - [Odins venn: Set Kari's game mode to Creative Mode]
 21:59:09 - <Ola> ok
 21:59:25 - <Kari> kA STOD PÅ MAILEN=
 21:59:32 - <Ola> vett ikke
 21:59:49 - <Ola> det pål og per så fekk mail
 22:00:55 - <Ola> prøv å fiks moskeen
 22:01:04 - <Kari> JA ME MÅ FÅ DN FERDI
 22:02:58 - <Kari> TROR DU DE FÅR VER LERÅRE?
 22:03:17 - <Ola> kansje
 22:20:33 - <Ola> ferdig med taket
 22:20:43 - <Kari> bra
 22:21:00 - <Ola> kossen går det med kupelen
 22:21:12 - <Kari> bra
 22:21:51 - <Ola> lage du lige per
 22:22:01 - <Kari> tror kj d vet kj
 22:22:11 - <Ola> oki
 22:23:31 - <Kari> bare fikspå d hvis noe er usymetrisk elns
 22:25:44 - <Ola> god natt
 22:25:49 - <Kari> go natt
 22:25:52 - Ola lost connection: disconnect.quitting
 22:27:31 - Kari lost connection: disconnect.quitting

For ordens skyld er [Server] meg som kikker innom loggen på tjeneren. [Odins venn] er en automatisert figur jeg har satt ut i spillet som kan gi elevene «creative mode» når de spiller og som gjør det enklere for dem å bygge ting (også får de lov å fly :-). Det er også tydelig at Skype er den foretrukne tjenesten når de skal over på lyd/bilde.

Den mer interessante timen med RLE og Minecraft var en dag jeg var hjemme med omgangssyken, men sa til vikar at elevene i timen skulle logge på MinecraftEdu og møte meg på samlingsplattformen (et samlingssted vi har laget). Da hadde jeg gjort klart et område hvor elevene fant timens oppgave på en oppslagstavle med tilhørende lenker til snl.no. De skulle lage egne oppslagstavler med info om Allah og Mohammad og plassere dem på området ved siden av moskéen. Vi gjennomførte hele timen inne i en virtuell verden og elevene jobben inspirert med oppgaven, selv om jeg kunne tenkt meg et bedre skriftlig arbeid på oppslagstavlene. Dette var første ordentlige fagrunde i Minecraft, så det kan bare bli bedre neste gang. Vikaren lurte forøvrig veldig på hva som egentlig foregikk i denne timen… ;-)

Hadde jeg hatt mer enn 2 t/u i klassen hadde jeg nok gått 100% for dette, og brukt MinecraftEdu som en egen undervisningsverden der elever må samarbeide, oppdage og bygge denne verdenen. Jeg er dypt imponert og inspirert av de som har laget «World of Humanities» – og skulle gjerne hadde masser av tid til å lage noe tilsvarende i RLE. Dessverre har jeg bare 2 t/u med undervisning i klassen og råder ikke over de andre fagtimene. Dermed blir det mer spisset inn konkret mot å planlegge og bygge helt bestemte ting i fra temaene i RLE, som vi delvis har gjort om islam.

Men det er noen ting jeg må få gjort…

  • Ta en prat med KoH-lærerne om MinecraftEdu. Her er det stort potensiale når de skal ha om arkitektur og design.
  • La elevene skal bygge en 1-til-1-kopi av Harestad skole. Har laget klar området, men tenkte jeg skulle lage et omriss av ungdomstrinnet for å lette arbeidet for elevene.
  • Teste meg igjennom hele MinecraftEdu Worlds for å se hvilke av dem som er kanonbra – og her er det mange verdenes som handler om god samarbeid mellom elever for å oppnå målet for verdenen.

Jeg kan/vil dessverre ikke slippe lesere av bloggen inn på MinecraftEdu-tjeneren – til det er tjeneren langt fra kraftig nok (og dere må ha MinecraftEdu-utgaven av Minecraft!). Heldigvis har jeg noen bilder fra verdenen så langt… men den endrer seg hver kveld :-)

Etter 3 uker med Asus Transformer Book T100

Finn en feil.

I 3 uker har Asus Transformer Book T100 vært arbeidsmaskinen min hjemme, i møter, på skolen og ellers når jeg ikke sitter foran maskinen på kontoret. Alt i alt er dette en utrolig kjekk maskin til det jeg har brukt den til, og jeg har etter det første inntrykket endt opp med et bedre bilde av styrker og svakheter til denne maskinen.

Tastaturet er, som jeg skrev, hult og lager en del lyd når du skriver, men selve skriveopplevelsen er bra. Tastaturet er mye bedre å skrive på enn Acer W510. Det er god motstand i tastene og det er presist og behagelig. Til tross for at det er lite er det slett ikke verst å skrive mye på, og jeg bommer sjelden (noe jeg gjør litt oftere på W510).

Batterimessig holder maskinen hva den lover (rundt 8-9 timer), men du verden så lett det er å bli bortskjemt med batteritiden på W510. T100 har ikke noe batteri i tastaturdockingen til å forlenge batteritiden, og jeg savnet det en del i starten. Nå er jeg mer vant til at batteriindikatoren sniker seg ned i 10%-feltet mot kvelden etter dager med møter, men jeg har enda ikke opplevd at jeg har vært nødt til å lade maskinen før jeg legger meg. Men – jeg har ikke forsøkt å lade mobiltelefonen med T100, noe jeg gjorde med W510 :-)

Det er et par ting jeg har gjort for å gjøre livet litt bedre på maskinen. Jeg har skrudd av funksjonene på trackpaden som gikk på kantberøring – altså der du begynner bevegelsen utenfor trackpaden og beveger deg inn på den. Den funksjonen førte i praksis til en masse feilbevegelser på paden, og alt var mye bedre når den ble skrudd av. Dessuten fant jeg ut at denne typen bevegelser var (og er) lettere å gjøre på skjerm.

Trackpaden er liten og kunne vært mer presis, men den fungerer som nevnt bedre enn Acer og alt i alt greit nok (men ikke noe å skrive hjem om). Det er likevel en ting med trackpaden jeg enda er usikker på, og det er den fysiske byggekvaliteten. Den virker ikke solid (i motsetning til tastaturet). Når jeg trykker på trackpaden for å høyre- eller venstreklikke føles det som jeg trykker paden lengre og lengre ned i tastaturdockingen. Jeg lurer rett og slett på om jeg kommer til å trykke den i stykker lenge før det er gått 3 år – som jeg har bestemt må være forventet levetid på disse maskinene i skolen. Det er bare praktisk bruk over lengre tid som vil vise dette.

Hastigheten til maskinen er jeg godt fornøyd med. Der Acer W510 er en smule treg er T100 temmelig spretten. Nå har jeg ikke gjort noe stort og tungt videoredigeringsarbeid på maskinen og har ingen forventninger om at den spenner i fra her – men jeg er imponert over hastigheten ved generell bruk og på de fleste spillene jeg har installert. T100 er en maskin som godt kan brukes til spill i skolen.

Og apropos spill – jeg har docket T100 til 23″ skjerm med 1920×1080 oppløsning og med eksternt tastatur og mus. Det fungerte fint og jeg kunne til og med spille «The Stanley Parable», Minecraft og Portal2 fint i denne oppløsningen. Skjermen i maskinen er liten (og kanskje tastaturet også) til daglig bruk for lærere, men siden det er praktisk enkelt å koble opp stor skjerm og eksternt tastatur/mus kan maskinen fungere som en allround-maskin for lærere.

Og en liten sidenotis om spill i skolen – jeg har lagt inn en forespørsel på «Steam for schools» for å få tilgang til Portal 2 for utdanning og Universe. Siden Minecraft også fungerer greit på W510 tenker jeg litt på å bestille MinecraftEdu til klasse 8A. Det er mye her jeg har lyst å prøve ut. Jeg får skrive et eget blogginnlegg om dette om ikke så lenge.

Men – det er ikke å komme forbi at det mangler en viktig ting på denne maskinen til bruk i skole – kamera! Det er som sagt bare et webkamera på samme side som skjermen (frontkamera), og ingenting på siden som vender vekk fra brukeren (bakkamera). Da forsvinner i praksis alle muligheter for å bruke nettbrettet som videokamera og fotoapparat. Bilder av utstyrsoppsett i naturfag, bildeloggen av prosessen i kunst og håndverk, matbildene fra mat og helse, videoinstruksjonen fra kroppsøving – ingenting av dette får du gjort med denne maskinen. Det er et stort minus – et digert minus. Jeg drømmer om at Asus lager T110 (med bakkamera) i løpet av februar 2014, men det er ingen rykter som tilsier det enda.

Og helt til slutt – det er fremdeles utrolig kult at du kan lade maskinen med en helt vanlig USB-kabel/-lader. Heller ikke glem den på mange måter latterlige prislappen og at du får med MS Office 2013 på kjøpet.

Alt i alt er dette en utrolig maskin for skole (og om du trenger en reise-/møtemaskin), selv om den mangler bakkamera.

PS! Og Asus, tenk på hvor perfekt dette maskinen hadde blitt med et bakkamera!

Asus Transformer Book T100

Da har Asus Transformer Book T100 landet i fanget mitt. Dette er en hybrid-PC med neste generasjon Trail-prosessorer fra Intel – en slags oppfølger til Acer W510. Gjemt inne i denne lille 10.1″ maskinen finner du…

  • en Intel Atom Bay Trail-T Z3740 Quad Core-CPU
  • 2GB minne
  • 64GB eMMC (en slags SSD-disk)
  • 10.1″ IPS-berøringsskjerm med 1366×768
  • 1.2Mp frontkamera (altså mot deg)
  • et batteri på 31Whr (som gir deg et sted rundt 9+ timer med surfing)
  • micro-HDMI, mini-jack, micro-USB2 og micro-SD
  • tastaturdocking med en USB3-port og pekeflate
  • …og Windows 8.1 med MS Office Home & Student 2013

Alt dette til den ringe sum av kr. 3 795,- (inkl. mva) hos de fleste nettbutikker. I mitt hode er dette billig. Du finner en heidundrende detaljert omtale på AnandTech – om du vil vite mer.

Jeg har som sagt såvidt fått brukt den, men det er umiddelbart ting jeg liker – og ting jeg ikke liker.

Ting jeg umiddelbart liker…

  • Maskinen er mye raskere enn Acer W510, noe som ikke er så rart med tanke på at CPUen i Asusen er over dobbel så kraftig – og fremdeles uten vifte. «Limbo«, som var uspillelig på Acer, er mer enn bra nok på Asus. Jeg må innrømme at jeg også fyrte opp Half-Life 2 og «The Stanley Parable» (utrolig stilig spill :-). Det var ingenting å si på hvordan det fungerte. Egentlig fungerte det helt perfekt! Og det er ikke bare spill – nettsider og programmer er kjappere og maskinen virker «snappy». Den største begrensningen er nok de 2GB med minne, hvis du ender opp med å åpne vindu på vindu på vindu – noe elever godt kan finne på :-)
  • Lading via micro-USB! Ja, endelig! Ingen spesialplugg for lading. En PC du kan lade med USB-laderen din. Du kan bruke hvilken som helst USB-lader for å lade dette nettbrettet. Dette letter mang en frustrasjon i skolen.
  • Så godt som ingen tulleprogrammer er preinstallert. Det er stort sett drivere og oppdateringsprogrammer (nyttig) og det eneste «tulle»-programmet er Asus sitt WebStorage-program, som gir den noen helt unødvendige GB med lagring i en sky.
  • Fin skjerm. IPS-skjermer er gode å se på, så selv om oppløsningen ikke er «retina» er den behagelig å bruke.

Både og…

  • Den lille pekeflaten på tastaturdockingen støtter multitouch. Dette var en virkelig nedtur på Acer W510 og gjorde den nesten ubrukelig, så her er det full opptur med alle Win8-«gestures». For all del – vi snakker ikke om Apples touchpader her. Den er billig og klikker høyt når du trykker ned høyre eller venstre knapp, men den er i en helt annen liga enn Acer W510 – og det skulle bare mangle.
  • Gode taster på tastaturet. De lærde kan strides om det er behagelig å skrive på et tastatur som får plass på en 10.1″ flate, men tastene i seg selv er slett ikke verst. Asus skyter selv av at det er 1.9mm bevegelse i tastene – og jeg skal ikke motsi dem på at det føles behagelig.

Liker ikke…

  • Tastaturdockingen føles litt hul og billig. Nei, ikke føles – den er hul (og sikkert billig). Det er ikke noe batteri i tastaturdockingen, men det kunne det sikkert godt ha vært. Det er lett å kjenne at det er en del rom i dockingen og det lager faktisk litt ekstra klaprelyd når du skriver på tastaturet.
  • Den mangler rear-kamera – altså kameraet som vender utover. Du kan i praksis ikke filme annet enn deg selv i Skype, Hangout osv. Det er derfor ikke mulig å bruke nettbrettet som fotoapparat eller videokamera, og det er en stor mangel om en vil bruke det som et fullverdig nettbrett.

Denne maskinen er alt i alt spennende. Jeg ser for meg at den glatt kan fungere godt som nettbrett (om Microsoft får fingen ut og presser frem noen virkelig gode apper til nettbrett-delen), bærbar PC og som en grei desktop-maskin om du kobler til ekstern skjerm og tastatur/mus.

Nå skal maskinen få lov til å tåle jevnt bruk som min bærbare maskin fremover. Da blir nok inntrykket mer nyansert, men dette er enda et godt steg i rett retning for lette maskiner med utrolig batteritid med lav pris – og som kan kjøre et fullverdig operativsystem (med dertil nettleser).