Et ønsket innlegg på bloggen

Her en dag dukket det opp en epost i innboksen…

Hei.

Har du skrevet om dette tidligere?

Musikklæreren forutsetter at alle har konto hos Spotify.
«Pensum» før en lytteprøve er en spilleliste.
De som ikke har betalt Spotify kan da ikke hoppe frem og tilbake i lista og blir dessuten avbrutt av reklame.
Min datter brukte ganske lang tid på å lage seg en tilsvarende liste i Youtube.
Jeg skjønner at læreren ikke har lov til å dele ut mp3-filer(?), men har skolen lov til å forutsette diverse abonnement i hjemmene?
Kan vi få i lekse å se en film på HBO f.eks.?

Det første jeg tenkte var at det hadde vært stilig med en «request»-knapp på bloggen min – at folk kunne ønske seg et blogginnlegg om et tema (om IKT og skole).

Svaret på spørsmålet i eposten er kort fortalt – «nei, læreren kan ikke kreve dette». Gratisprinsippet fravikes og elever/foreldre blir pålagt å gi fra seg personopplysninger ved å knytte seg til disse tjenestene (uten at skolen har kontroll over dem). Skolen kan be om frivillig bruk, men da skal det være reelt frivillig. Reell frivillighet betyr at det ikke skal gå ut over eleven på noen som helst måte, hverken sosialt eller faglig, om eleven ikke vil/kan gjøre det.

Det gode er at skolen fint kan ordne mye innenfor rammen av det de har lov til. Gjennom f.eks. Norwaco-avtalen kan skolen spille/arbeide med/kopiere/lagre/distribuere musikk også via skolens læringsplattform (f.eks. Google Disk) helt lovlig. Det er nesten ikke mulig å bruke musikk lovlig i skolen uten denne avtalen. Med Norwaco på plass kunne musikklæreren laget spillelisten med mp3-filer i Google Disk, itslearning eller hva det skal være – og sagt til elevene at de skulle bruke den.

Det er også mulig å skaffe liknende avtaler som gjelder film også (MPLC og Norwegian Film). Sjekk ut denne delrett.no-artikkelen om det å vise film i undervisningen. Artikkelen er korrekt nok, men den gjør én ting jeg alltid er like misfornøyd med. I «Slik gjør du det»-listen ramser de opp alt du ikke har lov til og som gjør ting vanskelig, men så sier de noe viktig i de to siste punktene. Du har lov til å vise hva du vil så lenge du gjør det innenfor rammen av undervisning i en klasse. Du kan faktisk vise hele filmer – om det er i en klasse og er undervisningsrelatert. Det du ikke kan gjøre uten avtale er å vise disse vi-ser-film-for-å-slå-ihjel-tid-før-ferier-filmene (altså ikke undervisningsrelatert). Men vi viser da aldri film i skolen utenom undervisning – gjør vi vel? (Skoleleder Odin kikket inn døren der…)

Det pussige er at det du får lov til i avtalene om film ikke gjør at du nødvendigvis har lov å vise film likevel. Ja, du får lov til å vise lovlig anskaffet DVD/VHS/BluRay, og så får du også lov til å strømme filmene fra lovlige strømmetjenester. Forresten, MPLC-avtalen sier ingenting om strømming, nedlasting eller BluRay – så det er ikke lov med de firmaene som er knyttet til MPLC. Begge avtalene sier at du har ikke lov å kopiere / lagre / distribuere film, slik du har med musikkavtalen til Norwaco. Men selv om avtalen gir deg lov til å strømme, gir ikke strømmetjenestene deg lov til å gjøre det i skolen! Du inngår en individuell avtale som privatperson med Netflix, Viaplay, HBO osv., ikke som organisasjon. Det er avtalen med Netflix (se punkt 4.2) som gjelder – ikke lisensen du får fra Paramount eller Universal Studios. Om Netflix bryr seg om jeg som privatperson strømmer film til skolen? Neppe – men det er ikke lov av den grunn ;-)

Så… Norwaco-avtalen er nesten uunngåelig når det gjelder musikk, men den dekker til gjengjeld hvordan musikk faktisk blir brukt i skolen. MPLC- og Norwegian Film-avtalene er strengt tatt ikke nødvendig, så lenge du viser film i et undervisningsøyemed og bare for klassen din. Det skulle dekke det meste og resten er nokså enkelt å unngå å gjøre (film-før-juleferie-filmen uten grunn i et læringsmål i en fagplan).

Kortutgaven – Det er mulig å gjøre mye i norsk skole ift avspilling av musikk og film uten å bryte loven, så ikke gjør det :-)

«Musikk og iPad – en god og litt bitter smak i munnen»

Til de som tror at undertegnede er allergisk mot noe annet enn fri programvare og Android (og Google), vil jeg vise frem et bra prosjekt i musikkfaget på Harestad skole. Vi har gjort en god investering i musikkfaget og jeg utfordret musikklærer Tord til å skrive noe kort om hva og hvordan.

Her er det som dukket opp i eposten min…

Musikk og iPad – en god og litt bitter smak i munnen

En gang i vinter så jeg lyset, og mente bestemt følgende: Om læreplanen i musikk virkelig skal oppfylles, da spesielt de punktene som innbefatter komposisjon, trengs det en iPad. Helst en til hver, slik at alle kan leke seg samtidig. Hovedgrunnen til dette er rett og slett å ha undervisning som føles meningsfull for den gjengse ungdomskoleelev, altså en elev med lite erfaring innen musikalske eskapader bortsett fra lytting og annet bruk. Skolen kjøpte 20 iPader.

Å komponere uten å beherske instrumenter blir ofte lyd-collager  noe som funker bra på mellomtrinnet, men ikke for større barn. Ergo trengtes det et verktøy som kunne hjelpe med komponering av musikk på ulike nivå. Det viste seg å være en gammel traver av en applikasjon som seilte opp som det beste alternativet – Garageband.

Garageband er et program som har tre store fordeler:

  • Det er enkelt.
  • Det er avansert.
  • Applikasjonen i seg selv er billig.

I og med at det er både enkelt og greit, samtidig som det er avansert og teknisk utfordrende for de ulike elevene, kan man utfordre seg selv hele tiden. App-en koster 35 kroner. Den delen er ferdig snakket.

Planen var altså å lage musikk som inneholder rytmelinjer og melodilinjer i Garageband for iPad. I musikkfaget har iPaden tre store styrker. Den er umiddelbar i oppstart (1-musikktime-i-uka-tidsklemma) og touchfunksjonen likeså. Trommelyden kommer når du toucher skjermen. Noe som ikke kan sies om de fleste konkurrentene. Det siste er Garageband, et program som er intuitivt og enkelt, og som ennå ikke har sin like på noen andre plattformer. Husk at det er elever som skal spille, ikke datanerdete musikere.

Teorien er nå prøvd ut i praksis. Jeg sitter i skrivende stund og hører på tyve 32-takters sanger komponert av elever med minimal opplæring. De fleste begynte å ta opp musikk første timen, etter litt enkel instruksjon. De finner ut av det selv, noe som er artig å observere. Musikken er av varierende kvalitet, akkurat som ventet.

De har brukt hver sin iPad og har fått låne hvert sitt headset, noe som har gjort timene til en rolig og lite kaotisk økt. Jeg har gått rundt og lyttet, veiledet og tipset og på denne måten hjulpet elevene underveis. Elevene skjønner app-en raskt og har nesten ingen spørsmål om det tekniske.

Alt i alt en liten suksesshistorie når det kommer til utførelsen. Elevene har hatt det gøy og de har lært på forskjellige nivåer. Alt er altså greit, bortsett fra en liten detalj…

iPader er ikke særlig kjekke å hente ting ut i fra. Så jeg leter etter den beste løsningen her…