Fått låne en kjekk liten sak

I sommer har Acer Norge vært så hyggelige å låne meg en Acer Chromebook Tab 10 (fra nå av kalt Chrometab). Det er en ny Chromebook som såvidt er kommet på markedet og er beregnet på utdanningssektoren.

Det spesielle med Chrometab er at det er en Chromebook i nettbrett-format. Den har ikke tastatur, men innebygget penn. Dette er en enhet laget for utdanningssektoren, så du kommer ikke til å finne den på Elkjøp med det første.

Allerede er det en god del gode omtaler av Chrometaben på den store verdensveven, så jeg skal ikke bry meg så mye med alle detaljer. For de som vil ha en utdypende gjennomgang av selve dingsen kan de ta en kikk hos arstechnica eller 9to5google (eller finne en omtale på ditt eget favorittsted). Resten av blogginnlegget kommer i praksis til å handle om hva jeg selv synes om Chrometaben etter å ha brukt den i sommer.

I korte trekk liker jeg dingsen. Jeg er enig med det meste i omtalene jeg lenker til. Samtidig har jeg ikke opplevd særlig av det negative de trekker frem, så jeg havner mer på den positive siden.

Det er likevel et par ting jeg mener Acer kunne gjort annerledes, så kan jeg ta ting knyttet til ChromeOS etterpå. Kameraet er ikke bra, selv om det virker. Om det er Acer som gjør ting billig eller ChromeOS som ikke har et godt kameraprogram, vet jeg ikke, men Chrometaben tar ikke gode bilder. Den tar helt greie bilder, hvis det er lys nok. Den andre tingen er at pennen sitter på «feil» side. Når du holder Chrometaben den veien du skal holde den er pennen på venstre side. Det naturlige ville være å ha den på høyre side, siden de fleste av oss er høyrehendte. Når du skal plukke ut pennen må du enten bytte hånd enn gjøre et kamasutra-triks for å få den ut. Dette gjelder også når du holder Chrometaben i landskapsmodus. Dette er kanskje en filleting, men det er like irriterende hver gang jeg skal ta ut pennen :-)

Jeg savner nødvendigvis ikke et fysisk tastatur. Det er jo litt poenget med dingsen. Det hadde jo selvfølgelig vært kjekt om Acer leverte et Bluetooth-tastatur med som opsjon, fordi det fungerer så utrolig godt. Jeg koblet et tilfeldig BT-tastatur (og mus) til Chrometaben og det bare virket akkurat slik det skulle. Og det er kjekt med et nettbrett med tastatur og mus :-)

Skjermtastaturet til ChromeOS er greit nok. Du kan også skrive inn med håndskrift, men her ligger ChromeOS langt bak f.eks. Windows 10. Win10 sin utgave er bedre i at den oversetter håndskriften underveis, og gjør det bra. Her er faktisk også Jamboard sitt håndskrift-til-tekst bedre. I ChromeOS må du skrive inn for hånd, så tipper ChromeOS hva du har skrevet og du må velge hvilken variant som er rett. Det er både tungvint og lite intuitivt.

Pennen fungerer svært godt. Det er en Wacom EMR-penn som etterhvert ikke er uvanlig for Chromebooker. Den trenger ikke batteri, men støtter faktisk både trykk og vinkel om appen som bruker pennen støtter det. Den er både enkel å bruke i ChromeOS og den er kjapp og presis.

Chrometaben kjører Android-apper som bare det. Det er en rekke apper som støtter pennen godt, f.eks. Adobe-sine apper og Autodesk. Grensesnittet mellom Android-apper og nett-apper er svært godt – og jeg glemmer i praksis at det er en Chromebook jeg egentlig bruker.

Det er en underlig ting knyttet til oppløsning og størrelse på skjerm. Det kan bli litt trangt på skjermen når du surfer på ulike sider. Dette er fordi oppløsningen er satt til «1024×768», selv om den viser dette i nettbrettets fulle oppløsning (så det er ingen kantete pixeler noe sted). Det er mulig å stille dette høyere og da blir det mer plass på skjerm, men også mindre ikoner og skrift. Jeg måtte endre på dette for å få en bedre brukeropplevelse, men det var langt i fra forståelig hvor jeg skulle gjøre denne endringen. Kanskje noe å tenke på både for Google/ChromeOS og Acer.

Det er på mange måter naturlig å se på Chrometaben som et nettbrett. Samtidig er det ikke helt rettferdig å gjøre det – fordi dette er i så tilfelle et nettbrett med en fullverdig nettleser. Det er det ingen andre nettbrett som har. Her virker alle nettsider, også de med flash. Det gjør det ikke på nettbrett, hverken Android eller iPad. På toppen av det hele kan denne enheten styres som alle andre Chrome-enheter i organisasjonen. Chrometab er ikke en egen type enhet. Det er en Chrome-enhet på lik linje med Chromebookene og Chromeboxene og glir dermed rett inn i organisasjonens allerede eksisterende MDM-system i GSuite for Edu.

Google selv sier at støtten for nettbrett-modus i ChromeOS ikke blir bra før en gang i løpet av våren 2019. Så opplevelsen kommer til å halte litt frem til da.

For egen del oppdaget jeg at jeg som admin i GSuite-domenet må åpne opp for at skjemlåsen kan låses opp med PIN-kode og ikke bare passord. Det er tungvint å måtte låse opp Chrometaben med passordet mitt. Dessuten er det en kognitiv dissonans å måtte skrive inn passord og ikke en PIN-kode på et nettbrett.

Det skal sies at jeg er så vant med tastatur og mener det enda har en svært så naturlig bruksområde innen den digitale verden i lang tid fremover. Derfor er jeg litt avventende til hvor aktuelt dette er som en løsning for utdanning. Chrometaben kommer til å ligge på samme pris som Chromebookene skolene pleier å kjøpe – altså ca samme pris som en ordinær iPad. Er Chrometaben «the sweet spot» mellom en iPad og Chromebook? Tja, det kommer helt an på hvordan du vil bruke den. Det følger med en helt ok penn, det er en fullverdig nettleser, kjører alt det Chromebooken kjører (fordi det er en Chromebook) og kan bruke android-apper som om det var et nettbrett – fordi det er et nettbrett og. Men det er ikke en iPad i den forstand at det ikke har det enorme app-biblioteket, som på mange måter er styrken til iPad.

Visstnok skal Googles ARCore fungere som en kule på Chrometab-en akkurat nå og da sammen med f.eks. Google Expeditions, men sliter med å få dette til pga. Googles ikke helt ferdige Android-støtte for GSuite-domener (ikke så enkelt å få gjort ARCore tilgjengelig for brukeren min).

Alt i alt er jeg enig i det mange omtaler av Chrometab konkluderer med: Acer har laget et godt produkt, men ChromeOS er ikke helt på plass enda – og Google vet det. Selv vil jeg føye til at det vil bli et nisjeprodukt i skolen. Det er et ok produkt til elevene trenger å skrive på et tastatur – da tar Chromebooken over.

Så var tastaturet også plass

Nå har jeg hatt en Asus Eee Pad Transformer TF101 med tastatur siden mandag. Jeg har lest en del omtaler av TFen der de som tester er imponert over tastaturløsningen. Det er jeg også!

Fra å være et godt nettbrett med god batteritid ble TFen plutselig en helt brukbar bærbar PC med enda bedre batteritid. Det spesielle med TFen er at det ikke bare er et tastatur – det er også en mus og ekstra batteri. Musen fungerte akkurat slik den skulle, og det er behagelig å få en muspeker på skjermen så en slipper å måtte trykke på skjermen når en allikevel har fingrene på tastaturet. TFen begynte også å lade når jeg satte den i tastaturet – uten at jeg hadde koblet strøm til tastaturet. Jeg hadde ikke regnet med at batteriet i tastaturet kunne lade TFen! Tastaturet har også to USB-porter hvor du kan koble opp hva det skal være – et enda større tastatur, en god mus, en PS3-kontroller osv. I tillegg var tastaturet utstyrt med norske knapper!

…og virket Google Docs? Nja… det virker bedre og bedre. Det er ikke så raskt og piltastene virker ikke i teksten – bare i menysystemet. Jeg er sikker på at piltastene virker for noen dager siden… Jeg tror Google driver og oppdaterer Google Docs hele tiden. Får prøve igjen i morgen ;-)

Jeg har laget meg noen betraktninger om skjermtastaturet. Asus sitt skjermtastatur har fått en del pepper og mange liker Android sitt vanlige skjermtastatur bedre. Jeg er ikke uenig. Jeg syntes Asus sitt var knotete, men så oppdaget jeg «swype»-funksjonen og tekstpredikeringen. De var faktisk ikke så verst, men jeg foretrekker Androids vanlige tastatur fremdeles. Ulempen er at det fysiske tastaturet ikke skriver æøå uten at jeg har valgt Asus sitt skjermtastatur, men det er lett og raskt å skrive mellom de ulike tastaturene. En ordentlig irriterende ting er at etter oppdateringen til Android 3.1 får jeg ikke norske bokstaver på Asus sitt skjermtastatur, men de er der på det fysiske og på Androids skjermtastatur. Antakeligvis en bug som blir fikset, men jeg må finne en måte å få meldt i fra om dette til Asus slik at de fikser det fort! The bleeding edge is a bit more painfull than the leading edge…

Jeg har forresten oppdaget en ting jeg ikke liker med TFen. Den kan bare lade fra laderen og ledningen som følger med. Den har ingen mulighet for å lade fra en vanlig USB-port som mobiltelefoner og iPad2 kan. Det gjør deg veldig avhengig av akkurat denne laderen og ledningen – og det er dumt om du mister dem. Jeg har enda ikke sett at noen selger disse laderne og ledningene løst.

Google Apps for Education kommer til Harestad skole

Digitalt altså…

Jeg har søkt Google om å få «harestadskole.no» til å bli med i Google Apps for Education – og etter litt masing fikk jeg lov! Det er noe med at det norske skolesystemet ikke er likt styrt som det amerikanske, som førte til en liten misforståelse i hva som ligger i ordet «accreditation». Norske offentlige skoler blir ikke akkreditert av noen, fordi de som offentlige skoler er underlagt norsk lov og drevet av en kommune – og dermed automatisk «accredited». Jeg ser at kontoen enda ikke er oppgradert fra en vanlig Google Apps til Google Apps Education, men jeg regner med det kommer i løpet av dagen (siden jeg fikk bekreftelsen i epost i natt).

Målet vårt er at vi skal ha alle eposter o.l. for elever og lærere over fra Exim/OpenWebMail til Google Apps, i stedet for å gå over til fri program-utgaven av Zimbra. Når vi får oppgradert Apps-kontoen til Education får vi så mange kontoer vi vil gratis – og de er reklamefrie. Vi kommer også til å synkronisere LDAP-brukerbasen vår opp mot Google Apps, slik at brukernavn, passord og grupper er identisk. Hvis dette fungerer så godt som jeg håper, kommer vi også til å legge over Grødem skole. Google har også gode verktøy for å hente over all epost vi har liggende i det gamle systemet – så vi kan faktisk skru av det gamle systemet når alt er overført.

Vi sparer også en masse tid (og penger) på å ha alt driftet gratis av Google fremfor å sette dette opp selv, selv om vi hadde brukt fri program-utgaven av Zimbra.

Lærere (og elever) får da også muligheten til full gruppevare (epost, kalender osv) mot smarttelefoner og nettbrett (Android og iPhone/iPad). Ohh… liker tanken på Google Apps koblet med en masse nettbrett med Android :-)

Presentasjon i formannskapet

Pjuh… da var presentasjonen i formannskapet i Randaberg kommune ferdig presentert! Jeg har lagt ved en PDF av presentasjonen – om noen skulle være interessert. Om presentasjonen gikk bra? Nja, det må jeg spørre Jenny (skolesjef) om i morgen. Det er mye enklere å spørre noen som var der og som kjenner politikerne (og som ikke er meg :-). Det var i alle fall noen av politikerne som ga positive tilbakemeldinger og takket for en oppklarende presentasjon. Om alle hadde lest det som stod i sakspapirene? Tja… :-)

Jeg har en kommentar til presentasjonen som er viktig for å forstå den rett. De to arkene om «Et omtrentlig eksempel (2010)» (2. og 3. siste ark) handler ikke om hvor billig skolene driver, men om at nødvendigheten av det sentraladministrasjonen bruker på IKT sjelden blir stilt spørsmålstegn ved – fordi det er noe «alle» mener vi «må» ha (og noe av det er helt rett). Skolene må derimot løse sine IKT-behov innenfor sitt eget budsjett, og det er alltid mye diskusjon om dette på hver enkelt skole. Poenget mitt var at hvis noen spurte hva skolen måtte ha (som jo jeg mener er 1:1), så ville det være nødvendig med 2,5 mill. kroner for å sikre alle elever og lærere hver sin bærbare enhet. Hvorfor blir IKT til alle andre enheter i kommunen enn skole holdt utenfor i et eget budsjett til IKT-avdelingen før budsjettpenger fordeles, mens skolene må løse IKT-behovene sine innenfor det som er tildelt etter at de andre enhetene har «fått» sin IKT dekket gjennom IKT-budsjettet? Antakeligvis vane.

I 2002 da jeg begynte på Harestad skole hadde vi 37 datamaskiner. Ni år seinere har vi over 400, og denne utviklingen har skjedd uten at en har tenkt igjennom hva skolen ha. Vi fikk det til – og vi gjorde det, fordi vi mente det var rett og viktig. Alle i ledelsen hadde hver sin telefon og datamaskin i 2002, og vi har det fremdeles. I 2002 hadde de rundt 60 lærerne 7 datamaskiner (tror jeg det var) og 4 telefoner på deling, mens i dag har de har hver sin datamaskin og 8 telefoner ;-). (Hvorfor har ikke lærerne hver sin telefon? De er jo mye i telefonen utenom undervisningen.) Ingen har liksom kommet på at lærere ha hver sin maskin. Det har bare blitt slik det er blitt, og slik det er er blitt forventningen – i alle fall på Harestad skole. Hvorfor skal vi ikke forvente at alle lærere også skal ha en telefon (helst mobiltelefon) tilgjengelig på jobb og at alle elever skal ha hver sin maskin? Ja, det koster penger, men det gjør jammen det som er vanlig å få når du begynner å jobbe på kommunehuset i kommunen også… Jeg tror det er vane – en er ikke vant til å tenke på skolen som en storforbruker av IKT… enda.

Forøvrig… 1:1 ville ikke medført økte utgifter på lisenssiden og kanskje også redusere lønnsbudsjettet. Dette fordi 1:1-modellen er kvalitativt annerledes å drifte enn alt annet enn 1:1. Så for rett under det kommunen betaler i lisenser (for sine 360 maskiner – og fordi jeg tror Rennesøy og Kvitsøy dekker rundt 1/3 av IKT-budsjettet i Randaberg) kunne alle 1800 elever og lærere fått hver sin digitale trådløse bærbare enhet – hvis de rette personene mener det er nødvendig. Jeg mener det er det.

Nå har jeg en iPad2 også…

…og jeg er litt imponert og litt skuffet. Imponert over at de klarer å presse enda mer og bedre hardware inn i en enda tynnere dings – med samme batteritid! Skuffet over at iMove var så tamt. Garage Band var helt utrolig, men iMovie er bare en skygge av det det kunne vært – synes jeg :-). Det var enkelt å bruke osv., men jeg savnet et par muligheter som de sikkert kommer til å legge inn etter hver. Kanskje det bare er jeg som ikke helt blir venn med tema-tenkningen i forhold til overganger.

Jeg har også fått førstehåndkjennskap til alt rotet som skjer når du synker to iPader mot samme iTunes. Dette er en forsmak på hva vi må løse om vi skal rulle ut en masse iPader til elever. Jeg må lese med igjennom bloggen til Speirs igjen og se hvordan han kom teknisk i havn med dette. Så må jeg teste en masse forskjellige scenarier med de to iPadene jeg har her hjemme. Jeg skulle ønske Apple hadde laget et ordentlig system for utrulling av iPader i skolen… grunnskole, altså – elevene våre har ikke (og skal ikke ha) VISA-kort.

Jeg venter på en Asus Eee Pad Transformer (Android 3.0) – og har blandede forhåpninger til den. Jeg håper nettleseren og flash er så bra at det er bedre enn Safari (uten flash) på iPad. Jeg vet at jeg bor i en bedre verden med Asus Eee Pad enn iPad om jeg vil rulle denne ut til en masse elever i forhold til distribuering av programvare o.l. Du trenger ikke å registrere deg med VISA-kort eller liknende for å kunne installere programmer – og du kan installere programmer akkurat hvordan det passer deg. Vi kan sette opp vår eget programlager til Eee Pad hvor vi har gjort tilgjengelig alle de programmene vi vil at elevene skal ha på enheten sin. Vi er heller ikke avhengige av et progam på en annen maskin for å synkronisere enhetene eller ta sikkerhetskopi av dem. Men Android 3.0 har enda ikke så mange utrolig bra programmer som iPad har. Garage Band er et svært godt eksempel på dette. Det er etter hvert gode omtaler av Eee Pad – spesielt fordi du enkelt kan «gjøre den om» til en bærbar PC. Konklusjonen hos de fleste ser ut til å være at hardwaren er svært bra, men programvaren er ikke så bra som på en iPad.

Eee Pad er en killer hvis flash kan kjøre alle de norske pedagogiske flash-programmene på ulike norske hjemmesider. Dette kan iPad aldri gjøre – og jeg tror ikke f.eks. «Salaby» kommer som en egen iPad-app noen gang (før evt. iPad har inntatt hele grunnskolen – noe som nok er en stund til ;-). Forøvrig – prismessig er Eee Pad et godt hesthode billigere enn iPad med tanke på alt du får med Eee-en som er ekstrautstyr på iPad.

De servile IKT-ansvarlige

I  mange kommuner det er ikke uvanlig at IKT-avdelingen i sentraladministrasjonen har overtatt driftsansvaret for skolene. De drifter da i praksis to veldig forskjellige systemer – kommunens sentraladministrative system og skolene. Det sentraladministrative systemet består av mange ulike kritiske og ikke-kritiske systemer. Skolene på den andre siden har ikke så kritiske systemer, men veldig mange maskiner. I 2010 var tallet i Sandnes kommune 3600 maskiner i skolen mot 2100 maskiner i resten av kommunen (1,7:1), i Stavanger 6300 mot 2700 (2,3:1) og i Randaberg 990 mot 360 (2,7:1).

Selv om skolen har betraktelig flere maskiner enn resten av kommunen har IKT-avdelingen i kommunen satt av svært lite ressurser til å drifte skolesystemet eller gi skolen et system som passer skolens behov i forhold til det som blir brukt på de andre maskinene! Jeg sier ikke at skolene og IKT-avdelingene i kommunene ikke samarbeider, men at forholdet til hvordan behovene til sentraladministrasjonen blir dekket står dårlig i forhold hvordan behovene til skolene blir dekket – både økonomisk og praktisk. Skolene får ta del i dette i den grad de kan integreres i det allerede eksisterende systemet med noen tilpasninger.

Skolene har andre behov enn sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen har mange kritiske tjenester og store kompliserte systemer som virke. Skolene har ikke det, men de skal derimot gjøre alt det en IKT-avdeling ikke vil at ansatte skal gjøre i sentraladministrasjonen – og de trenger en masse maskiner hvor alt dette skal virke. De skal surfe med lyd, video, flash og java. De skal redigere video, lyd og bilde. Det er også mange forskjellige brukere innom samme maskin i løpet av en dag eller en time. Bruken av maskinene i skolen fordrer at de alltid er relativt nye med de siste utgavene av nødvendige programmer. Og det leder oss til neste utfordringer når det er så mange maskiner i skolen. Da er det dyrt å holde maskinparken og programvaren oppdatert.

I praksis er det skolene selv som kjøper maskinene, enten det er i form av en sum som fordeles på alle skolene via IKT-avdelingen eller som en direkte del av den enkelte skoles budsjett. Et gjennomgående problem er at skolene ikke har råd til å vedlikeholde/bytte ut de maskinene de har kjøpt/fått, og de blir sittende med en svært gammel maskinpark som ikke takler behovet – hverken til programmene de skal kjøre eller operativsystemet. Sett dette i lys av at hver elev helst skulle hatt hver sin maskin blir utfordringen enda tydeligere. Skulle f.eks. Randaberg kommune kjørt 1:1 på alle skolene hadde forholdet blitt rundt 5,5:1 mellom skole- og kommunemaskiner – og jeg tror ikke det er mange kommuner som ser for seg et IKT-budsjett for skole som er fem ganger større enn sentraladministrasjonens IKT-budsjett. Men de burde…

Kommunen bruker mange penger på å tilpasse seg behovet til sentraladministrasjonen. Randaberg kommune (sammen med Rennesøy og Kvitsøy) brukte over 4 millioner kroner i 2010 bare på lisenser til forskjellige sentraladministrative system – investering og drift av maskinvare kommer utenom dette. Skolene hadde et samlet IT-budsjett på rundt kr. 700.000,- for å holde 990 maskiner i live samme år. Det sier seg selv at det da fra sentralt hold i kommunen satses mer på å holde det sentraladministrative systemet flytende enn skolesystemet – selv om skolesystemet er nesten tre ganger større (i antall maskiner – og for ikke å snakke om i antall brukere). Hadde kommunen f.eks. satt av 2 millioner kroner i året til nye maskiner i skolen (de bruker tross alt 4 millioner bare på lisenser i kommunen), hadde skolene kunnet gi elever på 5. trinn og 8. trinn ny datamaskin (gjerne et nettbrett) hvert år. Så får det være en utfordring hvor de 2 millionene kommer fra, men hvor kommer egentlig de 4 millionene fra?

I praksis blir det slik i de fleste kommuner at skolen må tilpasses det systemet IKT-avdelingen allerede drifter. Det fører til lite fleksibilitet i forhold til valg av løsning når utfordringene dukker opp. Dette fører igjen til at de IKT-ansvarlige, som brant for IKT i skolen, har mistet noe av gløden de hadde. De opplever at det er vanskelig å gjøre noe annet enn det IKT-avdelingen i kommunen har satt opp som «løsningen». De IKT-ansvarlige på skolene er ikke lengre de som driver frem IKT på skolen. De er IKT-avdelingen forlengede arm som skal fikse litt, forklare litt og gi tilbakemeldinger – og som blir lyttet til – innenfor rimelighetens grenser. Men om en av de IKT-ansvarlige på en skole vil løse utfordringen med gammel maskinvare ved å installere et linux-basert tynnklientsystem vil ikke IKT-avdelingen si ja til dette, fordi det ikke er en del av løsningen i resten av kommunen. Og til IKT-avdelingens forsvar, de er heller ikke bemannet for å takle en slik løsningen i tillegg til sentraladministrasjonens løsning(er).

Hvem er det som spør hva skolen trenger og hvem har makt/myndighet til å sette det ut i praksis? Hvis dette er fordelt på mer enn -en- person kan det lett skje lite ;-)