eBokBib eller ikke eBokBib?

2015-08-26 21_05_56-Skaff deg SkypeHer forleden fikk jeg en epost fra barne- og ungdomsbibliotekaren ved Randaberg folkebibliotek. Hun lurte på hvilken type nettbrett elevene på ungdomstrinnet får på skolen. De planla en satsing på ebøker for 8.-klassingene. Dessverre måtte jeg skuffe henne med å si at eBokBib ikke virker på annet enn som app til Android og iOS – og derfor ikke på vanlige nettlesere (eller Chromebook). Det var rett og slett ikke mulig å satse på ebøker til ungdomsskoleelevene når vi ikke delte ut nettbrett med Android eller iOS.

Dette var jo en fin anledning til å svare at jeg synes godt de kunne laget en HTML5-utgave av eBokBib, så det gjorde jeg. Svaret jeg fikk fra bibliotekaren var som ventet. Dette var en betent tema mellom bibliotek og forlag. Avtalen som nå er skal reforhandles, og det er visst lite som tyder på at den blir utvidet (f.eks. med en HTML5-app).

Så gikk det noen dager og en av rektorene hadde hørt snurten av tanker om ebok-satsing og lurte på det samme. I det jeg skrev det samme svaret om eBokBib og plattformer kom jeg på noe jeg burde tenkt på tidligere. Det er jo ikke umulig å få Android-apper til å virke som apper i nettleseren Chrome! Dette måtte prøves.

ARC Welder-appen ble raskt installert. eBokBib-APK-filen (selve appen som installeres på telefonen) fra Google Play var ikke vanskelig å få tak i. ARC Welder ble startet, APK-fil valgt og -vips- så kjørte eBokBib-appen for Android i Chrome… på Chromebooken min.

Lånekortnummer og PIN-kode ble lagt inn. Bok ble lånt. Et par sider ble lest. Og skjermbilde til bloggen ble tatt.

Så kommer det moralske dilemmaet. Skal jeg ta meg bryet med å tipse utviklerne til eBokBib om at dette var fryktelig enkelt å gjøre? Kanskje de da legger ut eBokBib-appen i Chrome nettmarked slik at den blir tilgjengelig for alle på vanlige PCer og Chromebooker. Jeg har en nagende følelse av at det liksom ikke helt er det de kommer til å svare. Ellers skal jeg bare legge denne Chrome-appen ut til alle elever og ansatte i Randabergskolen uten å spørre noen? Jeg har ikke gjort noe med APK-filen, annet enn å pakke den inn i et lag som gjør den spiselig for nettleseren Chrome – og dele den ut via en annen kanal enn Google Play (appen er tross alt gratis).

Jeg vil jo at elevene i Randaberg skal lese mest mulig bøker – også ebøker… hm…

 

Chromebooker til elever – Acer C740 og Lenovo N21

Lenovo N21 og Acer C740

Jeg sitter nå og diller med to Chromebooker, som begge er tenkt brukt av elever – Acer C740 og Lenovo N21

Maskinene er nokså med hensyn til maskinvare/innmat. De har samme litt dårlige LCD-skjerm på 1366×768, de har begge 2/4 GB minne og samme SSD. De har begge vanlig HDMI, 2x USB, kortleser og utgang for høretelefoner. Acer C740 skiller seg ut ved at den har den nyeste Intel-CPUen, som er betraktelig raskere og bruker mindre strøm enn Lenovo N21 sin løsning.

Acer C740 er en naturlig videreføringen og oppdatering av hitten Acer C720. Den er ikke så veldig originalt, men den er en klassisk og solid bærbar maskin. Lenovo N21 stiller med et par nye og spennende annerledes ting enn Acer C740.

  • N21 har ingen vifte og derfor ikke noe behov for lufting av innmaten. Den tåler derfor en god del mer støv og fuktighet/veske – uten at de garanterer noe(!). Om dette gjør at N21 blir for varm å ha i fang eller å bruke, eller om CPUen må senke farten fordi den blir for varm finner jeg ut etter hvert.
  • Web-kameraet kan vippes rundt 180 grader og kan derfor brukes som et front-kamera, ikke bare til hangout/skype. Om dette kameraet kommer til å overleve elevbehandling er et åpent spørsmål.
  • N21 har også en ru plastikkoverflate, noe som gjør den mye mindre glatt og ikke så lett å miste i gulvet (elever er utrolig slepphendte!). Den har også runde hjørner og virker mer solid enn C740. Jeg har ikke testet (enda) om N21 tåler å gå i gulvet bedre enn C740. C740 får vi nok testet i praksis på skolene i år, så får vi se om jeg skal slippe N21en min i gulvet bare for å se.
  • Du kan vippe skjermen helt flatt på N21, mens C740 stopper på rundt 140 grader.

    IMG_20150821_140349

    Et innebygget bærhåndtak. God ide? Vet ikke helt.

  • N21 har faktisk et uttrekkbart bærhåndtak! Virker stilig, men hvor lenge holder det?
  • Tastaturet på N21 skal være pirkesikkert. Igjen har jeg ikke prøvd dette, men jeg synes selv at tastaturet på C740 er bedre å skrive på enn N21. N21 er litt flatt og plastikkaktig, mens C740 er virkelig bra.
IMG_20150821_140444

Omtrent like store. N21 er pittelitt større (litt mer plastikk).

Hvis jeg skal tippe – så tror jeg N21 er mer elevvennlig enn C740, både når det gjelder hva den tåler og at vippekameraet gir mer funksjonalitet. Samtidig trenger N21 en oppgradering av CPU til Intels siste utgave av Celeron. Det merkes at C740 er raskere enn N21 – og det har ingenting med minne å gjøre (det betyr også noe, men ikke ift det jeg har testet enda). Selv synes jeg C740 er mer behagelig å jobbe på og jeg har lært å stille meg spørsmålet at hvis jeg liker en maskin bedre en en annen, hvorfor skulle ikke elevene også få den gode maskinen (når de likevel koster omtrent det samme)?

Bare tiden vil vise om delene på N21 og C740 tåler aktivt bruk og ransel. Styreflaten på min tidligere Lenovo N20p tålte ikke min jevne, men snille, bruk særlig godt. Den ble tydelig slitt og dårlig i nedre venstre hjørne hvor jeg venstreklikker i ny og ne.

Prisen på dingsene er temmelig like. Lenovo N21 (2GB og Intel Celeron N2840) fikk jeg på komplett.no/mpx.no for kr 1 996,- eks mva, mens Acer C740 (4GB og Intel Celeron 3205U) koster kr 2 295,- eks mva på Dustin. Drømmen kunne jo vært en N21 med samme minne og CPU som C740 – og til en enda lavere pris. Dessverre ser det ikke ut til at Lenovo kommer til å oppgradere CPUen med det første.

Roland FA-08… mmm… kos…

Også klarer jeg ikke å la være… vel er det kjekt å putle med nye dingser til IKT og skole, men far i huset fikk – mange år etter at Roland D50en ble pensjonert til kjelleren – oppdatert seg litt på hjemmemusikkfronten også. En Roland FA-08 har dukket opp på arbeidsrommet hjemme og det er ordentlig kjekt!

Lærer kidsa IKT av å kode?

3006441-poster-javvaMed jevne mellomrom dukker det opp artikler og innlegg som mener det vi holder på med i skolen er å utdanne elever til fortidens systemer – f.eks. i VG her forleden: «Barn utdannes til digitale pensjonister«. Denne, og en helt annen artikkel jeg fant rett etterpå, fikk meg til å tenke litt på temaet. Jeg er ikke helt komfortabel med løsningen, fordi den kommer ikke til å løse det den skal.

Først vil jeg si at jeg ikke er uenig i påstanden om at skolen utdanner elevene til det vi, som er lærere selv, likte og er trygge på fra vår oppvekst/utdanning, og at vi på den måten utdanner barn til digitale pensjonister. Men – vi klarer ikke å utdanne barn til digitale pensjonister. Så stor makt over elevene har vi ikke. I verste fall gjør vi skolen kjedelig, uinteressant og uaktuell for elevene, ved å ikke tilpasse skolen til det som skjer i elevenes digitale hverdag. Digitale voksne kommer de til å bli uansett. Det er vi voksne som risikerer å ikke følge med i tiden den dagen vi blir pensjonister, men det er vel sånn det er… :-)

I’ve come up with a set of rules that describe our reactions to technologies:
1. Anything that is in the world when you’re born is normal and ordinary and is just a natural part of the way the world works.
2. Anything that’s invented between when you’re fifteen and thirty-five is new and exciting and revolutionary and you can probably get a career in it.
3. Anything invented after you’re thirty-five is against the natural order of things.
– Douglas Adams, The Salmon of Doubt

Hovedutfordringen med påstandene i artikkelen (og dets like) er at jeg tror ikke det er mulig å utdanne elevene til det som kommer til å eksistere i den digitale verden når de en gang blir voksne. Vi vet ikke hvordan den verdenen ser ut. «Bleeding edge»-teknologi er (som navnet tilsier) ikke uten risiko. Det er langt fra sikkert at det du satser på i dag, blir det alle bruker i fremtiden. Oculus Rift er kult og avansert, men kommer VR til å ta helt av… tjneish… Bleeding edge er dessuten sjelden mer enn 1-2 år frem i tid i en digital verden og langt fra 10-årsperspektivet i grunnskolen.

Jeg veldig enig i at det å lære Powerpoint for å lære Powerpoint er feil utgangspunkt – på mange plan. Powerpoint er ett av mange presentasjonsprogrammer. Bare så det er sagt – det vil være like feil å si at det er et mål at elevene skal lære Google Presentasjon for å lære Google Presentasjon. Målet må selvfølgelig være å kunne bruke et godt digitalt verktøy (hvis du trenger det) når du skal presentere noe – det være seg Google Presentasjon, Prezi, Sway eller et annet bra verktøy jeg ikke har prøvd enda.

Jeg er ikke i mot at «Kidsa koder», for all del, men det er ikke løsningen på problemet. Det er mye god læring i det å kode i seg selv, og legger du inn hele informatikkfaget (hvor koding bare er en del) skal jeg være med på diskusjonen om det bør være et fag i skolen. Samtidig lever jeg ikke i den tro at elevene gjennom koding i seg selv kommer så veldig mye nærmere hvordan en PC, en nettside, Internett eller en app er laget. Til det er IKT- og kodeverden blitt for kompleks, jfr. uttrykket «Shadow IT». Jeg tror ikke de blir mer aktive borgere i samfunnet av å kunne kode. Jeg tror heller ikke at det å kode har et så stort nedslagsfelt blant elever generelt som kidsa koder-gjengen liker å tro. Det er stor forskjell på frivillig foreldredrevne aktiviteter og det som blir obligatorisk undervisning for alle elever i regi av skolen. Igjen – jeg liker tiltaket kidsa koder, og jeg kan være med på tanken om at det er en del av et informatikkfag i skolen – men ikke bare koding i seg selv.

Det beste du har er den teknologien som allerede er i bruk i dag. Jeg har ofte laget et enkelt poeng av at når jeg gikk på ungdomsskolen var skolen det stedet du kunne få prøve ny teknologi, mens i dag er skolen det stedet du ikke får bruke teknologi. Enda strever skolen med å ta igjen teknologinivået vi alle har i hverdagen. Mange skoler jobber også aktivt for unngå å ta i bruk den teknologien elevene har som en helt naturlig del av sin hverdag. Det første fordi det offentlige har ikke råd til å la hver enkelt elev ha hver sin PC, hvert sitt nettbrett og hver sin smarttelefon. Det andre fordi de fleste skoler jobber aktivt for å regulere bruk av digital teknologi slik at den tilpasser seg en skolehverdag som ikke er formet for å romme den.

Min innfallsvinkel er at elevene må lære å bruke de IKT-verktøyene som er vanlige i dag – på den måten de blir brukt i dag. Skolen skal være fremoverlent i hvilke IKT-verktøy dette faktisk er. Noen verktøy tar bedre høyde for ting som skjer i den digitale fremtiden enn andre, og det er de elevene bør bruke. Dette krever en større fleksibilitet i IKT-løsning og -struktur enn det både skoler og IKT-avdelinger i kommuner er vant til. Selvfølgelig er det en utfordring – IKT-planen noen laget i 2012 kunne umulig forutse hvordan 2015 så ut. Men det er ingen unnskyldning for å bruke Microsoft Office 2007 på maskiner fra 2009… på et datarom.

Problemet i skolen er ikke at elevene ikke koder. Problemet er at de ikke har tilgang til den teknologien de trenger for å kunne bruke de digitale verktøyene som er vanlige i dag.

assembly-languagePS! Noe personlig trivia her – jeg kunne programmere maskinkode på Commodore 64 sin 6510 CPU og knødde CPUen til å ta kontroll over rastertimingen på videobrikken. Med ordentlig CPU-hacking kunne jeg styre 112 «sprites» rundt på skjermen – selv om bare 8 var teknisk mulig. Jeg likte også å dekompilere spill for å lære stilige programmeringstriks. Jeg ble også helt forelsket i maskinkodemulighetene til Dragon 32 sin 6809 CPU, som var mye mer avansert enn C64 sin. Den hadde en MUL-kommando, selv om den tok 11 CPU-tikk å utføre. Da 16-bit CPUene kom med Amiga og videregående skole satte inn, strakk tiden ikke til… :-(

Hurra! Det ble en storebror!

Randabergskolen har fått en storebror! I dag kl. 09:01 annonserte Trondheim kommune at de også følger i Randaberg og Sola kommunes små raske fotspor og går for Google Apps for Education og Chromebook i hele skolesektoren. Vi har plutselig fått en bror – en stor og sterk en! Nå er vi ikke lengre så spesielle i vårt valg, men samtidig er det godt å vite at en av de ordentlig store kommunene også har valgt det samme som oss. Da er det lettere å si at vi gjorde et lurt valg. Men jeg vil bare ha sagt – Vi bestemte oss først! :-)

Les mer om hva Trondheimskolen har tenkt om overgangen til GAFE og Chromebook på bloggen til BetaTrondheim-gjengen. De har gjort en god jobb i forkant av valget sitt og det er interessant lesning.

Velkommen til gjengen som går for en elegant 1-til-1-løsning for IKT og skole!

En selger i fåreklær

Det er noe med forholdet mellom de frivillige entusiaster og kommersielle aktører jeg har tenkt på lenge. Det henger helt tilbake til da vi på Harestad skole trødde igang med linux og fri programvare over hele linjen for elever og lærere. Vi økte maskinparken til helt usannsynlige tall for IKT og skole den gang og vi gjorde det svinbillig og uhyggelig effektivt. Løsningen med diskløse tykke klienter står det enda respekt av, og IKT-ansvarlig på Harestad skole drifter glatt 450 tykke klienter uten at han trenger å bruke tid på det (og han har ansvar for alt knyttet til IKT på skolen – tjenere, nettverk, klienter, skrivere, brukerstøtte, prosjekter… alt).

Når vi skryter av egen løsning til andre skoler og kommunen får vi alltid spørsmålet – «Jammen, hvis dette er så bra, hvorfor er det ingen andre som gjør det?» Og det litt frekke svaret er – «Nei, si det du… kanskje de er dumme, eller så vet de ikke bedre?». Svaret er delvis sant – veldig mange vet ikke så mye om løsningene basert på fri programvare. De vet faktisk fint lite, har aldri prøvd noe av det og har bare hørt ett eller annet en eller annen gang. Og så ender de fleste skoler/kommuner opp med kjente kommersielle løsninger, som alltid krever litt mer ressurser (både tid og penger) enn de så for seg. Men hvorfor gjør de det? Deler av svaret er at for eksempel Microsoft selger et produkt (og det ingenting galt i det!). De har derfor en proaktiv PR-gjeng, som holder skoler og kommuner godt informert om hva de har, hva det gjør og hva som kommer om ikke så lenge. De kan avse ressurser som «gratis» reiser rundt og informerer om alt det lure du kan gjøre med akkurat deres produkter. De er selgere, selv om de kommer under andre navn som «pedagogisk rådgiver», «digitalpedagog», «pedagogisk veileder» eller «konsulent». Microsoft og Apple har et hav av slike kommersielle talsmenn (og kvinner) som kan proaktivt selge løsningen, fordi den koster penger og hovedleverandør har råd til å gi disse en del av kaken når de videreselger løsningene.

Fri programvare har ikke en slik gjeng kommersielle undersåtter. Joda, det finnes store kommersielle fri programvare-prosjekter, f.eks. RedHat, som både selger og tjener godt med penger. Men når hadde du sist en på døren som ville selge deg CentOS eller GIMP? Det sier seg selv. Det er ikke noe «marked» å selge fri (gratis) programvare i. Det er ingen som kan tjene penger på å reise rundt å informere om eller gi vekk gratis programmer gratis. Derfor er det naturlig nok ingen som proaktivt reiser rundt og gjør akkurat det. Det var det Friprogsenteret skulle ha gjort… :-(

Det fri programvare har er en stor gjeng glade entusiaster, som gjerne viser hva de gjør – om du spør dem. De er ikke selgere. De er brukere av et system de selv har satt i drift og er stolte av. De tjener ingenting på å vise frem systemet til deg, men de gjør det så gjerne. Hvordan vet jeg det? Jeg er en av de som gjerne viser frem hva vi gjør – uten å ta betalt for det. Men jeg ringer ikke Kristiansand kommune og sier «Hei, Ole, skal jeg vise deg hvordan du setter opp et utrolig bra system som ikke har noen lisensutgifter (det er helt fritt og gratis) og er skvettenkelt å drifte?». Det er ikke min jobb å selge systemet vi selv bruker. Mitt ansvar handler om å få IKT-systemene i Randabergskolen til å virke godt, bygge ny skole, holde orden på skyss, være übersuperbruker av det skoleadministrative systemet, forberede politiske saker osv. – altså det jeg er ansatt for å gjøre hos skolesjefen. Ikke selge noe vi likevel ikke tjener penger på. Men om Ole har lyst til å se hva vi holder på med, setter jeg gjerne av tid til det – uten at jeg tar betalt for det.

Det samme ser jeg gjelder Google Apps for Education (og Chromebook). Google er selvfølgelig en stor og tung kommersiell aktør, men de tjener ingenting (i det minste ikke direkte) på GAFE og Chromebook. GAFE er gratis og Google selger (i utgangspunktet) ikke Chromebooker. Derfor er det ingen kommersiell aktør som «pusher» GAFE og Chromebook ut i skolen i Norge. Det er bare oss glade entusiaster som prøver å fortelle andre at vi har funnet noe vi liker – og som er enklere, billigere og bedre. Selvfølgelig finnes det hjelp å få både hos Google Norge og deres leverandører, men de har ikke satt av noen egne ressurser til skole – bare til Google Apps for Works. De tjener penger på GAFW, fordi der betaler brukerne.

Dette er igjen en av grunnen til at du ikke så ofte finner rendyrkede Google-fan i skolen. Vi som bruker GAFE bruker også Windows og iPad og diverse og dings. Det blir litt annerledes når du treffer noen som skal selge en ren iPad- eller Microsoft-løsning. Da finnes ikke de andre tjenestene en gang. Alt skal løses innenfor sfæren av den tekniske løsningen den aktuelle selger representerer. Og det er da du virkelig får se og høre sære måter å bruke Outlook, PowerPoint og Excel på – eller rare krumspring for å jobbe rundt begrensningene til en iPad.

Jeg lurer på om Microsoft hadde vært så harde på skolesektoren om Academic-lisensen for Microsoft-produktene faktisk var kr 0,-. Bare Randaberg kommune betaler kr 160 450,- (eks. mva.) i året (2014) for å kunne bruke Microsoft-produkter i skolen (1485 elever) – og det er en god del mer enn kr 0,-, som vi (ikke) betaler til Google. Og gjør vi et enkelt regnestykke tjener Microsoft rundt kr 66 918 000,- bare på Microsoft-lisenser til skolenorge grunnskolen i Norge. Kan ha en del «pedagogiske rådgivere» gående på gress da…

«Endelig er dagen her…»

5 av 182 Chromeboxer på vei inn i Randabergskolen

5 av de 182 Chromeboxene på vei inn i Randabergskolen denne uken…

Det er ingen hemmelighet for lesere av bloggen at jeg har hatt et svakt punkt for Chromebook – se her og her og her. Etter noen år med Google Apps for Education på Grødem skole og Harestad skole var tiden nå kommet for å gjøre et valg i Randabergskolen – og vi har landet på Chromebook.

For første gang i Randabergskolen har vi også laget en felles IKT-plan for skolene. Vi er ikke mer enn tre skolen i Randaberg, men det er tre kombinerte barne- og ungdomsskoler og de er rimelig store (700+470+315 elever). Frem til i år har hver skole styrt sin egen IKT-utvikling, og alle tre skolene har hatt systemer de selv har vært godt fornøyd med. De to største skolene kjører Linux for elever og ansatte og den siste kjører Windows. Vi har vært innom itslearning, Fronter og Moodle og vi har testet/pilotert iPad, Android nettbrett, Chromebook, Linux- og Windows-bærbare. Nå er tiden kommet for å velge og å samkjøre – og vi landet på Chromebook som standardløsning. Det vil selvfølgelig være spesialbehov som løses med andre maskiner enn Chromebook, men det vil være spesialløsninger – uansett valg av grunnsystem.

Politikerne i Randaberg ga skolene en god puff i utviklingen av IKT i skolen da de i fjor gikk for at alle elever skal få hver sin digitale dings når de begynner på ungdomstrinnet. Vi synes IKT-planen vår er en spenstig plan som viderefører det fremoverlente arbeidet som har foregått på skolene og som politikerne i kommunen har støttet godt opp under. Utviklingen innen IKT skjer raskt og skolen bør velge systemer som ligger i forkant av utviklingen, fordi det er det nærmeste vi kommer den hverdagen elevene er i og skal ut til. Noe vi selvfølgelig mener valget vårt tar høyde for :-)

Det er alltid enklere å være en middels stor vanlig norsk kommune enn en av de 10 største – og nå bruker vi det til å gå for noe som kanskje tar lengre tid å innføre i de store kommunene. Men jeg tror dere kommer dere også…

Du er hjertelig velkommen til å knabbe hva du vil fra planen og du må gjerne ta kontakt hvis det er ting du vil vite mer om – eller om du bare har lyst til å slå av en prat. Vi liker å snakke om hva vi holder på med!

Her har du en direkte lenke til planen (hvor du også kan laste ned dokumentet) – som fungerer litt bedre enn den koblede utgaven du ser under… (savner en skikkelig Google Dokument-viser i WordPress).