Å skrive til seg selv og allmennheten

Nå som Prosjekt  «Se mot Randaberg!» snart ruller avgårde tenker jeg høyt omkring hvordan vi skal dokumentere prosjektet.

Vi har bruk for en erfarings-/dokumentasjonsbase og en mulighet for deltakerne i prosjektet til å føre en individuell journal. Valgene jeg har talt opp så langt er Mediawiki, WordPress, Google Disk-dokumenter og Google Site (med bl.a. dokumenter fra Google Disk).

Det er viktig å ha i minne at dette valget kan betyr en del ift hvilke verktøy lærerne kommer til å ta i bruk sammen med elevene.

Det jeg har tenkt oss(!) frem til så langt er…

Mediawiki – som erfarings-/dokumentasjonsbase. Driftes lokalt på tjenere til skolen.

+ Gir god struktur til informasjonen en legger ut.
+ Lett å følge historikk i artikler og diskusjoner (hvem har skrevet hva).
+ Mange gode verktøy for å bearbeide informasjonen som ligger i systemet.
+ Godt verktøy om lærere ønsker å bruke det sammen med elever til informasjonsskaping.
– Høy terskel for de som ikke kjenner/er vant med mediawiki-markup. Tungvindt å sette inn film og bilder.
– Ikke like fleksibel som Google Disk ift samtidig skriving av mange brukere.

WordPress – som journal for den enkelte. Driftes lokalt på tjenere på skolen. Jeg foretrekker dette fremfor Blogger, fordi WordPress har større fleksibilitet og kontroll ift hva vi ønsker å bruke det til.

+ Godt skriveverktøy med lav terskel for å komme igang, samtidig som det har rimelig avanserte funksjoner.
+ Gode muligheter for moderering om elever skal lære å skrive blogg.
+ Litt gjennomtenkt tagging kan gjøre informasjonen i bloggen lett tilgjengelig og strukturert.
– Lærerne/elevene må ha opplæring.
– Krever administrering/moderering for å fungerer optimalt (mot elever).

Google Disk og Site er bedre som midlertidige verktøy i forhold til akkurat disse delene av prosjektet. Jeg synes de er fabelaktige verktøy, men de er så åpne mot Internett og åpne standarder der som jeg kunne ønske. Der er enklere å bruke WordPress som publiseringskanal enn et Google Disk-dokument. Om en ønsker kan en heller kladde i Google Disk før en limer det inn i WordPress.

Det samme gjelder Mediawiki vs Google Sites – som erfarings-/dokumentasjonsbase liker jeg bedre mediawikis standardiserte tilnærming til verktøy og format enn Googles unektelig brukervennlige, men mer lukkede utgangspunkt. Igjen kan en heller kladde i Google Disk før en limer det inn i Mediawiki.

Jeg har forresten, til dere litt mer teknisk interesserte, satt opp siste utviklerutgave av Mediawiki sammen med VisualEditor, Mediawikis nye redigeringsverktøy, lokalt på tjenerne her. Jeg synes VisualEditor gjør en utrolig god jobb med å senke terskelen for å få folk til å skrive i Mediawiki (selv om bildebehandlingsbiten tydelig er i beta enda :-).

Tanker rundt bloggen

Den siste måneden har jeg sett at jeg har sensurert meg selv i forhold til bloggen. Jeg tror at det jeg skriver ikke er så interessant for folket der ute på internett. Men det er helt feil måte å tenke på…

IKT og skole er noe jeg i praksis arbeider med hver dag og det er ingenting i veien for at jeg klarer å skrive noe bra og interessant (i alle fall for meg :-) på jevn basis. Skriver jeg fast en gang i uken gir det meg god skrivetrening og jeg får klart opp i hva jeg mener om ting jeg har tenkt på siden sist blogg – og det er alltid kjekt å få tilbakemeldinger… også kritiske. Så det er det jeg skal gjøre – en gang i uken, alltid interessant og med mål om at jeg tenker klarere tanker om IKT og skole etterpå.

Og for å gi meg selv en kilde til stadig nye oppdagelser har jeg i forbindelse med Apples presentasjon av iOS6 bestemt meg for å oppdatere meg med en ny iPad. Apple har bestemt at min gode gamle iPad1 ikke får iOS6, så den er i praksis utdatert. Jeg skjønner at Apple sier at nok er nok for iPad1. Fordi den bare har en enkelt kjerne i CPUen er den til tider treg – og det kommer ikke til å bli bedre fremover. Det er derfor ikke en liten bragd av Apple at GarageBand fungerer så godt som den gjør på iPad1.

Dette kombinerer jeg med Prosjekt «Nettbrett». Jeg har så langt i prosjektet alltid testet ut det vi gjør på TF101 på iPaden hjemme også – nettopp for å være sikker på at jeg ikke går glipp av noe viktig når jeg mener noe om bruken av nettbrett i grunnskolen. Nå vil jeg gjøre det litt mer offentlig ved at jeg i bloggen vil sammenlike apper vi bruker på TF101 i undervisningsopplegg på skolen med tilsvarende apper på iPad. Da skriver jeg mer om hva vi faktisk gjør i timene, som jeg har skrevet lite om så langt, og det kan jo hende at noen får gode ideer…

«Inn med lesebrett – ut med kladdeboka»

Vi hadde besøk av Stavanger Aftenblad i dag. De hadde fått ferten av prosjektet vårt etter at de hadde skrevet om en klasse som bruker Wordfeud i norskundervisningen.

Nå publiserte de nettopp en artikkel om oss på nettsidene (20:49) og artikkelen er ikke så verst. Det er et par småfeil, som at jeg heter Nøset og faget heter KRL (jeg heter Nøsen og faget RLE – om noen lurte). Jeg savner også at det ikke noe sted kommer frem at Harestad skole ligger i Randaberg kommune. Det ser mer ut som om Harestad skole er i Stavanger, siden skolesjefen i Stavanger uttaler seg mot slutten av artikkelen. Jeg har sendt en epost avgårde til journalisten – så får vi se hvor raskt ting rettes på :-)

Hun kunne godt også lagt en lenke til bloggen…

OPPDATERING
Navn på meg og fag ble fikset innen timen – ikke verst. Resten fikk de fikset i løpet av morgentimene i dag. Bra jobbet, SA.

En presentasjon for HOL (hovedutvalg oppvekst og levekår) i kommunen

Jeg ble utfordret til å gi en kort beskrivelse til HOL om hva, hvorfor og hvordan i forbindelse med prosjekt «Nettbrett», og her er det jeg har tenkt å si :-)

Vi har delt ut et nettbrett, Asus Eee Pad Transformer TF101 med tastatur-docking, til alle elever og lærere i 9A (21 elever og i praksis 3 lærere). Det er satt opp et eget trådløst nettverk knyttet til dette prosjektet på skolen – i tillegg til det trådløse nettverket som var der fra før. Målet er at elevene skal bruke dette nettbrettet mest mulig og på en så hverdagslig måte som mulig – og der det tilfører undervisningen noe kvalitativt nytt. Planen er å ta små steg og innføre endringer i skolehverdagen etterhvert som vi ser at lærere og elever er klar for det. Dette er noe vi først kan gjøre når teknologien er der.

I utviklingspermisjonen «IKT og skole» fant jeg ut at det var tre ting ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skolen som det var viktig å se nærmere på:

  • Lærere og elever mener selv at de trenger enklere og mer tilgang til IKT enn det de har i dag. Dette er til tross for at en har nådd et «tak» i dagens skole i forhold til tilgang til IKT. Harestad skole er heller ikke noe unntak her, selv om vi er blant landets beste skoler når det gjelder tilgang til IKT.
  • Skolen trenger mer teknologi for å kunne møte elevene på en god måte i skolen. Vi må lære dem opp med den teknologien som brukes i samfunnet på den måten den brukes der. I dag er det for stor avstand mellom den teknologien som er gjengs i samfunnet og den som finnes i skolen.
  • En må jobbe videre med hvilke læringsteorier en legger til grunn for opplæringen i skolen. Elevene lærer bedre og mer effektivt ved nye læringsmetoder, der IKT er et sentralt verktøy/hjelpemiddel.

Det overstående fordrer mer teknologi i skolen. Det er ikke mulig å «vokse» inn i en ny modell for bruk av IKT i skolen. Å gå fra 1 PC til 2 elever til 1-til-1 krever i praksis at vi gjør et hopp – og at vi drifter IKT-systemet på en helt annen måte. Dette er spesielt viktig i lys av at vi skal bygge en ny skole i Randaberg kommune. Dette prosjektet går rett inn i diskusjonen om hvordan skolen skal bygges, spesielt i lys av at IKT skal ha en sentral plass i all undervisning (på lik linje med lesing, skriving, regning og snakking). Derfor var mitt forslag at vi måtte prøve dette ut for å få erfaringer om hva vi bør gjøre (og ikke gjøre) i forhold til videre satsing på IKT i skolen.

På sikt håper vi at dette skjer i 9A når elevene har 1:1-tilgang til en digital dings:

  • Mer aktivitet og flere ulike uttrykk (hør og lær → gjør og lag)
  • Mer samarbeid (hele klasseaktiviteter → mer gruppeaktiviteter)
  • Utvidet læringsområde (klasseromsaktiviteter → mer feltarbeid)
  • Mer spenning (læring er hardt → læring er inspirerende)
  • Mer tilpasset (et fast læringsløp → et læringsløp tilpasset den enkelte elev)
  • Mer effektivt (lærer må samle inn informasjon om elevers progresjon → informasjonen er alltid tilgjengelig)
  • Lettere tilgjengelig informasjon (ulike lærebøker som ligger et fysisk sted → alt er tilgjengelig på en mobil enhet til enhver tid)

Etter permisjonen utfordret jeg skolesjef og rektor om vi kunne dra igang et pilotprosjekt der vi delte ut nettbrett til alle elever på et trinn på ungdomstrinnet. De lot seg utfordre. Det ble etterhvert klart at vi ikke hadde økonomiske rammer til å gjennomføre dette på et helt trinn (rundt 67 personer), og prosjektet ble begrenset til en klasse. Vi endte opp med TF101 som den digitale «dingsen» – i stedet for iPad2 eller en vanlig bærbar PC. Det er mange grunner til dette. Jeg ikke skal gå i detalj, men i korte trekk handler det om at…

  • …et nettbrett har lav brukerterskel, er personlig, veldig mobilt, lett å vedlikeholde og kan fungere som et spesialverktøy (f.eks. som videokamera, keyboard osv) i større grad enn en PC.
  • …et nettbrett er en mer moderne og tilgjengelig form for informasjonsteknologi enn en bærbar PC, selv om det er mange ting en bærbar PC kan gjøre som et nettbrett per dags dato ikke kan.
  • …et Android-brett løser etter vår mening utfordringer knyttet til registrering av nettbrett mot nettbutikk og installasjon av programvare på en bedre måte enn iPad2. Vi har også større frihet til å velge ulike løsninger på sentrale systemer på nettbrettet.
  • …alt har en prislapp…

Vi holdt prosjektet hemmelig frem til elevene fikk nettbrettet første skoledag (foreldrene fikk vite det dagen før). Nettbrettet er elevens personlige brett, men skolens eiendom. Elevene får lov til å ta med nettbrettet hjem etter skoletid, i helger og i ferier.

Lesesenteret på UiS ønsker å være med i prosjektet. De vil være med for å dokumentere og å vurdere prosessen underveis og kanskje også gripe inn og være direkte med i hvordan vi bruker nettbrettet i lese- og skriveundervisningen.

Erfaringene vi gjør i dette prosjektet setter oss i stand til å velge gode strategier og løsninger for den videre digitale satsingen i skolen og vi håper at elevene i 9A får del i alle de læringsfordelene en 1:1-tilgang kan fremme.

De første stegene med Google Apps

Nå har vi lagt over epost-pekerne fra vår egen epost-tjener til Google Apps – og overgangen til Googel Apps har begynt. Jeg vil føre en enkel journal over hva vi gjør, hva vi oppdager og hvordan det går.

Først ut var å gi nye passord til alle brukerne. Vi har hatt dårligere passord enn det Google Apps liker (og vi har hashet passordene feil i LDAP-basen vår i forhold til hva Google Directory Sync vil ha), så det måtte vi gjøre noe med før vi kunne gi tilgang til systemet. Vi synker LDAP-basen vår opp mot Google Apps slik at brukere opprettes og passord alltid er oppdatert – og at de havner i rett «organisasjon» i Google Apps (stort sett «Ansatte» og «Elever» :-).

Nå har vi også kjørt Google Apps Migration for Microsoft Exchange/IMAP og lagt over all epost fra det gamle systemet (Exim, IMAP og OpenWebMail) til Google Apps. Det fungerte overraskende bra.

Det ser ut til at alt fungerer godt etter at jeg stengte ned den lokale Exim-tjeneren for harestadskole.no, så nå er det neste på listen…

  • …rydde/rette brukere som det er noe galt med – alltid noen som ikke kom med i passordendringen og epost-migreringen.
  • …å lage epost-grupper for ulike grupper på skolen.
  • …lære opp alle ansatte i bruk av Gmail, rombestilling i kalenderen og grupper.
  • …skryte hemningsløst av Google Docs til ansatte – for så å lære opp interesserte.

Dette har gått mer smertefritt enn jeg trodde – og «Google Apps for Education» er et ypperlig gruppevaresystem (med mer) for utdanningsinstitusjoner!