Digitale skolebøker i grunnskolen

Dette innholdet er 12 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

Dette blir mer et hjertesukk enn en dyptpløyende analyse av situasjonen for digitale skolebøker i grunnskolen.

I forbindelse med Prosjekt «Nettbrett» har jeg prøvd å få tak i digitale utgaver av lærebøkene vi bruker i 9A. Bøkene vi har konsentrert oss om er «Tellus 9» (naturfag) fra Aschehoug og «Kontekst» (norsk), «Horisonter 9» (RLE) og «Underveis 9» (samfunnsfag) fra Gyldendal. Om du følger lenkene til hvert læreverk ser du raskt at de ikke er tilgjengelige som digitale utgaver. På nettstedene finner du noen enkle og «semi»-digitale aktiviteter og ressurser. NDLA (for videregående skole) gruser disse sidene fullstendig, men sammenlikningen er litt urettferdig.

Det eneste unntaket er Smartbok til Gyldendal. Gyldendal sier at de i løpet av 2012 også skal komme med app-utgaver av lærebøkene sine til iOS og Android. Forlagets svar i forhold PDF-utgaver av lærebøkene er enkelt og greit – «vi gir ikke ut PDF-utgaver av lærebøkene våre». Punktum. Jeg prøver enda å komme i kontakt med den som er ansvarlig for dette, slik at jeg kan mase litt mer. De har jeg kontakt med hos Gyldendal har ansvar for Smartbok og kommende apper til iOS og Android, og er ikke de samme som har ansvar for eventuelle PDF-utgaver av lærebøkene. Jeg var visst i kontakt med alle de aktuelle personene, men svaret er det samme :-(

Aschehoug var litt trege i første runde, men er nå kommet på banen. De gir heller ikke ut hele PDF-utgaver av bøkene sine (visstnok ikke til videregående skole heller feil! – se kommetar), men de kan (kanskje) være med på et prøveprosjekt der vi kan få enkelte kapitler fra bøkene i PDF-format. Det er visst en god og gammel diskusjon rundt rettigheter til tekst og bilder knyttet til digitale medier som er grunnen til dette. Når en laget bøkene gjorde en tydeligvis avtaler som ikke tok høyde for at dette kunne gis ut i digital form… i 2007?! Jeg håper vi kan få lov til å bruke noen følgende kapitler fra «Tellus 9» slik at elevene over en litt lengre periode kan ha læreboken direkte på nettbrettet.

Men… Gyldendal… har du prøvd Smartboken du har laget? :-) Greit at du kan markere tekst, få teksten lest, se noen videoer o.l., men fra du klikker på «neste side»-ikonet bruker den 2,7 sekunder på å bla, før du kan trykke på den igjen for å bla til neste side. Ja, du kan hente frem «Tavlepanelet» som tillater deg å trykke på «neste side»-ikonet der før siden er ferdig bladd, men da får du ikke se sidene du blar forbi til tider. Poenget mitt er at navigering Smartboken er treg og ikke særlig intuitiv. Det er en flash-sak som sikkert har en PDF-utgave av boken som utgangspunkt og som har en del tilleggsfunksjoner knyttet inn i flash-applikasjonen. Selv på en kraftig maskin med 4-kjerne CPU, 8GB minne og et heftig skjermkort er Smarboken (både i Safari, Firefox og Chrome) treg – og da har jeg sikret meg at all informasjon jeg kikker på er lastet inn til maskinen. «Treg» er selvfølgelig til en viss grad subjektivt, men hvis jeg sammenlikner hvordan Smartboken fungerer sett opp mot et nettbrett med en PDF-fil kommer Smartboken dårlig ut på de fleste områder.

Når du da på toppen av det hele må logge deg på for å få tilgang til Smartboken, begynner det virkelig å oppleves feil. For det første må du være online for å tilgang (og det er ingen selvfølge, selv om det er vanlig) og for det andre mister du helt umiddelbarheten et nettbrett med en PDF-fil har når du først må inn med et brukernavn og passord får å få tilgang. I mitt hode er poenget med en digital lærebok at den skal være lett tilgjengelig og det skal være lett å finne frem (og å gjøre notater). Sammenliknet med et nettbrett, eller en vanlig bok, skårer Smartboken dårlig. Det er et dårlig utgangspunkt… (Og hvis noen synes det er litt urettferdig ovenfor Gyldendal at jeg blogger så negativt om dette – så har jeg allerede både sagt det til dem på telefon og skrevet det i en epost.)

Jeg håper appene til Gyldendal blir bedre – og at de finner en god måte å distribuere dem på (AppStore og Android Market er ikke alltid det beste). Og jeg har allerede forsikret dem om at jeg ivrig vil teste Android-appene for dem på klasse 9A :-)

OPPDATERING 12/12-11
Fikk en telefon fra Gyldendal, som syntes det ikke var rett å sammenlikne Smartboken med en PDF på nettbrett – noe jeg bare delvis er enig i. Jeg skjønner selvfølgelig at f.eks. at det må være pålogging på Smartboken for å beskytte innholdet og at ting vil være (litt) tregere online enn det vil være offline (i en PDF eller app). Samtidig mener jeg at det ikke er noe galt å ta utgangspunkt i hvor praktisk det er å bruke for elev og lærer. Med det perspektivet har, som jeg skriver, Smartboken en del å gå på i forhold til PDFen på nettbrettet.

Jeg ser frem til å prøve appene til Gyldendal, som de sier har så godt som samme funksjonalitet som Smartboken, men være mye raskere! Jeg har tro på at dette kan være en god løsning for nettbrett, bare det distribueres på en god måte.


Publisert

i

,

av

Stikkord:

Kommentarer

12 kommentarer til “Digitale skolebøker i grunnskolen”

  1. Torger Åge Sinnes avatar

    Av alle forlag, så mottok jeg Tuba Luba fra Tell forlag på PDF for en måneds tid siden. Det var to lesebøker, hver til en pris av 750,- Hårreisende pris, men jeg hadde egentlig aldri trodd at Tell i det hele tatt ville tilby leseboken på PDF i utgangspunktet, så den skal de ha for.

  2. Håvard avatar
    Håvard

    Dette bør få større fokus. Hvorfor skal det være så vanskelig å gi det ut digitalt i tillegg til det vanlige formatet?

    Du må gjerne følge opp dette om du får svar fra forlagene. Helt topp at noen legger litt press på dem.

    Kanskje vi da får digitale lærebøker om tja, si 10 år? ;)

  3. Alexander Even Henriksen avatar

    Odin, takk for engasjementet ditt for tablets og Smartbok. Jeg vil gjerne svare deg punkt for punkt:

    1: ”Gyldendal gir ikke ut PDF-utgaver av lærebøkene sine.”
    Det er helt riktig. Du trenger ikke lete mer for å finne noen andre her på huset å mase på. Dette er policyen vår. Hvorfor?
    * For det første er vår virksomhet å forvalte andres rettigheter (les forfattere og andre innholdsleverandører). Å dele ut PDFer ville være å bryte hele tillitsforholdet til de vi forvalter rettighetene til, og samtidig aktivt ødelegge vår egen virksomhet. Jeg håper du har forståelse for at vi ikke kan gjøre dette.
    * For det andre tror vi ikke på å utgi digitale produkter som ikke tar i bruk mulighetene i det digitale. En ren PDF uten verktøy eller medieberikelser er, slik vi ser det, en dårlig utgave av papirboka. Derfor lager vi heller smartbøker: bøkene beriket med synkronisert innlesing, notatmuligher, oppgaver, animasjoner, videoer etc.

    2: ”Blafunksjonen i Smartboka er for treg.”
    Dette er jeg helt enig i. Vi jobber med å forbedre ytelsen her. Samtidig vil jeg minne om at dette er et online-produkt, og ikke en nedlastet fil på en tablet. Det kan virke som om du sammenligner med opplevelsen av en pdf på tablet – altså sammenligner epler og bananer. Men altså: ja jeg er enig i at det er for tregt (Spørsmålet ditt om Gyldendal i det hele tatt har prøvd Smartboka, velger jeg å ikke kommentere).

    3: ”Hvis jeg sammenlikner hvordan Smartboken fungerer sett opp mot et nettbrett med en PDF-fil kommer Smartboken dårlig ut på de fleste områder.”
    Her virker du som om du vektlegger hastigheten på bla-funksjonen over det meste annet. Vi tenderer nok mot å mene at Smartboken har en rekke verdifulle ting å by på utover blafunksjon – ting som ikke en PDF-fil har. For eksempel:
    * Lesestøtte med skuespillerinnlest tekst synkronisert til teksten i boka,
    * Notatmuligheter, bokmerker og tekstmarkeringer lagret i skyen på din innlogging (sky-lagringen kommer like over nyttår).
    * Interaktive oppgaver og arbeidsark.
    * Videoer og animasjoner
    * Høyoppløste bilder til bruk for eksempel som tavlevisning
    Men når det gjelder blafunksjonen: ja, der har du rett. En PDF på tablet er bedre.

    4: ”Du må logge deg på for å få tilgang til Smartboken”.
    Her må jeg referere til svaret på punkt 1: Vi forvalter rettigheter, og vi er nødt til å beskytte åndsverkene. Beklager at det ”virkelig oppleves som feil”. Men slik er det.

    Jeg ser at det ut fra ditt ståsted virker rart at Gyldendal lager online Smartbøker i stedet for å satse på native apps på tablet. Realiteten i skolemarkedet er at ikke alle er som deg og dine klasser, Odin. Det er faktisk kun et fåtall av skolene som har tablets. Altså er det ennå ikke noe marked for disse produktene, selv om vi her i Gyldendal også ser den enorme kraften slike tablets kan ha i skolen. PCer og Macer som er online, er derimot utbredt i en helt annen grad. Og dermed må vi utvikle digitale produkter for dette, hvis vi ønsker at produktene våre skal bli tatt i bruk.

    Men vi ser jo at dette er et spørsmål om høna og egget. Intet tabletinnhold = færre tablets. Så fordi vi, som deg, ser de enorme mulighetene iPader og andre brett kan ha i skolen, og fordi vi gjerne vil være en pådriver for å få gode verktøy som dette i bruk, satser vi nå tungt på å utvikle innhold til brett. Vi har allerede en enkel testversjon av Smartbok for iPad i hus, og vil utvikle en mer ferdig, fullskalaversjon før skolestart 2012. Da vil vi også slippe en Android-versjon. Disse Smartbøkene for tablets vil være nedlastbare, men ikke kun PDFer. Her vil vi også inkludere en del av funksjonaliteten vi mener er med på å gjøre Smartboka smart: for eksempel innlest, synkronisert lyd og sky-synkronisering av notatene dine mellom tablet- og onlineversjonen. Og da håper jeg jo også at du blir fornøyd med blahastigheten.

    Med vennlig hilsen
    Alexander Even Henriksen
    Utviklingsleder
    Gyldendal Undervisning

    1. Odin avatar

      Jeg skjønner at det ikke er gøy at en villt fremmed ser på noe dere har jobbet lenge med og så peker han på noe annet og påstår at det er mye bedre.

      Hvis jeg legger en bærbar PC med Smartboken, et nettbrett med PDF-utgaven (og en ordentlig PDF-leser med notatfunksjoner o.l.) og papirboken ved siden av hverandre, har jeg et valg som lærer (og elev) hvilken utgave jeg vil bruke. Jeg må vurdere hva som er mest hensiktsmessig i lys av hva jeg vil bruke den til.

      Skal f.eks. Smartboken være en erstatning for eller et supplement til papirboken? I grunnskolen er det like lite 1:1-tilgang med PCer som det er med nettbrett, så jeg ser ikke at Smartboken i det perspektivet i praksis kan erstatte papirboken – i grunnskolen (enda). Det blir spennende å se hvilket prisnivå Smartboken kommer til å ligge på i forhold til papirboken.

      Hvis Smartboken skal erstatte papirboken dukker det opp en innlysende svakhet. Det tar for lang tid fra læreren ber elevene åpne opp side 82 til de må få opp den bærbare PCen av ranselen, få den online, finne rett Smartbok og logge seg på (eller omvendt) og slå opp på den rette siden. Med bruk av PDF/nettbrett eller papirbok er dette en mye raskere prosess.

      Til tross for hva Smartboken tilbyr av opplest synkronisert tekst, interaktive oppgaver, arbeidsark, video og animasjoner, som en ren PDF-utgave ikke vil ha (iPaden opplesing av tekst er forbausende bra!), er fremdeles PDF-utgaven på et nettbrett den mest attraktive fra mitt ståsted som lærer – nettopp fordi den er mer/lettere/raskere tilgjengelig som kunnskapskilde for elevene og læreren i den praktiske hverdagen. Smartboken kan fungere som et godt tillegg til papirboken.

      Jeg mener fremdeles at Smartboken generelt er for treg og ikke har et særlig intuitivt brukergrensesnitt – og det har lite med nedlastingshastighet å gjøre. At det tar 3 sekunder å bla er fra min side et eksempel på noe som er helt unødvendig og som lett burde kunne ordnes. Hvis dere må bla, ja så la det ta 1 sekund. Det er en ren animasjon i flash som foregår i de 3 sekundene. Jeg stiller meg også spørrende til om det er lurt å legge Smartboken så tett opp til papirboken i format. Teksten er for liten til å leses på en 13″ skjerm om jeg ser begge sidene, og zoomer jeg inn får jeg bare inn 1/2 side av gangen på skjermen. Da må jeg rulle ned til nederst halvdel før jeg klikker videre for å bla til neste side. Det er et problem som oppstår når en skal få et stående bokformat til å passe på en 16:10 skjerm – og som kan løses ved å løsrive teksten fra pagineringen a la Kindle. Men jeg ser også at da ryker en opp i mange rare utfordringer med at side 82 mister all betydning når papirboken og Smartboken skal brukes omhverandre.

      Jeg skjønner at det å gå inn i PDF-debatten er nytteløst, men jeg er ikke enig i utgangspunktet om at hvis dere slipper en PDF så går alt galt.

      At et forlag ikke skjønner et retorisk grep, ikke uvanlig i en blogg, for å fremheve at det er innlysende forbedringsmuligheter i Smartboken jeg er forundret over at de ikke har gjort noe med – det velger jeg å ikke kommentere ;-)

      Så langt i prosjektet vårt ser vi at vi lærere prioriterer rask tilgjengelighet foran bredde i tilbud. Derfor vil vi (foreløpig) heller ha nettbrett med tastatur enn bærbare PCer, selv om det er programmer vi liker på PCen som ikke finnes/kan brukes på nettbrettet.

      Den enkle er ofte det beste.

  4. Arne Olav Nygard avatar

    Synest du er for snill her, eg ;) Viss forlaga insisterer på å ha ei dannande rolle, noe vi gjentatte gonger måtte finne oss i å høyre på i tida mi i NDLA, bør dei i det minste vise at dei tar denne rolla på alvor. Gjentekne gonger ser vi at det stort sett handlar om å hegne om heile bukta og begge endane, det vil altså seie ein forretningsmodell som sikrar royalties og inntekter etter ein industriell som berre kan haldast kunstig i live ei lita stund til. Bokskya, anyone? Magnet-dingsar, anyone?

    Eg håper, av kjæreik til boka og trua på fagfolk og redaksjonelt arbeide, at dei finn ein forlagsmodell som fungerer i ei etterindustriell verd. Dette initiativet du her nemner føyer seg fint inn i rekka av modellar som ikkje vil fungere, som vil bli forlatt på den digitale skraphaugen.

  5. Arne Olav Nygard avatar

    Svaret over kom før utviklingsleiar EvensenHenriksen la igjen sitt svar. Derfor ei oppdatering, og eit innspel til Evensen:

    Du listar opp ei rekkje eigenskapar som løysinga dykkar har som ikkje finst i ein PDF: notatmulegheiter til skya, det relativt innhaldslause og bransjeretorisk oppbrukte ordet ‘interaktivitet,’ videoar og høg oppløysing. Meiner du at dette i seg sjølv gjer løysinga betre enn ein flat PDF, som kan søkjast i, klippast i, indekserast, annoterast, etc? Etter mitt skjønn tvert imot. Det ligg ingen ibuande pedagogisk fordel i ein embedda video, at du kan klikke og noe seier ‘pip’ (altså det du kallar interaktivitet). Det som verkeleg hadde vore nyttig for å gje ungar kritisk kompetanse, hadde vore eit verk dei finn fram i og enkelt kan bruke vidare i andre digitale kanalar (som eigne notatbøker, wikiar, bloggar, presentasjonar, etc.) — altså at de la til rette tekstane dykkar for ekte, god og gamaldags bruk.

    Interaktivitet, og dette burde de som jobbar med dette ha skjønt i 1995, handlar ikkje om rørsler på ei side, men om kva prosessar de stimulerer til i læringssituasjonar, både gjennom oppgåver men òg gjennom koss de legg til rette materialet. Desse løysingane, som òg for så vidt gjeld svært mange appar, er i realiteten meir statiske enn den tradisjonelle boka, som trass alt enkelt kan kopierast frå og finnast fram i kjapt. Det finst svært mange løysingar tilsvarande den de har utvikla, Evensen, bygd rundt dei same førestellingane om kva eit godt digitalt læreverk skal vere, og dei fleste møter den same veggen som de vil gjere. Greenbook, ein fiasko i regi av mitt eige universitet (UiS) var heilt likt (jamvel betre på nokre punkt), og måtte kaste inn handkleet for eit år sidan. Grunnen? Av di ein ikkje er interesserte i læring og følgjeleg ikkje stiller dei rette spørsmåla; det verkar som om de berre er interesserte i å forsvare bestemte paradigme for kunnskapsorganisering og -spreiing, altså dei innteningsmodellane som har rådd grunnen i ei trykt verd.

    Indignasjonen din over Odins kritikk i denne artikkelen er påtakeleg, og det er òg påtakeleg at de ikkje plukkar opp folk som har lang erfaring med IKT i skulen og som har ein vilje til å prøve ulike retningar og møter dei med langt større velvilje.

    De om det.

  6. Alexander Even Henriksen avatar

    Arne: Jeg er faktisk svært enig med deg i de fleste av dine betraktninger – at det ikke ligger noen iboende pedagogiske fordeler i video eller interaktivitet – men at det vesentlige er hvilke prosesser læremidlene og verktøyene stimulerer til. En viktig ting jeg er uenig i, er at vi er indignerte i den grad at vi ikke «plukker opp» eller lytter til folk som Odin. Jeg kan nevne at vi i en tid har hatt en fruktbar dialog med Odin, og det vil vi gjerne fortsette med, blant annet med uttesting av Smartbok for tablets. Jeg anser ham som en svært kompetent og engasjert person med mange verdifulle betraktninger. Og så en liten presisering: etternavnet er Henriksen, ikke Evensen.

    1. Odin avatar

      Jeg tar det som et slags kompliment at dere er så sinte og opprørte over en blogg, med rundt 1600 besøkende i måneden (derav 30% fast besøkende), at dere velger å ikke ville lytte til «folk som Odin» :-). Hvis dere velger å avskrive meningene mine om Smartboken, så er dere hjertelig velkommen til det – men i frimodighetens navn tror jeg dere går glipp av noe. Og hvis dere gjør dette med alle som ikke synes en ide fra et forlag er like bra, så sliter dere med å gjøre ideen bedre. Hvis dette er en utbredt holdning i forlagene skjønner jeg hvorfor produkter som Bokskya (som kunne blitt så mye bedre enn den ble) og «magnetlesebrettet» (som bare er en dum ide) blir som de blir…

      Jeg skal en gang før jul blogge om «Drømmeboken min» – som vel faktisk ikke er en bok en gang. Den er, i min verden som lærer, en bedre ide enn både Smartboken, appen og PDF på nettbrett – og det skal være en løsning som burde være kommersielt spiselig for forlagene og et godt tilbud til skolene. Og jeg lover at jeg ikke skal nevne Smartboken i det innlegget – derfor må jeg si noe mer her i denne kommentaren… så kan dere kan bestemmer dere for om dere vil lytte til det eller ikke.

      Målet til læreren er størst mulig didaktisk og metodisk frihet i bruk og valg av fagstoff. Lærere kjenner godt til papirbokens fordeler og ulemper i den form den har i dag. Hovedproblemet til Smartboken er at den forsøker å være en digital papirbok, på papirbokens premisser, samtidig som den låser sluttbruker til hvordan den skal brukes. Den valgte tekniske løsningen låser hvordan innholdet i Smartboken presenteres, både det som er der fra før og det som elevene legger til selv. Jeg som sluttbruker kan ikke velge en annen teknisk løsning enn den dere har bestemt. Det er denne tekniske løsningen jeg mener er for begrensende i en reell undervisningssituasjon, hvis du sammenlikner det med f.eks. papirboken i seg selv eller en PDF-utgave på nettbrett (eller på en PC for den saks skyld). Med en PDF eller en papirbok kan jeg selv styre de verktøyene som skal vise meg innholdet. Denne gevisnten er større enn den ekstra funksjonaliteten Smartboken tilbyr – for sluttbruker. Det finnes mange gode digitale verktøy i arbeidet med PDF-filer.

      Jeg tror dere med letthet kunne unngått en del av de momentene jeg mener tynger Smartboken. Jeg kunne satt opp en god liste til dere over hva som kunne vært bedre, men siden dere ikke kommer til å bry dere skal jeg heller gjøre som jeg skrev tidligere og presentere «Drømmeboken min» i bloggen – så får dere trekke deres egne konklusjoner ut fra den.

      Det kan godt være at app-løsningen av Smartboken unngår en del av de momentene i flash-utgaven av Smartboken jeg mener gjør den dårligere enn den kunne vært. Jeg håper virkelig det, fordi jeg som lærer ønsker å ha en god digital lærebok som jeg kan bruke fritt i undervisningen min. Drømmeboken min er en del annerledes, men jeg er pragmatisk nok til å gå for noe annet i mellomtiden :-)

  7. Odin avatar

    Fikk nettopp bekreftet at Aschehoug har delt ut hele PDF-filer til videregående skole (via Google+ «Pedagogisk IKT i Telemark»). Fryktelig irritert over at Aschehoug på telefon sa at de ikke hadde gjort det, men bare hadde delt og delte ut enkelte kapitler til videregående skole også. Faktisk fikk videregående skolene tilbud om PDF-utgaver av bøkene gratis for skoleåret 2011-2012. Det hadde vært greit om Aschehoug sa at de gjorde det til videregående skole, men ikke hadde lyst til å gjøre det nå til grunnskole. Det er så unødvendig med slike usannheter…

  8. Alexander Even Henriksen avatar

    Odin: her tror jeg vi snakker forbi hverandre, og beklager om jeg uttrykte meg klønete. Det jeg forsøkte å si i forrige innlegg er nettopp at vi IKKE er indignerte, men at vi lytter til deg og anser deg som svært kompetent og med verdifulle betraktninger. Jeg sa jeg var uenig med Arne som mente vi var indignerte over din kritikk og ikke lyttet. Ser ut til at vi hopper litt kjapt i skyttergravene her, og at dette blir mer skyggeboksing enn konstruktiv dialog. Beklager om jeg har bidratt til det. Men for å gjøre det helt tydelig: vi er altså svært interessert i fortsatt dialog og dine og mange andres innspill. Uten konstruktiv kritikk vil vi ikke utvikle gode produkter. Der er vi helt enige. Eller er det noe jeg har misforstått her?

    1. Odin avatar

      Jeg ser at jeg misforstod svaret ditt til Arne Olav – beklager! Jeg er glad vi fikk klart opp dette – og ser frem til at Gyldendal klemmer til med et kvalitetsprodukt som bygger på gode tilbakemeldinger fra de som står ute i feltet. Det blir ikke mer skyggeboksing eller skyttergravkryping fra denne delen av landet heller :-)

  9. Alexander Even Henriksen avatar

    Odin: Godt å høre;-) Ser frem til samarbeide!

Legg igjen en kommentar til Odin Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.