Fra en kommune et sted i landet fikk jeg her forleden et kjent glimt av hvordan det er å være IKT-mann i skole. Skolefolk med IKT-kompetanse og gode ideer hadde jobbet frem gode IT-løsninger for skolen, og ble i møte med rektorene som ønsker en LÆRINGSPLATTFORM (ja, med store bokstaver) avskrevet med at det de drev med var «pjatt». Og i stedet for noe de kunne hatt et godt eierforhold til, og som kunne gitt bedre og mer strømlinjeformede løsninger, ender de opp med Fronter. Ikke det at det er noe direkte galt med Fronter (bortsett fra den drepende kritikken om universell utforming), men det finner bedre og mer spenstige løsninger… og da snakker jeg ikke om itslearning ;-).
I møtet med rektorers «De andre har det», som betyr «Vi må også ha det!», er det lite en kan stille opp med. Hva «det» er kan variere en del, men dette er noe som ofte skjer når en snakker om læringsplatformer. Hvorfor «må» vi ha Fronter (eller itslearning)? Jo, fordi «de har det». Om «de» i denne sammenhengen er en annen skole, en annen kommune eller noen andre ett sted i Norge er uviktig. En variant av dette argumentet er at «vi må velge det, fordi alle andre bruker det». En dårlig løsning blir ikke bedre om alle andre bruker den. Og ja, mange kan enda opp med «feil» system, fordi de som velger ofte ikke er de som skal bruke.
Et fri programvare-triks jeg er glad i er rett og slett å installere et annet LMS (f.eks. Moodle) på en tjener i kommunen/skolen og begynne å bruke det. Det er vel nesten det en kan kalle «diruptive» / forstyrrende metode, og du kan bli ansett som litt uhøflig fordi du ikke følger «vanlige» måter å gjøre ting på. Men det er nesten den eneste måten det er mulig å løfte frem fri programvare-prosjekter på. Kommersielle løsninger har ofte aktive selgere som springer villig rundt på skolen for å skryte av hvor sykt godt produkt de har – og alle utfordringene det løser (som ofte ingen har savnet). Fri programvare-prosjekt har ingen slike selgere, rett og slett fordi du stort sett ikke trenger å betale for å ta i bruk fri programvare-løsninger. Selvfølgelig finnes det fri programvare-prosjekt som har selgere og som du må betale for å bruke (f.eks. RedHat og moodle.com er fri programvare du må betale for), men de er på langt nær så interessert i å «selge seg» til markedet som andre rene kommersielle aktører med lukkede løsninger. Men dette er jo også en av fordelene med fri programvare – du kan ta dem i bruk uten å måtte betale noen for det!
Jeg må føye til et nytt punkt i Odins lille katekisme – #6: «Det er alltid noen som er misfornøyd med gjeldende løsning – uansett!». Velger du itsleaning er det noe som er galt og det samme gjelder Fronter, Moodle, Google Apps, Moava, PedIT osv. Ingen løsning løser alt slik alle vil det. Allikevel er noen løsninger er mer fremoverlent i det å skyve bruk av IKT i den retningen ting utvikler seg, mens andre sitter fast i gamle former og løsninger. Og for å si det litt stygt – om en rektor, som ikke har peiling på data, liker en løsning fordi rektoren synes den virker snedig og bra, er det kanskje på sin plass å stille et par spørsmål om hva og hvorfor. Som jeg har skrevet om tidligere er jeg langt i fra sikker på om et LMS er rett vei å gå i utgangspunktet for skolene. Det finnes bedre løsninger der ute på nettet, men det krever litt mer planlegging og tankekraft enn å si at «vi må ha det, fordi de har det». Det skumle skoleledere må gjøre er å stole på erfarne IKT-folk i skolemiljøene og trekke dem med i prosessene når de skal lage en IT-plan for årene som kommer. Ikke fall for selgeres tilsynelatende enkle løsninger – og så får IKT-folkene i skole våge å vise frem det de faktisk tror er de gode løsningene for skolen, enten noen vil se dem eller ikke…
Og til slutt… Artikkelen i engelsk Wikipedia om «Learning Management Systems» er slett ikke verst om at et LMS har lite med læring å gjøre…
Certain learning tasks are well suited for an LMS (centralized functions like learner administration and content management). Learning itself is different – it is not a process to be managed. Learning is by nature multi-faceted and chaotic. Organizations that now lock into enterprise-level systems will be able to do an excellent job of delivering courses. They won’t, however, be positioning themselves well for informal learning, performance support, or knowledge management. The concept is simple: one tool can’t do it all without losing functionality. The more feature-rich an individual tool becomes, the more it loses its usefulness to the average user. Connected specialization, modularization, and decentralization are learning foundations capable of adjusting to varied information climate changes.
Legg igjen en kommentar til Ola Avbryt svar