Ubedt hjelp når du ikke trenger det

Lærere og foreldre trenger hjelp til å begrense barns skjermbruk, sier Mímir (Rødt) – så derfor trekker Stavanger kommune tilbake satsingen på Chromebooker i 1.-4. trinn i skolen. Hvorfor kan ikke Mímir heller si at dette handler om budsjettet i Stavanger kommune? Stavanger kommune må trekke litt i bremsene i budsjettet for 2020, og det er en helt ryddig og ansvarlig ting å gjøre. Det som ikke er like ryddig er å forkle innsparingen i noen billige politiske (og kanskje også populistiske) poeng – som på toppen av alt er helt feil fundert.

Det nye bystyret har lagt frem to helt forskjellige forslag i økonomiplanen for 2020-2023, som presenteres som én sak i media – og da med Mímir fra Rødt som frontfigur. Sakene er at Stavanger kommune vil spare penger ved å redusere tilgangen til Chromebooker for elever i 1.-4. trinn. Det fører til at elevene ikke har 1-til-1-tilgang / hver sin personlige Chromebook, hverken i klasserommet eller som de kan ta med hjem. Politikerne foreslår at det blir en henteordning, slik at læreren kan ta med inn i klasserommet de maskinene de mener er nødvendige – uten å si noe mer om den praktiske organiseringen, som da blir skolens utfordring. Dette skal de spare 12 millioner på over 4 år, som tilsvarer rundt 4300 Chromebooker. Det er ca 6200 elever på 1.-4. trinn i Stavanger, som igjen betyr at målet er at det er ca 1 Chromebook per 3 elever for elever på 1.-4. trinn.

I praksis betyr dette at elevene bare har tilgang til digitale verktøy og Internett når læreren synes det er bryet verdt å bestille maskiner og enten hente dem selv (rullbar PC-kasse) eller bruker tid på at elevene skal hente dem. 4. trinn kan ikke ha dem hele tiden, fordi da er det i praksis ikke noe igjen til 1.-3. trinn. Bruk av digitale verktøy blir derfor noe spesielt som bare skjer ved gitt anledninger – og ikke noe som skjer jevnt og hverdagslig (som jeg synes bruke være et mål).

Og bare så det er sagt – i de nye læreplanene i LK20 (Fagfornyelsen) dukker ordet «digitalt» opp i de fleste fag på 2. og 4. trinn, og både i kompetansemål og i beskrivelse av underveisvurdering – i tillegg til at digitale ferdigheter er en generell kompetanse elevene skal utvikle i alle fag. Jeg tror det skal holde hardt å løse målene i læreplanen med 1 til 3 forholdet mellom Chromebook og elever på 1.-4. trinn.

Den andre saken er at bystyret vedtar et «mobilforbud», som handler om at elevene ikke har lov til å bruke mobilene før læreren gir dem lov til det. Som om skolene i Stavanger trenger en slik regel satt av politikerne? Er ikke dette noe skolene, eller den enkelte lærer, klarer selv? (Jo, selvfølgelig gjør de det!) Det er jo som å si at det må være en kommunal regel om at elevene ikke har lov til å tegne på veggen med blyanten (som de til og med har fått av skolen!) før læreren gir dem lov. Forrsten – jeg håper at bystyret også mener at mobilforbudet gjelder i friminutt og midttime. Det er der forbruket er størst om du ikke har tydelige forventninger. Vil også bare nevne at Randabergskolen har hatt et «mobilforbud» så lenge elever har hatt mobiltelefoner – elever har ikke lov til å bruke mobiltelefon, hverken i timer eller friminutt/midttime, uten at de har fått aktivt en tillatelse fra en lærer. Samtidig tror jeg ingen opplever denne regelen som et «mobilforbud». Det er bare en regel blant alle andre regler vi har i skolen, og alle skjønner hvorfor den er der.

Det som skjedde på NRK P2 Politisk kvarter i dag var sært (og som er et ekko av artikler i Klassekampen og Stavanger Aftenblad (betalingsmur)). Det som har skjedd er at begge sakene nå går under overskriften «Barn er for mye på skjerm». Mímir sauser den ene saken med den andre alt etter hva som passer spørsmålet. Han har i saken klart å lire av seg at hverken lærere (på skolen) eller foreldre (hjemme) klarer å sette grenser for skjermbruk for 1.-4.-klassinger, fordi de har fått utdelt en personlig Chromebook av skolen. Som om å dele ut en digital dings samtidig er en overstyrende blankofullmakt til eleven om å kunne bruke dingsen når som helst og så mye de vil. Som om lærere og foreldre ikke kan regulere dette i skole og hjem.

Nå trer bystyret i Stavanger inn som den reddende engel, for både skole og hjem, ved at de reduserer antallet Chromebooker og innfører et «mobilforbud» i skolen. Kunne de ikke heller bare sagt at Stavanger kommune må spare penger og et av tiltakene er å redusere Chromebook-dekningen på 1.-4. trinn til 1 maskin per 3 elev? Og så lagt til – «Beklager, det er sånn det er. Det er ikke gøy å måtte spare penger, men dette er et tiltak vi mener lager mindre utfordringer enn andre steder i budsjettet.»

Jeg er usikker på hvordan kommunen rent praktisk har tenkt å løse innkjøps-/innsparingsutfordringen, fordi de kjøpte 18 000 maskiner på en gang til elevene. Alle disse maskinene vil slutte å virke om 5-6 år etter de ble kjøpt, fordi da vil de ikke bli oppdatert lengre – og da må alle maskiner kjøpes nye igjen. Om jeg ikke husker feil har vel Stavanger kjøpt ca 10 000 av Acer R11 C738 (som går ut juni 2022) og ca 8 000 av Acer Spin11 R751 (som går ut juni 2024). For å unngå dette må Stavanger begynne å kjøpe nye maskiner til 5. og 8. trinn allerede i 2020 (altså ca 3 200 maskiner i året). Bare i avskallingen av dette, altså når elever på 7. og 10. trinn leverer inn maskiner, kunne de supplert 1.-4. trinn med hver sin maskin som lever i 2-3 år til. Så her sparer de i praksis ikke penger noe sted. Dette er innsparing på papiret og ikke reelt.

Så hva har bystyret fått til med dette? En rar og unødvendig diskusjon på feil premisser hvor politikere overstyrer lærerens pedagogiske og didaktiske vurderinger, som i tillegg tildekker det som egentlig er vedtatt – og hvor det ene er unødvendig (mobilforbudet) og det andre (innsparingen) noe de kommer til å slite med å få til i praksis. Sukk…