Odins lille katekese (om IKT og skole)

Jeg har oppdaget at jeg opp igjennom årene stadig vender tilbake til noen utgangspunkt – noen teser – om IKT og skole. Her får du den foreløpige listen og hva det betyr…

#1 Jevn og hverdagslig bruk er den beste IKT-opplæringen elever kan få.
Hvordan bruker du IKT til daglig? Hvordan bruker elevene IKT til vanlig? Dette er to spørsmål vi skal stille oss selv – og så spørre hvorfor skal skolen være annerledes? ;-)

«Jevn» bruk er det når den digital teknologien er synlig og tilgjengelig og en integrert del av skoledagen. «Hverdagslig» er mer komplisert. Hvem sin hverdag er utgangspunkt for «hverdagslig» – elevens eller lærerens? Det er naturlig at det er elevens hverdag vi har som utgangspunkt – skolen er til for å utdanne elevene i den verden de skal inn i, ikke i den hverdag en selv gikk på skole i.

Samtidig har «hverdagslig» en faglig dimensjon. Hva er «hverdagslig» i forhold til fagets egenart? Det er forskjell på matematikk og norsk og naturfag og kunst og håndverk, og jeg tviler på at det finnes en enkelt person som har oversikt og kunnskap nok til å kunne si hva dette betyr i praksis for hvert enkelt fag. Vi trenger at hver enkelt lærer gjør en vurdering av hva som er hverdagslig bruk innenfor rammene av hva som er sentralt i faget og målet for undervisningen – samtidig som en ivaretar elevenes perspektiv på hva som er hverdagslig i hverdagen :-)

I min verden er den eneste tekniske løsningen på #1 en god 1-til-1-løsning der hver elev har hver sin digitale dings. Satser ikke skolen på 1-til-1, så satser ikke skolen på IKT i skolen. Så kan de lærde strides om hvilken teknisk løsning det skal være :-)

#2 Du må satse på lærerne.
Gi lærerne maskiner og tilgang til ny teknologi. Krev så bruk innenfor rammen av det kontortekniske (epost, dokumenter osv) – altså «jevn og hverdagslig bruk» i en vanlig arbeidshverdag. Når de er husvarme med teknologien ønsker de som regel selv å ta den med inn i klasserommet. Da begynner de å forvente at ting er på plass der også – og da må IKT-ansvarlige stå klar til å gi dem det de ønsker!

#3 Lærersystem og elevsystem være identiske.
Det er vanskelig å la elever og lærere være i to forskjellige nettverk – spesielt for lærerne. Hvis ikke systemet er i praksis identisk på elevsiden når lærerne kommer dit blir de usikre. Er det samme brukernavn og passord? Finner jeg programmene på de samme stedene/måtene? Er det de samme programmene? Hvor er dokumentene jeg lagret på kontorplassen min? Hvordan skriver jeg ut (om dere driver med slikt enda)? Hvordan kan jeg hjelpe elever om ikke de har det samme systemet som meg? Det skal ikke mer til enn at lærerne har Windows 7 og elevene har en blanding mellom Windows 8 og Windows 10 før forvirringen er total.

#4 Du må aldri bruke to systemer som gjør det samme.
Her er det lett å komme med eksempler. Hvor lagrer du ting om du har to steder du kan lagre det, f.eks. på filsystemet eller på LMS-systemet? Enten lagrer du filer på hjemmeområdet ditt eller så lagrer du det i LMSet. Det å måtte bruke to systemer til lagrer og redigering oppleves som unødvendig tungvint og vil alltid føre til versjonsproblemer. Flere epostkontoer? Du sjekker den ene oftere enn den andre. Flere startportaler på jobben/skolen? Du har bare en av dem som oppstartside i nettleseren, så sjekker du den andre i ny og ne eller når noen sier at du gå innom der (kanskje). Flere kalendersystemer? Grøss… Skal du levere inn oppgaver i det skoleadministrative eller pedagogiske IT-systemet?

#5 En jobbmaskin er aldri en hjemmemaskin. (Denne er litt på vei ut for #6.)
Mange lærere (og elever) forventer at maskinen på jobb/skole skal gjøre akkurat det samme som maskinen hjemme. Det kommer den aldri til å gjøre. Det vil alltid være behov for at IKT-administrator skal ha en viss kontroll over systemet. Brukerne får aldri lov til å være administratorer på datamaskinene på jobb. Det fører til at brukerne må leve med begrensninger i forhold til hva de kan gjøre på maskinen. Men, kjære IKT-administrator, du trenger ikke overdrive det! :-)

#6 Det er alltid noen som er misfornøyd med gjeldende løsning – uansett!
Velger du itsleaning er det noe som er galt og det samme gjelder Fronter, Moodle, GSuite, Moava, Canvas, PedIT osv. Velger du Chromebook, vil noe si at Windows er best. Velger du Windows vil noen si iPad er best… ad infinitum. Ingen løsning løser alt, slik alle vil det. Allikevel er noen løsninger er mer fremoverlent i det å skyve bruk av IKT i den retningen ting utvikler seg, mens andre sitter fast i gamle former og løsninger. Og for å si det litt slemt – om en rektor, som ikke har peiling på data, liker en løsning fordi rektoren synes den virker snedig og bra, er det kanskje på sin plass å stille et par spørsmål om hva og hvorfor. Det finnes mange gode løsninger der ute i verden, men for å finne dem kreves det litt mer planlegging og tankekraft enn å si at «vi må ha det, fordi de har det». Det skumle skoleledere må gjøre er å stole på erfarne IKT-folk i skolemiljøene og trekke dem med i prosessene når de skal lage en IKT-plan for årene som kommer. Ikke fall for selgeres tilsynelatende enkle løsninger – og så får IKT-folkene i skole våge å vise frem det de faktisk tror er de gode løsningene for skolen, enten noen vil se dem eller ikke…

#7 Den som velger IKT-system på en skole må selv være bruker av systemet
Det skjer så alt for ofte at de som bestemmer hvilket IKT-system en organisasjon skal bruke, ikke kommer til å bruke systemet selv – og det er ikke bra. Hvis du bestemmer at skolene i kommunen din skal bruke GSuite for Education og Chromebook, ja da skal du også bruke det. Hvorfor skal du ikke det, når systemet er så godt at du har valgt det for elever og lærere i skolen?

Det var vel de budene jeg kom på så langt. Med tiden kommer det nok flere…