En chromebook-oppdatering…

Jeg sitter her på kontoer med to nye chromebooker foran meg. Den ene, ASUS Chromebook Flip C302, er såvidt kommet i salg og den andre, Acer Chromebook Spin 11, har jeg fått låne av Acer og kommer i salg i slutten av mai en gang. Om jeg ikke husker feil så er Spin 11 en utdanningsmaskin, som betyr at du ikke finner den i ordinært salg i nettbutikker (i alle fall ikke den sorte utgaven :-).

ASUS C302 er en pen, rask og ikke like billig liten sak. Maskinvaren er kort fortalt en 12,5″ IPS touch-skjerm i FullHD, 4GB minne, 32GB lagring, en Intel Core m3, bakgrunnsbelyst tastatur, 2 USB-C-porter (som også er ladeporter) og plass til microSD – alt pakket pent inn i aluminium og hvor skjerm kan brettes rundt 360°. Sist jeg sjekket var pris rundt kr 5 650,- eks mva. Så den er ikke i billig-ligaen, men det er det heller ingenting ved maskinen som skulle tilsi. Alt er bra på den. Den er like elegant som den ser ut. Utrolig skjerm, berøringsflaten er noe av det bedre jeg har vært borti, tastaturet er bra og maskinen er ellers lett og lynkjapp. Octan-testen klokker inn på rundt 23 000 hver gang – og det er bra. Batteritiden er det heller ingenting å si på. Batteriet ser ut til å holde rundt 8 timer med aktiv bruk, som er mindre enn de billigere og svakere chromebookene – men ikke glem at 23 000 på Octan er en veldig behagelig hastighet. Det eneste «negative» jeg kan si er at det ikke er noen USB-porter av typen A (altså de «vanlige») eller utgang til HDMI-skjerm. For å koble på dette trenger du en eller annen overgang eller USB-hub og da må du plusse på budsjettet litt. Det er prisen vi må betale for en tynn og elegant Chromebook.

Acer Spin 11 er laget for skole og er en solid sak bygget og testet etter en eller annen militær standard. Maskinvaren jeg låner er en 11,6″ IPS touch-skjerm med 1366×768 oppløsning, en Intel Celeron N3450 (Apollo Lake), 8GB minne, 64GB lagring, 2 USB-C-porter, 2 USB-A 3-porter, microSD-leser, Wacom-penn og 2 kameraer – alt pakket inn i solid plastikk med gummiert kant og med en skjerm som kan brettes rundt 360°. Pris er enda ikke klar, men det ryktes at en utgave med 4GB minne, 32GB lagring og penn kommer til å ligge på rundt kr 2 800,- eks mva. Og for en maskin med alt dette høres det ut som en grei pris. Dette er en Chromebook med alt og som tåler alt. Altså det vi vil ha i undervisning. Octan-testen tikker inn på 10700, noe som er greit nok. Spin 11 har heller ikke HDMI-utgang, så her må du kanskje til med en overgang om du vil koble den til prosjektør. Spin 11 skal tåle at du mister den i bakken fra 1,2 meter. Den har pirkesikre taster, noe som vi faktisk erfarer er en nødvendighet (Elever, hva holder dere på med?!). Du skal også kunne søle (tømme) 3 dl væske på tastaturet uten at det skal skade maskinen. Den har et snedig system for å føre væske ned i tastaturet, rundt sårbar elektronikk og ut dreneringshull på undersiden av maskinen.

Frontkamera Spin 11 – Et ikke så bra bilde av en klassisk nerde-arbeidsplass…

Er penn og ekstra kamera nødvendig? Nja. Spin 11 har et ekstra kamera rett over tastaturet som fungerer som et fremovervendt kamera når du vipper skjermen helt rundt. Det fungerer greit nok. Kvaliteten var så-som-så (5Mpix), men jeg feller ingen ferdig dom over dette før jeg får testet en salgsutgave. En demo-maskin skal få lov til å være en uferdig utgave. Hvis du lar elevene ta bilder med mobiltelefonen de garantert har med på skolen er ting både enklere og bedre. Det finnes selvfølgelig situasjoner der dette kameraet kan komme til sin rett, men jeg vil helle be elevene bruke mobiltelefonen. I min verden som lærer hadde det vært bedre om det ekstra kameraet var på forsiden av skjermen. Da får du et kamera du kan stille opp til å ta faste bilder / film i en bestemt posisjon, f.eks. om du gjennomfører et forsøk i naturfag eller lager en stillbilde-animasjon. Pennen er jo kjekk om du skal tegne på skjermen og den er mer presis enn en finger. Samtidig er bruksområdet begrenset til det kommer apper / nettsider som utnytter pennen bedre. Det er ikke noe sted på maskinen du kan feste / gjemme pennen, så den kommer til å ligge og slenge ett eller annet sted – og da kommer den en eller gang også til å forsvinne (spesielt for elevene). Acer har lovet at ekstrapenner ikke kommer til å koste en formue, så den skal være erstattbar. Fremtidsrettet med penn? Tiden vil vise, men dette er unektelig noe Google ønsker siden alle de store produsentene har laget en chromebook som likner på Spin 11… med penn.

Og bare så det er sagt – Android-apper fungerer på både Spin 11 og C302 hvis du bruker ChromeOS 57 (som i skrivende stund er i beta).

Jeg har brukt begge maskinene som arbeidsmaskiner i en tid nå – og jeg er veldig godt fornøyd med begge to. ASUS C302 er den stilige, slanke og raske chromebooken for lærere som oppfører seg pent og trenger noe ekstra, mens Acer Spin 11 er, bokstavelig talt, et robust arbeidsjern for elever og lærere som står midt i en hektisk digital hverdag.

Snuser på Chromebooker til høsten 2016

Vi er nå godt kjent med Acer Chromebook C740, som vi er veldig godt fornøyd med. Den er kjapp, solid og billig. Bedre enn det skal du lete en stund etter – og det er det vi gjør :-)

Tre nye Chromebooker landet her på kontoret mitt – Lenovo 100S Chromebook, Dell Chromebook 11 og Acer Chromebook R11. Alle har Intel Celeron-CPUer, 4GB minne og 16GB lagring.

91UZbOP-bqL._SL1500_Lenovo 100S stiller i samme pris- og funksjonssegment som Acer C740. Det som ikke er bra er at Lenovo 100S har en eldre CPU-generasjon enn Acer C740. Problemet for Lenovo er at det er så alt for merkbart når du først har prøvd en Acer C740. Lenovo 100S virker treg i forhold. Den virker også skjørere enn Acer C740. Acer C740 har så langt dette skoleåret vist seg å være svært så solid i forhold til de andre maskinene vi har hatt. Det finnes mer solide maskiner, men de har også en høyere prislapp – så dette blir en vurderingssak ut i fra erfaringer. Så langt er vi som sagt godt fornøyd med maskinen vi har valgt.

71Hk6VQzpTL._SL1500_Dell Chromebook 11 er av den mer solide typen. Den har kraftig gummierte kanter og er bygget i solid plastikk. Skjermen kan også bøyes 180°. Dell har plassert høytalerne over tastaturet og det gjør at du får kraftigere lyd (ikke nødvendigvis bedre!) enn andre Chromebooker jeg har prøvd. Dell har også valgt den eldre CPUen (Intel N2840) og det merkes her også. Resten er likt med Acer C740. Den koster mer enn Acer C740, så om soliditeten gjør den til en mer attraktiv maskin eller ikke vil være et spørsmål om hvor mange maskiner som blir ødelagt i løpet av skoleåret.

acer-r11-convertible-chromebookTil slutt kommer Acer Chromebook R11 har berøringsskjerm og skjermen kan vippes helt rundt og fungere da som et nettbrett. Den var/er priset mellom Lenovo 100S og Dell Chromebook 11, så her må vi prioritere nettbrett-funksjonalitet mot pris og soliditet. Den har Intel N3150 CPU, som er enda nyere enn Acer C740s N3205, men jeg synes faktisk at den virker tregere enn C740 i vanlig bruk. Jeg ser på sammenlikninger at dette er en reell forskjell i CPU-tester også. Den skal bruke markert mindre strøm og den har et mye raskere skjermkort. Også har den IPS-skjerm som er en drøm å se på!

Acer R11 er foreløpig den mest interessante arvtakeren til C740. Vi må bli enige med oss selv i Randaberg om vi tror maskinen tåler like mye som C740. Berøringsskjermer er laget med glass til kanten og de tåler mindre enn ikke-berøringsskjermer, som ofte har plastikkskjerm. Nå har jeg ikke skrevet mer enn denne artikkelen på R11, men jeg holder enda en knapp på at tastaturet til C740 er bedre å skrive på enn R11. At R11 er noe tregere enn C740 trekker heller ikke opp. Men… det er herlig å jobbe på en maskin med IPS-skjerm – og jeg hører til dem som liker touchskjerm :-)

Chromebooker til elever – Acer C740 og Lenovo N21

Lenovo N21 og Acer C740

Jeg sitter nå og diller med to Chromebooker, som begge er tenkt brukt av elever – Acer C740 og Lenovo N21

Maskinene er nokså med hensyn til maskinvare/innmat. De har samme litt dårlige LCD-skjerm på 1366×768, de har begge 2/4 GB minne og samme SSD. De har begge vanlig HDMI, 2x USB, kortleser og utgang for høretelefoner. Acer C740 skiller seg ut ved at den har den nyeste Intel-CPUen, som er betraktelig raskere og bruker mindre strøm enn Lenovo N21 sin løsning.

Acer C740 er en naturlig videreføringen og oppdatering av hitten Acer C720. Den er ikke så veldig originalt, men den er en klassisk og solid bærbar maskin. Lenovo N21 stiller med et par nye og spennende annerledes ting enn Acer C740.

  • N21 har ingen vifte og derfor ikke noe behov for lufting av innmaten. Den tåler derfor en god del mer støv og fuktighet/veske – uten at de garanterer noe(!). Om dette gjør at N21 blir for varm å ha i fang eller å bruke, eller om CPUen må senke farten fordi den blir for varm finner jeg ut etter hvert.
  • Web-kameraet kan vippes rundt 180 grader og kan derfor brukes som et front-kamera, ikke bare til hangout/skype. Om dette kameraet kommer til å overleve elevbehandling er et åpent spørsmål.
  • N21 har også en ru plastikkoverflate, noe som gjør den mye mindre glatt og ikke så lett å miste i gulvet (elever er utrolig slepphendte!). Den har også runde hjørner og virker mer solid enn C740. Jeg har ikke testet (enda) om N21 tåler å gå i gulvet bedre enn C740. C740 får vi nok testet i praksis på skolene i år, så får vi se om jeg skal slippe N21en min i gulvet bare for å se.
  • Du kan vippe skjermen helt flatt på N21, mens C740 stopper på rundt 140 grader.

    IMG_20150821_140349

    Et innebygget bærhåndtak. God ide? Vet ikke helt.

  • N21 har faktisk et uttrekkbart bærhåndtak! Virker stilig, men hvor lenge holder det?
  • Tastaturet på N21 skal være pirkesikkert. Igjen har jeg ikke prøvd dette, men jeg synes selv at tastaturet på C740 er bedre å skrive på enn N21. N21 er litt flatt og plastikkaktig, mens C740 er virkelig bra.
IMG_20150821_140444

Omtrent like store. N21 er pittelitt større (litt mer plastikk).

Hvis jeg skal tippe – så tror jeg N21 er mer elevvennlig enn C740, både når det gjelder hva den tåler og at vippekameraet gir mer funksjonalitet. Samtidig trenger N21 en oppgradering av CPU til Intels siste utgave av Celeron. Det merkes at C740 er raskere enn N21 – og det har ingenting med minne å gjøre (det betyr også noe, men ikke ift det jeg har testet enda). Selv synes jeg C740 er mer behagelig å jobbe på og jeg har lært å stille meg spørsmålet at hvis jeg liker en maskin bedre en en annen, hvorfor skulle ikke elevene også få den gode maskinen (når de likevel koster omtrent det samme)?

Bare tiden vil vise om delene på N21 og C740 tåler aktivt bruk og ransel. Styreflaten på min tidligere Lenovo N20p tålte ikke min jevne, men snille, bruk særlig godt. Den ble tydelig slitt og dårlig i nedre venstre hjørne hvor jeg venstreklikker i ny og ne.

Prisen på dingsene er temmelig like. Lenovo N21 (2GB og Intel Celeron N2840) fikk jeg på komplett.no/mpx.no for kr 1 996,- eks mva, mens Acer C740 (4GB og Intel Celeron 3205U) koster kr 2 295,- eks mva på Dustin. Drømmen kunne jo vært en N21 med samme minne og CPU som C740 – og til en enda lavere pris. Dessverre ser det ikke ut til at Lenovo kommer til å oppgradere CPUen med det første.

Roland FA-08… mmm… kos…

Også klarer jeg ikke å la være… vel er det kjekt å putle med nye dingser til IKT og skole, men far i huset fikk – mange år etter at Roland D50en ble pensjonert til kjelleren – oppdatert seg litt på hjemmemusikkfronten også. En Roland FA-08 har dukket opp på arbeidsrommet hjemme og det er ordentlig kjekt!

Chromebook er kommet til Norge

chrome…og her på bloggen tar jeg en ny kikk. Forrige gang var jeg ikke så veldig imponert, og jeg skal prøve å være åpen for at verden er et annet sted nå enn for 2½ år siden.

Hvis du ikke vet hva Chromebook er, så sjekk ut denne omtalen på DinSide. Jeg kommer ikke til å bruke noe særlig plass å beskrive hva det er – annet enn at det er en maskin som bare kjører Googles nettleser Chrome. Det betyr at den er billig, starter raskt, lett å skifte ut om den blir ødelagt, god batteritid og vanskeligere å klusse til enn et nettbrett(!). Det er også mulig å kjøpe en lisens til hver Chromebook som gjør at du kan administrere den i Google Apps for Education/Business (visstnok €23 for utdanning og €113 for andre).

Jeg har kjøpt to stykker – Acer C720 og C720P. Du kan se pris og sammenlikne dem på denne lenken, men kort fortalt har C720P 4GB minne, 32GB lagring og touchskjerm, mot C720 sine 2GB minne og 16GB lagring (og ikke touchskjerm). Dessverre ser det ut til at C720P mister en drøy time med batteritid pga. av denne forskjellen. Målet mitt med å ha disse to er å se om det er praktisk forskjell mellom 2GB og 4GB minne – og om det er noe poeng med en touchskjerm (jeg tror ikke det). Også skal IKT-ansvarlige på et par av skolene få prøve dem og komme med sine tilbakemeldinger… :-)

Acers Chromebook-tastatur

Acers Chromebook-tastatur

Maskinvaren er bra. Det er mye plastikk, men det virker solid nok. Ingen vet hva de tåler før en elev har hatt den i 3 år. Tastaturet er greit å skrive på. Det er noen finurlige endringer i tastaturet som jeg alltid er litt var for, men det er ting en blir vant til. Det er ingen «delete»-knapp, piltastene er litt rart satt opp og «caps lock» er byttet ut med «søk» :-). Det er forresten en feil på tastaturet, «alt gr»+5 gir ikke €, den gir ½. Du må trykke den vanlige «alt gr»+e for å få €. Trackpaden er responsiv og kjapp, og er noe av det bedre jeg har vært borti på en ikke-Macbook. Touchskjermen på C720P fungerer helt greit, men det er litt friksjon i den. Om touchskjerm er bortkastet på en Chromebook er kanskje for sterkt å si, men det er i alle fall ikke nødvendig.

I motsetning til nettbrett og Asus T100 har denne maskinen vifte på CPUen. Til vanlig jobber viften rolig i bakgrunnen (men den er der). Det er utrolig hvor godt du hører vifter når du er blitt vant til en maskin som ikke har det. Viften jobbet godt når jeg spilte «From Dust«, men at denne maskinen overhode klarer å kjøre dette spillet er rett og slett imponerende!

Skjermen er det som plager meg mest. Førsteinntrykket var bra, men etter å ha skrevet deler av dette innlegget begynner jeg å plages av den mildt sagt dårlige vertikale innsynsvinkelen. Du skal ikke mange grader vekk fra optimal vertikal vinkel før kontrasten forsvinner helt.

Etter 5 minutter med bruk var jeg veldig enig med meg selv om det jeg skrev forrige gang – bortsett fra at denne utgaven av Chromebook var behagelig rask å bruke. Jeg må bare innrømme for meg personlig er Chromebook ikke min greie. Den havner et vanskelig sted mellom et nettbrett og en maskin som f.eks. Asus T100. For meg som erfaren IKT-bruker har jeg ingen problemer med å leve godt med en Win8-maskin som Asus T100. Den kan gjøre alt det en bærbar PC skal kunne gjøre (inkl. alt Chromebooken kan) – og som en Chromebook ikke kan – og den har de fleste av de samme fordelene som Chromebook kan skilte med.

Bare på gøy har jeg lagt ved et skjermbilde fra Asus T100 som kjører Chrome i Win8-modus og et fra Acer C720… men hvem er hvem?

Der Asus T100 blir en balansegang mellom hvor flink brukeren må være til å ikke klusse til Windows 8 (og arbeidet det lager for IKT-ansvarlig), blir Chromebook en øvelse i å si at du ikke trenger ting du har brukt før (og som du kommer til å savne). Chromebook løser rett og slett ikke de tingene jeg trenger at en digital dings må løse. Faktisk løser iPaden/Androiden (med tastatur) flere av de tingene jeg trenger å få gjort enn Chromebooken. Og det handler ikke om vane – det finnes ikke noen erstatninger i Chromes nettmarked for mange av de programmene jeg bruker aktivt. Jeg må og innrømme at jeg til tider trenger et tekstbehandlings- og presentasjonsprogram som er bedre enn Google Disk – selv om jeg er en stor fan av Google Disk og bruker det hele tiden.

Men – nå er det ikke meg og mine behov som teller – det er hvor god Chromebook er i møtet med IKT og skole. Hva kan Chromebook gi oss i skolen som vi ikke finner bedre eller likt i f.eks. en iPad/Android, Asus T100 eller en helt vanlig bærbar PC? Videre later vi som om Asus T100 er en vanlig bærbar PC – den er det også :-). Og nei – WinRT teller ikke. Det er en tulleløsning! Jeg fatter ikke at noen kjøper Surface. Surface Pro er en helt annen diskusjon.

Både iPad og Asus T100 har tilgang til flere programmer/apper enn Chromebook, og ingen har påstått noe annet heller. Men der Asus T100 kan være tungvindt å rulle ut til masse elever som lett kan klusse til maskinen, er Chromebook dyrisk enkel å administrere og vanskelig å rote til. Og der iPad har en haltende nettleser for tunge nettsider og manglende flash – har Chromebook en glitrende og kjapp Chrome nettleser (minus Java). Det ikke til å stikke under en stol at om du liker å bruke Google Apps er du mer hjemme med en Chromebook enn en iPad – til tross for en del gode Google-apper til iPad. Eller sagt på en annen måte – skal du bruke Chromebook må du like Google Apps.

Du må være forberedt på å si farvel til ting som MinecraftEDU, TextPilot, Java-ting som PhET (selv om noen begynner å komme i HTML5 nå), god stavekontroll og en masse andre ting som bare virker utenfor nettleseren. Det er ingen hemmelighet at Google Dokumenter sin stavekontroll ikke er særlig god – og at nynorsk ikke er noe de vet noe om hos Google. Chromes egen stavekontroll blir skrudd av i Google Dokumenter. Til eksamen er det fullt mulig slå Google Dokumenter over offline-modus, men da forsvinner stavekontrollen helt (sammen med muligheten for å sette inn bilder – også de lagret lokalt på maskinen!). Du må også være online for å få tilgang til GeoGebra – eller ha finurlige regler i en brannmur. Det er vanskelig å gjennomføre eksamen i norsk, engelsk og matematikk uten å være online med en Chromebook. Dette er «småting» som får en del lærere til å avskrive Chromebook før den får vist hva den kan.

De to/tre store fordelene jeg ser Chromebook har for skolene er pris, mulighet til å administrere «programmer»/apper (VPP) og enheter (MDM) via GAE og en enterprise-løsning som helt lovlig kan brukes i skole (ift personopplysninger o.l.). Nå vil nok noe rope opp om at iPad også har VPP og MDM, men VPP har enda ikke dukket opp i Norge og det finnes fremdeles ingen løsning med AppleID-er for elever (selv om Apple sier at det snart kommer). Skal du bruke iOS i skolen i dag må du gjøre det på tvers av Apples «terms of use» – uansett.

Samtidig – for å få en god fullverdig løsning i Chromebook må du installere en rekke 3.-parts apper i Chrome og/eller GAE, f.eks. Lucidchart, Notable PDF, Audiotool, Geogebra, WeVideo osv. Jeg skal ikke gå særlig inn på utfordringene knyttet til bruk av 3.-parts tjenester i Google Apps, men med utgangspunkt i Datatilsynets/lovens forventninger om sikring av personopplysninger er dette slett ikke uproblematisk.

Det skal sies at Microsoft også har VPP og MDM – og enterprise-løsninger for skole – men de har en prislapp (eller kompleksitet) på VPP/MDM som foreløpig er helt på tur.

Til slutt sitter en altså igjen med prislappen som den største fordelen. Du får en god og enkel, om enn noe begrenset, løsning godt tilpasset skole.

Nå har jeg valgt å se på Chromebook som reduksjon av noe – altså at Chromebook er et steg «nedover». Hva om vi snur hele problemstillingen på hode. Hva om Chromebook er den løsningen som er billig nok til å få skolen over på 1 PC per elev – er dette da en god nok løsning? Jeg svarer automatisk – ja, det er det. 1-til-1 er bedre enn datarom, og Chromebook er en god nok løsning! Den løser mer enn den begrenser. Automatisk stavekontroll er ikke viktig (dessuten gir vi i Randaberg elevene tilgang til UiO sin ordliste under eksamen med gode regler i brannmuren).

Jeg hev utfordringen ut til IKT-ansvarlige på Harestad skole og Grødem skole, som begge er godt vant med gode og stabile PC-løsninger i skolen (de har 1,7 elever per stasjonær PC). Hva om du måtte velge mellom en 1-til-1-løsning med Chromebook eller datarom slik du kjenner det i dag? Du kan ikke svare som Ole Brum – du  velge en av disse løsningene og bare den. De blunket ikke en gang (på Hangout ;-) – Chromebook! Igjen, 1-til-1 er viktigere enn de verktøyene vi kommer til å mangle.

Så min (foreløpige) oppsummering er at en 1-til-1-løsning med Chromebook er kvalitativt bedre enn skolers klassiske dataromløsning. Hvis skoler synes de har råd til en 1-til-1-løsning med billige Chromebook-er – ja, da er Chromebook en særs god løsning på en sentral utfordring innen IKT og skole, nemlig tilgang til datamaskiner.

Har jeg så merket noen forskjell mellom 2GB- og 4GB-utgaven av Acer C720? Nei, ikke enda. Jeg har stort sett holdt meg til det jeg ville bruke maskinen til i skolesammenheng og da har 2GB vært mer enn nok. Da vet jeg ikke om de kr. 900,- er verdt forskjellen. Jeg ville heller hatt en bedre skjerm.

Husk at når du kjøper mange får du en Asus T100 (+ en enkel sleeve) for kr. 3 250,- inkl. mva. – og det er en heidundrende fullverdig Win8-maskin uten noen begrensninger (inkl. Microsoft Office 2013). Det er dette jeg føler er det vanskelig valget…

En rask oppdatering – rett etter jeg publiserte denne artikkelen datt den ordinære utsalgsprisen på Asus T100. Den koster nå kr 2 990,- inkl. mva. hos de fleste forhandlere.

Et positivt halvår med 1-til-1 på 8. trinn

Etter et halvt år der hver elev på 8. trinn har hatt hver sin maskin var det på tide å oppsummere erfaringene så langt.

Lærerne har vi har jevn kontakt med og vi har også spurt dem direkte om hvordan det går i hverdagen. I korte trekk vil lærerne ikke tilbake til en hverdag der elevene ikke har hver sin digitale dings. I en travel skolehverdag tar de seg tid til å prøve ut nye ting her og der – og erfaringene de høster er stort sett gode. Enkelte har krasjlandet opplegg fordi de manglet noe kompetanse i bruk av ulike verktøy (inkludert undertegnede!), men da har en lært av det og gjort det annerledes neste gang. De føler enda (heldigvis) at det er ting de kan prøve ut og gjøre ting de har gjort før på en annen måte. Samtidig sier de vi må sette av nok tid ved skolestart til opplæring av lærerne i det grunnleggende systemet (stort sett hvordan Google Apps virker konkret på maskinen). Det at elevene har hver sin maskin har bidratt til at undervisningen er blitt mer variert, har gitt større muligheter for spontan bruk av digitale verktøy og blitt mer effektiv når en har samlet den digitale verden i Google Apps for Education.

Vi har kjørt en undersøkelse for elevene og foreldrene der vi spurte om hva det har betydd at elevene har fått hver sin maskin. Elevene er positive og mener det har positiv betydning for skoletrivsel og at de gjør det bedre i fagene. Dette sier foreldrene også – og i enda større grad enn elevene uttrykker det. Foreldrene merker (og mener) at skolehverdagen er annerledes enn før – og at det er en positiv endring.

De føler at de mestrer digitale verktøy både på fritiden og på skolen. Det er også kjekt å se at elevene mener lærerne er tydelige på hvordan de skal bruke PCen i fagene på skolen og at de opplever at lærerne stort sett behersker bruken av PCen selv. Elevene mener de stort sett får den hjelpen de trenger, men de er ikke sikre på hva de evt. trenger mer hjelp til. Halvparten av elevene sier at de i praksis ikke har tekniske problemer med PCen, mens den andre halvparten har problemer 1-3 ganger i uken. Dette melder også IT-ansvarlig fra om. Alle rene teknisk problemer er løst greit av Acer selv, som har en god returordning for ting som ikke virker slik de skal. Det er derimot maskiner/elever som sliter mer litt mer ullne meldinger som ikke er like lette å finne utav. Spesielt har en «minnefeil» i Chrome-nettleser vært en gjenganger uten at vi har funnet noe godt svar.

Det er også kjekk lesing i undersøkelsen at elevene mener vi har klare regler for PC-bruk i skoletimene, og de ønsker ikke at lærer skal ta mer styring av PC-bruken i klasserommet. Det er ikke flere som jukser på prøver nå som de bruker PC i alle fag og den utenomfaglige bruken er lav – noe også lærerne kan bekrefte. I den grad det er utenomfaglig bruk av PCene mener elevene at det knytter seg til lærerens undervisningsopplegg for timen/lærerens ledelse av klassen – og har ikke så mye med om læreren er flink å bruke PCen eller ikke.

Når elevene og foreldrene får uttrykke fritt i undersøkelsen hva de ønsker kommer det fra elevene en del kommentarer om at maskinen kunne vært kraftigere/sprekere. Det er jeg helt enig med dem i, og maskinen vi kjøper for kommende 8. trinn er også akkurat det – mye kraftigere. Det en del foreldre gir tilbakemelding om er at det er blitt vanskeligere å få innblikk i hva elevene holder på med når det ligger godt «gjemt» i en digital verden.

Undersøkelsen er selvfølgelig ikke entydig. Det er noen få elever og foreldre som ønsker at PCen må vekk og blyant og papir inn. Samtidig er det også noen elever og foreldre som ønsker at vi kunne brukt det enda mer og ønsker en skolehverdag vi ikke kommer til å nå på en god stund :-)

En ting vi ikke har spurt om, men som har ligget godt i bakhodet mitt er utrulling av programvare og at vi ikke har noen form for enterprise-styring av enhetene. Det har gått forbausende greit. Det er alltid en elev eller to som installerer ting de ikke burde – og noen av problemene IT-ansvarlig har hatt på bordet har nok vært knyttet til det. Men sett i forhold til hva det koster av tid, krefter og ressurser å holde et enterprise-system oppe er dette barnemat i forhold. ninite gjør jobben ift å få ut en rekke sentrale programmer, og så ordner Chrome og Microsoft Office seg selv når de ført er kommet inn. Det er god digital oppdragelse for elevene å la dem installere et par programmer selv ;-)

Nå er det bare å gjøre klar Doffin-dokumentene for innkjøp til neste års 8. trinn.

Kjedsomhetens kreativitet aka MinecraftEdu i 8A

En Minecraft-Zombie – og ja, den er skumlere enn den ser ut :-)

Jeg har lovet meg selv at jeg alltid skal prøve ut nye ting innen IKT som jeg ikke har gjort / kunnet gjøre før. Spillet Minecraft har lenge vært på tapetet og nå har jeg endelig tatt steget. Minsten hjemme har imponert sin far med hvor lett han bygger ting – store ting – helt på egenhånd. Før jeg hadde vist ham annet enn hvordan han beveget seg rundt, la igjen byggeblokker, velge ulike blokker og ødelegge dem – hadde han laget hus på flere etasjer med mange ulike rom, basseng, hage, innendørs belysning, møbler, broer fra et hus til et annet osv. Og det var bare på nettbrett-utgaven av Minecraft. Han liker forøvrig ikke zombiene, de er for skumle (noe jeg faktisk er enig i!), og spiller defor bare i «creative»-modus.

Det tok ikke mer enn et kort spørsmål i klasse 8A før jeg skjønte hvor populært dette programmet/spillet er. «Hvor mange har spilt Minecraft?» – og alle hendene føk i været. Det var 4-5 gutter som spilte det daglig og resten 1-2 ganger i uken – og alle spilte det sammen med noen. Det tok ikke lang tid før alle elevene i 8A hadde installert MinecraftEdu – en egen utgave av Minecraft spesiallaget for undervisning. Forskjellen er stort sett at den har innebygget et skille mellom elever og lærere, der lærerne har gode muligheter til å styre hva elevene kan gjøre. Jeg hadde på forhånd satt opp en MinecraftEdu-tjener med en opplæringverden der elevene kunne bli kjent med Minecraft-universet og hvordan det virker. Det tok ikke mange minuttene før elevene var igang med å komme seg igjennom de ulike delene av opplæringsverdenen – og der de erfarne Minecraft-elevene hjalp dem som bare hadde brukt nettbrett-utgaven tidligere.

Jeg hadde to mål med MinecraftEdu-økten i 8A. Det første var om Minecraft var raskt nok på Acer W510-maskinene? PC-utgaven er ingen nettbrettlettvekterapp. Det er «the ultimate edition»-utgaven av Minecraft, på samme måte som de fleste andre PC-programmer er ift appen på nettbrettet, og da var det er reelt spørsmål om Acer W510 hadde nok maskinkraft til å være et spill elevene ville spille. Vi fant ut at om vi skrur ned på detaljnivået(!) går det raskt nok. Forøvrig har Asus T100 mer enn nok kraft til å gi en grei spillopplevelse.

Det andre var om jeg ville klare å bruke det på noen fornuftig måte direkte i undervisning, og da spesielt i RLE-faget jeg har i 8A. Den grunnet jeg en stund på, men etter å såvidt ha skrapt i overflaten av «World of Humanities» var jeg veldig sikker på at noe skulle jeg få til.

Moskéer i mengder

Etter at eleven hadde kommet vel frem til landsbyen i opplæringsverdenen ga jeg tre elever lærerrollen og et oppdrag med å bygge en moské (vi har nettopp begynt med islam i RLE). Igjen – før jeg hadde kommet meg hjem fra jobb var den på plass. Men jeg så at jeg måtte ha en prat med dem om det smilemunn-mønsteret de laget i teppet på gulvet inne i moskeen. På ettermiddagen var de på meg (i Minecraft-verden) og lurte på om de kunne bygge noe annet? Jeg foreslo klippemoskeen i 1-til-1-forhold (at 1 blokk tilsvarer 1 meter) – og vips så var noen elever i gang med det på ettermiddagstid, mens noen andre laget en egen moské (fra eget hode, tror jeg) ved siden av. Jeg tok fra dem lærerrollen når jeg fant ut hvordan jeg kunne styre tilgangen til «creative mode» på en bedre måte.

Et futuristisk trehus

Så har det bare balet på seg. Hver ettermiddag og kveld ser jeg at det er elever inn på MinecraftEdu-tjeneren. De bygger og de bygger – alt fra futuristiske «hytter» i trærne, en helt by hvor alle kan få et hus – og til enkle «testhus» for å finne ut hvordan Minecraft virker.

Jeg fant raskt ut at vi måtte ha regler i Minecraft-verden, og de var ikke vanskelige. Alle må kalle seg med sitt rette navn (ingen nickname eller noe annet) og skolens ordensregler gjelder – de er på skolens område, uansett når på døgnet :-). Det var spesielt språkbruk i chaten jeg måtte slå ned på og det var også noe uvøren adferd, ift å ødelegge for andre, som måtte påpekes. Elevene er informert om at jeg logger alt som skjer av prat på tjeneren og når det skjer – og tjenerloggen er blitt et spennende studie i hvordan elever jobber sammen (og ikke). Her er et kort (og anonymisert) utdrag:

20:29:42 - Kari[/84.234.198.xxx:52258] logged in with entity id 16692 at (389.66470559201537, 65.0, -847.288674518937)
 20:29:42 - Kari joined the game
 20:30:19 - <Kari> sykt tøft me dn moskeen
 20:32:04 - [Odins venn: Set Kari's game mode to Creative Mode]
 20:32:26 - <Kari> e d någen her
 20:33:18 - <Ola> hei
 20:37:45 - Kari lost connection: disconnect.genericReason
 21:17:13 - [Server] Hei, Ola
 21:17:19 - <Ola> hei
 21:17:29 - [Server] Per og Pål sin moske?
 21:17:45 - <Ola> ja
 21:18:00 - [Server] Da sendte jeg en skrøyte-epost til rette elever :-)
 21:18:13 - <Ola> ja
 21:18:46 - <Ola> jeg klarte ikke å lage kupelen på min og Kari sin
 21:18:57 - [Server] Jeg skal hjelpe litt til i morgen tidlig.
 21:19:06 - <Ola> ok
 21:19:08 - [Server] Kuppelen er ikke enkel.
 21:19:30 - <Ola> det er det vanskeligste
 21:20:43 - [Server] Det er noen kuler som henger over området hvor en lærer å bygge ting i denne verdenen som kan være et godt utgangspunkt.
 21:21:25 - <Ola> bra
 21:56:55 - Kari[/84.234.198.xxx:52629] logged in with entity id 17030 at (280.06136898286286, 101.73935596545499, -701.3866726753466)
 21:56:55 - Kari joined the game
 21:57:24 - [Odins venn: Set Kari's game mode to Creative Mode]
 21:59:09 - <Ola> ok
 21:59:25 - <Kari> kA STOD PÅ MAILEN=
 21:59:32 - <Ola> vett ikke
 21:59:49 - <Ola> det pål og per så fekk mail
 22:00:55 - <Ola> prøv å fiks moskeen
 22:01:04 - <Kari> JA ME MÅ FÅ DN FERDI
 22:02:58 - <Kari> TROR DU DE FÅR VER LERÅRE?
 22:03:17 - <Ola> kansje
 22:20:33 - <Ola> ferdig med taket
 22:20:43 - <Kari> bra
 22:21:00 - <Ola> kossen går det med kupelen
 22:21:12 - <Kari> bra
 22:21:51 - <Ola> lage du lige per
 22:22:01 - <Kari> tror kj d vet kj
 22:22:11 - <Ola> oki
 22:23:31 - <Kari> bare fikspå d hvis noe er usymetrisk elns
 22:25:44 - <Ola> god natt
 22:25:49 - <Kari> go natt
 22:25:52 - Ola lost connection: disconnect.quitting
 22:27:31 - Kari lost connection: disconnect.quitting

For ordens skyld er [Server] meg som kikker innom loggen på tjeneren. [Odins venn] er en automatisert figur jeg har satt ut i spillet som kan gi elevene «creative mode» når de spiller og som gjør det enklere for dem å bygge ting (også får de lov å fly :-). Det er også tydelig at Skype er den foretrukne tjenesten når de skal over på lyd/bilde.

Den mer interessante timen med RLE og Minecraft var en dag jeg var hjemme med omgangssyken, men sa til vikar at elevene i timen skulle logge på MinecraftEdu og møte meg på samlingsplattformen (et samlingssted vi har laget). Da hadde jeg gjort klart et område hvor elevene fant timens oppgave på en oppslagstavle med tilhørende lenker til snl.no. De skulle lage egne oppslagstavler med info om Allah og Mohammad og plassere dem på området ved siden av moskéen. Vi gjennomførte hele timen inne i en virtuell verden og elevene jobben inspirert med oppgaven, selv om jeg kunne tenkt meg et bedre skriftlig arbeid på oppslagstavlene. Dette var første ordentlige fagrunde i Minecraft, så det kan bare bli bedre neste gang. Vikaren lurte forøvrig veldig på hva som egentlig foregikk i denne timen… ;-)

Hadde jeg hatt mer enn 2 t/u i klassen hadde jeg nok gått 100% for dette, og brukt MinecraftEdu som en egen undervisningsverden der elever må samarbeide, oppdage og bygge denne verdenen. Jeg er dypt imponert og inspirert av de som har laget «World of Humanities» – og skulle gjerne hadde masser av tid til å lage noe tilsvarende i RLE. Dessverre har jeg bare 2 t/u med undervisning i klassen og råder ikke over de andre fagtimene. Dermed blir det mer spisset inn konkret mot å planlegge og bygge helt bestemte ting i fra temaene i RLE, som vi delvis har gjort om islam.

Men det er noen ting jeg må få gjort…

  • Ta en prat med KoH-lærerne om MinecraftEdu. Her er det stort potensiale når de skal ha om arkitektur og design.
  • La elevene skal bygge en 1-til-1-kopi av Harestad skole. Har laget klar området, men tenkte jeg skulle lage et omriss av ungdomstrinnet for å lette arbeidet for elevene.
  • Teste meg igjennom hele MinecraftEdu Worlds for å se hvilke av dem som er kanonbra – og her er det mange verdenes som handler om god samarbeid mellom elever for å oppnå målet for verdenen.

Jeg kan/vil dessverre ikke slippe lesere av bloggen inn på MinecraftEdu-tjeneren – til det er tjeneren langt fra kraftig nok (og dere må ha MinecraftEdu-utgaven av Minecraft!). Heldigvis har jeg noen bilder fra verdenen så langt… men den endrer seg hver kveld :-)

Asus Transformer Book T100

Da har Asus Transformer Book T100 landet i fanget mitt. Dette er en hybrid-PC med neste generasjon Trail-prosessorer fra Intel – en slags oppfølger til Acer W510. Gjemt inne i denne lille 10.1″ maskinen finner du…

  • en Intel Atom Bay Trail-T Z3740 Quad Core-CPU
  • 2GB minne
  • 64GB eMMC (en slags SSD-disk)
  • 10.1″ IPS-berøringsskjerm med 1366×768
  • 1.2Mp frontkamera (altså mot deg)
  • et batteri på 31Whr (som gir deg et sted rundt 9+ timer med surfing)
  • micro-HDMI, mini-jack, micro-USB2 og micro-SD
  • tastaturdocking med en USB3-port og pekeflate
  • …og Windows 8.1 med MS Office Home & Student 2013

Alt dette til den ringe sum av kr. 3 795,- (inkl. mva) hos de fleste nettbutikker. I mitt hode er dette billig. Du finner en heidundrende detaljert omtale på AnandTech – om du vil vite mer.

Jeg har som sagt såvidt fått brukt den, men det er umiddelbart ting jeg liker – og ting jeg ikke liker.

Ting jeg umiddelbart liker…

  • Maskinen er mye raskere enn Acer W510, noe som ikke er så rart med tanke på at CPUen i Asusen er over dobbel så kraftig – og fremdeles uten vifte. «Limbo«, som var uspillelig på Acer, er mer enn bra nok på Asus. Jeg må innrømme at jeg også fyrte opp Half-Life 2 og «The Stanley Parable» (utrolig stilig spill :-). Det var ingenting å si på hvordan det fungerte. Egentlig fungerte det helt perfekt! Og det er ikke bare spill – nettsider og programmer er kjappere og maskinen virker «snappy». Den største begrensningen er nok de 2GB med minne, hvis du ender opp med å åpne vindu på vindu på vindu – noe elever godt kan finne på :-)
  • Lading via micro-USB! Ja, endelig! Ingen spesialplugg for lading. En PC du kan lade med USB-laderen din. Du kan bruke hvilken som helst USB-lader for å lade dette nettbrettet. Dette letter mang en frustrasjon i skolen.
  • Så godt som ingen tulleprogrammer er preinstallert. Det er stort sett drivere og oppdateringsprogrammer (nyttig) og det eneste «tulle»-programmet er Asus sitt WebStorage-program, som gir den noen helt unødvendige GB med lagring i en sky.
  • Fin skjerm. IPS-skjermer er gode å se på, så selv om oppløsningen ikke er «retina» er den behagelig å bruke.

Både og…

  • Den lille pekeflaten på tastaturdockingen støtter multitouch. Dette var en virkelig nedtur på Acer W510 og gjorde den nesten ubrukelig, så her er det full opptur med alle Win8-«gestures». For all del – vi snakker ikke om Apples touchpader her. Den er billig og klikker høyt når du trykker ned høyre eller venstre knapp, men den er i en helt annen liga enn Acer W510 – og det skulle bare mangle.
  • Gode taster på tastaturet. De lærde kan strides om det er behagelig å skrive på et tastatur som får plass på en 10.1″ flate, men tastene i seg selv er slett ikke verst. Asus skyter selv av at det er 1.9mm bevegelse i tastene – og jeg skal ikke motsi dem på at det føles behagelig.

Liker ikke…

  • Tastaturdockingen føles litt hul og billig. Nei, ikke føles – den er hul (og sikkert billig). Det er ikke noe batteri i tastaturdockingen, men det kunne det sikkert godt ha vært. Det er lett å kjenne at det er en del rom i dockingen og det lager faktisk litt ekstra klaprelyd når du skriver på tastaturet.
  • Den mangler rear-kamera – altså kameraet som vender utover. Du kan i praksis ikke filme annet enn deg selv i Skype, Hangout osv. Det er derfor ikke mulig å bruke nettbrettet som fotoapparat eller videokamera, og det er en stor mangel om en vil bruke det som et fullverdig nettbrett.

Denne maskinen er alt i alt spennende. Jeg ser for meg at den glatt kan fungere godt som nettbrett (om Microsoft får fingen ut og presser frem noen virkelig gode apper til nettbrett-delen), bærbar PC og som en grei desktop-maskin om du kobler til ekstern skjerm og tastatur/mus.

Nå skal maskinen få lov til å tåle jevnt bruk som min bærbare maskin fremover. Da blir nok inntrykket mer nyansert, men dette er enda et godt steg i rett retning for lette maskiner med utrolig batteritid med lav pris – og som kan kjøre et fullverdig operativsystem (med dertil nettleser).

Noe som bare skjer

Når jeg presenterer Google Apps for Education er et av poengene mine at det har en forstyrrende effekt på andre tjenester, som f.eks. et LMS som itslearning. Og så har jeg gjort et poeng av at det ikke alltid er så dumt :-)

Nå sitter jeg og lurer på om jeg er i ferd med å bli utsatt i en slik forstyrrende effekt selv. Jeg har alltid tenkt at fremtiden i skolen ligger i nettbrettliknende løsninger. Jeg mener at nettbrett har fordeler som passer bedre til skole enn det vanlig bærbare PCer har. Batteritid, formfaktor/portabilitet, umiddelbart på og oppstart av apper, berøringsgrensesnittet og apper – er noen av disse fordelene.

Samtidig er det ikke å stikke under en stol at nettbrett ikke alltid strekker helt til i skolen. Det er enda mange (gode) verktøy som bruker Flash og Java og funksjonaliteten i mange apper er svært begrenset ift PC-utgaven. Mange tanker rundt dette lå til grunn for at vi valgte en hybrid-PC (i mangel av et bedre uttrykk) i form av Acer W510. I utgangspunktet er dette et nettbrett med tastaturdocking, men med en full utgave av Windows 8 (nå 8.1). Om du aldri kobler av tastaturet er den i praksis en vanlig bærbar PC, men med veldig god batteritid (15 timer) og frontkamera (og berøringsskjerm). Dessverre er app-utvalget til nettbrett-delen i Win8 et sorgens kapittel og jeg vet ikke hvilken verden Microsoft-folk lever i når de påstår at «alle de vanlige appene finnes til Windows». Det er ikke vanskelig å forstå at apper ikke utvikles til Win8 når du i praksis har deluxe-utgaven av appen tilgjengelig som egen program til Windows eller som fullverdig nettside i nettleseren. I praksis betyr dette at nettbrett-delen i Win8 er en ødemark, mens desktop-delen har full funksjonalitet. Da ender du lett opp med å bruke maskinen som PC i stedet for nettbrett – og med god grunn!

På toppen av dette har vi Google Apps for Education (GAE) på Harestad skole. Vi bruker det mye og vi bruker det i Chrome. Om elevene logger seg på Chrome med GAE-brukeren sin kan vi også styre hvilke Chrome-apper de skal ha tilgjengelig – og vi kan også bulk-kjøpe apper til dem. Vi har altså en fullt funksjonell distribusjonskanal gjennom Chrome og GAE. Hvis noen nå begynner å mumle noe om Chromebook, så er dere inne på noe. Om vi ikke tar noen aktive grep er vi på full vei mot en utgave av Chromebook, der Win8 bare er systemet vi bruker for å kjøre Chrome. Ikke det – Acer W510 er en god Chromebook. Skjermen er litt liten og den kunne vært litt raskere (og trackpaden suger). Nå er det en Asus T100 på vei i posten – og den er minst dobbel så rask som Aceren og har en helt annen trackpad (og omtale kommer :-).

Kanskje Chromebook-folket har rett? Så lenge du kan kjøre en Chrome-nettleser har du tilgang til alt du trenger. Du trenger ikke lure på hvilket OS som ligger i bunn, bare du er fornøyd med maskinen den kjører på. Alle apper og tilganger administreres gjennom administrasjonsgrensesnittet i GAE. Ikke noe styr med utrulling av apper eller programvare – det bare er der når du logger deg inn i Chrome.

Men – jeg ser at vi går glipp av noe viktig ift til elevers produksjon når vi ikke har funksjonelle nettbrett. Det er noe med det direkte i et berøringsgrensesnitt og apper som gjør at elever arbeider annerledes og  mer effektivt enn via programmer på en PC eller i en nettleser – og jeg er ikke sikker på at vi hadde mistet noe viktig ved å bruke iPad med tastatur fremfor en bærbar PC. Derfor liker jeg ikke at vi dras mot Chromebook-løsningen uten å ha tenkt mer over det.

Jeg sier ikke at det er til Chromebook vi skal, men jeg ser at jeg fristes. Det virker så lett å ordne alt gjennom GAE…

Så gjør vi så…

…når vi deler ut maskiner.

Fremover kommer jeg til å blogge jevnt og trutt om hva og hvorfor vi gjør forskjellige ting knyttet til prosjekt «Se mot Randaberg!». Det er kanskje noen der ute som synes det kan være nyttig, og så er det greit å ha det skrevet ned et sted i tilfelle vi glemmer det selv eller vi skjønner at det vi har tenkt er tåpelig når vi ser det skrevet ned på skjermen :-)

Først ut er hvordan vi tenker at vi skal merke, dele ut, få inn programmer og drive generelt vedlikehold på maskinene elevene får nå til høsten.

Vi tar utgangspunkt i at maskinene skal være så «hverdagslige» som mulig. Det betyr i praksis at vi ikke knytter dem til noe domene (de har ikke Pro-utgaven av Windows 8 installert!) og at vi ikke kommer til å styre maskinene på noen måte. Elevene har full kontroll over dem. Får de problemer, fordi de har installert noe de ikke burde, vil vi satse på at Win8 har en bra selvopprettingsrutine. Det jeg har testet så langt virker bra. Det betyr også at vi må lage et trådløst nettverk som ikke er koblet direkte inn i skolenettverket, men henger i en sone med direkte Internett-tilgang og tilgang inn i skolenettet som om de var på utsiden av skolen.

Når maskinene kommer inn til skolen skanner vi strekkoder på maskinene som gir oss MAC-adresse og serienummer på nettbrett og tastaturdocking. Dette legger vi inn i en database/et regneark og knytter det til den eleven som skal få den enkelte maskin og en IP-adresse i nettverket. Deretter lager vi to klister med navn og klasse (og serienummer) – et til nettbrett og et til tastaturdocking.

MAC- og IP-adresse legger vi inn i DHCP-tjeneren vår. Vi regner med at hvert trinn på ungdomstrinnet får hvert sitt subnett, bare for å gjøre det lett for oss selv ved en seinere anledning. Ved å knytte sammen MAC- og IP-adresse mot nettbrett og elev har vi gode muligheter til å følge opp uønsket aktivitet i nettverket – noe vi kommer til å skrive om i reglene/betingelsene elevene får utdelt sammen med maskinen

Når elevene kommer første skoledag kommer vi ikke til å dele ut maskinene før i mot slutten av dagen. Maskinene er pakket inn og elevene får delt ut maskinen slik, sammen med en bærebag (mer et cover). For å slippe å pakke ut alle maskiner lar vi elevene ta maskinen (innpakket) med hjem og lar det være lekse å pakke den ut, koble alt sammen og lade maskinen – slik at alt er klar til skoledag nummer 2.

Vel tilbake på skolen dagen etter skal vi sette maskinene opp med rett bruker og installere to pakker med programmer.

Den ene pakken er Office 2013 (med den kommunale academic-avtalen), som vi tar direkte fra et samba-område på skolen. Her har vi et alternativ jeg ikke tror vi kommer til å benytte oss av. Alle Acer W510-maskinene blir levert med en Home/Student-lisens av Office 2013 som elevene kan installere istedet, men dette gjelder akkurat denne utgaven av Acer W510. Det er kanskje bedre å være konsekvente i bruken av kommunens egen lisens for disse maskinene også, siden vi nok må bruke den på maskiner vi kjøper seinere.

Den andre pakken er en samling av sentrale programmer vi ønsker å installere, og til det kommer vi til å bruke ninite.com. Jeg regner med pakken kommer til å bestå av Chrome, VLC, Audacity, Java (jada…), Silverlight (et nødvendig onde), .NET, Shockwave (bare for det), Adobe PDF-reader, PDFCreator, 7-Zip, GIMP, Inkscape, Faststone (kanskje) og Google Drive. Kanskje vi skal installere LibreOffice også, men vi må tenke litt på hvordan vi skal forholde oss til dokumentstandarder på hele skolen først – eller om vi rett og slett flytter hele skolens fellesområder opp i skyen.

Denne runden blir testen på om det trådløse nettverket vårt er verdt pengene vi har gitt for det :-) Samtidig kommer vi til å legge den kommunale 100Mbit/s Internett-linjen i kommunen død – med tanke på at nesten all nettverkstrafikk på disse maskinene kommer til å gå ut mot Internett og ikke internt på skolen. Jeg tror vi bør sikte mot minst 300Mbit/s på hver skole når alle på ungdomstrinnet har hver sin maskin.

Hver elev må nok også sette opp en Microsoft-konto for å kunne installere gratis programmer fra Microsoft Store. Da bruker elevene epostkontoren sin på skolen, og så kan de velge hvordan de vil fylle ut de andre opplysningene. Kanskje det blir mange James Bond og Donald Duck på skolen. Uansett – da får de god anledning til å installere programmer fra Store. Jeg må teste om det er mulig å bruke en konto som mange elever kan bruke på Store for å installere betalte program, slik som mange gjør på iPad. Det er i alle fall mulig å ha en Windows-konto og en annen Store-konto på samme maskin, slik som på iPad.

Så må vi nok kurs elever i bruk av Google Disk-klienten og Google Disk generelt – fordi det er der vi vil at elvene skal lagre ting.

PS! Det at Microsoft overhode selger tre utgaver av Windows 8 er verdt et blogginnlegg i seg selv.

Et veldig positivt blikk på Acer W510 og Windows 8

Bare for å utfordre mitt alltid litt skeptiske jeg følger det nå en ravende positiv omtale av fordelene med Acer W510 kombinert med Windows 8.

Til deg som stolt proklamerer at du bruker iPaden (ofte med et tastatur) i stedet for en bærbar PC. Hvorfor gjør du egentlig det? Har det ikke noe med at iPaden er utrolig grei å ta med seg og at den har god batteritid, mer enn at appene er så fantastiske? Er ikke et «bytte-ut-PC-med-iPad»-prosjekt mer å vise at appene på iPaden er gode nok og at iPadens begrensninger ift. deling av filer mellom apper er overkommelig (med litt godvilje)? Med en Acer W510 og Windows 8 har du løst alt det. Der har du et nettbrett/en bærbar PC med samme størrelse som en iPad og med 15 timer batteritid og en bedre løsning på tastaturdocking enn det som finnes til iPad.

Og – du trenger ikke leve med noen begrensninger, fordi… alt virker. Du bruker ikke apper som er avskygninger av det egentlig programmet. Du bruker LibreOffice eller MS Office 2010 som kontorpakke (og ja, de fungerer forbausende bra også med touch/nettbrett). Du trenger ikke lure på om en nettside virker eller ikke – de virker. Flash og Java virker. Geogebra fyrer opp. Google Apps blunker ikke. Silverlight virker også – om noen lurte. Alle kjekke og gode pedagogiske nettsider med visualiseringer av ulike slag laget av ymse skoler med begrensede midler, som gjør at de aldri kommer til å lage det i HTML5 eller som en app, funker. For ikke å snakke om at du ikke har noen problemer med å gjennomføre nasjonale prøver og eksamen av noe slag.

Du trenger heller ikke sitte med en avspist app hvor du noterer i ren tekst, for så å sende det videre til i epost til deg selv – eller hele tiden laste dokumenter opp og ned fra Dropbox/Google Drive/Wuala. Om du bruker Dropbox o.l. lagrer du selvfølgelig ting i den katalogen på maskinen som deles med Dropbox – akkurat som på en PC. Du trenger ikke knote med WordPress-appen for å skrive innlegg i WordPress. Du bruker selvfølgelig nettleseren (som jeg gjør akkurat nå i nettbrett-modus). Det funker som en kule!

Samtidig kan jeg sitte i sofaen (eller på pulten) og lese/surfe på nettsider, PDFer, eposter, sosiale medier osv. Jeg kan springe rundt på skolen og ta bilder og film med nettbrettet. Alle fordel med hva du kan bruke et nettbrett til, sammen med fordelen med at alle programmer og nettsteder virker uten noen dikkedarier.

Alt av fri programvare til Windows virker, og det betyr litt for skoler som skal rulle ut en del maskiner og programmer. Programpakken som skal til for å få en iPad opp og gå kan lett koste en 200-300 kroner per maskin – om en ikke bruker gråsone-trikset om å bruke samme appstore-konto på mange iPader. En tilsvarende pakke på en Windows 8-maskin er i praksis gratis, fordi alt kan løses med fri programvare – og husk at alle nettsider virker.

Det er også ordentlig kjekke apper til Windows 8. IE10 er faktisk blitt en veldig bra nettleser – helt sant altså! Reise-appen kan brukes til mye i undervisning. Nyhets-appen også. Skydrive gir deg 25GB med skylagring gratis. Den gratis OneNote-appen skal en overhode ikke kimse av som notatblokk. Det er en masse apper i Microsoft Store jeg ikke har sjekket ut enda, og de varierer fra utrolig bra til tull.

Jeg igjen fremheve Tiles og touch-grensesnittet til Windows 8. Det er så bra og naturlig at jeg virkelig håper at Apple og Google klarer å snappe opp noen gode ideer.

Acer Iconia W510 gjør jobben jeg alltid har drømt om at iPad eller et Android-nettbrett skulle gjøre, nemlig alt en PC kan gjør i form av et nettbrett + god batteritid. Trenger jeg da egentlig å prøve å bytte ut den bæbare PCen med en iPad eller Android-nettbrett? Nei.

PS! Fremdeles 11% (1,5 time) batteritid igjen… :-)

1 2