Etter 3 uker med Asus Transformer Book T100

Finn en feil.

I 3 uker har Asus Transformer Book T100 vært arbeidsmaskinen min hjemme, i møter, på skolen og ellers når jeg ikke sitter foran maskinen på kontoret. Alt i alt er dette en utrolig kjekk maskin til det jeg har brukt den til, og jeg har etter det første inntrykket endt opp med et bedre bilde av styrker og svakheter til denne maskinen.

Tastaturet er, som jeg skrev, hult og lager en del lyd når du skriver, men selve skriveopplevelsen er bra. Tastaturet er mye bedre å skrive på enn Acer W510. Det er god motstand i tastene og det er presist og behagelig. Til tross for at det er lite er det slett ikke verst å skrive mye på, og jeg bommer sjelden (noe jeg gjør litt oftere på W510).

Batterimessig holder maskinen hva den lover (rundt 8-9 timer), men du verden så lett det er å bli bortskjemt med batteritiden på W510. T100 har ikke noe batteri i tastaturdockingen til å forlenge batteritiden, og jeg savnet det en del i starten. Nå er jeg mer vant til at batteriindikatoren sniker seg ned i 10%-feltet mot kvelden etter dager med møter, men jeg har enda ikke opplevd at jeg har vært nødt til å lade maskinen før jeg legger meg. Men – jeg har ikke forsøkt å lade mobiltelefonen med T100, noe jeg gjorde med W510 :-)

Det er et par ting jeg har gjort for å gjøre livet litt bedre på maskinen. Jeg har skrudd av funksjonene på trackpaden som gikk på kantberøring – altså der du begynner bevegelsen utenfor trackpaden og beveger deg inn på den. Den funksjonen førte i praksis til en masse feilbevegelser på paden, og alt var mye bedre når den ble skrudd av. Dessuten fant jeg ut at denne typen bevegelser var (og er) lettere å gjøre på skjerm.

Trackpaden er liten og kunne vært mer presis, men den fungerer som nevnt bedre enn Acer og alt i alt greit nok (men ikke noe å skrive hjem om). Det er likevel en ting med trackpaden jeg enda er usikker på, og det er den fysiske byggekvaliteten. Den virker ikke solid (i motsetning til tastaturet). Når jeg trykker på trackpaden for å høyre- eller venstreklikke føles det som jeg trykker paden lengre og lengre ned i tastaturdockingen. Jeg lurer rett og slett på om jeg kommer til å trykke den i stykker lenge før det er gått 3 år – som jeg har bestemt må være forventet levetid på disse maskinene i skolen. Det er bare praktisk bruk over lengre tid som vil vise dette.

Hastigheten til maskinen er jeg godt fornøyd med. Der Acer W510 er en smule treg er T100 temmelig spretten. Nå har jeg ikke gjort noe stort og tungt videoredigeringsarbeid på maskinen og har ingen forventninger om at den spenner i fra her – men jeg er imponert over hastigheten ved generell bruk og på de fleste spillene jeg har installert. T100 er en maskin som godt kan brukes til spill i skolen.

Og apropos spill – jeg har docket T100 til 23″ skjerm med 1920×1080 oppløsning og med eksternt tastatur og mus. Det fungerte fint og jeg kunne til og med spille «The Stanley Parable», Minecraft og Portal2 fint i denne oppløsningen. Skjermen i maskinen er liten (og kanskje tastaturet også) til daglig bruk for lærere, men siden det er praktisk enkelt å koble opp stor skjerm og eksternt tastatur/mus kan maskinen fungere som en allround-maskin for lærere.

Og en liten sidenotis om spill i skolen – jeg har lagt inn en forespørsel på «Steam for schools» for å få tilgang til Portal 2 for utdanning og Universe. Siden Minecraft også fungerer greit på W510 tenker jeg litt på å bestille MinecraftEdu til klasse 8A. Det er mye her jeg har lyst å prøve ut. Jeg får skrive et eget blogginnlegg om dette om ikke så lenge.

Men – det er ikke å komme forbi at det mangler en viktig ting på denne maskinen til bruk i skole – kamera! Det er som sagt bare et webkamera på samme side som skjermen (frontkamera), og ingenting på siden som vender vekk fra brukeren (bakkamera). Da forsvinner i praksis alle muligheter for å bruke nettbrettet som videokamera og fotoapparat. Bilder av utstyrsoppsett i naturfag, bildeloggen av prosessen i kunst og håndverk, matbildene fra mat og helse, videoinstruksjonen fra kroppsøving – ingenting av dette får du gjort med denne maskinen. Det er et stort minus – et digert minus. Jeg drømmer om at Asus lager T110 (med bakkamera) i løpet av februar 2014, men det er ingen rykter som tilsier det enda.

Og helt til slutt – det er fremdeles utrolig kult at du kan lade maskinen med en helt vanlig USB-kabel/-lader. Heller ikke glem den på mange måter latterlige prislappen og at du får med MS Office 2013 på kjøpet.

Alt i alt er dette en utrolig maskin for skole (og om du trenger en reise-/møtemaskin), selv om den mangler bakkamera.

PS! Og Asus, tenk på hvor perfekt dette maskinen hadde blitt med et bakkamera!

Asus Transformer Book T100

Da har Asus Transformer Book T100 landet i fanget mitt. Dette er en hybrid-PC med neste generasjon Trail-prosessorer fra Intel – en slags oppfølger til Acer W510. Gjemt inne i denne lille 10.1″ maskinen finner du…

  • en Intel Atom Bay Trail-T Z3740 Quad Core-CPU
  • 2GB minne
  • 64GB eMMC (en slags SSD-disk)
  • 10.1″ IPS-berøringsskjerm med 1366×768
  • 1.2Mp frontkamera (altså mot deg)
  • et batteri på 31Whr (som gir deg et sted rundt 9+ timer med surfing)
  • micro-HDMI, mini-jack, micro-USB2 og micro-SD
  • tastaturdocking med en USB3-port og pekeflate
  • …og Windows 8.1 med MS Office Home & Student 2013

Alt dette til den ringe sum av kr. 3 795,- (inkl. mva) hos de fleste nettbutikker. I mitt hode er dette billig. Du finner en heidundrende detaljert omtale på AnandTech – om du vil vite mer.

Jeg har som sagt såvidt fått brukt den, men det er umiddelbart ting jeg liker – og ting jeg ikke liker.

Ting jeg umiddelbart liker…

  • Maskinen er mye raskere enn Acer W510, noe som ikke er så rart med tanke på at CPUen i Asusen er over dobbel så kraftig – og fremdeles uten vifte. «Limbo«, som var uspillelig på Acer, er mer enn bra nok på Asus. Jeg må innrømme at jeg også fyrte opp Half-Life 2 og «The Stanley Parable» (utrolig stilig spill :-). Det var ingenting å si på hvordan det fungerte. Egentlig fungerte det helt perfekt! Og det er ikke bare spill – nettsider og programmer er kjappere og maskinen virker «snappy». Den største begrensningen er nok de 2GB med minne, hvis du ender opp med å åpne vindu på vindu på vindu – noe elever godt kan finne på :-)
  • Lading via micro-USB! Ja, endelig! Ingen spesialplugg for lading. En PC du kan lade med USB-laderen din. Du kan bruke hvilken som helst USB-lader for å lade dette nettbrettet. Dette letter mang en frustrasjon i skolen.
  • Så godt som ingen tulleprogrammer er preinstallert. Det er stort sett drivere og oppdateringsprogrammer (nyttig) og det eneste «tulle»-programmet er Asus sitt WebStorage-program, som gir den noen helt unødvendige GB med lagring i en sky.
  • Fin skjerm. IPS-skjermer er gode å se på, så selv om oppløsningen ikke er «retina» er den behagelig å bruke.

Både og…

  • Den lille pekeflaten på tastaturdockingen støtter multitouch. Dette var en virkelig nedtur på Acer W510 og gjorde den nesten ubrukelig, så her er det full opptur med alle Win8-«gestures». For all del – vi snakker ikke om Apples touchpader her. Den er billig og klikker høyt når du trykker ned høyre eller venstre knapp, men den er i en helt annen liga enn Acer W510 – og det skulle bare mangle.
  • Gode taster på tastaturet. De lærde kan strides om det er behagelig å skrive på et tastatur som får plass på en 10.1″ flate, men tastene i seg selv er slett ikke verst. Asus skyter selv av at det er 1.9mm bevegelse i tastene – og jeg skal ikke motsi dem på at det føles behagelig.

Liker ikke…

  • Tastaturdockingen føles litt hul og billig. Nei, ikke føles – den er hul (og sikkert billig). Det er ikke noe batteri i tastaturdockingen, men det kunne det sikkert godt ha vært. Det er lett å kjenne at det er en del rom i dockingen og det lager faktisk litt ekstra klaprelyd når du skriver på tastaturet.
  • Den mangler rear-kamera – altså kameraet som vender utover. Du kan i praksis ikke filme annet enn deg selv i Skype, Hangout osv. Det er derfor ikke mulig å bruke nettbrettet som fotoapparat eller videokamera, og det er en stor mangel om en vil bruke det som et fullverdig nettbrett.

Denne maskinen er alt i alt spennende. Jeg ser for meg at den glatt kan fungere godt som nettbrett (om Microsoft får fingen ut og presser frem noen virkelig gode apper til nettbrett-delen), bærbar PC og som en grei desktop-maskin om du kobler til ekstern skjerm og tastatur/mus.

Nå skal maskinen få lov til å tåle jevnt bruk som min bærbare maskin fremover. Da blir nok inntrykket mer nyansert, men dette er enda et godt steg i rett retning for lette maskiner med utrolig batteritid med lav pris – og som kan kjøre et fullverdig operativsystem (med dertil nettleser).

Asus Eee Pad Transformer er i hus

Nå er den første Asus Eee Pad Tranformer TF101 i hus. Asus er tydeligvis ikke redde for å gi tingene sine lange navn, men jeg liker noe litt mer hamslig så heretter kaller jeg «Asus Eee Pad Transformer TF101» for TFen. Den er jeg har i hus nå er uten tastatur. Jeg får tastatur-utgaven på mandag, så mer om den da :-)

Jeg vil bare begynne med å si at jeg er godt fornøyd med TFen. Den lever opp til alle forventninger jeg hadde (også et par av de negative), men det var flere ting som var mye bedre enn jeg hadde regner med.

TFen er behørig omtalt på mange nettsider, så jeg skal gi en utfyllende omtale av TFen. Jeg vil heller skrive litt om det jeg la merke til – og da, i praksis, hvordan jeg opplever TFen i forhold til iPad2. Og bare for at det er sagt, jeg har installert Android 3.1 på TFen som Asus slapp forrige helg (den oppdaterte seg selv kort tid etter at jeg fikk den på nett).

Maskinvaren i iPad2 er vanskelig slå. TFen er tykkere og mer plastikkaktig enn iPad2, men er fremdeles god å holde i. Den er lengre enn en iPad2 fordi iPad2 har en skjermoppløsning på 1024×768, mens TFen har 1280×800 – og det merkes. Jeg liker godt mer plass på skjermen, selv om det medfører at TFen fungerer best i horisontal stilling. Den blir litt «lang» i vertikal stilling. Her fungerer iPad2 bedre, men det er sjelden jeg har brukt iPad2 i vertikal stilling. Hvis du først skal se film på dingsene er TFen best med høyere oppløsning og bedre skjermformat. Begge har en behagelig skjerm å se på, men du legger raskt merke til at TFen har bedre skjemoppløsning når du skal lese tekst.

Det var et par-tre ting jeg raskt la merke til når jeg begynte å bruke TFen. Brukergrensesnittet er markert annerledes enn iPad2 og nettleseren, kalender- og Gmail-programmet er fantastiske. Brukergrensesnittet på en iPad2 er banalt enkelt. TFen/Android 3.1 har lagt på et lag over det iPad2 har og gjør at det er litt mer komplisert å bruke/stille inn. I Android 3.1 er det mulig å legge inn «widgets» og app-er om hverandre i fem vinduer du kan skifte mellom. Fordelen, synes jeg, er at du lett kan få en oversikt over eposter, kalendre og programmer i det skjermbildet som møter deg når du starter skjermen – uten å måtte starte hver app for å se hva som venter deg (slik du gjør det på en iPad2). Til dere som har brukt Android på telefon – Android 3.x er mye lettere å bruke enn Android 2.x (de har nok lært litt av Apple…).

Nettleseren er som sagt utrolig. Den er lynrask og støtter Flash. I en enkel side om side test jeg kjørte var min høyst uformelle konklusjon at TFen er merkbart kjappere enn iPad2 når de laster inn sider. Det er også flere sider som fungerer godt med TFen som ikke fungerer overhode med iPad2 – og det er ikke sider som bruker Flash! Det er ikke vanlig at nettlesere på nettbrett fungerer like godt som nettlesere på ordentlige maskiner, men dette er første gang jeg har sett noe som nesten er like bra. Det er enda ting som ikke virker helt, men du verden for en fremgang Android 3.1 leverer.

Kalender- og gmail-programmet var også veldig bra. Mye bedre enn iPad2 – og de var også bra. Faktisk er gmail-programmet nesten lettere å bruke enn gmail på nettsiden! Ellers er det jo alltid noen apper fra iPad2 jeg savner (spesielt Flipboard og GarageBand), men så er Google Maps, Google Earth, Google Sky og Google Body noen utrolige (og gratis) apper som bare finnes til Android.

Også trenger jeg ikke bruke iTunes! Nevnte jeg at TFen oppdaterte seg selv etter at den var koblet opp mot Internett? Ja, jeg gjorde det. Kan jeg bruke filer laget i en app i en annen app på TFen? Jupp. Kan jeg laste opp filer til nettsteder via nettleseren? Selvfølgelig. Kan jeg installere programmer fra andre steder enn Android Market? Jada. iOS go home! Om du har en Google-konto kan TFen ta backup av ting og tang mot denne kontoen – og den gjør det via Internett.

Hva liker jeg ikke med Paden? Den har en spesialplugg for å koble den opp via USB til strøm og datamaskin. Spesialplugger liker jeg aldri, men jeg skjønner at noe må en ofre når en skal koble det til en dockingsak… men jeg liker det fremdeles ikke.

Så… er TFen bedre enn iPad2? Til mitt bruk – JA! Den er også mye billigere hvis du tenker på alt du får med TFen som du må kjøpe til iPad2 i form av ekstrautstyr – og bare vent til jeg får prøvd utgaven med tastatur og mus.

Asus U36JC

Jeg har fått en Asus U36JC mellom hendene og jeg tenkte å dele noen tanker om denne maskinen.

Førsteinntrykket er bra. De skryter selv av at maskinen er den første tynne (19mm) laptopen med en standard Intel CPU ombord (Intel i5) – altså ikke noen lavstrøms bærbar-CPU-greie. Den veier 1,6kg med et 8-cellers batteri som varer i 10 timer med vanlig bruk, og den er laget av et lett og svært solid materiale og har et belegg som føles silkemykt og som er fri for fingeravtrykk. Alt dette stemmer! Det er et kraftbeis av en maskin i en svært liten og behaglig pakke. Prisen på rundt kr. 7.500,- inkl. mva. er heller ikke avskrekkende i forhold til hvor kraftig og lett den er.

Det første jeg gjorde var å ta ut den 500GB store hybrid-disken , som har 4GB med SSD for å få disken til å gå mye raskere – noe den også gjør. Maskinen var raskere enn vanlige bærbare maskiner med vanlige harddisker, men så lenge en harddisk har en plate som sviver rundt lager den lyd, vibrasjon og varme – og jeg vet hvordan en maskin med en SSD-disk høres ut! Så jeg satte inn en SSD-disk – og jeg erfarte igjen at jeg aldri noensinne kommer til å ha en bærbar maskin med en vanlig harddisk. Maskinen ble helt lydløs, kjølig og bruker mindre strøm. Det eneste negative med U36JC er at det ikke er noen ingen triviell oppgave å bytte ut disken. Jeg måtte skru ut 10 skruer (4 under gummiknottene), løsne to flatkabler (får alltid litt nerver av å løsne på slike), ta av tastaturet og fjerne 7 tapebiter for å komme til disken.  På den «gamle» Asus UL30-maskinen min var dette så enkelt at alle kunne fått det til. UL30-maskinen hadde til gjengjeld en nokså håpløs tracking pad (fingrene gled ikke lett over den), men på U36JC er den veldig bra.

Men… så var det å reinstallere Windows 7. Jeg hører til dem som er nokså godt fornøyd med Windows 7 – i forhold til WinXP og Vista. Microsoft har gjort mye rett i Windows 7, men ikke nok! Installasjon av grunnsystemet går raskt nok, men det var ingen drivere til noenting som helst på maskinen – ikke en gang kablet nettverk. Så jeg måtte legge over driverne fra DVDen som fulgte med på en minnepinne på en annen maskin før jeg kunne begynne å oppdatere den nye maskinen. Etter 7 omstarter sluttet jeg å telle… takk og pris at jeg hadde installert en SSD-disk slik at omstarter gitt lynraskt, men jeg måtte sitte der og logge meg på hver gang maskinen restartet. Jeg tror det ble 15 omstarter før den var ferdig oppdatert med drivere. Så var det oppdateringen av Windows 7 som innebar 4 nye runder med Windows Update og omstarter før jeg var på plass. Hva er det Microsoft holder på med?! I både MacOS og linux er oppdateringer temmelig smertefrie og krever sjelden en omstart, så Microsoft trenger å gjøre noe annerledes i Windows 8.

Etter alt dette… maskinen ser ut til å virke slik den skal! Nå gjenstår testing med Ubuntu og Fedora ;-)