Hvem bryr seg? Egentlig ingen…

Hvem bryr seg egentlig om personvernreglene (utenom Datatilsynet)? Ingen.

Personvernutfordringen min til deltakere på NKUL var ikke akkurat en suksess. Ingen la noe inn på skjemaet, bortsett fra en leverandør som skrev om seg selv og lurte på om de var «innenfor» :-). Selv snakket jeg med et par leverandører. Den ene ble tilfeldigvis itslearning, ikke fordi jeg aktivt oppsøkte dem, men fordi jeg gikk forbi og salgs- og markedssjef Trond Skeie sa «Hei!». I følge ham hadde de faktisk hatt et møte rett før NKUL om poengene i utfordringen min. De hadde ikke noe godt svar på hvordan de skulle vise meg at de gjorde det som stod i kontrakten – men de var på saken (som de så ofte er). Og at de ikke hadde slettet Fronter og itslearning-kontoene til Randaberg kommune var en glipp. Sikkert :-)

Det forrige innlegget på bloggen min om reelle utfordringer ift personvernrelgene laget ingen utslag i bloggloggen min i det hele, ut over bakgrunnstøyen. Altså er det i praksis ingen som har lest den. Dette har jeg sett før – ting jeg synes er viktig (og som jeg synes jeg jobbet litt med) synes andre ikke er viktig i det hele, mens helt banale ting kan ta helt av :-)

Selv har jeg konkludert med at vi egentlig ikke bryr oss så veldig om personvernutfordringer. Et visst engasjement finner du når noen vil kritisere tjenester de likevel ikke liker/bruker, men blikket på egen praksis kan ofte være nokså sløvt – hvis du ikke tar deg selv i nakken og våger å ta et utenfra-perspektiv på egen praksis. Du fremstår lett som en gledesdreper hvis du virkelig vil holde god standard på bruk av personopplysninger i skolen. Likevel mener jeg det er nødvendig og av og til si «nei, dette må vi se på først» før en trør i gang nye tjenester. Utfordringen er kanskje mest å få overordnede til å godta at dette tar tid – og at ingen har brukt så mye tid på dette før.

Vi har et eksempel på dette i Randaberg kommune for tiden. Sentrale personer i kommunen har oppdaget det nye personverndirektivet som trer i kraft mai 2018 og det ble skrapt sammen et møte med sentrale personer fra de ulike områdene i kommunen. Det ble raskt tydelig at få hadde tenkt og det gjenstår et godt stykke arbeid for at kommunen skal være innenfor de nye reglene innen mai 2018. Ikke det at kommunen har dårlig praksis. Jeg tror det meste er rimelig ok, men det er det som er problemet – jeg tror. Det er ikke gjennomført risikovurderinger og gjennomganger av disse for hverken lokale eller eksterne tjenester – bortsett fra i skolen. Selv om vi i skolen også har ting som kan være bedre ligger vi et hestehode foran.

Men om jeg legger ned en masse arbeid i å skaffe nødvendig bakgrunnstoff, lager internkontrollskjema og utforme databehandleravtaler med alle løse skytjenester – kommer det til å bety noe i praksis? Kutter vi ut AskiRaski, Brettboka, Klassetrivsel.no, M+ osv. hvis de ikke vil/klarer å levere oss nødvendig bakgrunnstoff slik at vi kan lage et internkontrollskjema og en databehandleravtale som er god nok? Jeg tviler både på at noen med makt og myndighet kommer til å gjøre det – eller at de ulike tjenestene kommer til å endre praksis. De store aktørene tar grep, fordi de må. Visma, IST, Microsoft, Google, kanskje til og med Apple kommer til å legge ting tilrette – mest fordi de konkurrerer mot hverandre og en tjeneste som ikke er tilpasset de nye personvernreglene kommer til å ha en reell ulempe i konkurranse med de andre.

Men hvorfor bryr vi oss ikke? Hvorfor synes vi ikke det er viktig å følge akkurat disse lovene? Mitt tipp er at det er fordi det kan være komplisert å forstå omfanget av digital informasjon på ville veier og at endringer kan være omfattende (og da en god del arbeid både teknisk og i organisasjonen) – og vi må kanskje også gjøre en del IKT-tjenester mer tungvindt å bruke. Enkelt og praktisk er ofte ikke særlig sikkert. Resultatet er en form for apati – ingen vet helt hvor de skal begynne. Endringene er for uoversiktlige og omfattende.

Ta f.eks. opptaket til videregående skole som jeg skrev om i forrige blogginnlegg. Hva om VIGO ikke vil gjøre noe – at de ikke gidder å lage noen avtale med oss i kommunen. Hva skal vi gjøre da? Nekte å overføre data til dem? Hvem går det ut over? Jo, elevene. Og hvem får skylden? Garantert vi på skolekontoret i grunnskolen. Hvem er motivert for å endre praksis? Eller for å si det mer pedagogisk – hvem eier problemet?

Og en ting til – det er slitsomt å tenke på at hver kommune sitter for seg selv med disse utfordringene. Vi i Randabergskolen har antakeligvis like mange ulike skytjenester (og interne tjenester) som Stavangerskolen, Gjesdalskolen, Trondheimskolen og [tenk-på-en-liten-kommune]skolen. Store kommuner har kanskje bedre ressurser til å lage disse planene (og presse tjenesteleverandør) enn små kommuner, men vi skal alle og enhver lage hver våre egne avtaler og internkontrollskjemaer. Hvordan kan vi lette og kvalitetssikre dette arbeidet for kommunene – altså hvordan kan vi samarbeide om dette? Kan vi ikke lage oss en «infobank»/en wiki med internkontrollskjemaer, RoS-analyser og bakgrunnstoff fra tjenesteleverandør og gjøre dette på en dugnad slik at vi alle slipper å finne opp kruttet hver på vår tue av varierende størrelse?

Og til ettertanke for alle som jobber i Randaberg kommune – sjekk ut lenken https://hrm.randaberg.kommune.no. Ikke så spennende, ser det ut til. Det er her vi søker om ferier, finner lønnsslipper, leverer egenmelding, fyller ut reiseregninger osv. Men hva om en annen hadde brukernavn og passord til en ansatt i Randaberg kommune? Jeg har levert en avviksmelding på denne tjenesten og den lyder:

Beskrivelse
Det er mulig å logge på https://hrm.randaberg.kommune.no fra et åpent Internett (altså fra hvor som helst i verden). Pålogging er enkelt brukernavn og passord. Det er da mulig å få tilgang til sensitive personopplysninger, mest knyttet til helse (egenmeldinger / fravær), men også andre personlige opplysninger om f.eks. ektefelle og barn, søknad om jobb, ferier, reiseutgifter osv. Det er også mulig å få tak i lønnsslipper med alt det dette inneholder av personlige opplysninger.
Konsekvenser av hendelsen
Andre kan rimelig enkelt få tilgang til ansattes helseopplysninger og andre svært private opplysninger.
Forbedringsforslag
Innføre sterk autentisering på nettjenesten eller legge tjenesten bare tilgjengelig via intranettet i kommunen (altså at du må være på en jobbmaskin for å få tilgang eller logget på via Citrix – som har sterk autentisering).

Blir spennende å se hva som skjer. Det er tungvint, men mer korrekt…

I gråsonen av (de nye) personvernreglene

De nye personvernreglene kommer i mai 2018 og alle kikker nervøst igjennom systemene hvor de lagrer personopplysninger – og med god grunn. Vi gjør dette i Randaberg kommune også – og så langt kan skolen klappe seg selv på skulderen. Vi er langt fra i mål i skolen heller, men vi vet hva vi ikke har på plass. Og nei, det er ikke GSuite for Education som ikke er på plass. Det er alle de «løse» FEIDE-tjenestene vi sliter med. I denne jobben har jeg oppdaget et par tjenester som lagrer mengder av personopplysninger hvor jeg ble veldig usikker på hvilken ansvar vi i kommunen egentlig har.

Tjenestene jeg tenker på et Udir sitt PAS- og PGS-system og fylkeskommunens VIGO-system (opptak til videregående skole). Det som er utfordringen er at dette er systemer hvor henholdsvis Udir og fylkeskommunene er behandlingsansvarlig for personopplysningene de behandler. Udir og fylkeskommunen er ikke databehandler på vegne av kommunen. Den enkelte kommune har ikke noe behandlingsansvar. Dette er de helt tydelige på selv, så det er ikke noe utfordrende akkurat der.

Men… (den måtte komme) til tross for dette er det kommunen/skolen som overfører all informasjon inn i disse systemene slik at Udir og fylkeskommunene har noe å jobbe med. I PAS/PGS legger vi inn elevnavn, gruppetilhørighet og personnummer for Udir. Så er det også vi i skolen som får elevene til å fylle systemet med data gjennom nasjonale prøver, elevundersøkelsen og eksamen. Jeg tok kontakt med Udir og fikk gode svar. De har internkontrollskjema for alle tjenestene og deler dem gjerne. I disse skjemaene kommer det frem at Udir regner overleveringen/innsamlingen av data som et lovpålagt krav for å oppfylle pålagte plikter i opplæringsloven. Kommunen har en rolle som Udirs forlengede arm og gjør en pålagt (ikke-frivillig) oppgave for Udir. Elevene (og kommunen) står derfor ikke fritt til å stå over de ulike prøvene til Udir. Dette er lovpålagte undersøkelser og prøver – og det er et viktig poeng til neste avsnitt.

I VIGO er ting annerledes. Der supplerer kommunen fylkeskommunen med elevnavn, personnummer, karakter 1. termin og standpunkt- og eksamenskarakterer for elever på 10. trinn. Det gjør vi 3 ganger i løpet av skoleåret og det er så standardisert at det er integrert i de skoleadministrative systemene…

VIGO/Fylkeskommunene bruker de ulike rapportene til å forberede opptakssystemene (VIGO1), gjøre en grovsortering (VIGO2), tror jeg, og så en endelig fordeling (VIGO3). Det er en veldig viktig forskjell mellom PAS/PGS og VIGO – det er frivillig om du vil søke på videregående skole og vi overfører denne informasjonen uten å spørre eleven om det er greit. Eleven har ikke søkt på videregående skole og likevel laster vi mengder av data over til VIGO (VIGO1 og VIGO2) – bare fordi det er den mest praktiske måten å gjøre det på (for fylkeskommunen).

Jeg kan komme med noen spørsmål som kan vise det problematiske i at all informasjon om alle elever blir overført til VIGO automatisk. Det finnes elever som bare søker på private videregående skoler og utenlandske videregående skoler og er dermed aldri en del av VIGO-systemet. Hvorfor skal VIGO ha informasjon om disse elevene? Eleven har ikke søkt. VIGO trenger ikke informasjonen. Kommunen overfører den likevel Samme hva VIGO bruker det til – de trenger den ikke. Dette er et brudd på en del allerede eksisterende regler og det er vi i kommunen som utfører det!

Og hva med karakterene fra 1. termin på 10. trinn. Dette er mengder med elevinformasjon VIGO ikke trenger for å ta elever opp til videregående skole og den blir overført før elevene en gang har søkt. Og når du ser alle karakterer for en elev samlet under ett kan du enkelt danne deg et rimelig korrekt bilde av hvem denne eleven er (i grove trekk). Hva bruker VIGO denne karakteren til? Er det er et pre-opptak? En måte å forberede videregåendeskolene på hvordan fordelingen kommer til å se ut? Er det for å teste VIGO-systemet før de ordentlige dataene kommer? Blir disse karakterene slettet? Henger dette med elever i etterkant – også elever som slutter på videregående skole eller som aldri søker?

Kan jeg som kommune nekte å overføre alle disse VIGO-rapportene til fylkeskommunen? Vi har ingen avtale om at vi må. Siden vi ikke har en avtale er dessuten kommunen ansvarlig om fylkeskommunen bruker dette til feil ting. Det er ikke kommunens ansvar å fortelle fylkeskommunen om navnet på elevene som kanskje kommer til å søke på videregående skole. Det må de samle inn selv fra andre offentlige kilder (f.eks. folkeregisteret). Eller…?

Jeg hadde i forkant tatt en prat med Datatilsynet og de påpekte at en slik overføring av personopplysninger måtte være hjemlet i lovverk eller formulert i en avtale mellom kommunen og fylkeskommunen. Dette er ikke hjemlet i lov og det finnes ingen slik avtale – så her stod vi på bar bakke. Neste punkt var å sende denne utfordringen til VIGO-eier fylkeskommunen, som hos meg er Rogaland. De tok ballen, sendte den rundt fra kontor til kontor til den til slutt landet på kontoret til en jeg kjente. Han tok en telefon for å finne ut hva jeg egentlig tenkte på og vi ble raskt enige om at behovet er legitimt. Han hadde heller ikke villet overføre denne mengden med informasjon til noen uten en avtale – og han skal spille ballen videre hos dem.

I samtalen kom det frem at det er noen utfordringer knyttet til overføring av informasjon og avtaler. Kort fortalt vil alle fylkeskommuner kunne bruke informasjonen Randaberg kommune laster opp, fordi elever kan søke på skoler i andre fylker. Og når alle kommuner og fylkeskommune er selvstendige juridiske enheter må altså alle (19) fylkeskommuner ha avtale med alle (426) kommuner… og der passerte vi rett over i noe nokså uhåndterlig (8094 avtaler!). Kanskje dette kan gjøres enklere med at organisasjonen VIGO har avtale med den enkelte kommune? Det får noen andres jurister tenke på.

Det er selvfølgelig mulig å lage systemer for dette i grunnskolen. Vi spør alle elever/foresatte om de godtar en overføring av aktuell informasjon til VIGO, eventuelt i forkant av søkeprosessen, og om de ikke frivillig gjør dette må elev/foresatt selv sende inn godkjent kopi av vitnemål til fylket de søker skoleplass i. Så må vi i kommunen ha rutiner for å ikke få med disse elevene i VIGO-eksporten – noe vi sikker kan ordne sammen med Visma i det skoleadministrative systemet. Tungvindt, men korrekt.

Ballen ruller videre

Med ujevne mellomrom dukker det opp kritiske artikler om Googles inntreden i skolen. Kan ikke huske at det var slik da Microsoft hadde mer eller mindre monopol på alt eller når det så ut som om Apple skulle ta over for Microsoft i skolen. De fleste kritiske spørsmål som rettes mot Googles tjenester må også rettes til både Microsoft og Apple – og alle andre skytjenester som ramler inn i skolen. Men la oss ta for oss det som dukker opp om Google – siden vi i Randabergskolen nå har valgt GSuite for Education (GSE) og Chromebook som vår løsning.

Den første nyheten som dukket fikk jeg via nrk.no og der var «Datatilsynet bekymret for Google-avtale i Trondheim-skolene«. Dette viste seg å være en NTB-nyhet, som igjen var en tabloidutgave av en artikkel i Klassekampen 10. april 2017 (side 1 / side 2). Nei, Datatilsynet er ikke bekymret. Jeg fikk vite fra IT-sjef i Trondheim at han faktisk nylig har fått «bekreftet fra Datatilsynet skriftlig at de har ingen spesifikke bekymringer knyttet til Trondheim kommune sin bruk av skytjenester.» Så da så. Uttalelsen fra Martha Eike var ikke bare rettet mot Google, men mot skytjenester generelt. Hva Gisle Hannemyr måtte mene handler om du har tillit til et firma eller ikke. Hvis du ikke har tillit til noen, så har du ikke det – men da kan du heller ikke ha tillit til egen IT-avdelingen. Hvorfor skulle du det?

19. april 2017 dukker «Frykter Google i skolen» opp på nettsiden til Klassekampen. Den er nesten morsom, men egentlig litt tragisk. Det er ikke Klassekampen som frykter Google i skolen, men direktør Nils Viken i skytjenesten itslearning som mistenker Google for å ikke ha rent mel i posen. Han hiver frem noen påstander som er enkelt beviselig feil. Enten vet han at det er tull (og burde ikke gjort det) eller så kjenner han ikke til det han kritiserer (og burde heller ikke ha gjort det). Uansett FUDer han – med vilje sprer han frykt, usikkerhet og tvil i reklameøyemed. Han driver «reklame» for itslearning ved negativ propaganda mot Google. Når han da samtidig sier at «Vi er ikke en direkte konkurrent til Google» blir det hele ufrivillig morsomt. Selvfølgelig er Googles GSuite for Education (spesielt Google Classroom) en direkte konkurrent til itslearning sin unektelig noe tungvinte og litt foreldede løsning i skolen.

Etter å ha først sagt at vi bør være skeptiske, sier han plutselig at «rent juridisk har nok Google sitt på det tørre» før han slenger ut en påstand om at «sømløsheten» i GSE-tjenesten kan føre elevene fra den sikre delen av GSE over i en del av Google som samler data (som ligger utenfor GSE-tjenesten). Hvis en elevbruker i Randabergskolen prøver å gå fra Google Disk til Blogger vil det dukke opp en enkel melding om at…

Det er fordi administrator har sperret alle tjenester utenfor GSE for elevbrukere, fordi vi ikke har den kontrollen vi ønsker i disse tjenestene. Dermed er Vikens bekymring lagt død. Eleven kommer inn i tjenester hvor «eleven legger igjen spor».

Om en administrator glemmer å stenge tjenester eleven ikke skal ha tilgang til, vil kritikken fra itslearning rammer dem selv. Det er ikke Googles problem om kommunen ikke gjør en god nok jobb med å sette opp systemet, på samme måte som det ikke er itslearnings feil om en lærer laster opp personsensitive opplysninger (f.eks. en IOP) i itslearning. (Fordi det er jo veldig lett å laste opp ting i itslearning, Nils Viken?) Begge deler er kommunens feil, som ikke har gode nok rutiner og ikke gjort jobben sin i forkant.

Også klager han på at GSE er gratis og dermed bruker «bakveien inn» i skolen. Derfor, mener han, tenker ikke kommunene over hva de får i pakken og kan komme til ideen om at de «ikke lenger trenger en tradisjonell læringsplattform». Skrekk og gru! 8-O De fleste kommuner jeg kjenner som har gått over til GSE og sagt opp itslearning har gjort det veldig bevisst. De har alle sagt at de synes itslearning er både dyrt og dårlig.

På toppen av det hele er han bekymret for at myndighetene «trekker på skuldrene» og kommunene «går inn i dette uten å ha full oversikt over konsekvensene». Hallo?! Hvor har han vært de siste årene? Datatilsynet har hatt et eget fokus på dette i skolen og takket være Viken og hans like har det vært et jevnt trøkk i media også. Alle kommuner jeg kjenner har gått runden med å sette seg inn i hva GSE faktisk er og fått låne dokumenter fra andre som har trødd seg igjennom det meste.

Torgeir Waterhouse kontrer påstandene fra Viken bra og sier bare riktig ting om skytjenester – «Dataene er ikke mer sikret med en norsk leverandør». Jeg har tidligere på bloggen påpekt at itslearning ikke alltid er like ryddige i sin behandling av elevdata – både i forhold til interne rutiner og utlevering av elevdata til (utenlandsk) tredjepart.

På twitter kom det raskt et forslag til alternativ overskrift i Klassekampen – «Leverandør av dårlig norsk skoleprogram frykter konkurranse fra enkle løsninger som faktisk fungerer.» ;-)

Den 22. april 2017 kommer Klassekampen med tredje artikkel (side 1 / side 2) der forsker Jan Nolin synes det er en naiv bruk av GSE i skolen og at staten burde lage en tilsvarende tjeneste selv(!). Nolin viser til rapporten «About the Google business model» og prøver å lage et slags diktomi mellom hva Google skriver i vilkårene og hva de faktisk gjør, og dette gjør rapporten gjennom en argumentasjonsanalyse. Dette trenger ikke å bli så komplisert som det høres ut som. Det kritikken koker ned til er at de synes det er problematisk at Google samler data om hvordan elever bruker GSE – altså hva de klikker på, hva klikker de så på og hva gjør de etter det osv. Disse dataene regner de med at Google akkumulerer til en database om brukermønstre – og det er disse brukermønstrene de kaller algoritmiske identiteter. Det er viktig å si at rapporten ikke sier at dette identifiseres med en bestemt elev, men at det er en konstruert «elevidentitet» om hvordan elever opptrer i GSE.

Rapporten mener at Google bruker disse bruksdataene (som jeg velger å kalle dem) til å forbedre tjenesten og til å utvikle nye tjenester. Det er dette de kritiserer og sier at GSE ikke er gratis. Skolen «betaler» ved å vise Google hvordan elevene bruker GSE og dermed også tjenester som de også tjener penger på utenfor GSE-avtalene. Forresten – du kan også argumentere slik om vi hadde betalt for tjenesten. Prisen vi betaler er egentlig rabattert, fordi vi gir bruksdata når vi bruker tjenesten :-)

Jeg tar for gitt at Google bruker bruksdata til å forbedre tjenester, noe annet ville nesten være uansvarlig. Jeg er usikker på om de bruker disse dataene til å lage nye tjenester. Dette stod det noe om i ToS tidligere, men de tok det vekk da de fikk kritikk for dette fra bl.a. Datatilsynet.

Alle nettsider bruker bruksdata i større eller mindre grad og det synes jeg ikke rapporten tar høyde for. Den fremhever at Google sine tjenester er så omfattende at det blir viktig å kanskje begrense informasjonstilgangen til akkurat Google, men det blir snevert tenkt. Samtidig dukker det opp et spørsmål jeg har stilt tidligere på bloggen min i «Ren og rettferdig, himmelen verdig?«. Kan vi sende elevene ut på Internett overhode? All Internett-bruk vil gi noen slike bruksdata, som de bruker til å forbedre og lage nye tjenester. Du kan ikke være på vg.no uten å gi dem data. Google er store på Internett. Det er Internett-surfing de lever av, og da kan vi heller ikke unngå å gi Google data – selv om vi ikke bruker GSE. Er det greit? Tja… det må nesten være lov å si at det er sånn verden er. NB! Jeg logger også bruksdata på bloggen, så bare pass deg!

Diskusjonen Nolin ønsker er ryddig og reell, og om vi synes det er et problem er jeg enig i at løsningen hans, at staten drifter liknende tjenester, er den eneste løsningen vi kan ha – selv om jeg ikke tror den er realistisk. Jeg er tilhenger av at ting må reguleres og at det kommende personverndirektivet har noe for seg.

I det jeg skulle trykke på «Publiser» ramlet det inn en ny artikkel, denne gangen fra June Breivik i DN (klikk deg videre fra FB). Jeg skal innrømme at jeg er litt overrasket over artikkelen, fordi jeg er vant til at hun er ryddigere enn det hun er her. Hun kjører ingen-gratis-lunsj-argumentet, selv om det hun skriver mest om hadde vært likt om du betaler for tjenesten eller ikke. Hun prøver seg på en mer uryddig utgave av argumentet til Nolin, men der Nolin får det rett beskrevet (om negativt) så sauser Breivik det sammen med skanning av og ubegrenset tilgang til informasjon, og da blir det bare feil.

Hun treffer heller ikke i kritikken mot Google og avlytting. At NSA satte opp et avlyttingssystem for å plukke opp «mistenkelig» trafikk bl.a. hos Google, mot Googles viten og vilje, kan ikke Google lastes for. Google reagerte, gjorde tiltak og stoppet denne avlyttingen, etter Snowdens avsløringer. Det er galt å påstå at elever avlyttes som potensielle terrorister i USA av Google. Google har en forpliktelse i amerikansk lov, som norske firma også har ift norsk lov, til å utlevere informasjon om brukere ved mistanke og der nødvendige juridiske steg er fulgt. At det er forskjeller mellom norsk og amerikansk juss, som vi gjerne kan være enige eller uenige om er bra, gir likevel ikke amerikanske myndigheter noen blankofullmakt til å sniffe igjennom alt det Google har liggende. Elevene data «overvåkes som potensiell terrorisme» like mye og like lite i USA som i Norge.

Jeg synes også hun bommer i slutten av artikkelen der løsningen er at «elever burde lære seg å bruke ulike tilbydere» og «være kritisk til hvilken informasjon de legger igjen hvor». I tillegg til at det hadde laget et pedagogisk kaos i skolen, tror jeg at elevene får bedre personvern av den grunn – nei. Og til slutt, se litt på illustrasjonsbildet redaksjonen i DN brukte – en haug Apple-maskiner. Jojo… elevene har vel lært seg å være kritiske til hvem de legger igjen hva hos ;-)

Et «liten» forglemmelse…

I helgen ryddet jeg litt i gamle lenker i nettleseren. Gjemt i en mappe med utgåtte lenker fant jeg en lenke til https://fronter.com/randaberggs. I Randaberg har vi for lenge siden (i en galakse langt, langt borte) brukt Fronter. Harestad skole var innom et par år uten å gjøre noe seriøst utav det, mens Grødem skole bruke det systematisk fra 2003 til 2012. Harestad skole sa det opp flere år før vi begynte å bruke Google Apps for Education i 2011. Grødem sa det opp i 2012 da ingen lærere brukte lengre, fordi de hadde også tatt i brukt GAFE i 2011.

Så jeg var litt overrasket over at Randaberg kommune fremdeles hadde en egen «påloggingsportal» i Fronter. Jeg har en lei tendens til å huske brukernavn og passord, så jeg klarte å gjette meg frem til admin-brukernavnet (og passordet) jeg en gang hadde – og til min store overraskelse virket det enda…

Ikke bare virket påloggingen, men alt var enda der. En raskt kikk innom statistikkmodulet listet opp alle aktiviteter og innleveringer fra høsten 2003 og frem til ingen brukte det lengre i juni 2012. Her er alle elever og ansatte enda intakt. Alle kommentarer er der. Alle innleveringer kan enda lastes ned. Karakterer. Anmerkninger. Fravær. Ingenting er slettet. Bare for gøy laget jeg noen nye brukere og logget på med dem. Det virket også. Har sikret meg en god del skjermdumper og nedlastinger, bare for dokumentasjonens del.

Fronter, det vel unødvendig å si at dette ikke er godt nok. Det er ikke et «tilbud» at alle har tilgang til systemet flere år etter at vi har sagt opp avtalen. Det er et brudd på avtalen. Det er et skrekkeksempel på hvordan du ikke skal gjøre ting. Det hjelper lite å skryte av at alt lagres i Norge når du likevel ikke respekterer avtaler og ikke stenger ned tjenesten eller sletter data.

Kanskje jeg skal ta litt selvkritikk fordi jeg ikke har sjekket at Fronter i det minste stengte ned tilgangen til systemet en tid etter Grødem skole sa det opp. Likevel hadde jeg ikke regnet med at Fronter skulle sløve det til på denne måten. Det er snart 5 år siden Grødem sa opp sin avtale og enda lengre siden Harestad gjorde det. Daffe rutiner hos Fronter – og hvis dette er nivået tør jeg ikke tenke på hvordan resten følges opp. Uansett, til dere som har sagt opp avtaler hos Fronter – sjekk om dere virkelig er fjernet.

Så kjære itslearning (som nå eier Fronter), kan dere passe på å få slettet alt knyttet til Randaberg kommune i Fronter? Dette er tidligere admin for kommunen som ber om dette. Bare tuller – jeg ber ikke om support fra itslearning via bloggen. Jeg ringte Fronter-support i dag og fikk snakke med en hyggelig svenske. Han hørtes litt overrasket ut, klapret en stund på tastaturet, bekreftet at ingenting var stengt ned, mumlet noe om at «Det må ha skjedd en liten glipp her…» og sa han skulle passe på at kontoen skulle bli avsluttet etter alle kunstens regler. Og for alle tilfellers skyld fikk han eposten min om det skulle dukke opp noe :-)

PS! Litt pussig at en tilfeldig person kan ringe inn til fronter og få dem til å gjøre dette, men han så vel at ingen har tatt i fronter-området siden 2012 og regnet med at det var ok ;-)

Postskript – Noen dager etter dette ble jeg tipset om at det var mulig å få opp pålogging til itslearning for Goa skole – en avtale som også var sagt opp, denne gangen for et par år siden. Jeg fikk tak i brukernavn og passord til admin og, helt riktig, jeg klarte å logge på itslearning for Goa skole. To år etter at Goa skole hadde sagt opp itslearning var alt på plass enda. Brukere, karakterer, prøver, dokumenter, meldinger – alt. Tok ett skjermbilde bare for å vise det for meg selv.  Jeg skal innrømme at jeg smilte litt for meg selv og tenkte at i morgen fikk ta noen flere skjermbiler, ringe itslearning igjen og så skrive et nytt blogginnlegg. Da jeg dagen etter skulle inn og ta noen bilder var Goa-kontoen faktisk stengt. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje de rett og slett hadde startet en liten opprydning etter saken om Fronter. I beste fall håper jeg det. Det ville vært den ordentlige tingen å gjøre. Eller kanskje de oppdaget aktivitet på en itslearning-installasjon som ikke hadde vært brukt på lenge og så at den egentlig skulle vært stengt. Eller så var de litt nervøse for at jeg kom til å oppdage det og kom meg såvidt i forkjøpt. Uansett – dette vet bare itslearning og jeg kommer ikke til å spørre dem.

Har noen spurt om dette?

Recycling_symbolNoen ganger når jeg vandrer på den store verdensveven kommer jeg over noe som setter hodet i «Javel?!»-giret – altså at jeg begynner å lure på om ting er helt slik de skal være. Denne gangen var det setningen fra Fronter sin nettside om plagiatverktøyet Ephorus

Each time the system is used (anywhere and by any school or university), the database of documents and pupil papers for plagiarism detection grows.

Spørsmålet som dukket opp i hodet var «Er dette lov sånn helt uten videre?».

Og for de ikke helt bevandrede i læringsplattformenes verden kan jeg raskt si at Ephorus er et det verktøyet i itslearning og Fronter som sjekker innleveringer for plagiat. Ephorus er, for ikke så lenge siden, kjøpt opp av Turnitin, som er en stor aktør innen plagiatsjekk i USA.

Det som står i sitatet betyr at alt som leveres til kontroll i Ephorus blir lagret hos dem og brukt til kontroll av nye dokumenter som lastes opp – og som igjen lagres og så videre…

Og det er nå spørsmålene dukker opp som perler på en snor.

  • Er brukerne / elevene klar over at alt som blir levert i itslearning/Fronter, og testes mot Ephorus, blir lagret hos Ephorus som en del av deres plagiat-database og brukt av dem? Er det lov uten positivt samtykke fra eleven? Kan skolen/kommunen si at de har kontroll over hvordan disse tekstene / personopplysningene vil bli brukt?
  • Jeg kan heller ikke finne noe om at det som lastes opp til Ephorus noen gang blir slettet. Det betyr at når en elev slutter på skolen, og filer slettes fra itslearning / Fronter (for det regner jeg med det gjør), vil fremdeles elevens tekster ligge i Ephorus sin database. Er det greit?
  • En elev skriver og leverer inn en tekst i LMS-systemet som inneholder noe som ikke kan, eller skal, ligge lagret i et LMS. Skolen har ordentlige rutiner og når lærer oppdager teksten blir den slettet fra systemet. Men – teksten er allerede sjekket opp mot Ephorus og ligger derfor også i deres database. Kan den noen gang slettes hos Ephorus? Er det rutiner for dette?
  • Hvis (når ;-) kommunen / skolen sier opp avtalen med itslearning/Fronter slettes alle data som ligger hos dem, men det slettes ikke hos Ephorus. Er det greit?
  • Har noen en databehandleravtale med itslearning/Fronter eller Ephorus der dette er beskrevet?
  • Ephorus er nå en del av Turnitin – et amerikansk selskap. Jeg regner med at de nå har en felles database, og at den ligger i USA. Er nødvendige avtaler på plass (EUs standardkontrakt eller Privacy Shield) med itslearning/Fronter?
  • På Ephorus sin nettsiden finner jeg Terms & Conditions. Jeg finner ingenting om de spørsmålene jeg har notert meg. Det eneste jeg finner (slik jeg forstår punkt 9.2 og 9.3) er at Ephorus/Turnitin fraskriver seg alt ansvar og legger det på kunden og brukeren. Er det greit?

Så, kjære Verdensvev, har du svaret på disse spørsmål som nå plager meg i mitt indre? :-)

PS! Udir har, meg bekjent, en plagiatkontroll i forbindelse med innlevering av eksamensoppgaver. Bruker de også Ephorus?