Eventyret om Google Apps tar stadig nye vendinger

Ikke så mange nye vendinger hos oss på Harestad skole, men jeg ser at Narvik kommune har fått seg en overraskelse. De har gått over til Google Apps (også utdanningssektoren), men møter motbør etter at en privatperson (en innbygger?) klaget til Datatilsynet. Nå må kommunen svare for overgangen til Google Apps overfor Datatilsynet. Og for å lage livet enda litt mer ubehagelig for Narvik kommune har digi.no også lagt ved en artikkel om at det danske datatilsynet har forbudt danske kommuner å bruke Google Apps.

I korte trekk handler det om lagring i skyen overhode kan leve opp til kravene i personopplysningsloven. De nærliggende utfordringene er knyttet til hvor data ligger fysisk lagret og hvem som har tilgang til dem – og om Narvik kommune kan dokumentere og kontrollere dette.

I USA er Google Apps godkjent av amerkanske myndigheter til bruk i det offentlige og de er vurdert av EU og USA som sikkert nok til bruk i utdanningssektoren. Jeg regner derfor med at Narvik kommune ikke bør ha for mange problemer med en del av de tekniske spørsmålene fra Datatilsynet. Utfordringen blir nok at Google, meg bekjent, ikke kan garantere for at dataene lagres i Norge – og at amerikanske myndigheter gjennom «The Patriot Act» har tilgang til alt som er lagret av amerikanske selskaper – uansett hvor de måtte lagre det.

Jeg er ikke nervøs for at Google Apps og skole blir et problem. Vi lagrer ikke særlig mange personopplysninger i systemet og det brukes ikke til saksbehandling eller oppbevaring av f.eks. karakterer, anmerkning og fravær. Risikoen for dataene er mindre hos Google enn de var hos oss (eller i kommunen)! Google har (og garanterer) en mye bedre oppetid enn det kommunen og skolen i praksis har. Tror jeg vi lagrer ting som er spesielt interessant for amerikanske myndigheter å snoke i? Nei. Og, siden EU går god for datasikkerheten i Google Apps til undervisningsformål – så er det godt nok for meg.

Og selvfølgelig – alle personsensitive opplysninger på Harestad skole lagres alle andre steder enn i Google Apps. Vi har våre egne systemer for sikker lagring av personsensitive opplysninger på skolen, som ikke kommer utenfor skolens vegger – til stor irritasjon for lærerne, som gjerne kunne tenke seg å jobbe med IOPer hjemme.

Hvis en først skal være paranoid vil en lett få problemer med tjenester på nettet. Fronter er f.eks. eid av et engelsk selskap – og vet vi hvordan data lagret under engelsk lovgivning behandles? Ikke jeg, i alle fall :-). Mange nett-tjenester kjøper sin lagringsplass av Amazon, som jo er et amerikansk selskap og underlagt «The Patriot Act». Det betyr at alle data hos firma som kjøper lagringsplass hos Amazon og som selger sine tjenester til andre, vil stå overfor samme utfordringer som Google Apps. Jeg visste f.eks. ikke at DropBox kjøper sin lagringplass hos Amazon før jeg oppdaget det ved en tilfeldighet (selv om det unektelig ikke er vanskelig å finne det ut om du ser etter det). Apples kommende iCloud vil selvfølgelig også være underlagt samme lovverk, men de har ikke akkurat en profil for å ta over kommunale tjenester :-)

Uansett – nå er både Harestad skole og Grødem skole i Randaberg kommune over på «Google Apps for Education» med tilsammen over 1400 brukere. Vi synkroniserer brukernavn, passord og en enkel organisasjonsstruktur fra LDAP-basene våre med Google Apps slik at alle brukeropplysninger alltid er korrekte. En ting at epost-systemet til Google er fantastisk, men Google Docs kommer til å ta helt av (tror vi). Vi gleder oss til å presentere systemet for ansatte og elever når skolen starter!

PS! Det blir spennende å se når Google+ kommer til Google Apps – og om vi kan bruke det til noe bra i skolen.

The Cambridge Handbook of the Learning Sciences (og Moodles valg)

En av de virkelige gledene ved permisjonen har vært å «oppdage» boken The Cambridge Handbook of the Learning Sciences fra 2006. Jeg jobber meg fremdeles igjennom Kindle-utgaven (det er en bok med mange sider). Det jeg har lest så langt har vært en kjekk gjennoppdagelsesreise av noe som begynte å ta form da jeg en gang for lenge siden gjorde meg ferdig med ped-en min på faglærerstudiet i musikk med sang som hovedinstrument (jada – jeg er utdannet sanger!). Om jeg ikke husker helt feil var Vygotsky den store helten i deler av pensumet den gang (i begynnelsen av 1990) – og jeg likte det jeg leste. Jeg liker enda bedre det jeg finner i boken om læringsvitenskapene. Jeg kjenner meg og min erfaring som lærer igjen i beskrivelsen av hvordan man lærer best og mest effektivt. Boken tar for seg mange ulike sider av læringsvitenskapene og de ulike kapitlene har ulike målgrupper, men det er mulig å finne gode tema å jobbe videre med i de fleste kapitlene. Jeg vil anbefale boken på det varmeste. Den har gitt nytt liv til ulmende pedagogiske ideer som har ligget godt gjemt under alt det som opptar en vanlig undervisningsinspektør – som det å finne vikarer, fag- og timefordeling, budsjett, elever som ikke helt innretter seg i skolesamfunnet osv. Jeg håper at denne boken representerer ped-faget i lærerutdanningen… den burde det.

Hva har så Moodle med dette å gjøre? Kort fortalt er konstruksjonisme (ikke konstruktivisme – det er en nyanseforskjell) læringsidealet i læringsvitenskapen, og er dette Moodle har valgt som sin pedagogiske ide. itslearning og Fronter har ingen slik uttalt ide (og det er ikke noe som tyder på at den er uuttalt heller ;-). Moodle konkluderer beskrivelsen av grunnlaget sitt slik:

Consideration of these issues can help to focus on the experiences that would be best for learning from the learner’s point of view, rather than just publishing and assessing the information you think they need to know. It can also help you realise how each participant in a course can be a teacher as well as a learner. Your job as a ‘teacher’ can change from being ‘the source of knowledge’ to being an influencer and role model of class culture, connecting with students in a personal way that addresses their own learning needs, and moderating discussions and activities in a way that collectively leads students towards the learning goals of the class.

Moodle doesn’t FORCE this style of behaviour, but this is what the designers believe that it is best at supporting. In future, as the technical infrastructure of Moodle stabilises, further improvements in pedagogical support will be a major direction for Moodle development.

Dette er som hentet ut fra boken om læringsvitenskapene og det er denne filosofien hele Moodle er bygget opp rundt! Nå skal jeg ikke påstå at itslearning og Fronter ikke muliggjør dette, men jeg mener at det er en forskjell når Moodle vil at du skal tenke i retning av konstruksjonisme og ikke instruksjonisme (eller standardmodellen – som dagens skolemodell kalles). Det er i denne sammenhengen at Moodle også mener at det har en rolle å spille i forhold til alle andre gode web-verktøy på den store verdensveven. De har en pakke verktøy pakket inn i en infrastruktur som bygger på disse idealene. Men… jeg mener fremdeles at Moodle har et for gammel brukergrensesnitt til å utnytte denne grunnstrukturen til fulle – og det er mulig å bygge sandslott sammen uten å bruke et LMS :-)

Avansert og banalt enkelt

Jeg har skrevet litt om at de ulike LMSene har verktøy/aktiviter som varierer fra å være enkle til avanserte. Derfor vil jeg bruke litt plass på å vise hva dette betyr i praksis. Forum-verktøyet (eller diskusjon, som det heter i itslearning) er et godt eksempel på forskjellen mellom en aktivitet med få muligheter og mange muligheter – alt etter hvilket LMS du bruker.

I itslearning har du ett valg: et forum der alle deltakere kan starte nye diskusjonstråder og alle kan svare på innlegg og kommentarer i forumet. Du kan bestemme om anonyme innlegg skal være lov og om forumet skal være åpen i et visst tidsrom. Og det var det. Kjør debatt!

I Fronter har du flere valg til å begynne med. Du kan starte…

  • en «diskusjon» som er en tradisjonelt forum der svarene er gruppert under det emnet der de er publisert.
  • en «samtale» der alle innlegg blir listet under hverandre i kronologisk rekkefølge.
  • et «standpunkt», som er likt «samtale», men deltakerne må velge et standpunkt fra en forhåndsdefinert liste før de får skrive innlegg.
  • «spørsmål og svar» der alle deltakere kan komme med innlegg (spørsmål), men bare en valgt person eller en gruppe har til å svare på spørsmål.
  • en «idémyldring» der alle innleggene bli plassert som notater på en side, ved siden av hverandre.

Du kan også styre når forumet skal være åpent og gi en vurdering av diskusjonen i forumet. Vurderingen er ikke noe annet enn en vurdering av selve forumet (1-5 stjerner), så den knytter seg ikke til karakterbok eller portefølje. Du får i beste fall en tilbakemelding om brukerne synes forumet er bra eller ikke.

I Moodle har du også flere valg når du skal opprette et forum. Du kan starte…

  • et «vanlig forum» som er det tradisjonelle forumet.
  • «en enkel diskusjon» der det kun er ett diskusjonstema.
  • «hver bruker starter en diskusjon» som likner på et vanlig forum, men det tvinger hver deltaker på kurset til å skrive noe i forumet, f.eks. om deres tanker rundt ukens emne og der andre skal kunne gi respons på dette.
  • «spørsmål og svar» der en krever at brukeren poster sitt svar før de får se hva andre har svart på samme spørsmålet. Når en har bidratt, åpnes forumet for visning av andres innlegg og en kan poste innlegg på andre bidrad på vanlig måte. Denne formen oppmuntrer til utforming av originale og uavhengige bidrag fra hver enkelt.
  • et «standardforum vist i bloggliknende format» som er som et vanlig forum, men innledningsbidraget presenteres som et «blogginnlegg» der du kan gå inn i bidraget for å se «kommentarer».

Så kommer en rekke valgmuligheter som ikke finnes i itslearning eller Fronter. Du kan bestemme hvordan deltakerne skal abonnere på forumet – dvs. at de får epost når det blir skrevet nye bidrad. Abonnementet kan være valgfritt, tvunget, slått på i utgangspunktet eller at det ikke skal være mulig å abonnere. Du kan også skru av eller på sporing i forumet slik at brukeren lett kan se hva som er nye bidrag siden en sist var inne. Det er også mulig å begrense brukere fra å poste flere enn et visst antall bidrag i løpet av en gitt periode.

I Moodle kan bidrag til forum vurderes. Det er ulike vurderingsrutiner alt etter type forum, men i hovedsak kan ulike personer/roller (f.eks. lærer eller en gruppe elever) få rollen som vurderer av de enkelte bidrag. Dette blir overført til karakterboken til den enkelte bruker etter en valgt måte: ingen, gjennomsnitts, antall, maksimums, minimums eller sum av vurderinger. Karakterskalaen i Moodle er fleksibel, dvs. at du kan lage dine egne karakterskalaer som systemet allikevel kan bruke til å regne med (selv om du laget tekstvurderinger). Det er mulig å begrense vurderingsmuligheten til bidrag skrevet i en gitt tidsperiode.

Til slutt kan du i Moodle avgrense tilgangen til forumet for ulike grupper du har definert i kurset. Enten kan alle delta i samme forum, hver gruppe kan bare se sin egen gruppe (de andre er usynlige) eller hver gruppe arbeider som egen gruppe, men kan også se de andre gruppenes bidrag.

Som du kan se er itslearning banalt enkelt. Fronter og Moodle har en del ekstra muligheter med litt ulik tilnærming, men med fokus på ulike læringssituasjoner på en digital arena. Moodle er det LMSet som trekker dette lengst både i forhold til muligheter for ulike typer diskusjoner og at systemet knytter forumet direkte opp til karakterboken til den enkelte bruker – om en ønsker det.

Her har du noen skjermbilder fra forum-oppsettet til hvert av LMSene.

Det andre eksempelet jeg vil bruke er noe så enkelt som fil-opplasting.

itslearning spør etter tittel og en beskrivelse. Du kan laste opp en enkelt fil eller flere filer ved hjelp av et java-program. Du kan også «laste ned» en mal, f.eks. et word-dokument, til filen du laster opp. Til slutt kan du si om filen(e) skal være aktiv eller ikke – eller aktiv innenfor et gitt tidsrom.

Fronter spør etter tittel og en beskrivelse. Du kan laste opp en enkelt fil eller flere filer ved hjelp av et java-program. Du kan velge om filen skal åpnes i et nytt nettleservindu eller ikke – og om et evt. bilde skal skaleres til en forhåndsdefinert størrelse.

Moodle vil også ha navn og en beskrivelse. Du kan laste opp en fil om gangen, men du kan hente inn andre filer som allerede er tilgjengelig i kurset eller som du har liggende på ditt område i Moodle. Du kan også lage mapper som du kan legge filer inn i – og du kan gjør en del filbehandling i vinduet du styrer opplastingen i. Men… du må bestemme deg for hvilken fil som skal være hovedfilen, den filen som faktisk skal vises i Moodle. Hvis du ønsker å legge ut mange filer på en gang i Moodle legger du ut en «mappe», ikke «en fil». Du kan så bestemme om filene skal vises automatisk (maskinen velger beste visningsform ut fra type dokument/fil), om den bare kan lastes ned (ikke vises), om den skal inkluderes på siden, åpnes eller om den skal åpnes i et eget vindu. Det er mulig å laste ned et modul for å kunne laste opp flere filer på en gang ved hjelp av et flash-program, men det er ikke installert i utgangspunktet (så da finnes det ikke ;-)).

De tre LMSene tenker litt ulik, men gjør stort sett det samme på forskjellige måter. Akkurat med fil-opplasting er Fronter banalt enkelt, itslearning veldig enkelt og Moodle nesten klusser det til med å gi deg for mange muligheter.

Bare for å ha sagt det – om noen ønsker en test-konto på en Moodle v2.0-installasjon på «IKT og skole», så er det bare å ta kontakt. Du skal få en «leder»-bruker som gir deg gode rettigheter til å gjøre nesten hva du vil på nettstedet.

Hvem bestiller og hvem bruker? (En klassisk problemstilling)

Jeg vil innlede dette innlegget med et utdrag fra artikkelen «Åpenhet lønner seg» fra prosjektet «Delte meninger». På Delte meninger finner du en rekke spennende og gode artikler om IKT i dagens samfunn. Heidi Grande Røys tok initiativet til en (digital) debattbok fordi hun ønsket en bred og åpen debatt om viktige sider ved IKT-politikken. Det viktigste for ved prosjektet var å stimulere til en større refleksjon omkring de mulighetene framveksten av delekulturen på nettet gir med tanke på deltaking, åpenhet og politikken si rolle.

Jeg tar utgangspunkt i Friprogsenterets direktør Heidi Arnesen Austlid sin del om IKT-anskaffelser i det offentlige. Artikkelen er også en støtte for bruk av fri programvare i skolen, men den skal jeg la ligge akkurat nå… :-)

Det er ofte tradisjonelle valg som styrer IT-investeringer, og alle er strengt tatt mest opptatt av at løsningene skal fungere – smertefritt. For ingen ting er mer frustrerende enn når du ikke kommer deg på nett, når e-postsystemet kræsjer eller du ikke finner igjen dokumentet du trodde du hadde lagret. Enda verre er det hvis de digitale tjenesteapparatene fører til feilmedisinering i hjemmesykepleien, eller hvis ungen i fjerde klasse ikke får oppfølging av pp-tjenesten. Da er det kritisk, og feil i systemer kan offentlig sektor ikke risikere. Derfor stoler vi på at IT-avdelingen har kontroll på løsningene vi er avhengige av. Likevel er det et paradoks at IT-tjenester, som er bærende i fornying av offentlig sektor, sjelden er oppe til diskusjon i kommunestyret eller fagavdelingen.

I Norge er det ingen som i dag har totaloversikt over IT-kostnader i offentlig sektor, men vi vet at beløpene er store. IT-kostnader er også ofte skjulte kostnader, og de er derfor ikke synlige parametre i budsjettsammenheng. Derfor er det heller ikke alltid like enkelt å diskutere de ulike investeringene som gjøres for en kommunepolitiker eller barnehagesjef. På tross av at vi lever i et velfungerende samfunn, står altfor mange kommunepolitikere overfor det krevende spørsmålet om hvilke velferdstjenester som skal kuttes for at budsjettene skal gå opp. Så langt har IT-budsjettene tilhørt listen med utgifter man ikke får gjort så mye med. IT-investeringer handler i liten grad om teknologi, men i stor grad om fornying av offentlig sektor, og må således være en sak for alle ledere. Med tydeligere styring kan offentlig sektor frigjøre millioner til økt velferd for innbyggerne.

Det er flere politikere som den siste tiden har brakt IT-investeringer inn på sakslista til kommunestyret. Og tallene som avdekkes for blant annet lisenskostnader er ekstremt høye. Det er ikke uvanlig at en gjennomsnittlig norsk kommune bruker om lag to millioner kroner over en tre års periode i lisenskostnader for vanlig kontorarbeid og den programvaren som kreves til dette. Ved å skifte ut store deler av dette med programvare som ikke medfører tilsvarende lisenskostnader, men likevel fyller samme behov, vil kostnadene bli på i underkant av 200 000 kroner. Det høres helt uvirkelig ut, men er tilfelle. Øvre Eiker kommune har nylig fattet et prinsippvedtak i kommunestyret om at det i 2009 skal legges frem en strategi for hvordan de kan velge mer lønnsomme IT-løsninger, gjerne fri programvare. Bakgrunnen for dette er at de etter en kartlegging avdekket at de årlige lisenskostnadene var på over to millioner kroner. Om bevisstheten rundt IT-kostnader skjerpes, vil ressurser kunne frigjøres til nye lærerstillinger, sykehjemsplasser, bibliotektjenester eller andre velferdstjenester.

IKT-løsninger i skolen er ofte laget, bestilt og betalt av en sentral kommune-enhet. På samme måte er LMS ofte bestilt og betalt av skolelederne som har hør av noen andre at LMS(et) er bra. Altså – den som bestiller et system er ofte ikke den som i hovedsak skal bruke systemet. De har ikke nærhet til miljøet som skal ta det i bruk. Jeg tror mange lærere (og skoleledere) føler at en del av de IKT-verktøyene de blir presentert for ikke er så effektive som de kunne ønske – og at de ikke blir hørt eller tatt på alvor når de prøver å nå frem med hva de faktisk ser at de trenger. Jeg mener ikke at innføringen av IKT/LMS i skolen skal være en demokratisk prosess der lærerne skal stå for flertallet i gruppen, men jeg mener at skolen, gjennom opplyste skoleledere, må få være med i prosessen og sette premissene for det som skal bli systemet. Det er jo nettopp dette som er ideen bak utviklingspermisjonen min. Skolen trenger informerte skoleledere innen IKT. (Ikke det at jeg ikke kunne noe fra før, men jeg tror jeg har lært noe mer og kan mene noe bra om hvordan IKT og skole bør og kan virke sammen.)

Etter at en skole har fått et system (enten IKT eller LMS) og lært lærerne opp, er det vanskelig å skifte system. Selv om det nye systemet skulle være bedre. Det er få som vet at det finnes andre løsninger. Siden et LMS-system koster penger tar skoleledelsen / skolekontoret det alvorlig og gir folk ansvar og organiserer nødvendig opplæring. Det er sjelden at det i forkant ligger en gjennomtenkt vurdering av ulike alternativer til LMS-systemer i skolen når en kommune / skole velger et slik system. Noen har kanskje vært på et kurs, blitt imponert og fortalt om dette fantastiske systemet de har prøvd / sett / oppdaget (eller hvor de rett og slett har lært at det er mulig å laste opp filer slik at andre kan laste dem ned!).

En setning (i ulike varianter) som ofte dukker opp i diskusjoner om LMS-systemer er…

I wonder how many of those 600 [pupils] had ever been introduced to free alternatives like moodle or just a shared doc area and a website with access to said shared area an my docs with ability to log into your email?

…og jeg tror den har mye for seg. Innføringen av et LMS-system er / var i mange skoler egentlig innføringen av IKT. Og siden det er første gangen mange lærere møter et IKT-system ender de opp med å like det, men de er ikke klar over at det finnes andre, og ofte bedre, alternativer og løsninger. De tenker heller ikke over hva de bruker LMSet til.

Hva om skolen tilbø elever og ansatte et fullverdig hjemmekontor (ekstern pålogging) i stedet for et LMS? Da trenger du ikke tenke på hvilke filer du lastet opp til LMS-systemet eller om det er filen du har liggende hjemme, på jobben eller på LMSet som er den siste utgaven av dokumentet. På hvor mange skoler hadde da LMSet i stor grad blitt overflødig? På Harestad skole (og Grødem skole) har vi en slik løsning. Da kan lærere og elever sitte i ro og mak hjemme, koble seg opp til skolen, få opp skolens skrivebord på maskinen hjemme (som om de satt foran en maskin skolen) og ha tilgang til systemet som om de var på skolen. Jeg har faktisk redigert film via hjemmekontoret på skolen – og det funket! Hvor mye hadde en slik hjemmekontor-løsning løst av ting et LMS løser for mange skoler? Hvor mange bruker verktøyene i et LMS som bare finnes i et LMS, som f.eks. innlevering og karaktersetting?

Og hvor mange sliter med parallelle, men ikke innbyrdes kommuniserende, tjenester, f.eks. epost i kommunen og meldingstjenesten i LMSet? Det er mange skoler hvor lærerne har epost knyttet til kommunen. De har også en meldingstjeneste i LMS-systemet (f.eks. itslearning) som ikke er koblet opp til epost-systemet i kommunen. Elevene har ikke epost knyttet til skolen, men kan bruke meldingssystemet i LMSet. Det betyr at lærerne i praksis må sjekke to epost-liknende tjenester. Det samme kan skje om en har to kalendersystemer – ett i kommunen og ett i itslearning. Listen kan bli en del lengre. Har man tenkt igjennom hvilke tjenester som skal være tilgjengelig under hvilke systemer?

Jeg vil forøvrig slå et lite slag for Moodle her. I Moodle kan du lett skru av all funksjonalitet du ikke ønsker skal være tilgjengelig. Så hvis du ønsker å bruke Moodle som en ren innleveringsportal (med karakterer) så kan du gjøre lett det – uten at brukerne blir forstyrret av at det er en masse andre verktøy tilgjengelig som de ikke bruker. I Moodle er forøvrig din vanlige epost koblet direkte inn i systemet. Du kan faktisk ikke ha en Moodle-bruker uten å ha en epostadresse. Dette sikrer at både lærere og elever bruker epostsystemet de har tilgjengelig – så får noen passe på at de bare har ett epostsystem å forholde seg til :-)

Så… til dere som ikke har bestemt dere for IKT-system eller et LMS-system: Meld dere inn i debatten på skolen og i kommunen, og om det ikke er en debatt – lag en! Prøv de ulike løsningene og tenk igjennom hva dere ønsker å bruke det til, fordi det er bruken det handler om. Hva ganger læring og hvorfor?

Hva gjør et LMS og hvorfor?

Hvorfor samle en masse verktøy i en pakke? Er det for å gjøre IKT lettere tilgjengelig for lærere og elever? Systematisere vurderingsarbeidet til læreren inn i en helhetlig digital portal? Bygge opp muligheter for samarbeid innenfor en helthetlig digital portal?

Hvis du går inn på de respektive LMS-ers hjemmesider ser det ut til at de har ulike innfallsvinkler til hvorfor de har laget LMS-et slik de har gjort. Moodle har en tydelig uttalt pedagogisk grunntanke som gjør at de legger vekt på vurdering / tilbakemelding og samarbeid mellom elev↔elev og lærer↔elev. De sier også at om en forstår grunntanken til Moodle er det lett å skjønne hvorfor enkelte valg er gjort i forhold til noen av verktøyene. itslearning har mottoet «itslearning makes life easier», og ordet «easy» ser ut til å være en gjenganger. Det har de også helt rett i. itslearning er lett å bruke, men som jeg vil trekke frem under går det foreløpig ut over funksjonalitet (i forhold til de to andre). Fronter vil fremstå som en helhetlig pakke som dreier seg 100% om undervisning – og de er seriøse (og de er sertifisert av BECTA, i 2007 var det vel, til bruk i den engelske skolen).

Jeg har laget en raskt tabell hvor jeg har sett på hvilke aktiviteter de tre LMSene tilbyr og om valgmulighetene til hver aktivitet er få (-), middels (0) eller mange (+). Jeg har også sagt kort om systemet knytter aktiviteten opp til vurdering (karakterbok/portefølje) og om aktiviteten gir mulighet for samarbeid mellom elev↔elev eller lærer↔elev.

itslearning Fronter Moodle
Aktiviteter Valg Vurd Sam Valg Vurd Sam Valg Vurd Sam
Lage nettsider + + +
Diskusjon / Forum Nei Ja + Ja Ja + Ja Ja
Forklaringssekvens / Læringssti / Leksjon Nei Nei 0 Nja Nei + Ja Nei
Konferanse / Tavle / Prat 1) 0 Nei Nei Nei Ja 0 Nei Gruppe
Oppgave / Innlevering 0 Ja Gruppe 0 Ja Nei + Ja Gruppe
Prosessorientert dokument / FronterDokument / Wiki 2) 0 Nei Ja 0 Nei Ja + Nei Ja + gruppe
Test / Prøve + Ja Nei + Ja Nei + Ja Gruppe
Undersøkelse / Avstemning / Gallup 3) 0 Nei Nei Nei Nei 0 Nei Gruppe
Database + Ja Ja
Ordbok + Ja Ja
Workshop 0 Ja Ja

1) itslearning har innebygget videokonferanse. Fronter manglet et Java-program for å få chat til å virke, men det har også en tavle-funksjon som virket. Moodle har i utgangspunktet bare tekst-chat, men det er lett tilgjengelig moduler for videokonferanse.
2) Moodle har innebygget en ordentlig wiki.
3) Moodle har i tillegg til en enkel gallup-funksjon noen standardiserte spørreskjema knyttet til læringsaktiviteter.

Ut av tabellen ser en raskt at Moodle holder på med noe annet enn itslearning og Fronter. Etter å ha gått igjennom alle aktivitetene vil jeg si at inntrykket mitt fra første innlegg om LMSene ser ut til å vare ved:

  • itslearning er til tider banalt enkelt å bruke, fordi du ikke har særlig mange valgmuligheter innenfor hver aktivitet. Det begrenser selvfølgelig mulighetene for hva du kan gjøre og hvor strømlinjeformet systemet er i forhold til samarbeid og vurdering. itslearning ser forøvrig ikke så verst ut. Det er ryddig og oversiktlig.
  • Moodle har en struktur som likner på itslearning og er nokså ryddig og oversiktlig, men ikke i samme grad som itslearning. Til gjengjeld er mulighetene så mye større i Moodle. Du kan gjøre så mye mer i hver aktivitet og bestemmer mer hvordan du vil ting skal fungere og se ut. Om du ikke gjør noe med standardoppsettet kan Moodle virke litt gammeldags og lite moderne i «looken».
  • Fronter ser nokså pent ut og har mange gode verktøy (vel og merke ikke på linje med Moodle), men Fronter er uoversiktlig og ulogisk i forhold til de to andre. I Moodle og itslearning finner du lett «Ressurser» og «Aktiviteter» samlet på ett sted og de legges oversiktlig inn i kurset / faget / prosjektet. I Fronter er disse to blandet sammen slik at noe finner du i «verktøylisten» for «Rommet», mens andre ting finner du at du kan legge inn i «Mapper» og andre aktiviteter er mapper. Og dette styrer du på toppen av alt flere forskjellige steder i Fronter.

For å oppsummere de innledende spørsmål ser det i mine øyne ut til at alle tre LMSene ønsker gjøre alle disse tre tingene, men de når dem i ulik grad. itslearning er det enkle og dermed lett tilgjengelige systemet for lærere og elever, men det er begrensinger i hvilken grad systemet hjelper lærere og elever med vurdering og samarbeid. Det er et system bygget på den gamle skolemodellen om «en til mange». Fronter prøver å smelte systemet sammen med resten av skolen ved å bruke en skolemetafor i utformingen av LMSet, men er i mine øyne å være såpass ustrukturert at det kompliserer systemet mer enn nødvendig. Fronter er også preget av modellen «en til mange». Moodle går en vanskelig balansegang mellom enkelhet (i funksjonalitet) og kompleksitet og lykkes kanskje ikke alltid, men det utvilsomt det beste verktøyet når det er snakk om å samle vurdering og samarbeidsverktøy i en digital portal.