Om de tre LMSene

Det som kommer nå er et «første møte» med de tre systemene. Jeg har i ulik grad bruk alle tre systemene før, men jeg har nå tilgang til den siste utgaven av alle tre og bruker dem omhverandre for å se hvilke tjenester de har og hvordan det oppleves å bruke dem. Jeg kommer til å prøve ut de ulike tjenestne i mer detalj seinere – og jeg kommer til å vurdere hvordan jeg opplever samlingen av tjenester kontra det å ha tjenestene tilgjengelige via ulike andre program.

Men her er i alle fall en kort oppsummering så langt…

itslearning Fronter Moodle
Opprinnelse Opprettet i 1999 i Bergen. Opprettet i 1998 i Oslo. Kjøpt opp av Pearson-gruppen i 2009. Første utgave i 2002 etter arbeid startet av Martin Dougiamas i Australia.
Utbredelse 2 millioner brukere. Godt representert i Norge (og Rogaland) 6 millioner brukere i over 30 land. Godt representert i Norge. 41 millioner brukere i 211 land. Ikke særlig utbredt i Norge.
Selvskryt De vokser. Lett å bruke. Sertifisert av Becta. Fleksibel løsning for neste generasjons utdanning. Fri programvare. Svært utbredt og stor tilgang til matriell. Laget rundt en bevisst pedagogisk ide.
Pris i grunnskole (2010) Grunnlisens kr. 9863,- (inkl. 1GB lagring)
1GB i året kr. 5310,-
Grunnlisens kr. 5750,- (inkl. 1GB lagring)
1GB ekstra i året kr. ?,- (kan noen hjelpe?)
Fri programvare.

Mye er så likt mellom disse tre at det i stor grad handler om hvordan de fungerer i praksis, f.eks. hvordan du legger inn et spørsmål til en digital prøve. Da er vi tilbake til smak og behag – og det den enkelte bruker er vant til å gjøre. Altså, de liker best det de lærte først :-)

Skal jeg våge meg på en slags foreløpig overordnet vurdering av de tre systemene kan jeg si:

  • Fronter og Moodle har flest verktøy og flest alternativer for hvert verktøy.
  • Fronter er mer uoversiktelig enn Moodle.
  • itslearning og Moodle har stort sett samme struktur og er rimelig oversiktelige.
  • itslearning er enklere å bruke enn Moodle, men har mindre funksjonalitet knyttet til det enkelte verktøy.

For å si det på en annen måte:

  • Enkelt å bruke/ryddig og oversiktelig: 1) itslearning, 2) Moodle og 3) Fronter.
  • Flest funksjoner/verktøy: 1) Moodle, 2) Fronter og 3) itslearning.
  • Pris (fra billigst til dyrest): 1) Moodle, 2) Fronter og 3) itslearning.

I mine øyne (foreløpig) står valget mellom itslearning og Moodle, alt etter hvilken funksjonalitet du vil ha – og hvor mye du vil betale for det! Bare for å gi et eksempel på pris: itslearning koster for en skole på rundt 300 elever i praksis rundt kr. 34.000,- i året, fordi du bør regne med at de i alle fall trenger 6GB med lagringsplass. Jeg mangler GB-prisen på Fronter så det kan jeg ikke si så mye om enda, men Moodle koster rundt kr. 8.000,- i et engangsinnkjøp for en helt grei tjener med, i praksis, uendelig med lagringsplass de kommende 5-10 årene. Eller du kan kjøpe et webhotell til Moodle hos f.eks. Domeneshop der du får 10GB lagringsplass og domenenavn for kr. 1.100,- i året.

PS! Jeg har sendt en forespørsel til Fronter om hvor mye de tar betalt i grunnskolen for en ekstra GB med lagring, men jeg har enda ikke fått noe svar. Noen andre enn Fronter som vet hva det koster?

Innledning om LMSer

Jeg skal nå begynne på arbeidet med å se på itslearning, Fronter og Moodle som LMSer i skolen. I 2007 laget Norgesuniversitet er rapport «Bruk og egnethet av fire LMS», Olav Skundberg (red.), som tok for seg en sammenlikning av disse tre i tillegg til en delvis vurdering av Microsoft Learning Gateway. Oppsummeringen av rapporten ser omtrent slik ut (MLG var ikke med i sluttvurderingen):

Prosjektet tok utgangspunkt i spørsmålet: Er LMS-ene egnet som et pedagogisk verktøy? For å kunne svare på det, har vi undersøkt i hvilken grad LMS-ene ivaretar krav om å kunne bruke ulike pedagogiske opplegg, bruke et mangfold av funksjoner og verktøy og vise til gode undervisningsopplegg.

  • LMS-ene støtter de ulike pedagogiske oppleggene vi kunne prøve innenfor rammen av prosjektet. Vi kan allikevel tenke oss undervisningsopplegg, for eksempel innen ferdighetstrening, hvor LMS-ene gir begrenset støtte.
  • Det har vært brukt et mangfold av funksjoner og verktøy. Av de vi evaluerte, ser vi at det er publisering, oppslagstavle og øvingsadministrasjon som er vurdert som viktigst.
  • Vi kan også vise til gode undervisningsopplegg og bruk av nye funksjoner, som blogg og wiki, som ga meget positiv respons.

På dette grunnlaget vil prosjektet hevde at LMS-ene er egnet som pedagogiske verktøy. Vi vil allikevel føye til et men: Slik man trenger opplæring for å kjøre bil, trengs det også opplæring og gode eksempler for å tilpasse LMS-et til undervisningsopplegget.

Til slutt, er det grunnlag for å si at et av de tre LMS-ene vi har testet er bedre egnet enn et annet i pedagogisk sammenheng? Vi mener at det ikke er grunnlag for å si det, det er vanskelig å trekke frem noen vesensforskjell i funksjonalitet og brukervurdering. Tekniske rammekrav og kostnader er ikke tatt med i denne vurderingen.

Selvfølgelig har det skjedd mye med alle tre LMSene siden 2007, men tror allikevel at hovedkonklusjonen enda er noenlunde rett. Jeg vil selv ikke gå så i dybden, som denne rapporten gjør, men jeg vil gjøre det jeg tror de fleste gjør når de bruker et LMS: Jeg vurderer LMSene ut i fra hvordan jeg synes de tjenestene jeg mener er viktig er tilgjengelige i den enkelte LMS og hva som i hovedtrekk skiller det ene systemet fra det andre.

Det jeg også vil tenke på er hvorfor jeg skal bruke et LMS og hva jeg skal bruke det til. Utgangspunktet mitt er om det strengt tatt er nødvendig med et LMS. Har jeg bruk for et system der en masse tjenester er samlet under ett tak, når de samme tjenestene finnes i betraktelig bedre utgaver hver for seg? Har integreringen av tjenestene en verdi i seg selv? Hva er det et LMS kan brukes til som andre tjenester ikke kan gjøre?

Gartner om sosiale nettverk

Gartner er et av de godt renommerte analysebyråene som gjerne spår hvordan fremtiden kommer til å se ut i IKT-verden. I desember la de ut en pressemelding om hva de regner med kommer til å skje innenfor området «sosiale nettverk». I korte trekk regner de med at sosiale nettverk kommer til å bre om seg innenfor næringslivet:

«The social software market is evolving in response to the demand for flexible environments in which participants can connect, create, share, and find people and information relevant to their work,» said Tom Eid, research vice president at Gartner. «Social software improves the connectedness of workers, promotes collaboration and helps capture informal knowledge. Social software excels in business contexts that leave room for individuals to interact informally, brainstorm, explore ideas, and encourage or challenge peers. Specific business value can be derived through customer intimacy, product/service excellence, operational effectiveness and creating innovation.»

Social software technologies can create business value by: driving changes in interpersonal interactions; improving operational efficiency and effectiveness; raising organizational performance; and leveraging internal and external social networks.

Skole er i høyeste grad en slik arena som beskrevet over. Om ikke det blir aktuelt for elevene i første runde, burde lærere kunne dra nytte av dette i sitt arbeid med kolleger og i forberedelse til timer.

Gartner mener også at sosial nettverk i kombinasjon med nettskyen vil gjøre mange av disse tilbudene også være aktuelle for små og mellomstore firma som ikke ville satt dette opp lokalt – les: de kommunene/skolene som ikke har kompetanse til å sette opp dette selv.

Jeg har lenge lurt på om jeg skulle sette opp et «ordentlig» sosialt nettverk på skolen. Selvfølgelig kan noen finne på å påstå at itslearning og Fronter dekker behovet for sosial nettverk, men jeg mener at de er ikke gode nok. Samtaler med andre IKT-ansvarlige om itslearning og Fronter har bekreftet deg jeg selv mener – itslearning og Fronter er for gammeldagse og tungvinte i forhold til f.eks. Facebook. Nå skal jeg ikke påståd at Moodle er så mye bedre der, men Moodle er bedre fordi det er laget med samarbeid som grunntanke. Du ser det lett på profilsiden i Moodle. Den minner en del om det du finner i sosiale nettverk, og sist jeg sjekket var ikke itslearning eller Fronter i nærheten av noe som likner en gang (men det kan hende at utviklingen har tatt det igjen og det finner jeg ut om ikke så lenge).

Jeg tenker mer på om jeg skal sette opp elgg på skolen og integrere det med Moodle – og jeg følger nøye med på hvordan Diaspora utvikler seg. Både elgg og Diaspora er Twitter/Facebook-liknende sosiale nettverk som du kan drive selv, dvs. at du styrer over informasjonen selv. Du leverer ikke personlig informasjon fra deg til noen som bruker det til tredjeparts reklame.

Spennende å tenke på om vi kunne laget noe som liknet på Facebook (med samme brukervennlighet!) der vi kunne samlet lærere (og kanskje elever) i grupper der vi delte tanker og opplegg, samarbeidet om oppgaver osv. Akkurat det som Gartner beskriver vil skje i det private næringsliv for å øke produktivitet og kreativitet – og hjelpe til med å holde kontakten med kundegrupper.

Det ser uansett ut til at sosiale nettverk kommer til å trenge mer og mer inn i bedrifter som en sentral del av kommunikasjonskanalene/-strategiene. Det er ikke uten grunn at bl.a. Microsofts SharePoint 2010 har mange funksjoner som du også finner i sosiale nettverk. Selvfølgelig krever dette i skolen at store deler av arbeidsflyten til lærerne blir digital (og vi er nok et godt stykke derfra), men jeg tror at dette er en viktig ledetråd i hvordan verden ser ut om 5-10 år.