Når instruksen ikke passer med virkeligheten

Jeg har tenkt litt etter besøket fra Datatilsynet. Egentlig skisserte Datatilsynet en håpløst situasjon i forhold til databehandleravtaler og internkontrolldokumenter, som kommunen må ha i orden for enhver skytjeneste/digital læringsressurs hvor en legger igjen personidentifiserbar informasjon.

Prøver meg på en liten liste over netttjenester en lett ber elever bruke i skolen, og som faller inn under personopplysningslovens krav:

  • Fronter, Google Apps for Education og itslearning + alle tjenester du kan koble, eller er koblet, opp til dem (her er listene til itslearningGoogle og Fronter (nederst på siden)).
  • Alle sosiale nettverk – Facebook, Google+, Twitter og faktisk også Wikipeida.
  • Alle FEIDE-tjenester (hvis eleven må logge seg på via FEIDE)! Bare for å ta en eksempel – på minstemme.no står det at du ikke trenger en egen avtale med leverandør, men det handler om å få tilgang til tjenesten. Du, som kommune,  ha en databehandleravtale og internkontrolldokumenter om du sier at elever skal bruke det.
  • Alle apper på iPad/Android/Win8 som lagrer og deler informasjon i skyen (bortsett fra innlysende skytjenester). Tenk litt over hvor mange apper på en iPad som bruke iCloud eller sin egen lagrings-/delingstjeneste på nett (f.eks. Doceri, Prezi, SlideShare osv).
  • Og som en oppfølging til punktet over – alle nettressurser som krever autentisering, f.eks. KhanAcademy.

Husk at grensen for når du skal ha en databehandleravtale og må lage internkontrolldokumenter med risikovurdering ikke er at skolen/kommunen offisielt bruker det – det er at en lærer ber elevene om å gjøre skolearbeid ved hjelp av en av disse tjenestene!

For å si det på en annen måte: Hvilke tjenester må du inngå en databehandleravtale med og lage interkontrolldokumenter til? Jo, alle digitale tjenester du ber elever bruke i skolen og som lagrer brukergenerert eller personrelatert informasjon et annet sted enn på skolen/kommunen.

Lovens (nesten) umulige krav
Først skal hver eneste kommune prøve å skaffe en databehandleravtale med tjenesteleverandør – og det er ikke selvsagt at tjenesteleverandør overhode er interessert i det. Det er ikke sikkert du får nrkskole.no (NRK) eller matematikk.org (UiO) eller minstemme.no (Senter for IKT) til å skjønne at du må det. Og så skal hver kommune/skole lage sine egne internkontrolldokumenter for hver tjeneste. Det sier seg selv at kvaliteten kommer til å variere fra kommune til kommune og skole til skole – uansett hvor mange kontroller som gjøres eller veiledere som lages. Det er så mye sky for tiden at det i praksis er umulig å ha klar sikt over alt.

Det er vårt ansvar som kommune/skole (dataeier) å ha gode nok kunnskaper om tjenesteyters (databehandlers) rutiner og systemer for å sikre våre data. Derfor skal vi ha en databehandleravtale med dem der dette formaliseres. I praksis betyr det at vi skal ha mulighet til å kontrollere hvordan databehandler lever opp til sine rutiner (og da må du jo vite om dem!). I tillegg skal dataeier gjøre en risikovurdering ut i fra hvilke opplysninger som lagres hos databehandler.

Og for å ta dette som et praktisk eksempel – vi bruker Visma FLYT Skole som skoleadministrativt system. Det er en skytjeneste. Vi har inngått en databehandleravtale med Visma, men vi har ingen oversikt over deres rutiner omkring sikring og tilgang til våre data (som f.eks. Google har for Google Apps). Siden vi ikke har den oversikten kan vi ikke vite noe om risiko knyttet til informasjonen vi lagrer hos Visma – vi må bare stole på at de har alt i orden. Det er ikke godt nok overfor personopplysningsloven. Den sier at vi skal ha denne oversikten og at vi skal gjøre en risikovurdering – og vi kan ikke gjøre det uten denne informasjonen. Nå vil jeg tilføye at vi skal få denne informasjonen fra Visma. De har den ikke klar enda, men skal lage den – fordi jeg har spurt etter den.

Så var det at vi skal ha anledning til å kontrollere at databehandler gjør det de sier i sitt rutineskriv/internkontrolldokument. Google har ordnet det med at en tredjepart kontrollerer og gjør resultatet av kontrollen tilgjengelig for dataeier. Dette aner jeg ikke om Visma gjør via tredjepart, eller om de kommer til å tillate meg (som kommunerepresentant) å kontrollere det selv. Men for kunne si at jeg som dataeier har god nok kontroll over dataene min, må en av disse to mulighetene være oppfylt.

Poenget blir at dette nesten er umulig å oppfylle for dataeier. En ting er å skaffe databehandleravtale – det har de store norske tjenestetilbydere rutiner på (også noen av de utenlandske). Men når en krever innsyn i rutiner for sikring og innsyn hos databehandler blir ting mye vanskeligere. Jeg tviler sterkt på at det bare er Visma og Conexus som per dags dato ikke kan levere fra seg noe som likner på det Google kan levere. Da blir det omtrent helt vilkårlig hvilken tjeneste som blir «forbudt». Alle tjenester som kommer i Datatilsynets søkelys vil falle igjennom – hos kommunen. Ingen kommune kan leve opp til kravet. Det ble Google Apps i Narvik, men Google har orden på tingene og kan dokumentere det (og gi den dokumentasjonen til kommunen). Hva med alle de andre skytjenestene som skoler rundt omkring i landet forventer at elever skal bruke for å utføre skolearbeid? Bare plukk ut en og sjekk om kommunen kan leve opp til kravet i personopplysningsloven.

Problemet er at vi ikke bare kan, eller bør, ønske personopplysningsloven vekk. Jeg liker den! Det er viktig at informasjon ikke flyter uten styring, og det er bra at vi har et Datatilsyn som passer på. Vi skal vokte oss vel for den regjering som vil sette Datatilsynet under politisk styring eller ønsker å fjerne det!

Et forslag til forbedring
Så hva gjør vi da? Det er en ting at det å følge personopplysningsloven i en digital tidsalder genererer hauger av dokumenter og rutiner. Det er verre at loven er mer eller mindre umulig å leve opp til. En lov ingen klarer å følge i praksis er en dårlig lov. Du kan ikke forby alle skytjenester i skolen. Det funker bare ikke. Den tid er allerede forbi.

Det beste jeg klarer å tenke ut er at ansvaret for å sikre at databehandlers behandling av data er god nok må vekk fra kommunen/skolen. Nå er det slik at hver kommune må lage sin egen avtale og sin egen internkontroll for f.eks. itslearning – selv om den i praksis kommer til å være identisk. Det må vekk fra hver enkelt kommune og over på en aktør.

Her er det flere mulige alternativer. Enten kan tjenesteleverandør få en «godkjenning» fra Udir/Datatilsynet gjennom en sertifisering som tjenesteleverandør kan vise til at de oppfyller (gjennom tredjepart). Eller Udir kan på vegne av utdanningssektoren lage internkontrolldokumenter og databehandleravtaler med tjenesteleverandørene. Det er en ulempe med dette alternativet, nemlig at da er det Udir som velger ut hvilke tjenester de vil godkjenne. Det er bedre om tjenesteleverandør kan få tredjepart til å bekrefte at de lever opp til standarder satt av Udir for tjenester levert til undervisningssektoren.

Da kan enhver i undervisningssektoren (som er en stor sektor) benytte tjenesten vel vitende om at de er innenfor lovens krav. Loven må nok endres litt for å få dette til, men det er jo blant annet det vi har Udir til :-)

Og om ingen sentrale personer tar fatt i dette får vi trø til med en kjent og velfungerende modell – vi deler det vi har sammen! I forrige innlegg på bloggen lovet jeg at jeg skulle legge ut internkontrolldokumentene for Google Apps for Education når jeg har fått revidert dem. Jeg lover også at jeg også skal utforme dem slik at andre skoler/kommuner lett kan gjøre dem til sine dokumenter. Kanskje vi kunne samle alle slike dokumentmaler ett felles sted? Da slipper kommuner som vil ta tjenester i bruk å finne opp kruttet på nytt når en jobber seg hjelpesløst gjennom utydelige veiledere.

En sommer med iPad3 er over

Etter en sommer med iPad3 (noe må jeg kalle den) var tiden kommet for å leke meg med Asus Transformer igjen – både min kjente og kjære TF101 og den nye billigutgaven TF300.

Fikk jeg sjokk? Nei, eller for å si det på en annen måte – er «retina» til iPad3 bra? Ja. Er den  bra? Tja… Jeg sitter her med en iPad1, TF101/TF300 og en iPad3 og stirrer på hvordan tekst ser ut på skjermene. Min oppfatning er at iPad1 (og 2) kommer dårligst ut, TF101/TF300 er bra og iPad3 er best. Er forskjellen mellom TFene og iPad3 slående? Njei. For all del, iPad3 er skarpere og hakket mer behagelig, men det er bare når jeg virker ser etter – og det har mer med kontrast og farge å gjøre enn oppløsning. Jeg har til nå tenkt at dette var bare TF-entusiasten i meg som ikke ville innrømme at iPad3 er så fantastisk bra som alle sier, men så kom jeg over en (igjen) flott artikkel i The Verge om «retina-myten». Artikkelen setter ting i perspektiv og bekrefter hva jeg selv har opplevd. Det er stor forskjell mellom iPad1/2 og iPad3, som gjør at alle iPad-eiere som har oppgradert synes utviklingen er revolusjonerende  og utrolig innovativt. Forskjellen mellom TF101/300 til iPad3 er derimot i praksis ikke så stor, men iPad3 har bedre kontrast og fargeblanding (det er rett og slett en god skjerm).

Men, retina til side, hvordan er verden nå som jeg har alle dinger tilgjengelig igjen? Faktisk har sommeren gjort meg til en større TF300- enn iPad-fan. Til personlig bruk sitter jeg nå og bruker TFene fremfor iPad. De programmene og spillene jeg liker å bruke er bedre på TFen enn på iPaden (og det er noen av dem som ikke finnes til iPad!), så da er jo valget ikke vanskelig – når jeg først kan velge.

iPad og TF til skolebruk da? Vel… det er selvfølgelig enda noen apper jeg savner til TF som fører ann på iPad, da spesielt GarageBand til musikkfaget. Til gjengjeld har TF et filsystem som gjør at apper lett kan dele filer/dokumenter og gode enterprise-løsninger gjennom Google Apps for Education, noe som mangler totalt på iPad (på vårt nivå!), som gjør det enkelt å vedlikeholde brukere og brett innenfor skolens trygge rammer. Og vet du hva? Det er mulig å dele ut TF300 til alle elever og så ha et klassesett med iPader (og GarageBand) til musikken :-O

Dessuten – nettleserne begynner å bli ordentlig bra på Android. Sjekk ut Firefox Beta og Chrome for fullverdig bruk av Moodle, Fronter og itslearning (i den grad itslearning funker med noe annet enn Internet Explorer og Microsoft Office) på nettbrettet. På TF kan du laste opp alt du har laget på nettbrettet. Det er mer enn du kan si om iPad. Connect fra RIKT skal ettersigende løse deler av dette gjennom å være en egen fildelingstjeneste (ala DropBox og Google Drive) og innleveringstjeneste/sosialt nettverk (som deler av itslearning, Fronter og Moodle), men jeg har ikke fått prøvd den enda.

Det at et nettbrett ikke er en PC løser vi på Harestad skole med hjemmekontorløsningen og appen JumpDesktop. Den fungerer også greit på iPad, men det er en fordel at TF300 har trackpad i tastaturdockingen. Det er ikke det samme å måtte ta på skjermen i en hjemmekontorløsning som liker mus best.

Så litt om priser. Prisene på de forskjellige nettbrettene (med nødvendig utstyr) er per dags dato…

  • «Ny» iPad2 16GB – kr. 2 990,-. Har sett den billigere på Expert (kr. 2.690,-), men den nye utgaven fra Apple er med enda bedre batteritid!
  • iPad3 16GB – kr. 3 790,- / 32GB – 4 490,-. Med tanke på det jeg skrev forleden om at 16GB lagring ikke er nok plass lengre bør en gå for 32GB-modellen. I tillegg bør du ha et tastatur, og jeg anbefaler et Logitech-tastatur til iPad – kr. 899,-. Her finnes det mange løsninger (også billigere), men dette tastaturet fungerer godt og har mange av de samme fordelene som som tastaturdockingen til TF (bortsett fra forlenging av batteritid og USB-plugger).
  • Asus TF300 32GB – kr. 3 295,- / med tastaturdocking – kr. 4 295,-. Ikke glem at TF300 har innebygget miniHDMI (som er ekstrautstyr til iPad), microSD, SD og USB-porter.

Noen ting å være klar over i denne oversikten. Jeg synes en skal være nervøs hvis en kjøper iPad2. iPad1 er nå, etter to år, ikke lenger støttet av Apple – den får ikke neste utgave av iOS. iPad2 er et drøyt år gammel og hvor lenge den henger med er ikke godt å si. 16GB lagring er allerede i minste laget på en iPad.

Det som gjør ting litt vanskeligere er at du får gode bærbare PCer for prisen til en TF300 / iPad3 med tastatur. Du finner alt fra Asus Eee PC Flare 1225 til kr. 3 495,- opp til Asus Zenbook UX32A til kr. 5 995,- og en masse interessante maskiner mellom disse.

Den verden jeg lever i krever enda at du har en nokså vanlig datamaskin for å være en fullverdig deltaker i samfunnet. Det er enda mange nødvendige tjenester i den digitale verden som ikke fungerer godt på nettbrett – om de overhode virker. Det kan godt hende at samfunnet på sikt tilpasser seg nettbrettene, men vi er ikke der enda. Nettbrettet er per dags dato et supplement til datamaskinen, både i samfunnet og i skolen. Mange private har råd til begge deler, men jeg tror ikke mange skoler/kommuner kan dele ut et nettbrett til alle elever i tillegg til å ha nok datamaskiner til å løse de oppgavene som ikke lar seg løse på nettbrettet.

Min prioritering for skole det kommende skoleåret er 1) bærbar datamaskin, 2) Android-nettbrett (spesielt TF300) og 3) iPad. I alle løsningene må elevene uansett ha tilgang til en epost-adresse – og den må være styrt/eid av skolen. Hvis du først skal ha nettbrett peker Google Apps for Education, i kombinasjon med Android, seg ut som en mer interessant løsning for IT-ansvarlige i skolen enn nødvendigvis pussige organisatoriske løsninger for iPad.

Alt dette kan raskt endre seg om Microsoft gjør tingene sine riktig med Windows 8 og Surface

Et hverdagsglimt…

Fra en kommune et sted i landet fikk jeg her forleden et kjent glimt av hvordan det er å være IKT-mann i skole. Skolefolk med IKT-kompetanse og gode ideer hadde jobbet frem gode IT-løsninger for skolen, og ble i møte med rektorene som ønsker en LÆRINGSPLATTFORM (ja, med store bokstaver) avskrevet med at det de drev med var «pjatt». Og i stedet for noe de kunne hatt et godt eierforhold til, og som kunne gitt bedre og mer strømlinjeformede løsninger, ender de opp med Fronter. Ikke det at det er noe direkte galt med Fronter (bortsett fra den drepende kritikken om universell utforming), men det finner bedre og mer spenstige løsninger… og da snakker jeg ikke om itslearning ;-).

I møtet med rektorers «De andre har det», som betyr «Vi må også ha det!», er det lite en kan stille opp med. Hva «det» er kan variere en del, men dette er noe som ofte skjer når en snakker om læringsplatformer. Hvorfor «må» vi ha Fronter (eller itslearning)? Jo, fordi «de har det». Om «de» i denne sammenhengen er en annen skole, en annen kommune eller noen andre ett sted i Norge er uviktig. En variant av dette argumentet er at «vi må velge det, fordi alle andre bruker det». En dårlig løsning blir ikke bedre om alle andre bruker den. Og ja, mange kan enda opp med «feil» system, fordi de som velger ofte ikke er de som skal bruke.

Et fri programvare-triks jeg er glad i er rett og slett å installere et annet LMS (f.eks. Moodle) på en tjener i kommunen/skolen og begynne å bruke det. Det er vel nesten det en kan kalle «diruptive» / forstyrrende metode, og du kan bli ansett som litt uhøflig fordi du ikke følger «vanlige» måter å gjøre ting på. Men det er nesten den eneste måten det er mulig å løfte frem fri programvare-prosjekter på. Kommersielle løsninger har ofte aktive selgere som springer villig rundt på skolen for å skryte av hvor sykt godt produkt de har – og alle utfordringene det løser (som ofte ingen har savnet). Fri programvare-prosjekt har ingen slike selgere, rett og slett fordi du stort sett ikke trenger å betale for å ta i bruk fri programvare-løsninger. Selvfølgelig finnes det fri programvare-prosjekt som har selgere og som du må betale for å bruke (f.eks. RedHat og moodle.com er fri programvare du må betale for), men de er på langt nær så interessert i å «selge seg» til markedet som andre rene kommersielle aktører med lukkede løsninger. Men dette er jo også en av fordelene med fri programvare – du kan ta dem i bruk uten å måtte betale noen for det!

Jeg må føye til et nytt punkt i Odins lille katekisme – #6: «Det er alltid noen som er misfornøyd med gjeldende løsning – uansett!». Velger du itsleaning er det noe som er galt og det samme gjelder Fronter, Moodle, Google Apps, Moava, PedIT osv. Ingen løsning løser alt slik alle vil det. Allikevel er noen løsninger er mer fremoverlent i det å skyve bruk av IKT i den retningen ting utvikler seg, mens andre sitter fast i gamle former og løsninger. Og for å si det litt stygt – om en rektor, som ikke har peiling på data, liker en løsning fordi rektoren synes den virker snedig og bra, er det kanskje på sin plass å stille et par spørsmål om hva og hvorfor. Som jeg har skrevet om tidligere er jeg langt i fra sikker på om et LMS er rett vei å gå i utgangspunktet for skolene. Det finnes bedre løsninger der ute på nettet, men det krever litt mer planlegging og tankekraft enn å si at «vi må ha det, fordi de har det». Det skumle skoleledere må gjøre er å stole på erfarne IKT-folk i skolemiljøene og trekke dem med i prosessene når de skal lage en IT-plan for årene som kommer. Ikke fall for selgeres tilsynelatende enkle løsninger – og så får IKT-folkene i skole våge å vise frem det de faktisk tror er de gode løsningene for skolen, enten noen vil se dem eller ikke…

Og til slutt… Artikkelen i engelsk Wikipedia om «Learning Management Systems» er slett ikke verst om at et LMS har lite med læring å gjøre…

Certain learning tasks are well suited for an LMS (centralized functions like learner administration and content management). Learning itself is different – it is not a process to be managed. Learning is by nature multi-faceted and chaotic. Organizations that now lock into enterprise-level systems will be able to do an excellent job of delivering courses. They won’t, however, be positioning themselves well for informal learning, performance support, or knowledge management. The concept is simple: one tool can’t do it all without losing functionality. The more feature-rich an individual tool becomes, the more it loses its usefulness to the average user. Connected specialization, modularization, and decentralization are learning foundations capable of adjusting to varied information climate changes.

The Cambridge Handbook of the Learning Sciences (og Moodles valg)

En av de virkelige gledene ved permisjonen har vært å «oppdage» boken The Cambridge Handbook of the Learning Sciences fra 2006. Jeg jobber meg fremdeles igjennom Kindle-utgaven (det er en bok med mange sider). Det jeg har lest så langt har vært en kjekk gjennoppdagelsesreise av noe som begynte å ta form da jeg en gang for lenge siden gjorde meg ferdig med ped-en min på faglærerstudiet i musikk med sang som hovedinstrument (jada – jeg er utdannet sanger!). Om jeg ikke husker helt feil var Vygotsky den store helten i deler av pensumet den gang (i begynnelsen av 1990) – og jeg likte det jeg leste. Jeg liker enda bedre det jeg finner i boken om læringsvitenskapene. Jeg kjenner meg og min erfaring som lærer igjen i beskrivelsen av hvordan man lærer best og mest effektivt. Boken tar for seg mange ulike sider av læringsvitenskapene og de ulike kapitlene har ulike målgrupper, men det er mulig å finne gode tema å jobbe videre med i de fleste kapitlene. Jeg vil anbefale boken på det varmeste. Den har gitt nytt liv til ulmende pedagogiske ideer som har ligget godt gjemt under alt det som opptar en vanlig undervisningsinspektør – som det å finne vikarer, fag- og timefordeling, budsjett, elever som ikke helt innretter seg i skolesamfunnet osv. Jeg håper at denne boken representerer ped-faget i lærerutdanningen… den burde det.

Hva har så Moodle med dette å gjøre? Kort fortalt er konstruksjonisme (ikke konstruktivisme – det er en nyanseforskjell) læringsidealet i læringsvitenskapen, og er dette Moodle har valgt som sin pedagogiske ide. itslearning og Fronter har ingen slik uttalt ide (og det er ikke noe som tyder på at den er uuttalt heller ;-). Moodle konkluderer beskrivelsen av grunnlaget sitt slik:

Consideration of these issues can help to focus on the experiences that would be best for learning from the learner’s point of view, rather than just publishing and assessing the information you think they need to know. It can also help you realise how each participant in a course can be a teacher as well as a learner. Your job as a ‘teacher’ can change from being ‘the source of knowledge’ to being an influencer and role model of class culture, connecting with students in a personal way that addresses their own learning needs, and moderating discussions and activities in a way that collectively leads students towards the learning goals of the class.

Moodle doesn’t FORCE this style of behaviour, but this is what the designers believe that it is best at supporting. In future, as the technical infrastructure of Moodle stabilises, further improvements in pedagogical support will be a major direction for Moodle development.

Dette er som hentet ut fra boken om læringsvitenskapene og det er denne filosofien hele Moodle er bygget opp rundt! Nå skal jeg ikke påstå at itslearning og Fronter ikke muliggjør dette, men jeg mener at det er en forskjell når Moodle vil at du skal tenke i retning av konstruksjonisme og ikke instruksjonisme (eller standardmodellen – som dagens skolemodell kalles). Det er i denne sammenhengen at Moodle også mener at det har en rolle å spille i forhold til alle andre gode web-verktøy på den store verdensveven. De har en pakke verktøy pakket inn i en infrastruktur som bygger på disse idealene. Men… jeg mener fremdeles at Moodle har et for gammel brukergrensesnitt til å utnytte denne grunnstrukturen til fulle – og det er mulig å bygge sandslott sammen uten å bruke et LMS :-)

Avansert og banalt enkelt

Jeg har skrevet litt om at de ulike LMSene har verktøy/aktiviter som varierer fra å være enkle til avanserte. Derfor vil jeg bruke litt plass på å vise hva dette betyr i praksis. Forum-verktøyet (eller diskusjon, som det heter i itslearning) er et godt eksempel på forskjellen mellom en aktivitet med få muligheter og mange muligheter – alt etter hvilket LMS du bruker.

I itslearning har du ett valg: et forum der alle deltakere kan starte nye diskusjonstråder og alle kan svare på innlegg og kommentarer i forumet. Du kan bestemme om anonyme innlegg skal være lov og om forumet skal være åpen i et visst tidsrom. Og det var det. Kjør debatt!

I Fronter har du flere valg til å begynne med. Du kan starte…

  • en «diskusjon» som er en tradisjonelt forum der svarene er gruppert under det emnet der de er publisert.
  • en «samtale» der alle innlegg blir listet under hverandre i kronologisk rekkefølge.
  • et «standpunkt», som er likt «samtale», men deltakerne må velge et standpunkt fra en forhåndsdefinert liste før de får skrive innlegg.
  • «spørsmål og svar» der alle deltakere kan komme med innlegg (spørsmål), men bare en valgt person eller en gruppe har til å svare på spørsmål.
  • en «idémyldring» der alle innleggene bli plassert som notater på en side, ved siden av hverandre.

Du kan også styre når forumet skal være åpent og gi en vurdering av diskusjonen i forumet. Vurderingen er ikke noe annet enn en vurdering av selve forumet (1-5 stjerner), så den knytter seg ikke til karakterbok eller portefølje. Du får i beste fall en tilbakemelding om brukerne synes forumet er bra eller ikke.

I Moodle har du også flere valg når du skal opprette et forum. Du kan starte…

  • et «vanlig forum» som er det tradisjonelle forumet.
  • «en enkel diskusjon» der det kun er ett diskusjonstema.
  • «hver bruker starter en diskusjon» som likner på et vanlig forum, men det tvinger hver deltaker på kurset til å skrive noe i forumet, f.eks. om deres tanker rundt ukens emne og der andre skal kunne gi respons på dette.
  • «spørsmål og svar» der en krever at brukeren poster sitt svar før de får se hva andre har svart på samme spørsmålet. Når en har bidratt, åpnes forumet for visning av andres innlegg og en kan poste innlegg på andre bidrad på vanlig måte. Denne formen oppmuntrer til utforming av originale og uavhengige bidrag fra hver enkelt.
  • et «standardforum vist i bloggliknende format» som er som et vanlig forum, men innledningsbidraget presenteres som et «blogginnlegg» der du kan gå inn i bidraget for å se «kommentarer».

Så kommer en rekke valgmuligheter som ikke finnes i itslearning eller Fronter. Du kan bestemme hvordan deltakerne skal abonnere på forumet – dvs. at de får epost når det blir skrevet nye bidrad. Abonnementet kan være valgfritt, tvunget, slått på i utgangspunktet eller at det ikke skal være mulig å abonnere. Du kan også skru av eller på sporing i forumet slik at brukeren lett kan se hva som er nye bidrag siden en sist var inne. Det er også mulig å begrense brukere fra å poste flere enn et visst antall bidrag i løpet av en gitt periode.

I Moodle kan bidrag til forum vurderes. Det er ulike vurderingsrutiner alt etter type forum, men i hovedsak kan ulike personer/roller (f.eks. lærer eller en gruppe elever) få rollen som vurderer av de enkelte bidrag. Dette blir overført til karakterboken til den enkelte bruker etter en valgt måte: ingen, gjennomsnitts, antall, maksimums, minimums eller sum av vurderinger. Karakterskalaen i Moodle er fleksibel, dvs. at du kan lage dine egne karakterskalaer som systemet allikevel kan bruke til å regne med (selv om du laget tekstvurderinger). Det er mulig å begrense vurderingsmuligheten til bidrag skrevet i en gitt tidsperiode.

Til slutt kan du i Moodle avgrense tilgangen til forumet for ulike grupper du har definert i kurset. Enten kan alle delta i samme forum, hver gruppe kan bare se sin egen gruppe (de andre er usynlige) eller hver gruppe arbeider som egen gruppe, men kan også se de andre gruppenes bidrag.

Som du kan se er itslearning banalt enkelt. Fronter og Moodle har en del ekstra muligheter med litt ulik tilnærming, men med fokus på ulike læringssituasjoner på en digital arena. Moodle er det LMSet som trekker dette lengst både i forhold til muligheter for ulike typer diskusjoner og at systemet knytter forumet direkte opp til karakterboken til den enkelte bruker – om en ønsker det.

Her har du noen skjermbilder fra forum-oppsettet til hvert av LMSene.

Det andre eksempelet jeg vil bruke er noe så enkelt som fil-opplasting.

itslearning spør etter tittel og en beskrivelse. Du kan laste opp en enkelt fil eller flere filer ved hjelp av et java-program. Du kan også «laste ned» en mal, f.eks. et word-dokument, til filen du laster opp. Til slutt kan du si om filen(e) skal være aktiv eller ikke – eller aktiv innenfor et gitt tidsrom.

Fronter spør etter tittel og en beskrivelse. Du kan laste opp en enkelt fil eller flere filer ved hjelp av et java-program. Du kan velge om filen skal åpnes i et nytt nettleservindu eller ikke – og om et evt. bilde skal skaleres til en forhåndsdefinert størrelse.

Moodle vil også ha navn og en beskrivelse. Du kan laste opp en fil om gangen, men du kan hente inn andre filer som allerede er tilgjengelig i kurset eller som du har liggende på ditt område i Moodle. Du kan også lage mapper som du kan legge filer inn i – og du kan gjør en del filbehandling i vinduet du styrer opplastingen i. Men… du må bestemme deg for hvilken fil som skal være hovedfilen, den filen som faktisk skal vises i Moodle. Hvis du ønsker å legge ut mange filer på en gang i Moodle legger du ut en «mappe», ikke «en fil». Du kan så bestemme om filene skal vises automatisk (maskinen velger beste visningsform ut fra type dokument/fil), om den bare kan lastes ned (ikke vises), om den skal inkluderes på siden, åpnes eller om den skal åpnes i et eget vindu. Det er mulig å laste ned et modul for å kunne laste opp flere filer på en gang ved hjelp av et flash-program, men det er ikke installert i utgangspunktet (så da finnes det ikke ;-)).

De tre LMSene tenker litt ulik, men gjør stort sett det samme på forskjellige måter. Akkurat med fil-opplasting er Fronter banalt enkelt, itslearning veldig enkelt og Moodle nesten klusser det til med å gi deg for mange muligheter.

Bare for å ha sagt det – om noen ønsker en test-konto på en Moodle v2.0-installasjon på «IKT og skole», så er det bare å ta kontakt. Du skal få en «leder»-bruker som gir deg gode rettigheter til å gjøre nesten hva du vil på nettstedet.