Hvem bestiller og hvem bruker? (En klassisk problemstilling)

Jeg vil innlede dette innlegget med et utdrag fra artikkelen «Åpenhet lønner seg» fra prosjektet «Delte meninger». På Delte meninger finner du en rekke spennende og gode artikler om IKT i dagens samfunn. Heidi Grande Røys tok initiativet til en (digital) debattbok fordi hun ønsket en bred og åpen debatt om viktige sider ved IKT-politikken. Det viktigste for ved prosjektet var å stimulere til en større refleksjon omkring de mulighetene framveksten av delekulturen på nettet gir med tanke på deltaking, åpenhet og politikken si rolle.

Jeg tar utgangspunkt i Friprogsenterets direktør Heidi Arnesen Austlid sin del om IKT-anskaffelser i det offentlige. Artikkelen er også en støtte for bruk av fri programvare i skolen, men den skal jeg la ligge akkurat nå… :-)

Det er ofte tradisjonelle valg som styrer IT-investeringer, og alle er strengt tatt mest opptatt av at løsningene skal fungere – smertefritt. For ingen ting er mer frustrerende enn når du ikke kommer deg på nett, når e-postsystemet kræsjer eller du ikke finner igjen dokumentet du trodde du hadde lagret. Enda verre er det hvis de digitale tjenesteapparatene fører til feilmedisinering i hjemmesykepleien, eller hvis ungen i fjerde klasse ikke får oppfølging av pp-tjenesten. Da er det kritisk, og feil i systemer kan offentlig sektor ikke risikere. Derfor stoler vi på at IT-avdelingen har kontroll på løsningene vi er avhengige av. Likevel er det et paradoks at IT-tjenester, som er bærende i fornying av offentlig sektor, sjelden er oppe til diskusjon i kommunestyret eller fagavdelingen.

I Norge er det ingen som i dag har totaloversikt over IT-kostnader i offentlig sektor, men vi vet at beløpene er store. IT-kostnader er også ofte skjulte kostnader, og de er derfor ikke synlige parametre i budsjettsammenheng. Derfor er det heller ikke alltid like enkelt å diskutere de ulike investeringene som gjøres for en kommunepolitiker eller barnehagesjef. På tross av at vi lever i et velfungerende samfunn, står altfor mange kommunepolitikere overfor det krevende spørsmålet om hvilke velferdstjenester som skal kuttes for at budsjettene skal gå opp. Så langt har IT-budsjettene tilhørt listen med utgifter man ikke får gjort så mye med. IT-investeringer handler i liten grad om teknologi, men i stor grad om fornying av offentlig sektor, og må således være en sak for alle ledere. Med tydeligere styring kan offentlig sektor frigjøre millioner til økt velferd for innbyggerne.

Det er flere politikere som den siste tiden har brakt IT-investeringer inn på sakslista til kommunestyret. Og tallene som avdekkes for blant annet lisenskostnader er ekstremt høye. Det er ikke uvanlig at en gjennomsnittlig norsk kommune bruker om lag to millioner kroner over en tre års periode i lisenskostnader for vanlig kontorarbeid og den programvaren som kreves til dette. Ved å skifte ut store deler av dette med programvare som ikke medfører tilsvarende lisenskostnader, men likevel fyller samme behov, vil kostnadene bli på i underkant av 200 000 kroner. Det høres helt uvirkelig ut, men er tilfelle. Øvre Eiker kommune har nylig fattet et prinsippvedtak i kommunestyret om at det i 2009 skal legges frem en strategi for hvordan de kan velge mer lønnsomme IT-løsninger, gjerne fri programvare. Bakgrunnen for dette er at de etter en kartlegging avdekket at de årlige lisenskostnadene var på over to millioner kroner. Om bevisstheten rundt IT-kostnader skjerpes, vil ressurser kunne frigjøres til nye lærerstillinger, sykehjemsplasser, bibliotektjenester eller andre velferdstjenester.

IKT-løsninger i skolen er ofte laget, bestilt og betalt av en sentral kommune-enhet. På samme måte er LMS ofte bestilt og betalt av skolelederne som har hør av noen andre at LMS(et) er bra. Altså – den som bestiller et system er ofte ikke den som i hovedsak skal bruke systemet. De har ikke nærhet til miljøet som skal ta det i bruk. Jeg tror mange lærere (og skoleledere) føler at en del av de IKT-verktøyene de blir presentert for ikke er så effektive som de kunne ønske – og at de ikke blir hørt eller tatt på alvor når de prøver å nå frem med hva de faktisk ser at de trenger. Jeg mener ikke at innføringen av IKT/LMS i skolen skal være en demokratisk prosess der lærerne skal stå for flertallet i gruppen, men jeg mener at skolen, gjennom opplyste skoleledere, må få være med i prosessen og sette premissene for det som skal bli systemet. Det er jo nettopp dette som er ideen bak utviklingspermisjonen min. Skolen trenger informerte skoleledere innen IKT. (Ikke det at jeg ikke kunne noe fra før, men jeg tror jeg har lært noe mer og kan mene noe bra om hvordan IKT og skole bør og kan virke sammen.)

Etter at en skole har fått et system (enten IKT eller LMS) og lært lærerne opp, er det vanskelig å skifte system. Selv om det nye systemet skulle være bedre. Det er få som vet at det finnes andre løsninger. Siden et LMS-system koster penger tar skoleledelsen / skolekontoret det alvorlig og gir folk ansvar og organiserer nødvendig opplæring. Det er sjelden at det i forkant ligger en gjennomtenkt vurdering av ulike alternativer til LMS-systemer i skolen når en kommune / skole velger et slik system. Noen har kanskje vært på et kurs, blitt imponert og fortalt om dette fantastiske systemet de har prøvd / sett / oppdaget (eller hvor de rett og slett har lært at det er mulig å laste opp filer slik at andre kan laste dem ned!).

En setning (i ulike varianter) som ofte dukker opp i diskusjoner om LMS-systemer er…

I wonder how many of those 600 [pupils] had ever been introduced to free alternatives like moodle or just a shared doc area and a website with access to said shared area an my docs with ability to log into your email?

…og jeg tror den har mye for seg. Innføringen av et LMS-system er / var i mange skoler egentlig innføringen av IKT. Og siden det er første gangen mange lærere møter et IKT-system ender de opp med å like det, men de er ikke klar over at det finnes andre, og ofte bedre, alternativer og løsninger. De tenker heller ikke over hva de bruker LMSet til.

Hva om skolen tilbø elever og ansatte et fullverdig hjemmekontor (ekstern pålogging) i stedet for et LMS? Da trenger du ikke tenke på hvilke filer du lastet opp til LMS-systemet eller om det er filen du har liggende hjemme, på jobben eller på LMSet som er den siste utgaven av dokumentet. På hvor mange skoler hadde da LMSet i stor grad blitt overflødig? På Harestad skole (og Grødem skole) har vi en slik løsning. Da kan lærere og elever sitte i ro og mak hjemme, koble seg opp til skolen, få opp skolens skrivebord på maskinen hjemme (som om de satt foran en maskin skolen) og ha tilgang til systemet som om de var på skolen. Jeg har faktisk redigert film via hjemmekontoret på skolen – og det funket! Hvor mye hadde en slik hjemmekontor-løsning løst av ting et LMS løser for mange skoler? Hvor mange bruker verktøyene i et LMS som bare finnes i et LMS, som f.eks. innlevering og karaktersetting?

Og hvor mange sliter med parallelle, men ikke innbyrdes kommuniserende, tjenester, f.eks. epost i kommunen og meldingstjenesten i LMSet? Det er mange skoler hvor lærerne har epost knyttet til kommunen. De har også en meldingstjeneste i LMS-systemet (f.eks. itslearning) som ikke er koblet opp til epost-systemet i kommunen. Elevene har ikke epost knyttet til skolen, men kan bruke meldingssystemet i LMSet. Det betyr at lærerne i praksis må sjekke to epost-liknende tjenester. Det samme kan skje om en har to kalendersystemer – ett i kommunen og ett i itslearning. Listen kan bli en del lengre. Har man tenkt igjennom hvilke tjenester som skal være tilgjengelig under hvilke systemer?

Jeg vil forøvrig slå et lite slag for Moodle her. I Moodle kan du lett skru av all funksjonalitet du ikke ønsker skal være tilgjengelig. Så hvis du ønsker å bruke Moodle som en ren innleveringsportal (med karakterer) så kan du gjøre lett det – uten at brukerne blir forstyrret av at det er en masse andre verktøy tilgjengelig som de ikke bruker. I Moodle er forøvrig din vanlige epost koblet direkte inn i systemet. Du kan faktisk ikke ha en Moodle-bruker uten å ha en epostadresse. Dette sikrer at både lærere og elever bruker epostsystemet de har tilgjengelig – så får noen passe på at de bare har ett epostsystem å forholde seg til :-)

Så… til dere som ikke har bestemt dere for IKT-system eller et LMS-system: Meld dere inn i debatten på skolen og i kommunen, og om det ikke er en debatt – lag en! Prøv de ulike løsningene og tenk igjennom hva dere ønsker å bruke det til, fordi det er bruken det handler om. Hva ganger læring og hvorfor?

Hva gjør et LMS og hvorfor?

Hvorfor samle en masse verktøy i en pakke? Er det for å gjøre IKT lettere tilgjengelig for lærere og elever? Systematisere vurderingsarbeidet til læreren inn i en helhetlig digital portal? Bygge opp muligheter for samarbeid innenfor en helthetlig digital portal?

Hvis du går inn på de respektive LMS-ers hjemmesider ser det ut til at de har ulike innfallsvinkler til hvorfor de har laget LMS-et slik de har gjort. Moodle har en tydelig uttalt pedagogisk grunntanke som gjør at de legger vekt på vurdering / tilbakemelding og samarbeid mellom elev↔elev og lærer↔elev. De sier også at om en forstår grunntanken til Moodle er det lett å skjønne hvorfor enkelte valg er gjort i forhold til noen av verktøyene. itslearning har mottoet «itslearning makes life easier», og ordet «easy» ser ut til å være en gjenganger. Det har de også helt rett i. itslearning er lett å bruke, men som jeg vil trekke frem under går det foreløpig ut over funksjonalitet (i forhold til de to andre). Fronter vil fremstå som en helhetlig pakke som dreier seg 100% om undervisning – og de er seriøse (og de er sertifisert av BECTA, i 2007 var det vel, til bruk i den engelske skolen).

Jeg har laget en raskt tabell hvor jeg har sett på hvilke aktiviteter de tre LMSene tilbyr og om valgmulighetene til hver aktivitet er få (-), middels (0) eller mange (+). Jeg har også sagt kort om systemet knytter aktiviteten opp til vurdering (karakterbok/portefølje) og om aktiviteten gir mulighet for samarbeid mellom elev↔elev eller lærer↔elev.

itslearning Fronter Moodle
Aktiviteter Valg Vurd Sam Valg Vurd Sam Valg Vurd Sam
Lage nettsider + + +
Diskusjon / Forum Nei Ja + Ja Ja + Ja Ja
Forklaringssekvens / Læringssti / Leksjon Nei Nei 0 Nja Nei + Ja Nei
Konferanse / Tavle / Prat 1) 0 Nei Nei Nei Ja 0 Nei Gruppe
Oppgave / Innlevering 0 Ja Gruppe 0 Ja Nei + Ja Gruppe
Prosessorientert dokument / FronterDokument / Wiki 2) 0 Nei Ja 0 Nei Ja + Nei Ja + gruppe
Test / Prøve + Ja Nei + Ja Nei + Ja Gruppe
Undersøkelse / Avstemning / Gallup 3) 0 Nei Nei Nei Nei 0 Nei Gruppe
Database + Ja Ja
Ordbok + Ja Ja
Workshop 0 Ja Ja

1) itslearning har innebygget videokonferanse. Fronter manglet et Java-program for å få chat til å virke, men det har også en tavle-funksjon som virket. Moodle har i utgangspunktet bare tekst-chat, men det er lett tilgjengelig moduler for videokonferanse.
2) Moodle har innebygget en ordentlig wiki.
3) Moodle har i tillegg til en enkel gallup-funksjon noen standardiserte spørreskjema knyttet til læringsaktiviteter.

Ut av tabellen ser en raskt at Moodle holder på med noe annet enn itslearning og Fronter. Etter å ha gått igjennom alle aktivitetene vil jeg si at inntrykket mitt fra første innlegg om LMSene ser ut til å vare ved:

  • itslearning er til tider banalt enkelt å bruke, fordi du ikke har særlig mange valgmuligheter innenfor hver aktivitet. Det begrenser selvfølgelig mulighetene for hva du kan gjøre og hvor strømlinjeformet systemet er i forhold til samarbeid og vurdering. itslearning ser forøvrig ikke så verst ut. Det er ryddig og oversiktlig.
  • Moodle har en struktur som likner på itslearning og er nokså ryddig og oversiktlig, men ikke i samme grad som itslearning. Til gjengjeld er mulighetene så mye større i Moodle. Du kan gjøre så mye mer i hver aktivitet og bestemmer mer hvordan du vil ting skal fungere og se ut. Om du ikke gjør noe med standardoppsettet kan Moodle virke litt gammeldags og lite moderne i «looken».
  • Fronter ser nokså pent ut og har mange gode verktøy (vel og merke ikke på linje med Moodle), men Fronter er uoversiktlig og ulogisk i forhold til de to andre. I Moodle og itslearning finner du lett «Ressurser» og «Aktiviteter» samlet på ett sted og de legges oversiktlig inn i kurset / faget / prosjektet. I Fronter er disse to blandet sammen slik at noe finner du i «verktøylisten» for «Rommet», mens andre ting finner du at du kan legge inn i «Mapper» og andre aktiviteter er mapper. Og dette styrer du på toppen av alt flere forskjellige steder i Fronter.

For å oppsummere de innledende spørsmål ser det i mine øyne ut til at alle tre LMSene ønsker gjøre alle disse tre tingene, men de når dem i ulik grad. itslearning er det enkle og dermed lett tilgjengelige systemet for lærere og elever, men det er begrensinger i hvilken grad systemet hjelper lærere og elever med vurdering og samarbeid. Det er et system bygget på den gamle skolemodellen om «en til mange». Fronter prøver å smelte systemet sammen med resten av skolen ved å bruke en skolemetafor i utformingen av LMSet, men er i mine øyne å være såpass ustrukturert at det kompliserer systemet mer enn nødvendig. Fronter er også preget av modellen «en til mange». Moodle går en vanskelig balansegang mellom enkelhet (i funksjonalitet) og kompleksitet og lykkes kanskje ikke alltid, men det utvilsomt det beste verktøyet når det er snakk om å samle vurdering og samarbeidsverktøy i en digital portal.

Om de tre LMSene

Det som kommer nå er et «første møte» med de tre systemene. Jeg har i ulik grad bruk alle tre systemene før, men jeg har nå tilgang til den siste utgaven av alle tre og bruker dem omhverandre for å se hvilke tjenester de har og hvordan det oppleves å bruke dem. Jeg kommer til å prøve ut de ulike tjenestne i mer detalj seinere – og jeg kommer til å vurdere hvordan jeg opplever samlingen av tjenester kontra det å ha tjenestene tilgjengelige via ulike andre program.

Men her er i alle fall en kort oppsummering så langt…

itslearning Fronter Moodle
Opprinnelse Opprettet i 1999 i Bergen. Opprettet i 1998 i Oslo. Kjøpt opp av Pearson-gruppen i 2009. Første utgave i 2002 etter arbeid startet av Martin Dougiamas i Australia.
Utbredelse 2 millioner brukere. Godt representert i Norge (og Rogaland) 6 millioner brukere i over 30 land. Godt representert i Norge. 41 millioner brukere i 211 land. Ikke særlig utbredt i Norge.
Selvskryt De vokser. Lett å bruke. Sertifisert av Becta. Fleksibel løsning for neste generasjons utdanning. Fri programvare. Svært utbredt og stor tilgang til matriell. Laget rundt en bevisst pedagogisk ide.
Pris i grunnskole (2010) Grunnlisens kr. 9863,- (inkl. 1GB lagring)
1GB i året kr. 5310,-
Grunnlisens kr. 5750,- (inkl. 1GB lagring)
1GB ekstra i året kr. ?,- (kan noen hjelpe?)
Fri programvare.

Mye er så likt mellom disse tre at det i stor grad handler om hvordan de fungerer i praksis, f.eks. hvordan du legger inn et spørsmål til en digital prøve. Da er vi tilbake til smak og behag – og det den enkelte bruker er vant til å gjøre. Altså, de liker best det de lærte først :-)

Skal jeg våge meg på en slags foreløpig overordnet vurdering av de tre systemene kan jeg si:

  • Fronter og Moodle har flest verktøy og flest alternativer for hvert verktøy.
  • Fronter er mer uoversiktelig enn Moodle.
  • itslearning og Moodle har stort sett samme struktur og er rimelig oversiktelige.
  • itslearning er enklere å bruke enn Moodle, men har mindre funksjonalitet knyttet til det enkelte verktøy.

For å si det på en annen måte:

  • Enkelt å bruke/ryddig og oversiktelig: 1) itslearning, 2) Moodle og 3) Fronter.
  • Flest funksjoner/verktøy: 1) Moodle, 2) Fronter og 3) itslearning.
  • Pris (fra billigst til dyrest): 1) Moodle, 2) Fronter og 3) itslearning.

I mine øyne (foreløpig) står valget mellom itslearning og Moodle, alt etter hvilken funksjonalitet du vil ha – og hvor mye du vil betale for det! Bare for å gi et eksempel på pris: itslearning koster for en skole på rundt 300 elever i praksis rundt kr. 34.000,- i året, fordi du bør regne med at de i alle fall trenger 6GB med lagringsplass. Jeg mangler GB-prisen på Fronter så det kan jeg ikke si så mye om enda, men Moodle koster rundt kr. 8.000,- i et engangsinnkjøp for en helt grei tjener med, i praksis, uendelig med lagringsplass de kommende 5-10 årene. Eller du kan kjøpe et webhotell til Moodle hos f.eks. Domeneshop der du får 10GB lagringsplass og domenenavn for kr. 1.100,- i året.

PS! Jeg har sendt en forespørsel til Fronter om hvor mye de tar betalt i grunnskolen for en ekstra GB med lagring, men jeg har enda ikke fått noe svar. Noen andre enn Fronter som vet hva det koster?

Innledning om LMSer

Jeg skal nå begynne på arbeidet med å se på itslearning, Fronter og Moodle som LMSer i skolen. I 2007 laget Norgesuniversitet er rapport «Bruk og egnethet av fire LMS», Olav Skundberg (red.), som tok for seg en sammenlikning av disse tre i tillegg til en delvis vurdering av Microsoft Learning Gateway. Oppsummeringen av rapporten ser omtrent slik ut (MLG var ikke med i sluttvurderingen):

Prosjektet tok utgangspunkt i spørsmålet: Er LMS-ene egnet som et pedagogisk verktøy? For å kunne svare på det, har vi undersøkt i hvilken grad LMS-ene ivaretar krav om å kunne bruke ulike pedagogiske opplegg, bruke et mangfold av funksjoner og verktøy og vise til gode undervisningsopplegg.

  • LMS-ene støtter de ulike pedagogiske oppleggene vi kunne prøve innenfor rammen av prosjektet. Vi kan allikevel tenke oss undervisningsopplegg, for eksempel innen ferdighetstrening, hvor LMS-ene gir begrenset støtte.
  • Det har vært brukt et mangfold av funksjoner og verktøy. Av de vi evaluerte, ser vi at det er publisering, oppslagstavle og øvingsadministrasjon som er vurdert som viktigst.
  • Vi kan også vise til gode undervisningsopplegg og bruk av nye funksjoner, som blogg og wiki, som ga meget positiv respons.

På dette grunnlaget vil prosjektet hevde at LMS-ene er egnet som pedagogiske verktøy. Vi vil allikevel føye til et men: Slik man trenger opplæring for å kjøre bil, trengs det også opplæring og gode eksempler for å tilpasse LMS-et til undervisningsopplegget.

Til slutt, er det grunnlag for å si at et av de tre LMS-ene vi har testet er bedre egnet enn et annet i pedagogisk sammenheng? Vi mener at det ikke er grunnlag for å si det, det er vanskelig å trekke frem noen vesensforskjell i funksjonalitet og brukervurdering. Tekniske rammekrav og kostnader er ikke tatt med i denne vurderingen.

Selvfølgelig har det skjedd mye med alle tre LMSene siden 2007, men tror allikevel at hovedkonklusjonen enda er noenlunde rett. Jeg vil selv ikke gå så i dybden, som denne rapporten gjør, men jeg vil gjøre det jeg tror de fleste gjør når de bruker et LMS: Jeg vurderer LMSene ut i fra hvordan jeg synes de tjenestene jeg mener er viktig er tilgjengelige i den enkelte LMS og hva som i hovedtrekk skiller det ene systemet fra det andre.

Det jeg også vil tenke på er hvorfor jeg skal bruke et LMS og hva jeg skal bruke det til. Utgangspunktet mitt er om det strengt tatt er nødvendig med et LMS. Har jeg bruk for et system der en masse tjenester er samlet under ett tak, når de samme tjenestene finnes i betraktelig bedre utgaver hver for seg? Har integreringen av tjenestene en verdi i seg selv? Hva er det et LMS kan brukes til som andre tjenester ikke kan gjøre?

Gartner om sosiale nettverk

Gartner er et av de godt renommerte analysebyråene som gjerne spår hvordan fremtiden kommer til å se ut i IKT-verden. I desember la de ut en pressemelding om hva de regner med kommer til å skje innenfor området «sosiale nettverk». I korte trekk regner de med at sosiale nettverk kommer til å bre om seg innenfor næringslivet:

«The social software market is evolving in response to the demand for flexible environments in which participants can connect, create, share, and find people and information relevant to their work,» said Tom Eid, research vice president at Gartner. «Social software improves the connectedness of workers, promotes collaboration and helps capture informal knowledge. Social software excels in business contexts that leave room for individuals to interact informally, brainstorm, explore ideas, and encourage or challenge peers. Specific business value can be derived through customer intimacy, product/service excellence, operational effectiveness and creating innovation.»

Social software technologies can create business value by: driving changes in interpersonal interactions; improving operational efficiency and effectiveness; raising organizational performance; and leveraging internal and external social networks.

Skole er i høyeste grad en slik arena som beskrevet over. Om ikke det blir aktuelt for elevene i første runde, burde lærere kunne dra nytte av dette i sitt arbeid med kolleger og i forberedelse til timer.

Gartner mener også at sosial nettverk i kombinasjon med nettskyen vil gjøre mange av disse tilbudene også være aktuelle for små og mellomstore firma som ikke ville satt dette opp lokalt – les: de kommunene/skolene som ikke har kompetanse til å sette opp dette selv.

Jeg har lenge lurt på om jeg skulle sette opp et «ordentlig» sosialt nettverk på skolen. Selvfølgelig kan noen finne på å påstå at itslearning og Fronter dekker behovet for sosial nettverk, men jeg mener at de er ikke gode nok. Samtaler med andre IKT-ansvarlige om itslearning og Fronter har bekreftet deg jeg selv mener – itslearning og Fronter er for gammeldagse og tungvinte i forhold til f.eks. Facebook. Nå skal jeg ikke påståd at Moodle er så mye bedre der, men Moodle er bedre fordi det er laget med samarbeid som grunntanke. Du ser det lett på profilsiden i Moodle. Den minner en del om det du finner i sosiale nettverk, og sist jeg sjekket var ikke itslearning eller Fronter i nærheten av noe som likner en gang (men det kan hende at utviklingen har tatt det igjen og det finner jeg ut om ikke så lenge).

Jeg tenker mer på om jeg skal sette opp elgg på skolen og integrere det med Moodle – og jeg følger nøye med på hvordan Diaspora utvikler seg. Både elgg og Diaspora er Twitter/Facebook-liknende sosiale nettverk som du kan drive selv, dvs. at du styrer over informasjonen selv. Du leverer ikke personlig informasjon fra deg til noen som bruker det til tredjeparts reklame.

Spennende å tenke på om vi kunne laget noe som liknet på Facebook (med samme brukervennlighet!) der vi kunne samlet lærere (og kanskje elever) i grupper der vi delte tanker og opplegg, samarbeidet om oppgaver osv. Akkurat det som Gartner beskriver vil skje i det private næringsliv for å øke produktivitet og kreativitet – og hjelpe til med å holde kontakten med kundegrupper.

Det ser uansett ut til at sosiale nettverk kommer til å trenge mer og mer inn i bedrifter som en sentral del av kommunikasjonskanalene/-strategiene. Det er ikke uten grunn at bl.a. Microsofts SharePoint 2010 har mange funksjoner som du også finner i sosiale nettverk. Selvfølgelig krever dette i skolen at store deler av arbeidsflyten til lærerne blir digital (og vi er nok et godt stykke derfra), men jeg tror at dette er en viktig ledetråd i hvordan verden ser ut om 5-10 år.