«Osmos» – Spill deg til Newtons tredje lov

«You’ve got to leave something behind (to go forward)» – Spill deg til Newtons tredje lov. Dette korte opplegget med læringsbasert spilling tar utgangspunkt i at elevene kan spille seg til kunnskap og erfaring om Newtons tredje lov – «Kraft er lik motkraft».

«Osmos» kan spilles av de fleste fra 1. klasse og oppover og opplegget kan enkelt gjennomføres på 1-2 skoletimer.

Selvfølgelig kan elevene også bygge hver sin flaskerakett (her og her), men «Osmos» kan være en god innledning til tema.

(mer…)

En æra er over på Harestad skole

Onsdag 9. mars 2016 var begynnelsen på slutten. Da ble det levert et lass med Chromeboxer til ansatte ved skolen. Når disse maskinene er satt ut før påske er tiden for linux-systemet for elever og ansatte på Harestad skole helt over.

Det begynte i 2002 da en 31-årig undervisningsinspektør begynte på Harestad skole. På Harestad skole møtte jeg en ivrig IKT-ansvarlig, Felix Laate, som hadde gjort mye spennende på skolen. De hadde en Windows 2000-tjener som leverte epost til alle ansatte og elever. De hadde også hjemmesider som var aktivt i bruk, som faktisk var grunnen til at jeg søkte på jobben som inspektør der.

Maskinparken stod det dårligere til med – det var vel tilsammen 37 Windows 98-maskiner, derav 7 til ansatte og 15+15 på to datarom – på en 1-10-skole med 570 elever. Det var litt ymse om alle maskinene virket til enhver tid :-). Dette var Felix veldig klar over og vi fant sammen raskt ut at dette ville vi gjøre noe med. Vi tenkte ut en løsning der vi gikk over til en linuxbasert tynnklient-løsning kalt LTSP. Skolelinux var såvidt kommet i gang, men vi fikk den ikke til å virke på de store diskene (80GB!) vi ville installere den på. Vi endte opp med RedHat v4, om jeg ikke husker feil.

Det jeg husker best fra oppstarten var da vi skulle selge denne nye og ukjente IKT-løsningen inn for rektor Jenny E. Nilssen (nå skolesjef i Randaberg). Hun, som de fleste andre skoleledere, kunne den gangen ikke så mye om IKT og i alle fall ingenting om linux. Hun hadde ett spørsmål – «Blir det bra?». Og vi svarte «Ja!», uten at vi helt visste hvordan det ville bli til slutt :-). Vi hadde det tekniske klart, men vi visste ikke hvordan det ville fungere når vi skalerte det opp til der vi ville ha det.

Tjenerne i kjelleren.

Tjenerne i kjelleren.

Det ble bra. Vi rullet ut systemet for lærerne i løpet av våren 2003 og ved skolestart var også elevmaskinen over. Fordelen med det nye LTSP-systemet var at vi kunne kjøpe billige brukte maskiner og bruke dem som tynne klienter. Minnet er ikke helt sikkert, men jeg synes å huske at vi hadde 1 maskin per 2 lærere allerede høsten 2003 og at året etter var det 1 maskin per arbeidsplass. Elevmaskinene rullet også inn, og sammen med dem tjenerne nede i kjelleren på skolen.

Hvor mange maskiner vi rullet ut til elevene husker jeg ikke, annet enn at det var betydelige mengder. GSI-tallene høsten 2008 (første gang de spurte om IKT i skolen) viser at vi hadde 313 elev- (til 679 elever) og 90 ansattmaskiner. Høsten 2011 (siste gang de spurte om IKT i skolen) var det 406 elevmaskiner (til 687 elever). Det var også det året vi begynte med 1-til-1-pilotene på Harestad og fra høsten 2014 har 1-til-1 på ungdomstrinnet vært standarden i hele kommunen.

I fra 2003, og til i dag, har linux vært grunnsystemet for elever og lærere på skolen, både på tjenerrommet og på skrivebordet. Systemet har selvfølgelig utviklet seg – RedHat ble byttet ut med Fedora, som igjen ble byttet ut med CentOS, og LTSP ble byttet ut med DRBL. Men alt dette har vært ulike varianter av linux og linux-programmer. Systemet har, med ett hederlig unntak, vært bunnstabilt fra dag 1. Det har faktisk vært så stabilt at vi til tider glemmer at vi bør, og må, vedlikeholde systemet.

Systemet har også vært mer stabilt enn de IKT-ansvarlige. Felix takket for seg i 2003 og gikk over til den mørke siden, aka det private næringslivet. Min IKT-interesserte yngste bror, Erik Hetland, steppet inn noen måneder i 2004, før Espen Vorland tok over i mars 2004. Espen var Cand.Scient. i kjernefysikk fra Universitetet i Bergen, og hadde jobbet som fysiker ved Haukeland Sykehus, systemadministrator for et større Linuxanlegg ved Fysisk institutt (Universitetet i Bergen) og som IKT-konsulent i stavangerselskapet NettSpesialisten. En ekte linux-nerd altså :-). Han gjorde mye bra for oppsett av nettverket og finpussing av tjenerne i kjelleren. Men – han ble også fristet av den mørke siden og takket av våren 2007. Da tok David Petterson over. Han var var utdannet lærer og hadde fordypning i IKT. Linux var ikke akkurat det han var mest kjent med, men han har vist seg å bli en hardbarket linux-nerd som bruker CLI i tide og utide – og han er enda på Harestad skole og styrer systemet og alle de hundrevis av maskinene med stødig hånd.

Men nå, våren 2016, er det slutt for linux på skrivebordet på Harestad skole. I 2015 ble alle elevmaskiner byttet ut med Chromebook og Chromebox. Det siste året har vi halt ut restene av DRBL-systemet vårt for ansatte, og det har vært tydelig at vi ikke prioriterte en større nødvendig oppdatering til CentOS v7 (eller til Ubuntu) de siste månedene. Nå med Chromeboxer hos de ansatte også er det GAFE og Chromebook og -box som er IKT-systemet for Harestad skole.

Det er vemodig. Linux-systemet har tjent oss trofast i 13 år. Det er også leit å ikke være den som kan hacke systemet og plukke i tjenerne nede i kjelleren. Det har vært litt «vårt» prosjekt, mens nå blir vi en del av en større grå google-masse. Ikke det, vi har enda noen linux-tjenere som putler og går nede i kjelleren – hjemmesidene, bloggene, PLEXen, mediawikien, rombestillingen, LDAPen, noen virtuelle tjenere og noen skikkelig eksperimentelle ting…

Felix, Jenny, Erik, Espen og David – Takk for at dere var med å gjorde linux-systemet mulig på Harestad skole, og med det et IKT-system som har fungert glitrende for elever og lærere i 13 år (det er lenge i dagens IKT-verden).

Sandwich

Et mer teknisk blogginnlegg om Chromebook og Ubuntu

...og Ubuntu med MinecraftEdu et sekund etterpå!

…og Ubuntu med MinecraftEdu et sekund etterpå!

Jeg har dykket ned i hvordan jeg kan effektivisere installasjonen av Ubuntu på Chromebook, og selv funnet på en løsning jeg er temmelig fornøyd med (et hyggelig klapp på egen skulder). Den korte utgaven – vi bruker Crouton-skriptet til å installere Ubuntu på en «hovedmaskin», sammen med alle de programmene vi vil ha der. Deretter pakker vi sammen de delene på denne maskinen som er Ubuntu til et «image» og legger dette ut på en webtjener (eller tilsvarende). På nye Chromebooker trenger vi ikke installere og kjøre Crouton og installere de andre programmene, vi bare laster ned bildet vi laget på den forrige maskinen og pakker det ut på den nye maskinen. Det tar ikke mer enn 5 minutter tilsammen, og det er mer enn godt nok.

Så kommer den lange utgaven for de som vil vite hvordan jeg gjør det i praksis…

På Harestad skole opprettet vi i sin tid www.gnuskole.no – etter inspirasjon fra www.gnuskole.dk (som nå er blitt et grusomt nettsted med bare tulleting). Vi ville skrive ned alt vi gjorde med fri programvare, slik at andre kunne gjøre akkurat det samme som vi hadde gjort. Også var det en glitrende huskelapp for hvordan vi selv en gang hadde gjort ting. Det er ikke så lett å huske alt når systemet jobber i vei uten behov for vedlikehold med bokstavelig talt års mellomrom :-)

Jeg regner med at vi i forbindelse med Chromebook kommer til å bruke www.gnuskole.no på samme måten – altså skrive mer tekniske ting om hvordan vi løser Chromebook i skolen. Men vi er ikke der enda, så i mangel av et bedre sted å skrive det jeg skal skrive i dag – så gjør jeg det her på bloggen.

For de som ikke lever delvis et liv i CLI vil resten av bloggen være mer eller mindre uinteressant. Du er herved advart!

Her følger en oppskrift på hvordan du enkelt og greit kan lage et Ubuntu-«image» til Chromebook ved hjelp av Crouton-skriptet og litt egen mekking.

Sett Chromebook i «Developer Mode»

Reboot Chromebook i «Recovery Mode» ved å holde nede ESC+REFRESH-tastene mens du trykker inn POWER-knappen. Etter at maskinen restarter skal du se et gult utropstegn på skjermen. Trykk CTRL+D. Det står ingenting om det på skjermen, så dette må du bare vite at du skal gjøre.

Du vil bli spurt om du ønsker å gå over i «Developer Mode». Det er jo hele poenget, så det bør du bekrefte. Da slettes alt som ligger på Chromebooken, og det tar fra 5-15 minutter. Så starter maskinen i «Developer Mode» av seg selv.

Det spesielle med hver start i «Developer Mode» er at du får en rød varseltrekant med en 30-sekunders pause. Du kan trykke CTRL+D for å hoppe over pausen (står ikke på skjermen). Hvis du trykker SPACE, vil maskinen reboote, slette alt og gå ut av «Deleveloper Mode» (det står på skjermen).

Installere Ubuntu ved hjelp av Crouton

Start nettleseren i Chromebook og last ned Crouton her. Pass på at filen lastes ned i nedlastingskatalogen.

Du åpner et terminalvindu ved å trykke CTRL+ALT+T og skriver inn kommandoen «shell» i vinduet.

Skriv inn kommandoen «sudo sh ~/Downloads/crouton -r trusty -t unity» og trykk ENTER. Vent :-) Hvis du har Chromebook med touchskjerm kan du skrive «sudo sh ~/Downloads/crouton -r trusty -t unity,touch» i stedet.

Når skriptet har jobbet seg ferdig kan du starte Ubuntu ved å skrive «sudo startunity» og alt er såre vel…

…nei, ikke helt. Du mangler en masse programmer. Du har nå bare installert et engelsk rammeverk rundt Ubuntu.

Installere LibreOffice og språkgreier

Start Xterm i Ubuntu. Skriv inn følgende «sudo apt-get install libreoffice language-selector-gnome». Når dette er installert går du inn i innstillinger i Ubuntu og velger «Language support». Velg «Install / Remove Languages…» og hak av de språkene du ønsker. «Apply changes» og la maskinen laste ned det den trenger.

Gå tilbake til innstillinger og velg «Text entry». Legg til norsk tastatur og pass på at det er øverst på listen. Dobbelsjekk at det står «No» øverst til høyre på skjermen, og ikke «En».

Gå inn LibreOffice og «Preferences» og gjør alle nødvendig endringer du vil ha gjort. Spesielt er det greit å ordne språktingene.

Så kan du jo installere andre programmer som «sudo apt-get install gimp» osv. Kan være greit å kjøre «Language support» til slutt, slik at den får lastet ned alle språkfiler til programmene du har installert.

Lage et «image» av installasjonen

Når du er ferdig med hvordan Ubuntu ser ut (sjekk at ikonene på siden er slik du vil ha dem o.l.) logger du ut av Ubuntu. Da skal du komme tilbake til terminalvinduet i ChromeOS. Det kan hende du må trykke CTRL+C for få CLI tilbake helt.

Skriv…

sudo rm -rf /mnt/stateful_partition/crouton/chroots/trusty/var/cache/apt/*
sudo tar -zcvf ~/Downloads/image.tgz /mnt/stateful_partition/dev_image /mnt/stateful_partition/crouton

…og la maskinen pakke ned mappene.

Da finner du filen «image.tgz» i Nedlastinger i Chromebook. Denne overfører du til ett eller annet sted du når vi en nettleser – eller du legger det på en minnepinne.

Jeg har laget et lite skript for meg selv (kaller filen «skript» – veldig originalt).

#!/bin/sh
cd /home/
wget nettstedet.mitt.no/image.tgz
cd /
tar -zxvf /home/image.tgz
rm -f /home/image.tgz

Da er du godt rustet for å installere Ubuntu på mange Chromebook relativt raskt. Oppskriften er da som følger:

  • Få Chromebook over i «Developer Mode».
  • Skript sendes rundt i epost – eller laster ned til «Nedlasting».
  • Åpne et terminalvindu i ChromeOS (CTRL+ALT+T og skriv «shell»).
  • Start skriptet kommandoen «sudo sh ~/Downloads/skript».
  • Vent til det er ferdig!
  • Skriv «sudo startunity» for å starte Ubuntu.