Tegne fysikk i naturfag

img_20161118_134520I naturfag har vi begynt på temaet «Energi og krefter» og når lærer er over gjennomsnittet interessert i spill i skolen kan det jo hende at elevene plutselig spiller spill om energi og krefter. Inn fra høyre kommer spillet «Crayon Physics Deluxe» og lander trygt i en ferdig installert pakke på elevenes chromebooker. Spillet finnes til Windows, Mac og Linux.

Lenke til spill-trailer

Lenke til spill-trailer

Crayon Physics er et spill hvor du skal flytte en ball slik at den treffer en stjerne. Du skal flytte ballen med å tegne ting på skjermen. De tingene du tegner blir magisk forvandlet til ekte fysiske ting og oppfører seg etter fysikkens lover. Så for å skyve ballen bortover kan det være lurt å tegne en figur over ballen, som da detter ned og treffer ballen på en slik måte at den begynner å rulle bortover.

Det begynner enkelt, men blir vanskeligere etter hvert – og det går ikke lang tid før du virkelig må bruke kunnskaper om energi og kraft for å løse tegningene. Nei, du trenger ikke kunne regne det ut – men du må kunne bruke det. Jeg kjenner at jeg brygger på et blogginnlegg om hva kunnskap egentlig er :-)

Og om 70+ stadig vanskeligere oppgaver hvor du må bruke kløkt, fantasi og kreativitet (i tillegg til kunnskap om energi og kraft) ikke er nok, har du i spillet mulighet til å lage dine egne oppgaver du kan dele med andre.

Jeg sikret meg mitt klassesett av Win-, Mac-, Linux- og Android-utgaven av spillet når Humble Bundle solgte det med DRM-fri nedlasting til en pris du selv synes passer :-). Det var tidligere mulig å få spillet til Android og iPad, men ikke nå lengre. Og jeg synes spillet er vel dyrt (kr 140) til å være fra 2009.  Jeg synes snart vi kan regne dette spillet som «abandonware«. Det siste livstegnet fra utvikleren er fra 2012…

shapeimage_1Du kan selvfølgelig også gå «hard core physics». Da installerer du Portal 2 (også til kr 140) på elevmaskinene og bruker «Test chamber»-funksjonen til fulle. Da kan elevene lage egne fysikkoppgaver og teste ut om spillet egentlig følger fysikkens lover – og hvilke fysiske lover du kan bryte med portal-apparatet ditt. Men, Portal 2 lever bare i Steam – og Steam er ikke særlig vennlig med tanke på å få det installert på mange elevmaskiner på en fornuftig måte.

PS! Ja, elevene hadde også en konkurranse denne dagen – «Bad hair day»-dagen. Og vi vant! :-)

 

«Proteus» – Du kan aldri komme tilbake…

Proteus-2013-01-04-[96

En oppdagelsesreise inn i en audio-visuell verden – som aldri er den samme, noen gang.

Proteus er en underlig perle av et spill, om spill er det rette ordet. Kanskje en oppdagelsesreise er et bedre substantiv.

Hver gang du begynner spillet skapes en ny verden. Hver gang spillet slutter avsluttes en verden du aldri får se igjen. Hva er denne verdenen for noe? Er noe mer enn en øy med vakre lyder og underlige livsformer? Men er ikke det nok? Hva skal jeg gjøre her annet enn å lytte, observere og undersøke? Kanskje det er det som er poenget…

(mer…)

Livet med Chromebook – del 1 av mange

Google PresentasjonerJeg har tenkt at jeg må skrive litt mer om hva jeg faktisk gjør i klasserommet. Når jeg skriver i bloggen er det så lett å glemme at leserne ikke vet hva jeg egentlig holder på med der. Det kommer noen glimt nå og da, men vanligvis skriver jeg om ting som skjer utenfor klasserommet – selv om de i aller høyeste grad angår det som skjer i klasserommet.

Som de fleste har fått med seg bestemte vi oss i januar for å gå for Chromebook for hele skolesektoren i Randaberg. To av skolene har allerede byttet ut mange av de stasjonære maskinene på datarom og i klasserom på barnetrinnet med Chromebox, og vi har nettopp bestilt 225 Chromebooker til 8. trinn i august. Jeg har tenkt at kanskje jeg må bli flinkere å vise hvordan en 1-til-1-skolehverdag med GAFE og Chromebook i praksis fungerer.

Så… da jeg testet ut Oculus i 8C skrev jeg at elevene måtte ha noe å jobbe med når vi skulle i gang med Oculus i naturfag. De måtte ha et selvgående opplegg når jeg gikk til og fra elevene som jobbet og enkelteleven som tok seg en tur i verdensrommet. Det jeg endte opp med var å dele ut en presentasjonsmal til hver elev via Google Classroom. Denne presentasjonen skulle eleven jobbe med mens Oculusen var i bruk i klasserommet. Jeg gikk til og fra Oculus-stasjonen og elevene som jobbet med presentasjonene.

Mellom hver naturfagtime gikk jeg igjennom presentasjonene og ga elevene kommentarer på hva de hadde gjort. Jeg brukte kommentarfunksjonen i Google Presentasjoner, så elevene fikk melding om hva jeg kommenterte og jeg fikk melding om når eleven hadde gjort noe med det jeg mente noe om. Elevene likte godt å få tilbakemelding på denne måten. Det er også en grei funksjon i Google Presentasjoner at du rimelig enkelt kan se hva eleven har gjort siden sist time – spesielt hvis du er usikker på om eleven har gjort noe overhode…

Tilbakemeldingen før siste arbeidsøkt ville jeg gjøre annerledes. Jeg ville gi den som en videotilbakemelding. Ideen var å gå igjennom presentasjonen til eleven, slik at eleven både kunne se og høre det jeg kommenterte mens jeg gjorde det. Screencastify er et glitrende tillegg til Chrome for å gjøre akkurat dette.

Prosedyren var relativt enkel. Jeg åpnet opp presentasjonen til eleven. Skrudde på opptak i Screencastify og begynte å snakke. Trikset er å godta at du kan si feil, du kan fomle, rette deg selv osv. Altså at jeg ikke begynner opptaket omigjen hvis det er noe jeg ikke er fornøyd med. Da blir du aldri blitt ferdig! Når jeg hadde spilt inn tilbakemeldingen delte jeg den med den respektive elev – og det var det! Jeg har 21 elever i klassen og brukte en drøy time på å gi videotilbakemelding til hele klassen – noe jeg var særs fornøyd med.

Jeg spurte elevene om de likte denne videotilbakemelding – noe de svarte veldig bekreftende på. De fleste elevene bruke neste arbeidsøkt til å veksle mellom videoen og presentasjonen, mens de flikket på de tingene jeg sa noe om i videoen.

Jeg har lagt ved et par av videoene jeg delte med elevene. Det er så mye enklere å se ideen og fordelen, enn hvis jeg prøver å beskrive det med ord. Bare så det er sagt – jeg har en ordentlig hyggelig gjeng med elever, som stiller villig opp når jeg spør om jeg kan bruke noen av tilbakemeldingene i bloggen min. Jeg måtte plukke ut to tilfeldige av de som meldte seg, fordi det var så mange som sa det var greit.

Så vil jeg bare si en ting til før du kikker på videoen(e) – jeg tar alle forbehold om at jeg ikke er en überkompetent tilbakemelder! Jeg er ikke ressurslæreren i vurdering for læring/SKU eller lærerspesialisten i norsk. Jeg jobber med å gi gode tilbakemeldinger – og jeg har tenkt å bli mye bedre :-) Poenget med å legge ut videoen er at du skal få se (og høre) hvordan dette kan gjøres rent teknisk. Det er også god trening i å øve seg i å våge å ta ting på sparket og dempe angsten for å se og høre seg selv. Forresten – klikk på «Eget vindu»-knappen som dukker opp i øvre høyre hjørne av filmene for å få se dem i fullskjerm.

Tilbakemeldinger mottas med takk – i alle varianter! ;-)

Kahoot + Google dokumenter = en slags lesestrategi

Ulike materialer

Ulike materialer

Vi er nettopp ferdig med kapittel 4 i naturfagboken – om egenskaper til ulike materialer. Jeg hadde på forhånd sagt til elevene at vi skulle ha en sluttvurdering i Kahoot. Trikset denne timen var Google Disk-dokumentet jeg hadde laget og delt med alle elevene. I dokumentet hadde alle elevene hver sin side hvor de kunne skrive opp til tre spørsmål hver, med fire svaralternativer. De måtte markere det som er rett svaralternativ.

Løftet mitt var at jeg skulle bruke minst et spørsmål med svar fra hver elev til Kahoot-prøven (hvis det var noe jeg kunne :-). Elevene hadde tilgang til dokumentet, slik at de kunne se hva de andre elevene hadde laget av spørsmål og svar – og hva som var rett svar. Det gjorde at de kunne forberede seg på hvilke spørsmål de kunne få på prøven, fordi det vil i alle fall være rundt 21 av spørsmålene i dokumentet som kommer på prøven.

Beskjeden til elevene var «lag vanskelige spørsmål». På en flervalgsprøve betyr det at de fire svaralternativene må høres riktige ut, men at bare ett av dem faktisk er rett. Da vil den eleven som laget spørsmålet (forhåpentligvis) vite hva som er riktig svar på det spørsmålet. De andre kan lese seg til det, men de må pugge det. Mange gode incentiver her til å lese på det de andre har laget – samtidig som de bruker små grå for å lage så gode spørsmål som mulig (og da må de lese i boken…).

I timen som fulgte var det særs god lesing og jobbing fra de fleste elever. Legger ved en lenke til elevdokumentet (jeg har tatt vekk navn på elevene) – så kan du også pugge til prøven

Elever og PDF-filene

Nå har elevene brukt PDF-utgaven av kapittel 4 i «Tellus 9» noen uker. Siri Danielsen fra Aschehoug var forrige uke på tråden (som er en anakronisme siden hun ringte mobiltelefonen min) og lurte på hvordan det gikk med bruk av PDF-filer i stedet for læreboken. Jeg hadde allerede noen tilbakemeldinger, som jeg ga henne, men jeg lovet også at jeg skulle ta en runde med elevene for å sikre noen representative tilbakemeldinger i løpet av dagen i dag.

Så, hva har vi erfart? Elevene er fornøyd og vil gjerne ha hele boken som PDF (og de resterende bøkene i andre fag også). Det alle er misfornøyd med er at de hele tiden må skifte mellom PDF-leseren og tekstbehandleren når de jobber med tekster.

Litt mange PDF-lesere? :-)

Litt mange PDF-lesere? :-)

Vi har oppdaget en særegenhet i Android, som er at for mange veier fører til Rom. Det er mulig å åpne opp PDF-filene minst tre steder – i epostklienten, filbehandleren (og alle iPad-folkene sier «?») og i selve PDF-leseren. Enklere blir det ikke når minst tre programmer leser PDF-filer på elevenes maskiner. På toppen av det hele har Android bestemt seg for at det er appen du åpner PDFen i som er den appen som er aktiv. Det vil si at om du åpner PDFen i epostklienten er det ikke f.eks. RepliGo (PDF-leseren) som er åpen i listen over programmer du har oppe – det er epostklienten (med et bilde fra siden du har oppe i PDF-leseren!). Om du da åpner epost-klienten igjen vil du ikke lenger finne frem til der du var i PDF-filen i PDF-leseren siden den ble åpnet av epost-klienten. Høres dette litt forvirrende ut? Det synes elevene også :-).

Det var lett å løse. Elevene måtte lære seg å åpne opp PDF-leseren og så åpne PDF-filen der. Så åpner de opp dokumentet de skal jobbe med i tekstbehandleren. Om de åpner begge disse dokumentene i filbehandleren vil de ikke kunne skifte mellom to dokumenter/apper, fordi elevene bare har en app oppe – nemlig filbehandleren. Android 4.0 tenker også slik. Bytte mellom apper gikk hurtigere når de lærte seg hurtigknappen(e) på tastaturet (Alt+Tab :-).

Den hyggelige Siri Danielsen fra Aschehoug lurte på om elevene hadde noen innsigelser på hvordan papirbokens layout fungerte på et nettbrett. Jeg kan betrygge henne med at elevene ikke har noen problemer med det. De tenker faktisk ikke på det. De flytter seg rundt på Tellus’ nesten-kvadratiske ark på sin 16:10-skjerm uten problemer. Siri var litt bekymret for at layouten, som var tenkt vist over to oppslåtte sider, ville plage elevene siden de bare får opp en og en side på nettbrettet. Igjen var det lite å bekymre seg for. Elevene skjønte ikke hva jeg mente og lærer Jon hadde ikke kommet på at det kunne være en problemstilling (han hadde altså heller ikke tenkt på det).

Jeg tror elevene er så vante med papirutgaven at de ikke kommer på at layouten kunne vært bedre tilpasset nettbrettet. De aksepterer at dette er en «kopi» av papirboken som de blar, zoomer og ruller seg rundt i. Det hadde nok vært annerledes om de var godt vant til læreverk tilpasset nettbrett og så ble satt til arbeide med tilsvarende stoff i «papirbok-PDF-form».

Det nærmeste jeg kom misnøye, utenom det med å skifte mellom apper, var at det ikke var mulig å kopiere fokusspørsmålene fra PDF-filen over i tekstbehandleren (pga. sperren i PDF-filen) slik at de kunne jobbe med dem der.

Vi observerer også det Siri hadde hørt av andre – om elevene har mulighet til både å bruke papirboken og nettbrettet samtidig, så gjør de det. Elevene uttalte at de syntes det var bedre å bruke papirboken når de samtidig måtte bruke nettbrettet til noe annet, f.eks. skrive rapport eller ta bilder o.l. Men når det kom til lekselesing hjemme foretrakk de nettbrettet, siden de hadde alt der. Noen nevnte også at det var greit å kunne zoome inn på tegninger i boken for å se dem bedre.

Alt er altså vel, så langt. Elevene vil som sagt ha mer… :-)