av Odin | sep 28, 2014 | Maskinvare |
Hei! Jeg håper du finner bloggen min nyttig. Det er i alle fall kjekt at flere av du har oppdaget den, og det hadde vært enda kjekkere om du leste den (før du spurte om hjelp til oppgaven). Ikke det, det er kjekt om du spør meg om hjelp til oppgaven og jeg har den uvanen at jeg alltid svarer :-)
Men siden flere enn deg har lurt på om jeg kan hjelpe – så skriver jeg her på bloggen det jeg har svart de som allerede har spurt. Så slipper du å spørre!
Jeg har ikke fått se selve oppgaven, men jeg skjønner at den går noe i denne retningen: «Rektor ved Lillevik skole har bedt deg ta stilling til om hennes skole bør velge klassiske datamaskiner i form av bærbare PCer til alle elevene, eller nettbrett. Du skal sammenlikne disse basert på blant annet operativsystem, inngangenhet(er), utgangsenhet(er), lagring og kobling mot nettverk.»
Det første først – det jeg mener om PC vs nettbrett finner du på bloggen min her:
Det jeg kanskje mener mest om er selve oppgaven du har fått. Den henger ikke på greip, om den er slik den ser ut til å være. Rektor på Lillevik er i beste fall helt på jordet i forhold til vurderingskriterier for å velge mellom bærbar PC og nettbrett – og det må du si til henne! Hvis det er hun som har satt opp listen…
Momentene du skal sammenlikne ut fra betyr ingenting i seg selv for valget av bærbar PC eller nettbrett, noe jeg håper du skjønner etter å ha sett igjennom hva jeg mener om saken. Det betyr ingenting om dingsen kjører iOS, Android 4.4 eller Windows RT eller 8.1. Det betyr heller ingenting hvor mange USB-porter, HDMI-utganger eller andre finesser dingsen har. Det som betyr noe er hva du kan bruke den til. Hva er det et nettbrett kan som en bærbar PC ikke kan – om omvendt. Hva må du ofre når du velger den dingsen du velger? (Tips 1 og tips 2 :-) Svaret her er en salig blanding av hvordan en dings er ment å bli brukt og hvordan du ønsker å bruke den. La ønsket være utgangspunktet!
Mitt svar på oppgaven er at du først må få rektoren på Lillevik til å beskrive hva hun vil med den bærbare digitale enheten, så kan du gi henne gode råd om hva som vil være en god løsning.
Lykke til med oppgaven!
PS! Det eneste som betyr noe i forhold til maskinvare er, etter min mening, batteritid og om det er bakkamera (altså et kamera som vender vekk fra skjermen) eller ikke. Dette har egentlig lite med selve maskinvaren å gjøre, men hva du kan bruke dingsen til. Batteritid sier mye om hvor lenge du kan bruke den (det mest sentrale av alt :-) og med et bakkamera kan du bruke dingsen som et fotoapparat eller videokamera.
av Odin | apr 27, 2013 | Konferanser/samlinger, Maskinvare |
Jeg må gire opp bloggingen noen hakk. Her har Randabergskolen blitt invitert til å presentere Prosjekt «Nettbrett» på Senter for IKT i utdanningen, og så har jeg ikke skrevet noe om det. Huff… må ha mistet helt gnisten her i det siste :-)
Vel – jeg var altså hos Senter for IKT i utdanningen den 25. april og snakket der om bruk av nettbrett i undervisningen på ungdomstrinnet. For faste lesere av bloggen er det lite nytt i presentasjonen, men du kan alltids gå til IKT-senterets streaming av min presentasjon på seminaret om du ønsker det – eller se PDF-utgaven av presentasjonen her under…
[gview file=»https://www.iktogskole.no/wp-content/uploads/2013/04/Senter-for-IKT-Prosjekt-«Nettbrett».pdf» save=»1″]
av Odin | jan 19, 2013 | Maskinvare |
Sitter her og samtaler med meg selv om de store, dype og viktige spørsmålene i livet, som f.eks. hvorfor i all verden må vi ha et regneark som støtter formelutskrift i skolen?
Jeg er godt igang med å bestemme meg for hvilken maskin som er den beste av alle verdner for kommende 8.-klasser på Harestad skole – og i Randaberg kommune, om politikerne gjør alvor av ønsket om at alle elever på 8. trinn i kommunen skal få en bærbar digital dings fra høsten av.
I 10A på Harestad skole har vi levd med nettbrett, i form av Asus Transformer TF101, i snart to år og høstet en god del erfaringer med det. Jeg har også levd med iPad her hjemme, og kjørt et parallell-løp med det vi har gjort på skolen. Og for de som har sett presentasjonen min på NKUL2012 om Android-prosjektet, så vet dere at jeg (da og litt nå også) har min tvil til om nettbrett dekker de digitale behovene for grunnskolen – i alle fall ungdomstrinnet.
Samtidig vet jeg av egen praksis i 10A at nettbrettet gir helt andre muligheter i undervisningen enn det en bærbar PC gjør. Bare det innebygde kameraet i nettbrettet, kombinert med Photoshop Touch, ett eller annet stopmotion-program eller filmredigering, utvider det metodiske repertoaret på en måte det er vanskelig å forestille seg før en virkelig har prøvd å bytte ut den bærbare PCen. I tillegg til en haug med andre slike nye bruksområder har du også batteritid en bærbar PC bare kan drømme om (helt til nå).
Men… nettbrett suger på stavekontroll. Flash og Java finnes ikke. Ingen regneark-apper har formelutskrift (meg bekjent) – og utskrift er generelt noe nettbrett ikke liker. Og iPad har en tilleggsutfordring med ikke-eksisterende deling av filer mellom apper, med dertil manglende mulighet for opplasting i nettleser.
Utfordringen er at alt i avsnittet over bare er et uoverkommelig problem om du lar det være akkurat det.
Velger du nettbrett (lener meg mot iPad slik verden ser ut i dag) får du utrolige muligheter i klasserommet. Samtidig må du være tøff i trynet når du møter lærere, skoleledere og Udir, som mener at den eneste IKT-løsningen i skolen finner du på en bærbar PC. Du må stå opp og si at den digitale bærbare dingsen er, og skal være, noe mer enn en avansert skrivemaskin som retter feilstavede ord for eleven. Rettskriving er ingenting mot alt det andre du kan bruke et nettbrett til – og elevene burde være i stand til å stole på noe annet enn PCens røde streker under ordene. Flash og Java er utgått teknologi på mer enn halvparten av alle digitale dingser som finnes. Det er gårsdagens teknologi. Si at du ikke kan gjennomføre nasjonale prøver, rett og slett fordi Udir ikke har tilpasset dem den vanligste digitale plattformen der ute (fordi det er ikke PCen lengre). Og hvem i all verden har bruk for formelutskrift i den virkelige verden? Seriøst, formelutskrift?! Ta heller steget ut og forvent at du kan sende inn regneark-filen om noen på død og liv vil kontrollere om eleven har gjort en ordentlig jobb med regnearket. (Deling av filer med apper på iPad er ikke noe uoverkommelig problem. Det er bare irriterende, og Apple burde gjøre noe med det NÅ!)
Velger du den bærbare PCen får du noe trygt som gjør alt det Udir og PC-vante lærere og skoleledere kjenner fra før. Du mister derimot en masse muligheter for å trekke det digitale naturlig inn i mer undervisning enn norsk og matematikk. Også må du skrive deg opp på lånelisten for å få bruke det digitale kameraet for å ta et bilde, for så å måtte overføre det til PCen, før du kan redigere det i GIMP (eller Photoshop) – som unektelig er mer avansert enn det eleven trenger. Det er tungvindt å trekke med seg PCen ut i feltet for å ta bilder og samle data – eller der og da legge ting rett ut på nettet eller inn i Google Drive.
Alle som har brukt et nettbrett i en hel klasse over tid vet at du ikke vet noe om mulighetene før du har gjort det. Dette er ikke noe du kan bruke for kategorisk å avvise alle innvendinger mot nettbrett gitt av lærere som ikke har prøvd nettbrett i en klasse. Men det er lov å utfordre disse ved å spørre dem om rettskrivningsverktøy, nasjonale prøver og formelutskrift skal være det som styrer og definerer hva IKT i skolen skal være?
Så hvor lander jeg? Windows 8 er et steg i rett retning, men det er unektelig fremdeles mest en PC. Nettbrett-delen er uferdig i det at den mangler en del sentrale apper for å fungerer godt som et nettbrett. iPad med et tastatur er en god løsning, men du må være forberedt på å jobbe i motvind om miljøet på skolen er godt vant med PC, og du må våge å mene noe om Flash-baserte nasjonale prøver og formelutskrift til eksamen. Jeg tror for Randaberg sin del at det er Acer Iconia W510 med Windows 8 som vil løse det meste best. Selv om jeg bare har testet Samsung ATIV XE500 tror jeg at W510 er mer enn god nok som bærbar PC, og jeg håper og tror at den kan åpne noen lærerøyne om hva et nettbrett kan gjøre – selv om den ikke er et så godt nettbrett som iPad (eller Android).
av Odin | jul 20, 2012 | Løse tanker, Maskinvare |
Sommerturen til Danmark har gitt verdifulle erfaringer om meget og mangt. Det viktigste for denne bloggen var nok om billige nettbrett er gode nok. En rask oppsummering av sommerturens erfaringer følger…
Er billige nettbrett gode nok? Njei. Batteriet er dårlig. Nettbrettet holder i praksis 2-3 timer på nett – toppen! Det er i praksis ikke godt nok, heller ikke som kalkulator. Nettbrettet lader seg selv ut i dvale på tre dager (uten trådløst nettverk), og når den da ikke holder mer enn 2-3 timer i aktivt bruk med full lading – så er ikke det godt nok.
Det er også noe rart med berøringsfunksjonen til skjermen. Det virker som den av og til mister «fokus» (akkurat som i et OS med vinduer) og trenger et ekstra trykk for å skjønne hvor jeg vil at den skal skjønne at jeg trykker. I praksis fører det til at det ofte er ting som ikke virker. Du trykker og trykker, men ingenting skjer før du trykker et helt annet sted på skjermen og så trykker på det du egentlig ville igjen. Sært. Dårlige drivere til berøringsfunksjonen? Vet ikke, noe er det i alle fall.
Det er også noe rart med Google Play på nettbrettet. Jeg får f.eks. ikke opp Google Chrome eller WordPress i Play – og da heller ikke lastet dem ned. Men jeg fikk opp Flipboard, som bare er tilgjengelig i Play når du bruker mobiltelefon. Det er altså noe rart med hvordan nettbrettet presenterer seg på Play. Jeg får lastet ned Google+, men det ser ut til å være en «eldre» utgave som ikke klarer å logge seg på. Sært og litt foruroligende – som leder meg til neste punkt.
Som mange erfarne IT-folk er jeg litt paranoid og i dette tilfelle slår paranoia inn som en nagende følelse i magen når jeg bruker nettbrettet. Fastvaren i nettbrettet (altså den utgaven av Android som er installert) er en tilpasset utgave, altså ikke en ren Android-utgave fra Google eller en annen stor leverandør. Kan jeg stole på at den ikke sender brukernavn og passord videre til et sted i Kina? Vet ikke – og jeg liker det ikke den usikkerheten. Vi stoler på at Samsung, Asus, Google og Apple ikke ville gjøre noe slikt – men hva med et eller annet obskurt firma i Kina som selger nettbrett billig? Jeg vet rett og slett ikke – og jeg synes det er nifst, fordi jeg tror det er en reell fare.
Men jeg gjorde meg også erfaringer om noe mer enn nettbrett…
Kindle Touch har dårligere batteritid enn Kindle, men jeg holder fremdeles en knapp på at det er noe veldig rett med berøringsfunksjoner på en Kindle. Dessuten – E Ink gir en leseopplevelse i særklasse fremfor nettbrett (også retina iPad).
Hodetelefoner for barn er noe tull. Hodetelefonene jeg kjøpte til sønn på 5 år skulle passe for alder 6+. Erfaringen er at jeg har en sønn med en hodestørrelse han tydeligvis må ha arvet av meg, og som gjorde at hodetelefonen jeg hadde kjøpt til ham såvidt var stort nok. En av sorgene i livet er at RedHat-hatten min i størrelse XL ikke passer på hodet mitt.
Ellers… det er mange mennesker i Legoland og når vi var der var det alt for mange. Du kan kjøpe en egen billett for å «snike» i køen på aktivitetene – noe som i mitt hode er en form for fallitterklæring.
Jeg har for første gang fått prøvd en Nintendo 3DS som virker – og jeg er alvorlig fristet. Det var lite kult bra å se 3D uten briller.
Og til dere som har egen brannmur/router med VPN-muligheten hjemme – Altibox sin Chill-løsning + iPad + VPN er en fin blanding når du er på ferie. Plutselig tror Chill-appen at den er i hjemmenettverket ditt og da viser den deg alle TV-kanaler uten å mukke. Fornøyd sønn fikk se norsk barne-TV. Ehh…. ja, fordi han hadde jo med seg en iPad ;-)
av Odin | jan 17, 2012 | Meta |
Vi hadde besøk av Stavanger Aftenblad i dag. De hadde fått ferten av prosjektet vårt etter at de hadde skrevet om en klasse som bruker Wordfeud i norskundervisningen.
Nå publiserte de nettopp en artikkel om oss på nettsidene (20:49) og artikkelen er ikke så verst. Det er et par småfeil, som at jeg heter Nøset og faget heter KRL (jeg heter Nøsen og faget RLE – om noen lurte). Jeg savner også at det ikke noe sted kommer frem at Harestad skole ligger i Randaberg kommune. Det ser mer ut som om Harestad skole er i Stavanger, siden skolesjefen i Stavanger uttaler seg mot slutten av artikkelen. Jeg har sendt en epost avgårde til journalisten – så får vi se hvor raskt ting rettes på :-)
Hun kunne godt også lagt en lenke til bloggen…
OPPDATERING
Navn på meg og fag ble fikset innen timen – ikke verst. Resten fikk de fikset i løpet av morgentimene i dag. Bra jobbet, SA.
Siste kommentarer