Stikkord: nettbrett

Kjære student med deltidsstudiet i IKT ved Høgskolen i Nesna

Posted on2 Comments

IKT og skoleHei! Jeg håper du finner bloggen min nyttig. Det er i alle fall kjekt at flere av du har oppdaget den, og det hadde vært enda kjekkere om du leste den (før du spurte om hjelp til oppgaven). Ikke det, det er kjekt om du spør meg om hjelp til oppgaven og jeg har den uvanen at jeg alltid svarer :-)

Men siden flere enn deg har lurt på om jeg kan hjelpe – så skriver jeg her på bloggen det jeg har svart de som allerede har spurt. Så slipper du å spørre!

Jeg har ikke fått se selve oppgaven, men jeg skjønner at den går noe i denne retningen: «Rektor ved Lillevik skole har bedt deg ta stilling til om hennes skole bør velge klassiske datamaskiner i form av bærbare PCer til alle elevene, eller nettbrett. Du skal sammenlikne disse basert på blant annet operativsystem, inngangenhet(er), utgangsenhet(er), lagring og kobling mot nettverk.»

Det første først – det jeg mener om PC vs nettbrett finner du på bloggen min her:

Det jeg kanskje mener mest om er selve oppgaven du har fått. Den henger ikke på greip, om den er slik den ser ut til å være. Rektor på Lillevik er i beste fall helt på jordet i forhold til vurderingskriterier for å velge mellom bærbar PC og nettbrett – og det må du si til henne! Hvis det er hun som har satt opp listen…

Momentene du skal sammenlikne ut fra betyr ingenting i seg selv for valget av bærbar PC eller nettbrett, noe jeg håper du skjønner etter å ha sett igjennom hva jeg mener om saken. Det betyr ingenting om dingsen kjører iOS, Android 4.4 eller Windows RT eller 8.1. Det betyr heller ingenting hvor mange USB-porter, HDMI-utganger eller andre finesser dingsen har. Det som betyr noe er hva du kan bruke den til. Hva er det et nettbrett kan som en bærbar PC ikke kan – om omvendt. Hva må du ofre når du velger den dingsen du velger? (Tips 1 og tips 2 :-) Svaret her er en salig blanding av hvordan en dings er ment å bli brukt og hvordan du ønsker å bruke den. La ønsket være utgangspunktet!

Mitt svar på oppgaven er at du først må få rektoren på Lillevik til å beskrive hva hun vil med den bærbare digitale enheten, så kan du gi henne gode råd om hva som vil være en god løsning.

Lykke til med oppgaven!

PS! Det eneste som betyr noe i forhold til maskinvare er, etter min mening, batteritid og om det er bakkamera (altså et kamera som vender vekk fra skjermen) eller ikke. Dette har egentlig lite med selve maskinvaren å gjøre, men hva du kan bruke dingsen til. Batteritid sier mye om hvor lenge du kan bruke den (det mest sentrale av alt :-) og med et bakkamera kan du bruke dingsen som et fotoapparat eller videokamera.

Seminar om nettbrett hos Senter for IKT

Posted onLeave a comment

Jeg må gire opp bloggingen noen hakk. Her har Randabergskolen blitt invitert til å presentere Prosjekt «Nettbrett» på Senter for IKT i utdanningen, og så har jeg ikke skrevet noe om det. Huff… må ha mistet helt gnisten her i det siste :-)

Vel – jeg var altså hos Senter for IKT i utdanningen den 25. april og snakket der om bruk av nettbrett i undervisningen på ungdomstrinnet. For faste lesere av bloggen er det lite nytt i presentasjonen, men du kan alltids gå til IKT-senterets streaming av min presentasjon på seminaret om du ønsker det – eller se PDF-utgaven av presentasjonen her under…

[gview file=»https://www.iktogskole.no/wp-content/uploads/2013/04/Senter-for-IKT-Prosjekt-«Nettbrett».pdf» save=»1″]

Formelutskrift?!

Posted onLeave a comment

formel2_1Sitter her og samtaler med meg selv om de store, dype og viktige spørsmålene i livet, som f.eks. hvorfor i all verden må vi ha et regneark som støtter formelutskrift i skolen?

Jeg er godt igang med å bestemme meg for hvilken maskin som er den beste av alle verdner for kommende 8.-klasser på Harestad skole – og i Randaberg kommune, om politikerne gjør alvor av ønsket om at alle elever på 8. trinn i kommunen skal få en bærbar digital dings fra høsten av.

I 10A på Harestad skole har vi levd med nettbrett, i form av Asus Transformer TF101, i snart to år og høstet en god del erfaringer med det. Jeg har også levd med iPad her hjemme, og kjørt et parallell-løp med det vi har gjort på skolen. Og for de som har sett presentasjonen min på NKUL2012 om Android-prosjektet, så vet dere at jeg (da og litt nå også) har min tvil til om nettbrett dekker de digitale behovene for grunnskolen – i alle fall ungdomstrinnet.

Samtidig vet jeg av egen praksis i 10A at nettbrettet gir helt andre muligheter i undervisningen enn det en bærbar PC gjør. Bare det innebygde kameraet i nettbrettet, kombinert med Photoshop Touch, ett eller annet stopmotion-program eller filmredigering, utvider det metodiske repertoaret på en måte det er vanskelig å forestille seg før en virkelig har prøvd å bytte ut den bærbare PCen. I tillegg til en haug med andre slike nye bruksområder har du også batteritid en bærbar PC bare kan drømme om (helt til nå).

Men… nettbrett suger på stavekontroll. Flash og Java finnes ikke. Ingen regneark-apper har formelutskrift (meg bekjent) – og utskrift er generelt noe nettbrett ikke liker. Og iPad har en tilleggsutfordring med ikke-eksisterende deling av filer mellom apper, med dertil manglende mulighet for opplasting i nettleser.

Utfordringen er at alt i avsnittet over bare er et uoverkommelig problem om du lar det være akkurat det.

Velger du nettbrett (lener meg mot iPad slik verden ser ut i dag) får du utrolige muligheter i klasserommet. Samtidig må du være tøff i trynet når du møter lærere, skoleledere og Udir, som mener at den eneste IKT-løsningen i skolen finner du på en bærbar PC. Du må stå opp og si at den digitale bærbare dingsen er, og skal være, noe mer enn en avansert skrivemaskin som retter feilstavede ord for eleven. Rettskriving er ingenting mot alt det andre du kan bruke et nettbrett til – og elevene burde være i stand til å stole på noe annet enn PCens røde streker under ordene. Flash og Java er utgått teknologi på mer enn halvparten av alle digitale dingser som finnes. Det er gårsdagens teknologi. Si at du ikke kan gjennomføre nasjonale prøver, rett og slett fordi Udir ikke har tilpasset dem den vanligste digitale plattformen der ute (fordi det er ikke PCen lengre). Og hvem i all verden har bruk for formelutskrift i den virkelige verden? Seriøst, formelutskrift?! Ta heller steget ut og forvent at du kan sende inn regneark-filen om noen på død og liv vil kontrollere om eleven har gjort en ordentlig jobb med regnearket. (Deling av filer med apper på iPad er ikke noe uoverkommelig problem. Det er bare irriterende, og Apple burde gjøre noe med det NÅ!)

Velger du den bærbare PCen får du noe trygt som gjør alt det Udir og PC-vante lærere og skoleledere kjenner fra før. Du mister derimot en masse muligheter for å trekke det digitale naturlig inn i mer undervisning enn norsk og matematikk. Også må du skrive deg opp på lånelisten for å få bruke det digitale kameraet for å ta et bilde, for så å måtte overføre det til PCen, før du kan redigere det i GIMP (eller Photoshop) – som unektelig er mer avansert enn det eleven trenger. Det er tungvindt å trekke med seg PCen ut i feltet for å ta bilder og samle data – eller der og da legge ting rett ut på nettet eller inn i Google Drive.

Alle som har brukt et nettbrett i en hel klasse over tid vet at du ikke vet noe om mulighetene før du har gjort det. Dette er ikke noe du kan bruke for kategorisk å avvise alle innvendinger mot nettbrett gitt av lærere som ikke har prøvd nettbrett i en klasse. Men det er lov å utfordre disse ved å spørre dem om rettskrivningsverktøy, nasjonale prøver og formelutskrift skal være det som styrer og definerer hva IKT i skolen skal være?

Så hvor lander jeg? Windows 8 er et steg i rett retning, men det er unektelig fremdeles mest en PC. Nettbrett-delen er uferdig i det at den mangler en del sentrale apper for å fungerer godt som et nettbrett. iPad med et tastatur er en god løsning, men du må være forberedt på å jobbe i motvind om miljøet på skolen er godt vant med PC, og du må våge å mene noe om Flash-baserte nasjonale prøver og formelutskrift til eksamen. Jeg tror for Randaberg sin del at det er Acer Iconia W510 med Windows 8 som vil løse det meste best. Selv om jeg bare har testet Samsung ATIV XE500 tror jeg at W510 er mer enn god nok som bærbar PC, og jeg håper og tror at den kan åpne noen lærerøyne om hva et nettbrett kan gjøre – selv om den ikke er et så godt nettbrett som iPad (eller Android).

Sommererfaringer

Posted on1 Comment

Sommerturen til Danmark har gitt verdifulle erfaringer om meget og mangt. Det viktigste for denne bloggen var nok om billige nettbrett er gode nok. En rask oppsummering av sommerturens erfaringer følger…

Er billige nettbrett gode nok? Njei. Batteriet er dårlig. Nettbrettet holder i praksis 2-3 timer på nett – toppen! Det er i praksis ikke godt nok, heller ikke som kalkulator. Nettbrettet lader seg selv ut i dvale på tre dager (uten trådløst nettverk), og når den da ikke holder mer enn 2-3 timer i aktivt bruk med full lading – så er ikke det godt nok.

Det er også noe rart med berøringsfunksjonen til skjermen. Det virker som den av og til mister «fokus» (akkurat som i et OS med vinduer) og trenger et ekstra trykk for å skjønne hvor jeg vil at den skal skjønne at jeg trykker. I praksis fører det til at det ofte er ting som ikke virker. Du trykker og trykker, men ingenting skjer før du trykker et helt annet sted på skjermen og så trykker på det du egentlig ville igjen. Sært. Dårlige drivere til berøringsfunksjonen? Vet ikke, noe er det i alle fall.

Det er også noe rart med Google Play på nettbrettet. Jeg får f.eks. ikke opp Google Chrome eller WordPress i Play – og da heller ikke lastet dem ned. Men jeg fikk opp Flipboard, som bare er tilgjengelig i Play når du bruker mobiltelefon. Det er altså noe rart med hvordan nettbrettet presenterer seg på Play. Jeg får lastet ned Google+, men det ser ut til å være en «eldre» utgave som ikke klarer å logge seg på. Sært og litt foruroligende – som leder meg til neste punkt.

Som mange erfarne IT-folk er jeg litt paranoid og i dette tilfelle slår paranoia inn som en nagende følelse i magen når jeg bruker nettbrettet. Fastvaren i nettbrettet (altså den utgaven av Android som er installert) er en tilpasset utgave, altså ikke en ren Android-utgave fra Google eller en annen stor leverandør. Kan jeg stole på at den ikke sender brukernavn og passord videre til et sted i Kina? Vet ikke – og jeg liker det ikke den usikkerheten. Vi stoler på at Samsung, Asus, Google og Apple ikke ville gjøre noe slikt – men hva med et eller annet obskurt firma i Kina som selger nettbrett billig? Jeg vet rett og slett ikke – og jeg synes det er nifst, fordi jeg tror det er en reell fare.

Men jeg gjorde meg også erfaringer om noe mer enn nettbrett…

Kindle Touch har dårligere batteritid enn Kindle, men jeg holder fremdeles en knapp på at det er noe veldig rett med berøringsfunksjoner på en Kindle. Dessuten – E Ink gir en leseopplevelse i særklasse fremfor nettbrett (også retina iPad).

Hodetelefoner for barn er noe tull. Hodetelefonene jeg kjøpte til sønn på 5 år skulle passe for alder 6+. Erfaringen er at jeg har en sønn med en hodestørrelse han tydeligvis må ha arvet av meg, og som gjorde at hodetelefonen jeg hadde kjøpt til ham såvidt var stort nok. En av sorgene i livet er at RedHat-hatten min i størrelse XL ikke passer på hodet mitt.

Ellers… det er mange mennesker i Legoland og når vi var der var det alt for mange. Du kan kjøpe en egen billett for å «snike» i  køen på aktivitetene – noe som i mitt hode er en form for fallitterklæring.

Jeg har for første gang fått prøvd en Nintendo 3DS som virker – og jeg er alvorlig fristet. Det var lite kult bra å se 3D uten briller.

Og til dere som har egen brannmur/router med VPN-muligheten hjemme – Altibox sin Chill-løsning + iPad + VPN er en fin blanding når du er på ferie. Plutselig tror Chill-appen at den er i hjemmenettverket ditt og da viser den deg alle TV-kanaler uten å mukke. Fornøyd sønn fikk se norsk barne-TV. Ehh…. ja, fordi han hadde jo med seg en iPad ;-)

«Inn med lesebrett – ut med kladdeboka»

Posted on1 Comment

Vi hadde besøk av Stavanger Aftenblad i dag. De hadde fått ferten av prosjektet vårt etter at de hadde skrevet om en klasse som bruker Wordfeud i norskundervisningen.

Nå publiserte de nettopp en artikkel om oss på nettsidene (20:49) og artikkelen er ikke så verst. Det er et par småfeil, som at jeg heter Nøset og faget heter KRL (jeg heter Nøsen og faget RLE – om noen lurte). Jeg savner også at det ikke noe sted kommer frem at Harestad skole ligger i Randaberg kommune. Det ser mer ut som om Harestad skole er i Stavanger, siden skolesjefen i Stavanger uttaler seg mot slutten av artikkelen. Jeg har sendt en epost avgårde til journalisten – så får vi se hvor raskt ting rettes på :-)

Hun kunne godt også lagt en lenke til bloggen…

OPPDATERING
Navn på meg og fag ble fikset innen timen – ikke verst. Resten fikk de fikset i løpet av morgentimene i dag. Bra jobbet, SA.

En rask tilbakemelding

Posted on2 Comments

Jeg hadde siste time i 9A i dag og tok opp en rask undersøkelse om hvor elevene synes de står. Undersøkelsen bestod både av noe avkrysning og spørsmål de kunne svare litt mer på.

Helt uenig (1) Delvis uenig (2) Hverken enig eller uenig (3) Delvis enig (4) Helt enig (5) Snitt
Nettbrettet har hjulpet meg til å lære bedre. 0 0 2 7 9 4,4
Et nettbrett gjør skolearbeidet morsommere. 0 0 1 1 16 4,8
Nettbrettet har en naturlig plass i de fleste undervisningstimer. 0 1 0 3 14 4,7
Jeg bruker nettbrettet til andre ting enn skolearbeid i undervisningstimene. 5 1 3 7 2 3,0
Fordi jeg har et nettbrett leser jeg mer enn jeg gjorde før. 0 5 5 5 3 3,3
Fordi jeg har et nettbrett skriver jeg mer enn jeg gjorde før. 0 0 5 6 7 4,1
Jeg vil tilbake til slik vi hadde det før vi fikk nettbrett. 14 1 2 0 1 1,5

Jeg må si meg fornøyd med dette svaret. En utfordring ser ut til å være at de gjør andre ting på nettbrettet enn det de skal i timene – noe vi har sett at de gjør. Et av de kjekkere svarene er at elevene selv opplever at de skriver mer med nettbrettet enn de gjorde før.

Elevene ga litt forskjellige svar på delen der de kunne skrive litt selv om ulike tema. De savner at vi kunne hatt skolebøkene på nettbrettet at vi kunne brukt dem i flere fag enn det vi gjør nå (siden vi ikke bruker dem i KoH, musikk og 2. fremmedspråk). Det er noen elever som klager på at tastaturet av og til klikker, og noen savner et bedre skriveprogram med bedre skrivekorrektur. Vi har hatt et par tastatur som er levert inn med feil – både i forhold til kontakten med nettbrettet og det ekstra batteriet som er i tastaturdockingen. Alle disse er løst gjennom garantien på nettbrettene. Et skriveprogram med korrektur som er på linje med LibreOffice, må vi når se langt etter en stund til – men det er her vi har hjemmekontor-løsningen som ordner en del av dette (uten at det egentlig løser det elevene savner).

Hva synes så elevene?

Posted on1 Comment

Etter møtet med kontaktlærer om hva han og jeg syntes om hva nettbrettet har gjort med skolehverdagen hadde jeg lyst til å spørre elevene selv – og dag fikk jeg inn resultatet fra et skjema jeg laget i Google Docs. Jeg vil på ingen måte påstå at dette er seriøst og dyptpløyende forskning, men det gir i det minste en pekepinn på hva elevene selv synes.

Så godt som alle elevene mener at nettbrettet gjør skoledagen kjekkere/bedre, og de knytter det til at det er lettere å finne frem informasjon av forskjellig slag, at det er lettere og kjekkere å skrive og at det generelt er en kjekk ting å ha et nettbrett :-)

Jeg hadde allerede et tips fra kontaktlærer om at mange elever syntes det «å skrive» var kjekkere med nettbrett – og elevene bekreftet dette. De synes det går mye raskere å skrive, de får mindre vondt i hånden og det er lettere å formatere/redigere tekst. Et unntak var en kommentar om at det er mangler i forhold til stavekontroll o.l. – og det er det.

På spørsmål om de bruker nettbrettet til å finne fagstoff ut over læreboken svarer elevene at de gjør det «ofte» (øverste valgmulighet var «alltid»).

Jeg snek også inn et spørsmål om i hvilken grad de savner en bærbar PC fremfor et nettbrett (og evt. hvorfor) og elevene delte seg i to grupper med «Aldri» og «Av og til» (med et «Sjelden» imellom). Det handler stort sett om at de synes nettbrettet (med tastatur) er fysisk sett litt lite og at PCer har mer avanserte funksjoner knyttet til tekstbehandling.

Når jeg så lurer på i hvilken grad nettbrettet bidrar til om et fag oppleves mer positivt (eller negativt) er det tydelig at fagene hvor lærer selv bruker nettbrettet aktivt, og legger undervisning opp deretter, skårer godt. Jo mer en lærer legger opp til bruk – jo mer positivt synes elevene faget er. Norsk, RLE, samfunnsfag og naturfag topp med at nesten alle elever synes det har bidratt med noe positivt. I mat og helse, engelsk og matematikk (i den rekkefølgen) er elevene mer delt om det er «Ingen endring» eller «Positivt». Til slutt kommer kroppsøving, kunst og håndverk og 2. fremmedspråk/fordypning, hvor de ikke bruker nettbrettet (enda). Ingen klikket på «Negativt» noe sted…

Så langt er jeg godt fornøyd (og tydeligvis elevene også) og jeg er spent på om det blir enda bedre når vi får rullet ut lærebøker i PDF og lærer elevene opp til å notere direkte i disse PDF-filene.

Den andre uken med nettbrett

Posted on2 Comments

Tada! Prosjektets første defekte nettbrett! Eleven satt hjemme og jobbet med nettbrettet og plutselig ble skjermen full av fargeglade striper som danset rundt – og bare det. Antakelig er det en løs kontakt til skjermen, men vi ville ikke åpne den selv. Den er sendt inn som garantisak til Asus.

Jeg har eksperimentert litt med distribusjon av programmer og dokumenter. Til nå har jeg sendt dem til elever (og lærere) som vedlegg i epost. Det har fungert bra. Det er en presis måte å levere ut dokumenter og programmer (både som programfiler og lenker) – og det er lett for brukerne å installere programmer og lagre dokumenter. Ulempen er selvfølgelig at jeg må sende ting om igjen om det kommer nye elever eller om elever på installere programmer på et nytt nettbrett, jfr. det defekte nettbrettet. Jeg har nå laget en nettside der elevene finner lenker til programmer på Android Market og programmene vi har kjøpt (som de ikke kan installere via Android Market).

Vi jobber med å finne en god form på innleveringer fra elever. Kontaktlærer synes epost er for tungvindt – noe jeg også er enig i. Det er upraktisk å få 21 eposter med vedlegg inn i en ellers travel innboks, selv om Gmail er en utrolig effektiv epostklient. Vi skal lære opp lærerne på 9. trinn i Google Docs neste uke, og vi kommer til å teste det ut i ukene som kommer. Det siste alternativet er innlevering via Moodle. Moodle er det minst fleksible, men det er ryddig og enkelt å bruke til innlevering. Jeg kommer til å jobbe for at Google Docs er det vi skal bruke. Det har en mye bedre pedagogisk vinkling for hvordan du jobber med tekster. Google Docs og nettbrett er som nevnt ikke helt gode venner, men dette skal vi løse gjennom hjemmekontor-løsningen jeg har testet ut for meg selv den siste uken.

Elevene har laget en katalogstruktur på nettbrettet som likner på det de gjør på hjemmeområdet sitt på skolens IKT-system. De lagrer f.eks. RLE-ting i katalogen /skoleting/RLE/. Da finner de lett frem det har lagret – uansett hvilket program de arbeider i på nettbrettet.

Den digitale godsaken denne uken ble da elevene plutselig kom på at det kanskje var en sammenheng mellom navnet til /dev/null-skriveren, “Nirvana”, og buddhismen. Elevene lurte på hvorfor den het akkurat det og jeg svarte at det skulle vi ta når vi kom til buddhismen – først måtte vi gjøre oss ferdige med temaet hinduismen. Før jeg får snudd meg rundt har 5 av elevene slått opp “nirvana” i Wikipedia, Google og SNL – og spør meg ut om den forklaringen de har funnet der er grunnen til navnet på /dev/null-skriveren. I really didn’t see that coming…

Hvorfor TF101 og ikke iPad eller en bærbar PC

Posted on5 Comments

TF101

Jeg tenkte jeg ville oppsummere hvorfor vi valgte et nettbrett fremfor en bærbar PC og TF101 fremfor iPad2 til prosjektet vårt. Det er sikkert noen som lurer…

Hvorfor et nettbrett fremfor en bærbar PC?
Målet med prosjektet er å gjøre erfaringer om endringer i skolehverdagen når elever og lærere har 1:1-tilgang til en digital enhet/datamaskin. Vi ønsker også å se i hvilken grad et nettbrett kan erstatte en fullverdig PC.

I prosjektet vil vi møte elevene på en bedre måte i forhold til deres digitale hverdag og å bruke digitale verktøy på den måten de blir brukt i hverdagen. Her er det vi skiller mellom bærbare PCer og nettbrett. Vi tror at nettbrett er en mer moderne form for IKT som svarer bedre til elevenes nåværende (og fremtidige?) digitale hverdag enn nødvendigvis en bærbar PC. Et nettbrett har til en viss grad et annet bruksmønster enn en bærbar PC, spesielt knyttet til nettbrettets mobilitet (herunder også batteritid). Nettbrettet har en umiddelbarhet / tilgjengelighet som er uovertruffet og den fungerer lettere som et spesifikt fagverktøy enn det en bærbar PC gjør. Det er derfor vi ønsker å teste ut nettbrett fremfor en bærbar PC.

Jeg sier teste fordi jeg samtidig mener at et nettbrett i sin reneste form (altså bare nettbrettet) ikke løser de behovene elevene (og lærerne) har for IKT i grunnskolen. Et nettbrett mangler i utgangspunktet et tastatur – og jeg tror det fysiske tastaturet kommer til å være et nødvendig redskap i lang tid fremover når en skal skrive større mengder tekst (og skrive raskt). Et nettbrett har i praksis heller ikke en fullverdig nettleser, dvs. en nettleser som takler alle nettsider som finnes på nettet i dag. I dag må du fremdeles ha en «ordentlig» PC for å kunne bruke tjenester som f.eks. its learning, Google Docs og NRK.no fullt ut. Det finnes en del apper til  nettbrett som løser deler av dette, men mange av dem er bleke kopier av den funksjonaliteten nettsiden tilbyr. Selvfølgelig kan en håpe på at alle nettsider går over til åpne standarder i HTML5, som i prinsippet støttes av nettbrett, men som i praksis ikke virker like godt allikevel (f.eks. Google Docs). Dette er jeg heller ikke sikker på om kommer til å ordne seg selv i løpet av rimelig tid.

En annen utfordring er lydbøker, stavekontroll, spes.ped.-programmer (som LingDys)  o.l. som knapt nok lages til andre systemer enn fullverdige PCer.

Utfordringen i at nettbrett ikke dekker behovet en har for PCer i grunnskolen i lys av at grunnskoler neppe har råd til å kjøpe både et nettbrett og en PC til elevene, må en ta hensyn til når en skal gå for en IKT-løsning i skolen som gir 1:1-tilgang. Denne utfordringen er en del av prosjektet vårt!

iPad1 med tastatur

Hvorfor TF101 fremfor iPad2?
Det er fristende å si «Hvorfor ikke?» , men jeg er klar over at iPad er det «alle» har hørt om, selv om en forbausende stor del av befolkningen ikke vet hva en iPad er (de vet f.eks. ikke at en TF101 – ikke er en iPad). Det er også et par andre gode argumenter for å velge iPad, men jeg skal først ta for meg hvorfor vi har valgt TF101 fremfor iPad – så skal jeg si noe om hva jeg savner av det en iPad kan tilby.

Registrering av enhet og personlig informasjon
Husk at når en grunnskole skal rulle ut et nettbrett som et personlig nettbrett er det en del hensyn vi må ta som en ikke trenger å tenke så mye på om en skal ha sitt private og personlige nettbrett. Vi må forholde oss til at det er skolen og ikke elevene som skal binde seg til forskjellige avtaler; f.eks. mot Apple/iTunes og Google/Android Market. Løsningen må vurderes opp mot hvilken informasjon vi gir videre til kommersielle aktører og hva den blir brukt til videre. I praksis betyr dette at en ikke helt uten videre kan kreve at elever knytter sin personlige informasjon opp mot f.eks. en registrering i iTunes. En kan løse dette med å registrere en iPad som skolens eiendom med opplysninger knyttet til skolen, men da blir ikke nettbrettet «personlig» på den måten det egentlig er tenkt brukt – en har allerede laget en slags «tilpassing» til skolehverdagen som setter en begrensning i måten brettet kan brukes på. Apple har enda ikke en god løsning for dette mot grunnskoler.

Google har derimot en fin ordning gjennom Google Apps for Education. Her får elevene hver sin Google-konto som skolen eier og har kontroll over. Denne kontoen bruker elevene når de registrer TF101-nettbrettet for å gjøre det til sitt. Det er bare å oppgi Google Apps brukernavn og passord – og du er i gang! Android Market er satt opp, synkronisering mot kalender, epost osv. er satt opp. I Google Apps for Education er det lett å begrense brukernes tilgang til ulike tjenester hos Google. Elevene (og lærerne) har f.eks. ikke lov til å bruke Google Checkout, slik at det ikke er mulig for dem å registrere et VISA-kort og kjøpe programmer på Android Market – enn så mye de hadde lyst (og sneket seg til foreldenes VISA-kortinformasjon). Det er også mulig å koble flere Google-kontoer opp mot nettbrettet, så det er mulig å ha sin private konto (med programmer o.l.) ved siden av skolekontoen.

Frihet til å installere programvare utenom et låst marked
Vi er ikke låst til å installere programmer via Android Market. Det er fullt mulig å installere programmer som vi sender rundt i epost, legger på vår egen nettside o.l. Det er en grei ordning når vi kjøper inn lisensbaserte programmer utenom Android Market – som vi i praksis ikke kan benytte til annet enn gratis programvare (uten reklame). Jeg mener friheten vi får veier opp for mange av frihetens «farer» – som at vi kan gjøre/installere stort sett hva vi vil uten at det er godkjent av ett eller annet firma.

Jeg vil også føye til at fri programvare (under GPL-lisensen) ikke er mulig i iTunes (og da heller ikke på en iPad) – og på Harestad skole liker vi godt å bruke fri programvare om vi kan. Vi arbeider allerede sammen med et fri programvare-prosjekt for å utvikle en VNC-klient som virker godt sammen med TF101 sitt tastatur og mus.

Pris er ikke uten betydning
Du får en TF101 med tastatur/mus-docking (og ekstra batteri) til rundt kr. 4.400,- (inkl. mva). TF101 har innebygget mini-HDMI-utgang og en MicroSD-port. I det eksterne tastaturet er det også to USB-porter og en SD-port. Noe tilsvarende for iPad2 hadde kostet rundt kr. 5.300,-, men det er fremdeles uten USB-porter (til annet enn å overføre bilder/lyd), mus/trackpad og det faktum at SD-leseren til iPad2 bare leser bilder og film (i rett format). SD-porten i iPad2 fungerer ikke som f.eks. en utvidelse av lagringsplassen. Meg bekjent må du jailbreake iPad for å kunne bruke den sammen med en mus/trackpad, så det er ikke med i kostnaden. Denne mangelen er viktig for neste punkt…

Docking

Flere løsninger for tilgang til «full PC» gjennom tastatur og mus/trackpad
TF101 sammen med tastatur/mus-docking gir oss mange ulike løsninger på ufordringen at et nettbrett ikke er en bærbar PC. Det er enklere å gjennomføre skrivedager på skolen når du har et fysisk tastatur. Foreløpig er musen litt problematisk. Android 3.2 er laget for at du tar på skjermen og ikke bruker mus, som igjen betyr at musen i praksis ikke oppfører seg helt som du forventer og programmene på nettbrettet er ikke laget for det. Men… i en kombinasjon av at fri programvare er lov på Android og at TF101 har mus og tastatur har vi fått en løsning der vi kobler en VNC-klient opp til hjemmekontorløsningen vår på skolens IKT-system. Da får elevene full desktop med en fullverdig kontorpakke (OpenOffice/LibreOffice) og en god nettleser (Firefox/Chrome) som kan vise alle nettsider, f.eks. Google Docs (den er viktig for oss). For å få alt dette til å virke ordentlig trenger du et fysisk tastatur og en fysisk mus – og da sliter iPad fordi den ikke har noen mus.

Nå kan du godt si nå at iPad ikke skal brukes på denne måten – og det er jeg helt enig i. Det er ikke dette som er hovedbruken til et nettbrett, men når først TF101 kan gjøre det – da teller det med når vi skal velge. Akkurat dette gjør at en TF101 kanskje er det som skal til for å dekke elevenes behov for tilgjengelig datateknologi i skolehverdagen.

Hva er det iPad gjør bedre?
Her skal jeg bøye meg i støvet. iOS er det mest brukervennlige brukergrensesnittet du kan legge hendene (eller fingrene :-) dine på. Punktum. Appene/programmene til iPad2 er også i den kategorien. Det er betraktelig flere apper til iPad2 og de er svært brukervennlige. Nå skal det sies at fra sommeren begynte og frem til i dag har det dukket opp utrolig mange (gamle og nye) programmer som er laget for Android 3.x (Honeycomb) og som har god kvalitet.

Alt i alt mener vi at det er mer som taler for TF101 enn iPad2 når vi først skal teste ut om et nettbrett kan erstatte behovet for en vanlig PC i skolen.

Skolesjefer er herved utfordret

Posted on3 Comments

(ikke en skoleleder)

(ikke en skoleleder)

I går hadde vi den årlige sommersamlingen for skolelederne i kommunen – og skolesjefen hadde en overraskelse på lur. Jeg hadde fått i oppdrag å vise presentasjonen jeg hadde for formannskapet i Randaberg, og jeg justerte presentasjonen litt i forhold til målgruppen. Denne gangen sluttet den ikke med en utfordringen om å prioritere penger til IKT til skolen. Nå var det skoleledernes holdninger til IKT som ble utfordret. For å få poenget tydelig frem trødde jeg godt til med påstander som…

  • Generasjonsskille skoleledere ↔ lærere ↔ elever.
  • Skoleledere hverken kan eller vil snakke elevenes digitale dialekt.
  • Vanskelig å se behovet eller nytten (eller gleden!).
  • Ikke en del av ens egen hverdag / I beste fall et verktøy på jobben / I verste fall noe som gjør arbeidsdagen vanskelig.
  • Skolelederne sentrale i satsingen på IKT i skolen.
  • Skoleledere trenger egen praktisk erfaring av hvordan elevenes digitale hverdag er…

Da jeg kom til det siste punktet utbrøt en av undervisningsinspektørene spontant – «Jammen, da må vi jo få et sånt nettbrett!» (som jeg hadde snakket om tidligere i presentasjonen). «Ja, det må dere», sa jeg – og delte ut en Asus Eee Pad Transformer til alle som satt der! :-)

Det ble plutselig julestemning i et sommerlig møterom med masse skoleledere. Jeg hadde tenkt at jeg der og da skulle ta et bilde av en masse overraskede skoleledere og legge det ut her, men stemning ble så oppglødd at det fikk jeg ikke tid til. Utdelingen av TFen satt som et skudd! Faktisk trodde noen av de andre på møtet at utbruddet fra inspektøren var planlagt (noe det ikke var :-).

I slutten av mai presenterte jeg ideen for skolesjefen. Hun syntes det var en god ide – og etter litt frem og tilbake om hva og hvem gikk hun for den. Jeg tror at dette er et godt (og billig) bidrag i den digitale kompetansehevingen av skolelederne! Nå er skolelederne i Randaberg kommune utfordret til å bruke nettbrettet sitt – så får vi se om de «oppdager» gleden og nytten ved en ny digital hverdag.

Så, til alle skolesjefer der ute – ta utfordringen og gi skolelederne dine muligheten til å utvikle en positiv digital hverdag!