Eksamen i eksamen…

Stavanger (og en rekke andre kommuner) har kjøpt inn Chromebooker – og noen «Sår tvil om elevenes nye maskiner kan brukes på eksamen«. Jeg er ikke helt sikker på hvem som sår denne tvilen, men har en mistanke om at det er journalisten i NRK. Hvorfor blir det så mye styr når NRK kommer på banen? Kan de ikke sette seg bedre inn utfordringene de prøver å avdekke? Når de ikke gjør det blir det bare rot. De rører i vannet og roper ut at nå er vannet grumsete.

Irritasjon er en god inspirator for å ordne i tanker som dukker opp. Det første er sentralt gitt eksamen aka skriftlig eksamen. Jeg liker den ikke. Den er feil. I 10 år prøver vi å lære opp elevene til å bli gode til å samarbeide – både med medelever og lærer. Evnen til samarbeid er sentral i dagens og fremtidens voksenverden. Vi prøver også å få elevene til å spørre om hjelp når det er noe de ikke får til. De kan spørre andre elever og de kan spørre lærer. Vi har idealer i formålsparagrafen vi også jobber jevnt og trutt med. Les paragrafen en gang til. Det skader ikke. For egen del fungerer den som et korrektiv mot en del ting vi lett kan glemme i skolehverdagen. Så… etter 10 år med tillit, skaperglede, respekt og samarbeid kulminerer det hele i den store dagen. Dagen over alle dager i grunnskolen – Eksamensdagen! Resultatet av grunnskolen for den enkelte elev skal vise igjen i et tilfeldig trekk i ett av fagene norsk, matematikk eller engelsk. Stemningen er til å ta og føle på når elevene skal få vite hvilket av disse fagene de kommer opp til eksamen i – og det er enda mer å føle på når de har fått vite det. Jeg vet jeg overdriver nå – men det er faktisk slik det oppleves på skolene, både for lærerne og elevene. Hele ungdomsskolen har en tendens til å fokuseres inn mot eksamen, både praktisk og emosjonelt.

Eksamensdagen er annerledes enn alle andre skoledager elevene har opplevd. Denne dagen får de ikke lov til å samarbeide eller spørre om hjelp. De er helt alene. Vi stoler heller ikke på at vi har klart å gjøre dem til de menneskene formålsparagrafen sier er hensikten med opplæringen. Plutselig behandler vi alle elevene som om de er noen upålitelige juksemakere og vi må ha knallharde systemer for å hindre at noen av dem skulle snike seg til noe hjelp. Og for å si det med Halvor Thengs – «Herregud, fiks eksamen«!

Og det blir med denne dagen – de neste gangene de kommer til å oppleve slike dager igjen er i videre skolegang. Når de kommer ut i det virkelige livet utenfor skolen – handler det igjen om samarbeid og lagspill. Det er et sprik her som er vondt og feil.

Faktisk synes jeg at lokalt gitt eksamen (aka muntlig) er den rette måten å gjøre det på – hvis det å gi elevene en autentisk prestasjonssituasjon er poenget. Der får eleven en oppgave som må løses en viss tid i forveien. Eleven kan samarbeide med hvem som helst for å løse oppgaven, men til slutt står eleven alene og skal «løse» oppgaven (og de får litt hjelp om de står helt fast!). Dette er en helt reell situasjon for svært mange i arbeidslivet.

Det andre jeg vil bringe inn i diskusjonen NRK trekker opp er at elever som vil fuske alltid vil få det til. I artikkelen til NRK løftes Chromebooken frem som om den er en ny kilde til fusk som ikke lar seg stoppe. Det er selvfølgelig vrøvl. I praksis finnes det bare 2½ løsninger som kan fungere som noenlunde sikre tekniske løsninger for IKT-folk, lærere og skoleledere (og NRK-journalister) med panikkangst for hva elever kan finne på. Den ene er ikke-personlige maskiner med kablet nettverk (ikke wifi overhode) og som er begrenset i bauger og kanter til bare å kjøre eksamen på lokalt installert programvare. Den andre er virtuelle maskiner med begrensede skriveverktøy som bare er tilgjengelig på gitte nettverk som den personlige maskinen må være koblet opp mot. Den halve løsningen er når du installerer et program på maskinen som skal «låse den ned». De er for enkle å omgå har det vist seg. Uansett – alle disse løsningene er praktisk ikke gjennomførbare på alle landets 1182 10.-trinn som skal opp til eksamen hvert år.

Alle andre løsninger er svært enkle å omgå. Alle løsninger der elevene stiller med sin private bærbare digitale enhet kan lett omgås med et adhoc trådløst nettverk fra en mobiltelefon gjemt i sekken. NRK (og de fleste andre) glemmer at spørsmålet om fusk på en digital eksamen ikke er begrenset til nye løsninger. Det er et vel så stort problem på de «gamle». De glemmer også at en mobiltelefon eller bok eller ark eller hva-det-skal-være på do fremdeles fungerer veldig godt som fusk.

Men for å ta utfordringen NRK legger opp til… Først skal jeg presisere at det er ikke noen problemer med Chromebooken i seg selv. Det er bare en bærbar datamaskin. Utfordringen NRK og Stavanger-skolen peker på knytter seg til at elevene skal gjennomføre eksamen på GSuite for Education. Det er enkelt å låse ned Chromebookene slik at elevene ikke har fri tilgang til Internett – mye enklere og sikrere enn alle andre løsninger jeg kjenner til. Utfordringen er knyttet til hvordan vi kan stoppe elever fra enkelt å dele Google Dokumenter med hverandre. Det er dette som er hovedutfordringen – og det finnes flere gode løsninger. Noen krever mye arbeid og låser ned mye. Andre er enklere å implementere, men krever mer opplyste vakter. Poenget er at det ikke er så forskjellig fra andre løsninger. Noe er lett å stoppe, andre ting er vanskeligere å stoppe – alt etter teknisk løsning. Så langt mener jeg at vi har gode nok rutiner for hvordan vi sikrer GSuite for Education og Chromebook i en eksamenssituasjon.

Her er min til nå hemmelighetsfulle skisse til hvordan du kan gjøre GSuite og Chromebook rimelig trygge til eksamensbruk. (PS! Den er skrevet for administratorer i GSFE.)

 

 

NRK besøkte Grødem skole

I går var NRK innom Grødem skole. I 10B har de det siste skoleåret jobbet med «Flipped classroom» / omvendt klasserom i matematikk. Hele klassen har fått bærbare PCer og Khan-inspirert mattelærer Kjetil Knudsen (som og er IKT-ansvarlig) har gjort om på hele undervisningen i klassen.

Innslaget ligger på NRK sine nettsider, og Kjetils mattevideoer har han i ekte Khan-stil lagt tilgjengelig på nett for alle som vil se (og lære).

Grødem skole, sammen med Harestad skole, planlegger å kickstarte 1-til-1-tiltaket i kommunen allerede til høsten for de kommende elevene på 8. trinn. Det omvendte klasserommet kommer til å være en av de tingene skolene jobber videre med.

 

Jeg vil, jeg vil, jeg vil… men får det ikke til…

Jeg lastet ned iOS 4.3 og GarageBand til iPad-en min i helgen. Det skulle jeg ikke gjort :-)

Jeg har aldri vært helt komfortabel med å si at alle de gode applikasjonene til iPad veier opp for ulempene knyttet til noen innlysende mangler den har i forhold til vanlige PCer. Vel er Flipboard utrolig elegant og veldig kjekt å bruke, men jeg har ikke helt tatt bølgen av det jeg har lastet ned.

Så kom GarageBand til iPad. Jeg kjenner programmet på Mac, men hallo… jeg har plukket på det hele helgen. Minsten har også fått lov og vi er begge hektet. Det er en imponerende applikasjon. Jeg skjønner at det går ann å lage slike programmer, men hvorfor eksisterer de bare på Apple sine produkter!? Hvis Apple klarer å holde programmer som GarageBand, iMovie, Flipboard og en rekke andre slike funksjonelle, enkle og ellers utrolige applikasjoner eksklusivt på f.eks. iPad, så har de unektelig et stort fortrinn foran Android – uansett!

…så koblet den venstre hjernehalvdelen seg på igjen.

iPad har noen «mangler» som gjør at det er vanskelig å bruke den som en erstatning for en PC med en god nettleser. Flash og Java er et savn og utgjør en utfordring. Når www.nrk.no ikke virker, må du ty til en «app» – om den finnes. NRK har foreløpig en app til iPhone, men ikke til iPad. Det betyr at du kan bruke iPhone-appen på iPad, men den utnytter ikke iPads fordeler. [NRK fungerer fint om du går inn på http://m.nrk.no. Eksempelet var dårlig, men problemstillingen er den samme ;-)] Du havner i en situasjon der du må ha en app for å fylle den funksjonaliteten som nettleseren mangler – og det er slik Apple foreløpig har tenkt det. iPad skal ikke være en erstatning for en PC med en god nettleser – den skal være et tillegg, en mellomting mellom en mobiltelefon og en bærbar PC. Greit nok, men det betyr i praksis at iPad ikke kan være dingsen som alle elever kan bruke som IKT-maskinen sin i skolen. De må ha en PC med en god nettleser for å kunne bruke Internettets ressurser fullt ut – og da må de ha en maskin med en «fullverdig» nettleser. Vi har ikke råd til at de skal ha en iPad i tillegg – uansett hvor kjekke apps det finnes.

Denne utfordringer dukker også opp på andre områder enn Flash, video og Java. Ingen webbaserte teksteditorer ser ut til å virke på iPad – ikke i Safari og heller ikke i noen av nettleserne det er mulig å kjøpe. Det blir en sløv nettopplevelse (om den overhode virker) i WordPress, itslearning, GoogleDocs, Fronter, Moodle, MediaWiki, Etherpad osv. Alle webapplikasjoner som bruker en rik teksteditor må ha en tilsvarende «app» som du må kjøpe/laste ned for at iPad skal fungere tilfredsstillende – og stort sett så finnes ikke det! [GoogleDocs fungerer fint om du klikker på «Use desktop version».]

Bare for å ha sagt det. Dette problemer gjelder også Android. Flash finnes, men Java og rike teksteditorer fungerer ikke der heller.

Forbasket også… jeg skulle så gjerne delt ut iPader til alle elevene. Tenk på hva vi kunne fått til i musikktimene! :-)