Hvorfor er åpne standarder viktig?

Om du ikke tok det av alt det som stod i innlegget om åpne standarder i det offentlige, så skal jeg ta en spissformulert kortutgave her… :-)

Om du lager et dokument i DOC har du frasagt deg en del rettigheter du kanskje trodde du hadde. Du eier dokumentet, selve filen og innholdet der, men du eier ikke måten å åpne det opp på! Filen er i seg selv uleselig og du trenger et program for å «åpne det opp» til noe som er leselig. Retten til å «åpne det opp» eier Microsoft. Hvis de bestemte seg for at du måtte betale dem kr. 10,- hver gang du åpnet et dokument i Word, så måtte du gjort det for å få tilgang til den praktiske informasjonen du har lagret i dokumentet. Jeg tror ikke Microsoft noen gang kommer til å gjøre det, nettopp fordi de da ville miste hele markedet til et åpent format – umiddelbart.

Fraunhofer IIS, som eier MP3-formatet, har i praksis gjort det Microsoft ikke har gjort. De tar betalt hver gang noen selger ett program som spiller av eller lager MP3-filer. Se igjennom listen for hva de vil ha betalt for de ulike tillatelsene. De tjener mye penger på dette! Det er kanskje ikke helt uten grunn at Spotify gikk fra MP3 over til OGG, som er en åpen standard. Da slapp de å betale 2% av overskuddet sitt til Fraunhofer.

Poenget er at vi her ikke snakker om retten til selve innholdet – du kan godt ha skrevet romanen eller laget musikken selv. Det er snakk om retten til å få tilgang til innholdet, uten å spørre noen om lov (f.eks. mot betaling). Det hjelper ikke om informasjonen/oppskriften til å helbrede kreft lå i et dokument – om du ikke fikk lov til å åpne det!

Derfor må all informasjon lagres i et format som aldri vil kunne sperres av noen… noensinne!

Åpne standarder i det offentlige

Referansekatalogen V2 inneholder de standardene regjeringen vil at det offentlige skal benytte seg av når de utveksler digital informasjon. Det vil si at dokumenter, lyd, bilde, film osv. skal være lagret, eller tilgjengelig, i et bestemt format/en bestemt standard når en skal samhandle digitalt i eller med det offentlige. Målet var at «å bidra til at offentlig sektor tar i bruk IT-standarder, fortrinnsvis åpne standarder, på en måte som er til beste for brukerne av offentlige e-tjenester, for offentlig sektor selv og for samfunnet som helhet.» (min utheving).

Tenk litt på dette sitatet fra regjeringens Referansekatalog v2:

Referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor er etablert for å bedre samhandlingen mellom IT-systemer i offentlig sektor, for å redusere bindinger til enkeltleverandører og for å bidra til likebehandling og inkludering av alle innbyggere, uavhengig av hva slags programvare eller programvareplattform hver enkelt benytter.

Dette er en positiv begrunnelse, så tenk deg nå den «negative» utgaven av denne begrunnelsen – hva som skjer om vi ikke går for åpne standarder i det offentlige:

Referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor er etablert for å unngå at IT-systemer i offentlig sektor ikke kan samhandle, forhindre at det offentlige låser seg til enkeltleverandører og for å hindre forskjellbehandling og ekskludering av alle innbyggere, fordi de blir bundet opp til en bestemt type programvare eller programvareplattform som det offentlig måtte benytte seg av.

Jeg regner med at noen nå trenger en forklaring på hva en åpen standard er kontra en lukket standard. Definisjonen av en åpen standard er ikke satt i norsk lov, så det finnes flere måter å forstå den på, men de fleste kan vel gå for noe i denne retningen: en åpen standard er en beskrivelse/spesifikasjon som er fritt tilgjengelig, som ikke legger begrensninger på hvordan den brukes og som har blitt vedtatt gjennom en prosess hvor alle interesserte har kunnet øve innflytelse. Det motsatte, en lukket eller proprietær standard, er når beskrivelsen ikke er fritt tilgjengelig eller det er kraftige begrensninger i hvordan den kan brukes (eller hvem som kan bruke den).

Du skal få to eksempel på lukkede/proprietære standarder som er lukket på hver sin måte. Vi begynner med Microsoft Words «gamle» filformat DOC. Microsoft har ikke frigitt informasjon om hvordan du kan lage eller lese et DOC-dokument. Det betyr i praksis at det bare er Microsoft som kan lage programmer som leser og skriver DOC-dokumenter. Du må altså kjøpe Microsoft Office for å kunne lage og lese disse dokumentene. Hvis du nå innvender at OpenOffice kan lese og skrive DOC-dokumenter, så har du helt rett. Men dette kan OpenOffice gjøre fordi noen har satt seg ned og brukt «reverse engineering» for å dette til. De har rett og slett prøvet og feilet seg frem til hvordan Microsoft Word lager og leser DOC-dokumenter. De har ikke fått denne informasjonen fra Microsoft. Hvis Microsoft gjør endringer i hvordan Word leser og skriver dokumenter, må noen andre prøve å finne ut hva de har gjort for at du skal kunne bruke et annet program enn Word for å lese dokumentet.

Det andre eksempelet er en MP3-fil. Visste du at et program som spiller av eller lager MP3-filer aldri kan være gratis (da er det laget ulovlig)? Antakeligvis ikke. MP3-standarden, altså hvordan du lager og spiller av filer som er lagret med MP3-formatet, er tilgjengelig for alle som vil se den. Den er ikke hemmelig, slik DOC-formatet er, men standarden er patentert. Dvs. at noen eier «oppfinnelsen» MP3 (det å komprimere lyd på en spesiell måte) og vil ha betalt hvis noen skal benytte seg av det.

I praksis sier regjeringen med Referansekatalogen at du ikke må ha kjøpt Microsoft Windows for å kjøre Microsoft Word for å kunne åpne dokumentet du vil hente fra NAV. Informasjonen fra NAV skal være tilgjengelig i et åpent format slik at du kan lese den uavhengig om du kjører linux, MacOS eller Windows… eller noe annet.

Kommunene har også fulgt dette opp i eKommune 2012, og sier at…

  • Alle kommuner og fylkeskommuner skal implementere gjeldende krav til bruk av åpne standarder.
  • Kommuner og fylkeskommuner skal innarbeide krav til åpne standarder i sine eKommune-strategier.

Alt som skal ut på offentlige nettsider skal altså være enten i PDF- eller ODF-format, så kan en legge ved et DOC- eller DOCX-dokument i tillegg om de ønsker det.

Det kan godt hende at noen Microsoft-vennlige sjeler nå kommenterer at Microsoft Office støtter åpne dokumentformat. Microsoft har implementert en viss støtte for ODF-formatet i de siste utgavene av Microsoft Office, men denne støtten er blitt kritisert av organisasjonen som har ansvar for ODF-standarden som for dårlig – og nesten som et forsøk på å ødelegge standarden. Dette mener noen Microsoft gjør fordi de har laget en ny åpen dokumentstandard, som i praksis dukket opp som en konkurrent til det allerede eksisterende åpne formatet. Av forskjellige grunner, som jeg skal skrive et eget innlegg om, kommenterer Referansekatalogen denne standarden slik:

Dokumentformatet OOXML ble publisert av ISO 18. november 2008. Den er besluttet fortsatt å være under observasjon.

…og OOXML er da ikke et dokumentformat en har anledning til å bruke som et åpent format i offentligheten.