Store planer for neste skoleår

Da var dette skoleåret over, og jeg tror klasse 8A har overlevd uten lærebok i RLE. Det var i alle fall elever som mot slutten syntes det var bedre uten bok – de «måtte jo lære selv hva de ulike greiene handlet om» ;-)

Om snaue to måneder er det klart for et nytt skoleår, og jeg skal ha 8. trinn enda en gang. Jeg syntes RLE uten lærebok fungerte såpass bra at jeg har lyst til å gjøre det en gang til. Dette skoleåret har unektelig vært preget av prøving og feiling (heldigvis lite feiling), så denne gangen blir det enda bedre.

Den nye tingen jeg vil gjøre er å bruke MinecraftEdu som et rammeverk rundt alt vi gjør i faget. Her er noen strøtanker om hvordan jeg kan gjøre det…

Vi begynner hele skoleåret med opplæring i MinecraftEdu gjennom Tutorial World. Der ender elevene opp i «Leirplassen» hvor jeg vil dele elevene inn i “hus” (a la Harry Potter), og gi oppgaver og belønning, ut i fra husenes presentasjoner. Og bare for det vil jeg av og til gi et hus fordeler helt uten grunn (f.eks. utstyr) og se hva som skjer. Det må være kister i hvert hus til oppbevaring av fellesting for huset i tillegg til private ting. Skal jeg la hvert hus ha hver sin religion? Hm… kul ide… enten en eksisterende eller en de finner opp selv? Hvilke ritualer (kultus), religiøse fortellinger (mythos) og leveregler (etos) har de?

Når de bosetter seg på «Leirplassen» er det på tide å gå igjennom mine retningslinjer og regler i Minecraft-verden (som kommer til å være nokså enkle) og la elevene komme med innspill til andre regler.

Arbeid i Minecraft-verden blir gitt som lekse, i form av ting som skal bygges, ressurser som må samles inn o.l. Jeg må passe på å dele inn elevene slik at de kan jobbe sammen i lekse etter skoletid. De må også føre hver sin private dagbok om livet i Minecraft, som de deler med meg.

Minecraft-verdenen må jeg dele inn i ulike deler etter tema etterhvert som skoleåret skrider frem – en del for islam, en for jødedommen, en for filosofi osv. Jeg må tenkte igjennom om elevene skal jobbe parallelt i grupper med ulike tema på hvert sitt område, for så å vise det til de andre, eller om alle skal jobbe i serie med ulike tema i løpet av året.

Selvfølgelig må vi få satt av en hel dag til HungerCraft – en gang når elevene og jeg kjenner hverandre godt.

I tillegg til MinecraftEdu vil jeg også lage et langsgående opplegg om religionsfilosofi, ca. 1 time annenhver uke. Jeg har tenkt å lage det i Prezi, så andre må gjerne henge seg på når det tar form.

Jeg har sett meg lei av at elever i ungdomsskolen aldri får møte ordentlig religionsfilosofi, bare banalt enkle ord og uttrykk skuslet bort med knapt en setning her og der. Hva med en ordentlig gjennomgang av det jødisk-kristne gudskonseptet, argumenter for guds eksistens, argumenter mot guds eksistens, det ondes problem, åpenbaring og tro, empiri, erfaring og rasjonell tro, problemer med religiøst språk, verifikasjonsproblemet, det motstridende sannhetskravet i ulike religioner og til slutt menneskets skjebne – udødelighet og oppstandelse, og karma og reinkarnasjon.

Og alt dette tilpasset elever på 8. trinn… Jeg tror det er mulig å få til. Selvfølgelig vil dette ikke være på universitetsnivå, men det er likevel viktige tema jeg godt synes ungdom kan få møte og bryne seg på. Kanskje vi må spille Journey også?

Nå har jeg lagt listen høyt og alle vet om det, så nå kan jeg ikke trekke meg. Det er derfor jeg gjør det :-)

Kjedsomhetens kreativitet aka MinecraftEdu i 8A

En Minecraft-Zombie – og ja, den er skumlere enn den ser ut :-)

Jeg har lovet meg selv at jeg alltid skal prøve ut nye ting innen IKT som jeg ikke har gjort / kunnet gjøre før. Spillet Minecraft har lenge vært på tapetet og nå har jeg endelig tatt steget. Minsten hjemme har imponert sin far med hvor lett han bygger ting – store ting – helt på egenhånd. Før jeg hadde vist ham annet enn hvordan han beveget seg rundt, la igjen byggeblokker, velge ulike blokker og ødelegge dem – hadde han laget hus på flere etasjer med mange ulike rom, basseng, hage, innendørs belysning, møbler, broer fra et hus til et annet osv. Og det var bare på nettbrett-utgaven av Minecraft. Han liker forøvrig ikke zombiene, de er for skumle (noe jeg faktisk er enig i!), og spiller defor bare i «creative»-modus.

Det tok ikke mer enn et kort spørsmål i klasse 8A før jeg skjønte hvor populært dette programmet/spillet er. «Hvor mange har spilt Minecraft?» – og alle hendene føk i været. Det var 4-5 gutter som spilte det daglig og resten 1-2 ganger i uken – og alle spilte det sammen med noen. Det tok ikke lang tid før alle elevene i 8A hadde installert MinecraftEdu – en egen utgave av Minecraft spesiallaget for undervisning. Forskjellen er stort sett at den har innebygget et skille mellom elever og lærere, der lærerne har gode muligheter til å styre hva elevene kan gjøre. Jeg hadde på forhånd satt opp en MinecraftEdu-tjener med en opplæringverden der elevene kunne bli kjent med Minecraft-universet og hvordan det virker. Det tok ikke mange minuttene før elevene var igang med å komme seg igjennom de ulike delene av opplæringsverdenen – og der de erfarne Minecraft-elevene hjalp dem som bare hadde brukt nettbrett-utgaven tidligere.

Jeg hadde to mål med MinecraftEdu-økten i 8A. Det første var om Minecraft var raskt nok på Acer W510-maskinene? PC-utgaven er ingen nettbrettlettvekterapp. Det er «the ultimate edition»-utgaven av Minecraft, på samme måte som de fleste andre PC-programmer er ift appen på nettbrettet, og da var det er reelt spørsmål om Acer W510 hadde nok maskinkraft til å være et spill elevene ville spille. Vi fant ut at om vi skrur ned på detaljnivået(!) går det raskt nok. Forøvrig har Asus T100 mer enn nok kraft til å gi en grei spillopplevelse.

Det andre var om jeg ville klare å bruke det på noen fornuftig måte direkte i undervisning, og da spesielt i RLE-faget jeg har i 8A. Den grunnet jeg en stund på, men etter å såvidt ha skrapt i overflaten av «World of Humanities» var jeg veldig sikker på at noe skulle jeg få til.

Moskéer i mengder

Etter at eleven hadde kommet vel frem til landsbyen i opplæringsverdenen ga jeg tre elever lærerrollen og et oppdrag med å bygge en moské (vi har nettopp begynt med islam i RLE). Igjen – før jeg hadde kommet meg hjem fra jobb var den på plass. Men jeg så at jeg måtte ha en prat med dem om det smilemunn-mønsteret de laget i teppet på gulvet inne i moskeen. På ettermiddagen var de på meg (i Minecraft-verden) og lurte på om de kunne bygge noe annet? Jeg foreslo klippemoskeen i 1-til-1-forhold (at 1 blokk tilsvarer 1 meter) – og vips så var noen elever i gang med det på ettermiddagstid, mens noen andre laget en egen moské (fra eget hode, tror jeg) ved siden av. Jeg tok fra dem lærerrollen når jeg fant ut hvordan jeg kunne styre tilgangen til «creative mode» på en bedre måte.

Et futuristisk trehus

Så har det bare balet på seg. Hver ettermiddag og kveld ser jeg at det er elever inn på MinecraftEdu-tjeneren. De bygger og de bygger – alt fra futuristiske «hytter» i trærne, en helt by hvor alle kan få et hus – og til enkle «testhus» for å finne ut hvordan Minecraft virker.

Jeg fant raskt ut at vi måtte ha regler i Minecraft-verden, og de var ikke vanskelige. Alle må kalle seg med sitt rette navn (ingen nickname eller noe annet) og skolens ordensregler gjelder – de er på skolens område, uansett når på døgnet :-). Det var spesielt språkbruk i chaten jeg måtte slå ned på og det var også noe uvøren adferd, ift å ødelegge for andre, som måtte påpekes. Elevene er informert om at jeg logger alt som skjer av prat på tjeneren og når det skjer – og tjenerloggen er blitt et spennende studie i hvordan elever jobber sammen (og ikke). Her er et kort (og anonymisert) utdrag:

20:29:42 - Kari[/84.234.198.xxx:52258] logged in with entity id 16692 at (389.66470559201537, 65.0, -847.288674518937)
 20:29:42 - Kari joined the game
 20:30:19 - <Kari> sykt tøft me dn moskeen
 20:32:04 - [Odins venn: Set Kari's game mode to Creative Mode]
 20:32:26 - <Kari> e d någen her
 20:33:18 - <Ola> hei
 20:37:45 - Kari lost connection: disconnect.genericReason
 21:17:13 - [Server] Hei, Ola
 21:17:19 - <Ola> hei
 21:17:29 - [Server] Per og Pål sin moske?
 21:17:45 - <Ola> ja
 21:18:00 - [Server] Da sendte jeg en skrøyte-epost til rette elever :-)
 21:18:13 - <Ola> ja
 21:18:46 - <Ola> jeg klarte ikke å lage kupelen på min og Kari sin
 21:18:57 - [Server] Jeg skal hjelpe litt til i morgen tidlig.
 21:19:06 - <Ola> ok
 21:19:08 - [Server] Kuppelen er ikke enkel.
 21:19:30 - <Ola> det er det vanskeligste
 21:20:43 - [Server] Det er noen kuler som henger over området hvor en lærer å bygge ting i denne verdenen som kan være et godt utgangspunkt.
 21:21:25 - <Ola> bra
 21:56:55 - Kari[/84.234.198.xxx:52629] logged in with entity id 17030 at (280.06136898286286, 101.73935596545499, -701.3866726753466)
 21:56:55 - Kari joined the game
 21:57:24 - [Odins venn: Set Kari's game mode to Creative Mode]
 21:59:09 - <Ola> ok
 21:59:25 - <Kari> kA STOD PÅ MAILEN=
 21:59:32 - <Ola> vett ikke
 21:59:49 - <Ola> det pål og per så fekk mail
 22:00:55 - <Ola> prøv å fiks moskeen
 22:01:04 - <Kari> JA ME MÅ FÅ DN FERDI
 22:02:58 - <Kari> TROR DU DE FÅR VER LERÅRE?
 22:03:17 - <Ola> kansje
 22:20:33 - <Ola> ferdig med taket
 22:20:43 - <Kari> bra
 22:21:00 - <Ola> kossen går det med kupelen
 22:21:12 - <Kari> bra
 22:21:51 - <Ola> lage du lige per
 22:22:01 - <Kari> tror kj d vet kj
 22:22:11 - <Ola> oki
 22:23:31 - <Kari> bare fikspå d hvis noe er usymetrisk elns
 22:25:44 - <Ola> god natt
 22:25:49 - <Kari> go natt
 22:25:52 - Ola lost connection: disconnect.quitting
 22:27:31 - Kari lost connection: disconnect.quitting

For ordens skyld er [Server] meg som kikker innom loggen på tjeneren. [Odins venn] er en automatisert figur jeg har satt ut i spillet som kan gi elevene «creative mode» når de spiller og som gjør det enklere for dem å bygge ting (også får de lov å fly :-). Det er også tydelig at Skype er den foretrukne tjenesten når de skal over på lyd/bilde.

Den mer interessante timen med RLE og Minecraft var en dag jeg var hjemme med omgangssyken, men sa til vikar at elevene i timen skulle logge på MinecraftEdu og møte meg på samlingsplattformen (et samlingssted vi har laget). Da hadde jeg gjort klart et område hvor elevene fant timens oppgave på en oppslagstavle med tilhørende lenker til snl.no. De skulle lage egne oppslagstavler med info om Allah og Mohammad og plassere dem på området ved siden av moskéen. Vi gjennomførte hele timen inne i en virtuell verden og elevene jobben inspirert med oppgaven, selv om jeg kunne tenkt meg et bedre skriftlig arbeid på oppslagstavlene. Dette var første ordentlige fagrunde i Minecraft, så det kan bare bli bedre neste gang. Vikaren lurte forøvrig veldig på hva som egentlig foregikk i denne timen… ;-)

Hadde jeg hatt mer enn 2 t/u i klassen hadde jeg nok gått 100% for dette, og brukt MinecraftEdu som en egen undervisningsverden der elever må samarbeide, oppdage og bygge denne verdenen. Jeg er dypt imponert og inspirert av de som har laget «World of Humanities» – og skulle gjerne hadde masser av tid til å lage noe tilsvarende i RLE. Dessverre har jeg bare 2 t/u med undervisning i klassen og råder ikke over de andre fagtimene. Dermed blir det mer spisset inn konkret mot å planlegge og bygge helt bestemte ting i fra temaene i RLE, som vi delvis har gjort om islam.

Men det er noen ting jeg må få gjort…

  • Ta en prat med KoH-lærerne om MinecraftEdu. Her er det stort potensiale når de skal ha om arkitektur og design.
  • La elevene skal bygge en 1-til-1-kopi av Harestad skole. Har laget klar området, men tenkte jeg skulle lage et omriss av ungdomstrinnet for å lette arbeidet for elevene.
  • Teste meg igjennom hele MinecraftEdu Worlds for å se hvilke av dem som er kanonbra – og her er det mange verdenes som handler om god samarbeid mellom elever for å oppnå målet for verdenen.

Jeg kan/vil dessverre ikke slippe lesere av bloggen inn på MinecraftEdu-tjeneren – til det er tjeneren langt fra kraftig nok (og dere må ha MinecraftEdu-utgaven av Minecraft!). Heldigvis har jeg noen bilder fra verdenen så langt… men den endrer seg hver kveld :-)

Spontan deling varmer hjertet

To uker er gått siden elevene på 8. trinn fikk utdelt hver sin hybrid bærbar/nettbrett PC. Det begynner allerede å skje spennende ting ute i undervisningsfeltet på skolen. I forkant av skolestart gikk vi igjennom et miniforedrag om læringsledelse i teknologirike læringsmiljø (med tilhørende presentasjon), inspirert av forskjellige artikler og foredrag jeg har kommet over i det siste. Målet var å få lærerne til å prøve ut på noe nytt, som de samtidig følte seg komfortable med. Det er vanskelig å si hva en god digital bruk for alle fag, fordi hvert fag har sin faglige egenart og det er bare den enkelte faglærer, ut i fra sin kompetanse, som må vurdere hva som er god og hverdagslig bruk av IKT i sitt fag.

The good…

Og det er nettopp det som allerede har begynt å skje. I engelsk lager de videoblogg, der elevene skal presentere seg selv (på engelsk). Norsklærerne er glade for å ha maskiner tilgjengelig hver time når de nå jobber aktivt med kildekritikk, søk etter informasjon, referanser, overskrifter osv. I naturfag bruker elevene kameraet til å ta bilder av oppsettet i forsøk. I samfunnsfag bruker de nettet og de ulike partienes egne hjemmesider i forbindelse med valget. I RLE søker det på nettet etter filosofi, Sokrates og lenkes til aktuelle deler av filmen «Sofies verden». I de 2. fremmedspråkene deler lærerne lydfiler i Google Disk og lar elevene lese blogger på tysk og fransk. Nettbrettutgaven av Geogebra er nettopp sluppet løs i Microsoft Store og kommer nok raskt til å lastes ned til bruk i matematikk når temaet blir geometri.

I alle fag bruker elevene Google Disk og de har delt en fagmappe med faglæreren sin (instant digital portefølje) – og mange faglærere har delt en ressursmappe i faget med alle elevene i klassen.

Lærerne gir også tilbakemelding om at de liker å kunne oppdatere elevene med fagstoff også etter skoletid – og at elevene får det med en gang. De supplerer også lærebok med nettsider – også mer enn bare Wikipedia og SNL.

Og bare det å slippe å tenke på om elevene har tilgang til Internett/PC gjør at hverdagen som lærer oppleves enklere. Økt tilgang gir økt bruk.

…the bad…

Den største frustrasjonen er fremdeles det trådløse nettverket. Vi har jobbet litt med å finne ut hvorfor plutselig noen får veldig dårlig forbindelse – rettere sagt at det går suppetregt, selv om det er mange «streker» på nettverksikonet. Cisco AP541N-boksene våre lager et halvautomatisk cluster slik at det er samme trådløse nettverk/SSID på hele skolen, men det flytter ikke maskinene mellom senderne (noe Enterprise-systemet gjør). Det må maskinene bestemme selv, og det er antakeligvis der det går litt galt. Noen maskinen prøver nok selv å bytte litt ofte mellom to av senderne med det resultat at det virker som om internettforbindelsen henger (noe den jo da gjør i praksis…). Det er to ting jeg vil prøve ut i påvente av nytt system.

Det første er å skru ned signalstyrken på senderne. Det er tykke murvegger mellom klasserommene og et litt svakere signal kan hindre at maskinene tar inn signaler fra de andre klasserommene, samtidig som det er godt nok signal fra senderen i klasserommet.

Det andre jeg kan prøve er å bare bruke en sender (altså ta vekk to) og skru styrken helt opp. Da blir det ikke noe rot med at maskinene kobler seg opp til ulike sendere. På grunn av de omtalte murveggene kan det derimot bli noe svakt signal, men det er bedre med et stabilt litt tregere nett enn et raskt og ustabilt ett.

…and the surprise!

I mine egne RLE-timer i klassen har jeg lagt merke til at elevene er disiplinerte ift bruk av maskinen og de har en god kultur for å hjelpe hverandre / dele informasjon om hvordan en gjør ting på maskinen. Og når vi i dag oppsummerte prosjektet så langt på trinnet kom det frem at dette er noe de andre lærerne også har lagt merke til.

Det er lite og ingen problemer med at elevene bruker maskinen til andre ting enn det vi vil. Elevene har rett og slett god selvdisiplin ift maskinbruken! Og det som er hjertevarmende er at elevene (og lærerne!) er flinke å dele med hverandre – og at det skjer spontant! De hjelper hverandre med hvordan det nå var de skulle dele et dokument med læreren i Google Disk osv. Dette smitter også over på fag. Uten at jeg egentlig hadde planlagt det utvider denne «data»-hjelpen seg til også å handle om faget og det de jobber med å finne ut av. Da er jeg glad for at jeg valgte å la elevene finne ting/svar selv på nett, fremfor å forelese svarene for dem – uten mulighet for at de kunne snakket/samarbeid sammen om det var noe de ikke helt forstod. Jeg håper at dette er begynnelsen på en god dele- og samarbeidskultur.

…som jeg ikke må miste av syne når jeg tabber meg ut og lar alle elevene i klassen jobbe i samme Google Disk-dokument. I etterpåklokskapens klare lys var det nødt til å gå galt, men både jeg og elevene lærte noe ;-)

«Journey»

«Journey»

Jeg er en garvet «gamer» fra gammelt av. Jeg har spilt det meste av spill fra Vic-20, Commodore 64, Dragon 32(!), Amiga og oppover. Som voksen familiefar er suget enda tilstede, men ikke tiden. Ikke det – det begynner å bli lengre mellom de ordentlig gode spillene. Du blir litt mer kresen når du har vært med i den verden såpass lenge. FPS-spill er liksom ikke så nytt lengre – selv om Valve med ujevne mellomrom klarer å gjøre noe nytt.

Men… av og til dukker det opp noe som  spilles. Sist ut var «Journey» på PlayStation 3. De to tidligere spillene til Thatgamecompany gjorde at jeg ventet med glede på dette spillet. Og jeg ble ikke skuffet…

En mer spesiell spill-opplevelse skal du lete lenge etter. Spillet er ikke vanskelig, varer bare 2-3 timer tilsammen, handler ikke om annet enn reisen frem til et fjell i det fjerne… og du kommer aldri til å glemme det.

I spillet kontrollerer du en kappekledd figur i en enorm ørken, på reise mot et fjell i det fjerne. Under reisen treffer du andre spillere på samme vei, men bare en om gangen. Dere kan hjelpe hverandre, men ikke kommunisere via tale eller tekst og du får ikke vite navnet til den andre. Den eneste formen for kommunikasjon mellom dere er gjennom en ordløs «sang». Denne sangen påvirker også magiske tøystykker som svever forskjellige steder i ørkenen. Den kappekledde figuren har et langt flagrende skjerf som, når det blir ladet opp av de svevende tøystykkene eller andre spillere, kan få figuren til å fly en liten stund.

Dette pussige utgangspunktet kombinert med et enkelt, men svært vakkert, visuelt uttrykk og fantastisk musikk, som endrer etter alt etter hva du gjør, skaper noe du sjelden opplever i et spill. «Journey» er ment å vekke undring og en følelse av å være liten i møte med det storslagne, og å knytte følelsesmessige bånd mellom en selv og de anonyme medspillerne en møter på reisen. Og gjett om de har fått det til…

Alle som har en PS3 stående i stuen hjemme bør spandere på seg dette spillet i PlayStation Store. Når solen er gått ned og du har skrudd av lyset, må du spille igjennom det med musikken høyt på – eller med et godt headsett om du har familie :-)

Dette spiller lærer deg faktisk en om livsvisdom/religion (du kan lett bruke spillet i RLE) og samtidig er det et godt utgangspunkt for samtale om det å hjelpe og å bli kjent med andre – uten at du faktisk kan gjøre noe annet enn å «synge» uforståelige lyder. Faktisk hadde det vært svært spennende om jeg kunne fått alle elevene i 10A til å bruke en formiddag på å spille dette spillet. Det hadde vært et fantastisk utgangspunkt for en spennende samtale om veldig mye!

Jeg har spilt igjennom spillet sammen med minsten (på nå 5 år) – rettere sagt, han har spilt igjennom det sammen med meg – og jeg var imponert over hvor fort han tok ideen bak spillet og hvordan han forholdt seg til de andre anonyme spillerne. Stolt far, med storfag i religionspedagogikk, fikk nesten en tåre i øyekroken når minsten i tillegg lirte av seg noen slående betraktninger om dype eksistensielle og religiøse tanker (som jeg ser ligger til grunn for «historien» i spillet). Likte han også spillet? Ja, spesielt vennene som fløy sammen med ham.

Beste spill noensinne? Ja – det er i alle fall ett av dem.

Liv og død – og Clayframes

Elevene i 9A fikk forleden en litt spesiell oppgave i RLE. Vi har jobbet med temaet liv og død og til slutt skulle elevene lage en kort animasjonsfilm om dette temaet. Oppgaven var å «filme» en hendelse (som de skulle ha plukket opp fra film eller nyheter) der noen dør og så vise hva som skjer med dem etterpå. Utstyrt med nettbrettet, programmet ClayFrames og en god porsjon ungdommelig kreativitet braket det løs! Gjennomgående bruker elevene mer tid på hvordan de dør enn hva som skjer etterpå :-)

Her får dere se resultatet fra tre av gruppene. Det er mye her som er veldig bra – spesielt med tanke på at dette er første gang de prøver seg på Clayframes! Jeg må innrømme at jeg ble inspirert og kommer nok ved en anledning (om det mot formodning skulle dukke opp noe fritid :-) til å låne juniors lego-greier, rigge opp en scene og spille inn noe bilde for bilde…

«Liv og død»Gruppen utnyttet godt at de var 3 stykker. Det mye som beveger på seg – inkludert kamera.Det kan kanskje spørres om elevene tok oppgavelyden «Liv og død» inn med vel stor entusiasme ;-)
«Selvmord»Dette er den eneste gruppen som våget seg på kitt – og med stort hell.
«Hummerhistorien»Dette er en gruppes variant av «Hummerhistorien» fra Paradise Hotel. I tillegg er det også med en bit om at hun farer opp til himmelen, treffer Gud (i form av Ken :-) og blir ønsket velkommen med en klem.