Harestad skole

Harestad skole er en kombinert barne- og ungdomsskole med rundt 690 elever og 100 ansatte. Skolen har i tillegg SFO og en ATO-avdeling for Randaberg kommune (alternativ tilpasset opplæring). Skolen ble i sin tid (midt på 90-tallet) opprettet ved å slå sammen Harestad barneskole og Randaberg ungdomsskole. Skolen er renovert flere ganger etter det og fått flere tilbygg. Det er tilsammen 5 større bygningsmasser, knyttet sammen på ulikt vis, som utgjør skolen i dag.

Da undertegnede begynte som undervisningsinspektør på Harestad skole høsten 2002, hadde skolen rundt 35 Win98-maskiner og en god Win2k-tjener som ga brukernavn  og epost til alle brukerne. Vi så raskt at vi måtte gjøre noe for å bedre tilgangen til IKT-utstyr og vi begynte et arbeid for å finne en god løsning for hele skolen. I dag har vi har et stort IKT-system som består av i overkant av 450 linux-klienter, rundt 50 bærbare/nettbrett og 800 brukere. Alle brukere (både ansatte og elever) har tilgang til alle tjenester via sitt personlige brukernavn og passord. På tjenerrommet finner du tjenere til ulike formål; filtjenere, epost, hjemmesider, autentisering, terminaltjenere, hjemmekontor, LMS, sikker sone, virtuelle tjenere, overvåking av nett, gjeste-VLAN for trådløs tilgang, skrivertjener osv. Vi drifter alle tjenere og tjenester selv – og alt er basert på fri programvare. Til å drifte dette har vi tilsammen en 80-100% stilling som IKT-ansvarlig. Vi har kjørt systemet fra høsten 2003, og det er basert på CentOS og Fedora.

Det står en datamaskin på hver arbeidsplass til ansatte. Det er 4 datarom på skolen med plass til en hel klasse i hvert. I tillegg er det 4-5 maskiner knyttet til hvert klasserom på skolen (rundt 31 rom). På hvert trinn har ett av klasserommene fastmontert prosjektør, PC, DVD-spiller og høytalere (lærerne ønsker seg dette i alle klasserom). Ut over dette har vi 30 nettbrett til et prosjekt på ungdomstrinnet og rundt 20 bærbare windows-maskiner til bruk i spesial- og styrkingsundervisning, og vi har sneket inn en Wii og en PlayStation3 til elevaktiviteter i friminutt og midttime.

Alle bruker har tilgang til OpenOffice/LibreOffice og Firefox/Chrome med Flash og Java. Det er også en rekke småspill og andre tekniske programmer tilgjengelig for alle brukere (som bildebehandling og videoredigering). Vi har også en rekke ulike pedagogiske programmer, både for linux og windows/dos, og vi jobber for å få flest mulig å disse programmene over i nettbaserte utgaver.

IOP-er og andre sensitive dokumenter blir laget og lagret på en egen sikker tjener via en kryptert hjemmekontorliknende løsning (selvfølgelig basert på fri programvare ;-). Det er bare mulig å skrive ut til en bestemt skriver (innelåst på spes.ped.-kontoret) fra denne IOP-tjeneren.

Den generelle IKT-kompetansen på skolen er god. Alle lærere bruker IKT i sitt daglige arbeid og ledelsen forventer at alle leser epost, lagrer planer og dokumenter på fellesområder og legger ut arbeidsplaner på nett. Skolen har en nokså lav gjennomsnittalder på personalet og det kommer også til uttrykk i hvor lett de fleste ansatte tar i bruk IKT-systemene på skolen – både i undervisning og til kontorarbeid.

Skolen har en lokal plan for IKT-opplæringen av elevene. 1.-4. trinn følger planen godt opp og har også IKT som en fast post i den daglige stasjonsundervisningen. På 5.-7. trinn er oppfølgingen av planen nokså ujevn, mens på 8.-10. trinn følges den godt opp. Det er et krav fra ledelsen at planen følges, men det siste halvannet året har innføringen av Respekt-programmet blitt prioritert fremfor IKT-planen. På ungdomstrinnet er IKT systematisk i bruk ved heldagsprøver. Vi har gjennomført eksamen med IKT siden det ble innført og vi har levert eksamen på nett siden det ble åpnet for det.

Vi har gjort spredte og ikke helt gjennomførte forsøk i bruk av LMS – først Fronter og nå Moodle. Fordi ansatte og elever har tilgang til systemet hjemmefra via hjemmekontorløsningen har behovet for å laste opp og ned filer vært lite – og behovet for et LMS har heller ikke vært påtrengende. Vi jobber nå, som sagt, med Moodle og vil prøve å ta det i bruk for det det er verdt. Men igjen, det er andre ting som i praksis har fått større prioriteringer dette skoleåret – og vi kommer nok til å jobbe med balansegangen mellom Moodle og Google Docs.

Hva Harestad skole tror om fremtiden? Vel… det er det denne bloggen handler om. Les den!

Mobiltelefonens fremmarsj

Gartner var i desember ute med flere spådommer for 2011. En av dem var oppsummeringen av mobiltelefonsalget 2010. Det fremkommer tydelig at mobiltelefonsalget sprenger de fleste grenser. Det er også spennende å se at det bare er Apple og HTC som av merkeprodusentene har klart å øke markedsandelen sin fra 2009 til 2010. Alle de andre blir «spist opp» av «Others» (som er umerkede white-box-modeller fra Asia).

Kanskje det også er på sin plass å vise til Android som system for mobiltelefoner. Det har fra 3. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010 gått fra ingenting til nummer 2 på listen over smarttelefonsystemer. Gartner regner med at Apples i 2011 vil selge mange nettbrett (iPad) og dermed styrke sitt operativsystem for håndholdte enheter (iOS) enda mer. Men det er lite som ser ut til å stanse veksten til Android. I bruk har Android allerede passert iPhone i USA (men det er fremdeles RIM som er markedsledende der).

Det vil kanskje overraske noen at bare 20% av mobiltelefonene som ble solgt i 3. kvartal 2010 var smarttelefoner, men det er bedre enn 3. kvartal 2009 da smarttelefonene stod for 14% av salget. Det står kanskje ikke helt i forhold til hvordan reklamemarkedet ser ut til å vise oss at verden bare består av smarttelefoner. I praksis betyr det at 4 av 5 telefoner som selges i dag er «vanlige» mobiltelefoner og ikke små «datamaskiner». De tallene jeg har for Norge (hentet fra Post og teletilsynet) viser at det i Norge er rundt 5,5 millioner mobilabonnementer og nesten 240 000 abonnenter med mobilabonnement med datapakke. Økningen fra 1. halvår 2009 til 1. halvår 2010 viser at forholdet mellom økning i mobilabonnementer og mobilabonnenter med datapakke var på 65%. I rapporten kommer det frem at det stort sett er bedrifter som kjøper mobilabonnementer med datapakke – og det er tydelig at det er en del bedrifter har gikk datapakker til allerede eksisterent abonnementer (det ser du om du trekker ut mobilabonnementer med kontaktkort). Jeg mener at vi kan anta at det er smarttelefoner som får disse datapakkene og at dette viser at salgstallet for smarttelefoner i forhold til vanlige mobiltelefoner i Norge er betydelig høyere enn gjennomsnittet i verden.

Sett i lys av at 73% av jordens befolkning har tilgang til en mobiltelefon (og en lenke fra BBC) og at vi i Norge har en dekning på 113% mobilabonnementer i forhold til innbyggertallet, må vi nok ta for gitt at fremtiden er mobil. Alle har/kommer til å ha en mobiltelefon. I flere utviklingsland hopper man over fasttelefonen og går rett på mobiltelefonen etter hver som nettverkene dukker opp.

For skolen sin del tror jeg at det er meningsløst å forsøke å late som om mobiltelefonen er noe som ikke finnes inne på skolens området. Det er bare å se hvor vanlig det er at lærerne tar med sine private mobiltelefoner rundt på jobben sin. Elevene har den også med – selv om skolen skulle ha et forbud mot det. Da ligger den bare godt gjemt til skoledagen er over. Jeg mener at skolen må godta at dette er et hverdagslig kommunikasjonmiddel og heller jobbe med hvordan en skal bruke dette redskapet på en god måte i skolen. Denne problemstillingen kommer til å dukke opp igjen når jeg går løs på temaet «New Millennium Learners».

En OECD-lesedag

I dag bruker jeg dagen på å lese en rekke OECD-dokumenter jeg lastet ned i går. Det er mye kjekkere enn å skrive om skoler jeg har besøk – jeg vet jo allerede hva jeg har sett :-) . Men jeg skal skrive om dem… etter at jeg har lest ferdig…

Jeg må si at OECD er opptatt av veldig mye forskjellig. De er ikke bare opptatt av PISA innenfor utdanningssektoren. Her er et noen titler for gi deg en smak på hva som skjer:

Og hvis noen syntes at dette ikke hørtes spennende ut – så tar du feil! :-)

Besøk på Høyland ungdomsskole

I dag gikk turen innom Høyland ungdomsskole og et lite gjenbesøk på Øygard for å få svar på noen spørsmål jeg glemte å stille. Jeg kommer til å bruke store deler av morgendagen til å renskrive notatene fra disse to besøkene.

Forøvrig opplevde jeg i går noe som er en av internetts ordentlig ubehagelige overraskelser. Jeg hadde funnet en spennende nettside med presentasjoner og papirer fra en nyere «New Millenium Learners»-konferanse, men i går oppdaget jeg at denne siden ikke eksisterte lengre. De hadde rett og slett fjernet den – og jeg hadde ikke hentet ned de aktuelle presentasjonen til min PC. Jeg måtte først rydde opp i bloggen hvor jeg hadde lenket til denne siden et par ganger, og så begynte arbeidet med å lagre det jeg klarte å finne i Googles fantastiske (og kanskje litt skumle) buffer. Jeg har enda ikke funnet alle av de viktigste presentasjonene (i mine øyne), men jeg skal søke litt til for å se om de finnes andre steder. Moralen er: Finner du noe viktig på nettet – last det ned!

Besøk på Øygard ungdomsskole

I går var jeg innom Øygard ungdomsskole på offisielt besøk. Jeg fikk med en kortere samtale med IKT-ansvarlige enn jeg hadde regner med, men vi var så effektive at jeg fikk notert ned det meste av det jeg ønsket å vite noe om.

Akkurat nå sitter jeg på en skoleledersamling med fylkesmannen om eksamen og vurdering o.l. og jeg skal seinere i dag renskrive det jeg noterte fra besøket. Jeg legger ikke så mye ut på bloggen før jeg har fått snakket mer med skoleleder på skolen, slik at jeg er sikker på at det jeg skriver ikke er spinnhakkende feil. Den praten får jeg ikke gjort ferdig før mandag – hvor jeg også skal besøke Høyland ungdomsskole.