Porno meg her og porno meg der – AKA Nasjonal retningslinje mot «alvorlig skadelig innhold»

KrF har den siste tiden kommet med en rekke dårlig forslag på Stortinget, synes jeg. Lærernormen lager flere problemer enn den løser. Ordningen med en time fysisk aktivitet i fag hver dag har Udir ikke begynt å tenke på hvordan de skal formulere en gang. Og nå topper de det hele med noe som Stortingen nå har vedtatt i dag (skal i alle fall det)…

Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere, slik at de tar i bruk løsninger som skjuler alvorlig skadelig innhold på nettbrett, PC og lignende digitale enheter som deles ut eller er tilgjengelige for barna.

Av og til synes jeg synd på Udir som må sette alle disse forslagene fra KrF ut i praksis.

Jeg tror jeg kjenner litt til bakgrunnen for denne siste saken. En engasjert (og en smule overbeskyttende) far i Ås oppdaget helt korrekt at det er mulig å søke etter uhumskheter på et nettbrett og at du finner det. Han tok faktisk kontakt med meg for å lufte tankene sine og løsningen han så for seg. Jeg skal innrømmet at jeg ikke var enig og syntes han lempet frem kanonen for å skyte spurv – og løsningen hans ville fått Datatilsynet til å reise bust. Saken (og løsningen) er omtalt i Dagbladet her og her. Nesten morsomt å se hva vedtaket kokte ned til etter så mye engasjement.

Når Udir har fått summet seg tipper jeg at det blir utarbeidet en retningslinje som likner veldig på vedtaket – uten særlige tips om hvordan dette kan gjøres. Og det er hele poenget – det er ikke så lett å gjøre noe med. Du kan hive opp et webfilter (antakeligvis et domenefilter) i kommunen som stopper det meste. Det kommer selvfølgelig en diskusjon om den stopper for mye og/eller for lite. Hvem skal være moralens politi og avgjøre hva som er hva? Hvor naken må en dame være for at nettsiden skal sperres? Eller hvordan naken? Diskusjonen om Facebook og den nakne napalmjenta er et godt eksempel på hvor kinkig det raskt kan bli. Er du forresten klar over at wikipedia har en del nakenbilder (og noe porno) liggende? Skal vi sperre wikipedia også? Og SNL lenker til liknende bilder på wikipedia også ;-)

Som sagt – i kommunens brannmur kan du stoppe de mest «kjente» nettstedene, men alt er tilgjengelig via mobiltelefonen og nettverket der. Av en eller annen grunn virker heller ikke kommunens brannmur hjemme hos folk. Så hva er poenget? Stoppe uheldige søk på skolen? Akkurat det poenget kan jeg være med på, men da er det søket du må rense opp og ikke nettsiden de skal inn på. Iherdige forsøkt stoppes uansett ikke. Det er rimelig enkelt for oss som har GSuite og Chromebook i skolen å tvinge på sikkert søk i Google for elevene og det stopper uheldige søk (også når elevene er hjemme hvis de bruker skolens Chromebook). Men det stopper ikke samme søk i Bing eller i Duckduckgo – eller en annen tilfeldig valgt søkemotor på Internett (ja, det finnes flere enn Google :-). Eller på mobiltelefonen, PCen eller nettbrettet…

Det er en ting til med dette forslaget – og KS sier det bra, «Statlige veiledere og nasjonale retningslinjer er ikke rettslig bindende for kommuner.» Ja, da så… Dette blir ikke forpliktende for kommuner før det kommer i en forskrift eller lov. Jeg tipper de fleste kommuner ikke kommer til å gjøre så mye mer enn et par halvhjertede forsøk, som ikke kommer til å bety særlig likevel annet enn at de på papiret ser ut til å leve opp til retningslinjen. Elevene finner like mye porno – om det er det de vil.

Nå har jeg klaget en masse på forslaget og noen synes kanskje jeg burde ha et alternativ. I Randabergskolen er det ingen filtrering, annet enn at vi har aktivert sikkert søk i Google for alle (og det er låst på skolens Chromebooker). Begrunnelsen for dette er å unngå uheldige og «uheldige» søk. Men det er også det. Om de skriver inn nettadressen www.pornhub.com på Chromebooken sin, så er det den siden som dukker opp. På skolen bruker ikke elevene i prinsippet maskiner uten at det er voksne i nærheten. Om noen elever skulle begi seg ut på eventyr på Internett vil det i klassen alltid bli liv og rør – og lærer kommer til å oppdage hva som skjer. Da får lærer en fin anledning til en god samtale med aktuell(e) elev(er) om hva du gjør og ikke gjør på maskinene (og hvorfor). Hva som skjer hjemme har ikke skolen kontroll over og det er hjemmets ansvar. Om foreldre lar ungene surfe for seg selv hjemme, må de regne med at barn er naturlig nysgjerrige og har hørt om spennende ting der ute på verdensveven fra venner eller eldre søsken (eller venners eldre søsken). Det ikke er skolens ansvar hva elevene kan trylle frem på maskinen hjemme. Er foreldre redd for hva som skjer på skolemaskinen hjemme får de bestemme at de ikke får bruke den, men bruke en maskin som foreldrene mener de har den nødvendige kontrollen over. Og lykke til med det.

Jeg holder en knapp på barnevakten.no – Snakk med ungene. Vær bevisst på og interessert i hva de holder på med på skjermen. Vær voksne og ikke redd for å si hva du synes er greit og ikke greit, og hvorfor du synes det, samtidig som du ikke hugger hodet av dem om de en dag tøyer grenser og trenger mor og far som en trygg voksen havn.

Også irriterer jeg meg over at KrF hele tiden fronter disse sakene. Synes jeg det er viktige saker som KrF fremstår positivt i forhold til? Nei. Befester det bildet av KrF som et prippent moralistparti? Ja. Tjener kristensaken noe på dette? Nei. Irriterer det meg? Ja.

Og… helt til slutt – jeg har i hele blogginnlegget antatt at vi her snakker om nakenhet, porno og vold. Se hva som står i vedtaket – «alvorlig skadelig innhold». Seriøst?! Hva er det? Er det mulig å finne «alvorlig skadelig innhold» i den rammen vi snakker om her? Jeg kan komme på en masse ting jeg ikke vil at poden hjemme skal surfe fritt på, men at noe av det skulle kunne være «alvorlig skadelig» for ham er helt borti natten. Har vi overhode dokumentasjon på at barn kan bli «alvorlig skadet» av digitalt innhold i den rammen vi her snakker om? Kan de ikke heller skrive «upassende innhold», hvis det er det de mener? Ingen er uenig i at barn ikke skal ha tilgang til «alvorlig skadelig innhold». Det skulle bare mange, fordi det er jo «alvorlig skadelig». Det er nok mer uenighet om hva som er «upassende»…

En utfordring til et forlag – og andre interesserte…

thewebRektor Petter på Harestad skole har invitert meg med til et forlag i Oslo om et par uker. Han kjenner en kar sentralt i systemet, og vi er invitert til å se hva de har og hva de tenker om den digitale fremtiden i grunnskolen. Samtidig er vi utfordret til å komme med innspill om hva vi som skole ser for oss at er viktig for digitale læremidler i tiden som kommer.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har oversikt over alt som finnes der ute av digitale læremidler. Nesten alt som finnes på nettet er et slags digitalt læremiddel – det handler mest om hvordan du bruker det i undervisningen. Noe er hensiktsmessig ut i fra hva du vil oppnå, andre ting er ikke det.

Hvis en begrenser horisonten til de store norske forlagene ser en et nokså variert bilde. De har ulike satsingsområde og er på ulike steder i hvor langt de er kommet. Samtidig er det noen gjengangere:

  • Digitale utgaver av læreboken – i form av en slags PDF+-utgave med lyd og film.
  • Digitale Flash-baserte aktiviteter – fra enkle pek og klikk/hyperkort til store oppgavenettsteder.
  • Tilleggsressurser til læreboken – alt fra noen få Word-dokumenter til et filmklipp. Sjelden noe å skrive hjem om.
  • Ulike Flash-baserte tavleaktiviteter.

Det jeg raskt konkluderte med var at det er lite digitale læringsressurser på “webbens”/Internetts premisser – det er stort sett lukkede ressurser i usøkbare formater (mye Flash). Ved siden av forlagene står NDLA og tripper, men det er ikke laget for grunnskole… enda.

Det er flere grunner til at digitale læremidler har en begrenset utbredelse i grunnskolen, men jeg regner med den viktigste er mangelen på maskiner med dertil manglende marked for forlagene. Det er ikke til å stikke under en stol at maskintettheten i grunnskolen er bedrøvelig, om du sammenlikner den med videregående skole. Nå er ikke dette en sannhet for alle tider, fordi det skjer ting i mange kommuner. Det er her og der storstilt satsing på datamaskiner, spesielt på ungdomstrinnet. Vi i Randaberg kommune har som mål å dele ut maskiner til alle elever på 8. trinn fra neste høst – og fortsette med det fremover. Vi er selvfølgelig på jakt etter gode digitale læremidler, men det er få gode og omfattende løsninger (om noen) – og ingenting som binder oss til å kjøpe dette av et forlag.

Hva kan så forlaget i Oslo gjøre for at vi skal gå for dem? Hva med å ta alle fagressurser en har i lærebøkene og digitalisere dem til noe om likner en lukket utgave av NDLA/Wikipedia (gjerne med tilgangstyring via FEIDE). I en NDLA-liknende modell vil informasjon være tilgjengelig i åpne, søkbare og «mashup»-mulige format, selv om siden ligger bak en “betalingsmur”. Teknisk bør det ikke være store problem å begrense tilgang til ulike fagområder gjennom hvilke fag en skole/kommune har kjøpt tilgang til. Dette kan fungere godt ved f.eks. å tagge sider med hvilket fag de tilhører (og en side kan jo tilhøre mange ulike fag).

Kule greier som nettsiden-leser-tekst-høyt-mens-den-blar-virtuelle-papirark og slike ting er bare tøys. Lag noe som er tilpasset webben, ikke noe som likner på en digital utgave av en bok. Det viktige er godt faglig innhold, skrevet for ungdommer/målgruppen, med gode lenker til andre kilder på nettet, bilder, lydopptak, animasjoner og video. Et NDLA/Wikipedia for grunnskole, men bak en betalingsmur autentisert via FEIDE. Teknisk trenger en heller ikke finne opp kruttet på nytt. Det er ingenting som hindrer noen i å bruke Mediawiki (Wikipedia) eller Drupal (NDLA) til dette.

Jeg regner ikke med at brukergenerert innhold kommer til å få en sentral plass i en slik løsning, selv om ideen alltid er spennende. Samtidig er de åpne tekniske løsningene i Mediawiki og Drupal gode med tanke på at redaktørene lett kan gjøre endringer fortløpende. Fleksibilitet og oppdatering av informasjon er et at webbens/Internettets grunnleggende kjennetegn, som få av de forlagsbaserte digitale læremidlene har fått med seg.

Gjort ordentlig vil dette gi tilgang fra alle digitale dingser fra PC til mobiltelefon – noe app/flash-løsninger ikke får så godt til. Det er også lett å klippe og lime stoff fra nettsidene og over i arbeider elever jobber med, eller det læreren vil legge inn i eposter/dokumenter og dele med elevene. Og ja, kjære forlag, dere må ikke være redde for at det er mulig å klippe og lime tekst og bilder ut fra nettsiden. Det er slik webben (og en datamaskin) fungerer! Dere må stole på at lærerne (og elevene) ikke misbruker anledningen – noe de kan gjøre med papirbøkene også.

Ikke glem hva IKT står for – informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dere må endre dere slik at dere tar høyde for hva dette faktisk betyr. Jeg elsker sitatet fra Store Norske Leksikons sin blogg…

Du kan ikke ta ny teknologi alvorlig uten å være villig til å endre organisasjon, produksjon – og ikke minst maktfordeling.

SNL skjønte at de måtte gjøre noe i møtet med Internett og Wikipedia. Også gjorde de det. Og det ble veldig bra! Så det er ikke for seint, men dere må skynde dere før NDLA for grunnskole er en realitet!