En selger i fåreklær

Det er noe med forholdet mellom de frivillige entusiaster og kommersielle aktører jeg har tenkt på lenge. Det henger helt tilbake til da vi på Harestad skole trødde igang med linux og fri programvare over hele linjen for elever og lærere. Vi økte maskinparken til helt usannsynlige tall for IKT og skole den gang og vi gjorde det svinbillig og uhyggelig effektivt. Løsningen med diskløse tykke klienter står det enda respekt av, og IKT-ansvarlig på Harestad skole drifter glatt 450 tykke klienter uten at han trenger å bruke tid på det (og han har ansvar for alt knyttet til IKT på skolen – tjenere, nettverk, klienter, skrivere, brukerstøtte, prosjekter… alt).

Når vi skryter av egen løsning til andre skoler og kommunen får vi alltid spørsmålet – «Jammen, hvis dette er så bra, hvorfor er det ingen andre som gjør det?» Og det litt frekke svaret er – «Nei, si det du… kanskje de er dumme, eller så vet de ikke bedre?». Svaret er delvis sant – veldig mange vet ikke så mye om løsningene basert på fri programvare. De vet faktisk fint lite, har aldri prøvd noe av det og har bare hørt ett eller annet en eller annen gang. Og så ender de fleste skoler/kommuner opp med kjente kommersielle løsninger, som alltid krever litt mer ressurser (både tid og penger) enn de så for seg. Men hvorfor gjør de det? Deler av svaret er at for eksempel Microsoft selger et produkt (og det ingenting galt i det!). De har derfor en proaktiv PR-gjeng, som holder skoler og kommuner godt informert om hva de har, hva det gjør og hva som kommer om ikke så lenge. De kan avse ressurser som «gratis» reiser rundt og informerer om alt det lure du kan gjøre med akkurat deres produkter. De er selgere, selv om de kommer under andre navn som «pedagogisk rådgiver», «digitalpedagog», «pedagogisk veileder» eller «konsulent». Microsoft og Apple har et hav av slike kommersielle talsmenn (og kvinner) som kan proaktivt selge løsningen, fordi den koster penger og hovedleverandør har råd til å gi disse en del av kaken når de videreselger løsningene.

Fri programvare har ikke en slik gjeng kommersielle undersåtter. Joda, det finnes store kommersielle fri programvare-prosjekter, f.eks. RedHat, som både selger og tjener godt med penger. Men når hadde du sist en på døren som ville selge deg CentOS eller GIMP? Det sier seg selv. Det er ikke noe «marked» å selge fri (gratis) programvare i. Det er ingen som kan tjene penger på å reise rundt å informere om eller gi vekk gratis programmer gratis. Derfor er det naturlig nok ingen som proaktivt reiser rundt og gjør akkurat det. Det var det Friprogsenteret skulle ha gjort… :-(

Det fri programvare har er en stor gjeng glade entusiaster, som gjerne viser hva de gjør – om du spør dem. De er ikke selgere. De er brukere av et system de selv har satt i drift og er stolte av. De tjener ingenting på å vise frem systemet til deg, men de gjør det så gjerne. Hvordan vet jeg det? Jeg er en av de som gjerne viser frem hva vi gjør – uten å ta betalt for det. Men jeg ringer ikke Kristiansand kommune og sier «Hei, Ole, skal jeg vise deg hvordan du setter opp et utrolig bra system som ikke har noen lisensutgifter (det er helt fritt og gratis) og er skvettenkelt å drifte?». Det er ikke min jobb å selge systemet vi selv bruker. Mitt ansvar handler om å få IKT-systemene i Randabergskolen til å virke godt, bygge ny skole, holde orden på skyss, være übersuperbruker av det skoleadministrative systemet, forberede politiske saker osv. – altså det jeg er ansatt for å gjøre hos skolesjefen. Ikke selge noe vi likevel ikke tjener penger på. Men om Ole har lyst til å se hva vi holder på med, setter jeg gjerne av tid til det – uten at jeg tar betalt for det.

Det samme ser jeg gjelder Google Apps for Education (og Chromebook). Google er selvfølgelig en stor og tung kommersiell aktør, men de tjener ingenting (i det minste ikke direkte) på GAFE og Chromebook. GAFE er gratis og Google selger (i utgangspunktet) ikke Chromebooker. Derfor er det ingen kommersiell aktør som «pusher» GAFE og Chromebook ut i skolen i Norge. Det er bare oss glade entusiaster som prøver å fortelle andre at vi har funnet noe vi liker – og som er enklere, billigere og bedre. Selvfølgelig finnes det hjelp å få både hos Google Norge og deres leverandører, men de har ikke satt av noen egne ressurser til skole – bare til Google Apps for Works. De tjener penger på GAFW, fordi der betaler brukerne.

Dette er igjen en av grunnen til at du ikke så ofte finner rendyrkede Google-fan i skolen. Vi som bruker GAFE bruker også Windows og iPad og diverse og dings. Det blir litt annerledes når du treffer noen som skal selge en ren iPad- eller Microsoft-løsning. Da finnes ikke de andre tjenestene en gang. Alt skal løses innenfor sfæren av den tekniske løsningen den aktuelle selger representerer. Og det er da du virkelig får se og høre sære måter å bruke Outlook, PowerPoint og Excel på – eller rare krumspring for å jobbe rundt begrensningene til en iPad.

Jeg lurer på om Microsoft hadde vært så harde på skolesektoren om Academic-lisensen for Microsoft-produktene faktisk var kr 0,-. Bare Randaberg kommune betaler kr 160 450,- (eks. mva.) i året (2014) for å kunne bruke Microsoft-produkter i skolen (1485 elever) – og det er en god del mer enn kr 0,-, som vi (ikke) betaler til Google. Og gjør vi et enkelt regnestykke tjener Microsoft rundt kr 66 918 000,- bare på Microsoft-lisenser til skolenorge grunnskolen i Norge. Kan ha en del «pedagogiske rådgivere» gående på gress da…

Tester Windows 8…

Windows 8

Jeg klarte ikke å la være. Jeg bare måtte installere Win8 på en virtuell maskin her hjemme. Det er kjekt at Microsoft lar oss technofile få tilgang til midlertidige utgaver (Windows Developer Preview). Det er god reklame :-)

Nå får jeg jo ikke prøvd det på et nettbrett, men jeg tror jeg får et visst inntrykk av hvilken vei Microsoft vil med dette operativsystemet.

Etter en time med trykking er jeg godt fornøyd. Her er det enormt med potensiale. Om Microsoft (eller noen andre) klarer å presse Win8 inn i et nettbrett med nok CPU/GPU og batteritid, samtidig som det er like hendig som en TF101/iPad, har de virkelig noe å fare med. Killeren er så langt at nettbrett-Internet Explorer er drevet av samme motor som windows-Internet Explorer – da virker alt det som en til vanlig sliter med i Android/iOS.

Jeg har også sett noen videoer på nett – og det jeg ser er spennende når de fritt veksler mellom en nettbrett-modus og en windows/»full PC»-modus. I nettbrett-prosjektet på skolen jobber vi blant annet ut i fra ideen om at et nettbrett med tastatur skal kunne erstatte en ordinær bærbar PC. Det er utfordringer der som ikke er helt enkle å løse – simpelthen fordi et nettbrett i form av Android og iPad ikke er en bærbar PC. Om de integrerer Win8 i en sak som minner om Asus sitt TF101 vil vi få en veldig spennende løsning hvor nettbrettet er et fullverdig nettbrett med alle sine fordeler og idet du kobler på et tastatur som vil det faktisk være Windows – ikke bare en forenklet utgave av noe som en gang var Windows. Og bare så det er sagt – jeg har allerede testet Google Docs i Internet Explorer i begge modus i Win8. Det virker.

Det er en ting til som jeg kom på – og som er viktig i en skolehverdag. Jeg håper maskinene blir lette å administrere, f.eks. det å installere og avinstallere programmer. Her skinner både Android og iPad fordi de er så enkle å sette opp og ukompliserte å bruke. Dette vil vise seg om en stund, men Microsoft har ingen god historikk her. En skal si mye fint om Windows 7, men det har ikke skjedd mye nytt når en skal installere/avinstallere programmer. Win8 er foreløpig ikke annerledes.

Så noen strøtanker:

  • Fantastisk nettbrett-grensesnitt. Det er bedre enn både Android 3.x og iOS – synes jeg.
  • Ser at det forhatte «ribbons»-system til Microsoft faktisk har noe for seg hvis ikke har et teknisk pekeredskap og må bruke fingerene i windows-modus.
  • Installerte Chrome – og alt virket. Det dukket også opp en «tile» i nettbrett-modus, men den startet logisk nok opp i windows-modus når jeg klikket på den. Jeg regner med at Google snart kommer med en «tile»-utgave av Chrome til Win8.
  • Det blir spennende å se om Microsoft har noen gode algoritmer for å tippe hva jeg trykker på i windows-modus om jeg ikke har mus tilgjengelig.
  • Hvorfor må Microsoft bruke www.msn.com som standard hjemmeside i Internet Explorer? Jeg tror det er nettleseren som er dårlig når jeg ser den siden. Den ser ut som den prøver å være alle nettsider i hele verden på samme side.
  • Har faktisk lyst til å ta på 24″-skjermen her hjemme for å se om jeg klarer å rulle skjermen til høyre og venstre – selv om jeg vet at det ikke kommer til å virke. Det må da fordre godt for hvordan det faktisk blir å bruke på et ekte nettbrett :-)

En TF101 med Win8… ja… kunne levd med det…

PS! Jeg irriterte meg en stund over at jeg ikke kom ut av apper jeg startet i Win8. Det var jo ingen «X» jeg kunne lukke vinduer med, fordi det ikke var noen vinduer. Ikke hadde jeg noen egen knapp for å komme tilbake til hovedskjermen heller… trodde jeg. Så oppdaget jeg «Windows»-knappen på det vanlige Windows-tastaturet mitt. Innlysende, egentlig.

PSS! Når du skal skrive om Win8 sine evner som operativsystem for nettbrett og vanlige PCer oppdager du raskt at ordene «finger» og «mus» ikke lar seg kombinere i samme setning uten at du må tenke deg om.

Asus U36JC

Jeg har fått en Asus U36JC mellom hendene og jeg tenkte å dele noen tanker om denne maskinen.

Førsteinntrykket er bra. De skryter selv av at maskinen er den første tynne (19mm) laptopen med en standard Intel CPU ombord (Intel i5) – altså ikke noen lavstrøms bærbar-CPU-greie. Den veier 1,6kg med et 8-cellers batteri som varer i 10 timer med vanlig bruk, og den er laget av et lett og svært solid materiale og har et belegg som føles silkemykt og som er fri for fingeravtrykk. Alt dette stemmer! Det er et kraftbeis av en maskin i en svært liten og behaglig pakke. Prisen på rundt kr. 7.500,- inkl. mva. er heller ikke avskrekkende i forhold til hvor kraftig og lett den er.

Det første jeg gjorde var å ta ut den 500GB store hybrid-disken , som har 4GB med SSD for å få disken til å gå mye raskere – noe den også gjør. Maskinen var raskere enn vanlige bærbare maskiner med vanlige harddisker, men så lenge en harddisk har en plate som sviver rundt lager den lyd, vibrasjon og varme – og jeg vet hvordan en maskin med en SSD-disk høres ut! Så jeg satte inn en SSD-disk – og jeg erfarte igjen at jeg aldri noensinne kommer til å ha en bærbar maskin med en vanlig harddisk. Maskinen ble helt lydløs, kjølig og bruker mindre strøm. Det eneste negative med U36JC er at det ikke er noen ingen triviell oppgave å bytte ut disken. Jeg måtte skru ut 10 skruer (4 under gummiknottene), løsne to flatkabler (får alltid litt nerver av å løsne på slike), ta av tastaturet og fjerne 7 tapebiter for å komme til disken.  På den «gamle» Asus UL30-maskinen min var dette så enkelt at alle kunne fått det til. UL30-maskinen hadde til gjengjeld en nokså håpløs tracking pad (fingrene gled ikke lett over den), men på U36JC er den veldig bra.

Men… så var det å reinstallere Windows 7. Jeg hører til dem som er nokså godt fornøyd med Windows 7 – i forhold til WinXP og Vista. Microsoft har gjort mye rett i Windows 7, men ikke nok! Installasjon av grunnsystemet går raskt nok, men det var ingen drivere til noenting som helst på maskinen – ikke en gang kablet nettverk. Så jeg måtte legge over driverne fra DVDen som fulgte med på en minnepinne på en annen maskin før jeg kunne begynne å oppdatere den nye maskinen. Etter 7 omstarter sluttet jeg å telle… takk og pris at jeg hadde installert en SSD-disk slik at omstarter gitt lynraskt, men jeg måtte sitte der og logge meg på hver gang maskinen restartet. Jeg tror det ble 15 omstarter før den var ferdig oppdatert med drivere. Så var det oppdateringen av Windows 7 som innebar 4 nye runder med Windows Update og omstarter før jeg var på plass. Hva er det Microsoft holder på med?! I både MacOS og linux er oppdateringer temmelig smertefrie og krever sjelden en omstart, så Microsoft trenger å gjøre noe annerledes i Windows 8.

Etter alt dette… maskinen ser ut til å virke slik den skal! Nå gjenstår testing med Ubuntu og Fedora ;-)