Harestad skole er en kombinert barne- og ungdomsskole med rundt 690 elever og 100 ansatte. Skolen har i tillegg SFO og en ATO-avdeling for Randaberg kommune (alternativ tilpasset opplæring). Skolen ble i sin tid (midt på 90-tallet) opprettet ved å slå sammen Harestad barneskole og Randaberg ungdomsskole. Skolen er renovert flere ganger etter det og fått flere tilbygg. Det er tilsammen 5 større bygningsmasser, knyttet sammen på ulikt vis, som utgjør skolen i dag.

Da undertegnede begynte som undervisningsinspektør på Harestad skole høsten 2002, hadde skolen rundt 35 Win98-maskiner og en god Win2k-tjener som ga brukernavn  og epost til alle brukerne. Vi så raskt at vi måtte gjøre noe for å bedre tilgangen til IKT-utstyr og vi begynte et arbeid for å finne en god løsning for hele skolen. I dag har vi har et stort IKT-system som består av i overkant av 450 linux-klienter, rundt 50 bærbare/nettbrett og 800 brukere. Alle brukere (både ansatte og elever) har tilgang til alle tjenester via sitt personlige brukernavn og passord. På tjenerrommet finner du tjenere til ulike formål; filtjenere, epost, hjemmesider, autentisering, terminaltjenere, hjemmekontor, LMS, sikker sone, virtuelle tjenere, overvåking av nett, gjeste-VLAN for trådløs tilgang, skrivertjener osv. Vi drifter alle tjenere og tjenester selv – og alt er basert på fri programvare. Til å drifte dette har vi tilsammen en 80-100% stilling som IKT-ansvarlig. Vi har kjørt systemet fra høsten 2003, og det er basert på CentOS og Fedora.

Det står en datamaskin på hver arbeidsplass til ansatte. Det er 4 datarom på skolen med plass til en hel klasse i hvert. I tillegg er det 4-5 maskiner knyttet til hvert klasserom på skolen (rundt 31 rom). På hvert trinn har ett av klasserommene fastmontert prosjektør, PC, DVD-spiller og høytalere (lærerne ønsker seg dette i alle klasserom). Ut over dette har vi 30 nettbrett til et prosjekt på ungdomstrinnet og rundt 20 bærbare windows-maskiner til bruk i spesial- og styrkingsundervisning, og vi har sneket inn en Wii og en PlayStation3 til elevaktiviteter i friminutt og midttime.

Alle bruker har tilgang til OpenOffice/LibreOffice og Firefox/Chrome med Flash og Java. Det er også en rekke småspill og andre tekniske programmer tilgjengelig for alle brukere (som bildebehandling og videoredigering). Vi har også en rekke ulike pedagogiske programmer, både for linux og windows/dos, og vi jobber for å få flest mulig å disse programmene over i nettbaserte utgaver.

IOP-er og andre sensitive dokumenter blir laget og lagret på en egen sikker tjener via en kryptert hjemmekontorliknende løsning (selvfølgelig basert på fri programvare ;-). Det er bare mulig å skrive ut til en bestemt skriver (innelåst på spes.ped.-kontoret) fra denne IOP-tjeneren.

Den generelle IKT-kompetansen på skolen er god. Alle lærere bruker IKT i sitt daglige arbeid og ledelsen forventer at alle leser epost, lagrer planer og dokumenter på fellesområder og legger ut arbeidsplaner på nett. Skolen har en nokså lav gjennomsnittalder på personalet og det kommer også til uttrykk i hvor lett de fleste ansatte tar i bruk IKT-systemene på skolen – både i undervisning og til kontorarbeid.

Skolen har en lokal plan for IKT-opplæringen av elevene. 1.-4. trinn følger planen godt opp og har også IKT som en fast post i den daglige stasjonsundervisningen. På 5.-7. trinn er oppfølgingen av planen nokså ujevn, mens på 8.-10. trinn følges den godt opp. Det er et krav fra ledelsen at planen følges, men det siste halvannet året har innføringen av Respekt-programmet blitt prioritert fremfor IKT-planen. På ungdomstrinnet er IKT systematisk i bruk ved heldagsprøver. Vi har gjennomført eksamen med IKT siden det ble innført og vi har levert eksamen på nett siden det ble åpnet for det.

Vi har gjort spredte og ikke helt gjennomførte forsøk i bruk av LMS – først Fronter og nå Moodle. Fordi ansatte og elever har tilgang til systemet hjemmefra via hjemmekontorløsningen har behovet for å laste opp og ned filer vært lite – og behovet for et LMS har heller ikke vært påtrengende. Vi jobber nå, som sagt, med Moodle og vil prøve å ta det i bruk for det det er verdt. Men igjen, det er andre ting som i praksis har fått større prioriteringer dette skoleåret – og vi kommer nok til å jobbe med balansegangen mellom Moodle og Google Docs.

Hva Harestad skole tror om fremtiden? Vel… det er det denne bloggen handler om. Les den!