Det er langt opp til topps

Dette innholdet er 13 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

Mandag satt jeg vel installert på et møterom på Radisson Park Inn på Gardemoen. Jeg skulle være med på Fornyingsdepartementets idédugnad om hva vi i Norge må forske på innen IKT frem til 2020 – eller «Workshop for utvikling av norsk strategi for IKT-forskningen 2012-2020» som var den offisielle overskriften. Jeg var den eneste uten en tittel som professor, seniorrådgiver, direktør eller liknende – altså litt fisk på land :-)

Etter noen innledende (og gode) foredrag/presentasjoner var vi igang med første runde der vi skulle tenke ut områder innen IKT hvor det var utfordringer. Da jeg, noen dager i forveien, fikk programmet for samlingen følte jeg at oppdraget, det vi skulle gjøre, var hårete. Jeg måtte lese det to-tre ganger før jeg tok ideen om hva vi egentlig skulle gjøre og hva vi skulle komme med innspill til (og hvordan).

Det var ikke bare jeg som syntes at oppdraget var litt ullent (og tydeligvis ikke alle som har lest igjennom programmet), fordi i det vi begynte «cafedialog»-runden var krangelen igang. Stresset innleid konsulent fra mind-2-mind prøvde å forklare hva de har ment. Det endte opp i et lite kafebord-opprør fra et par-tre av deltakerne, mens en god del kompetanse satt og kjedet seg. I en improvisert pause fikk diverse personer snakket sammen og ble enige om en ny måte nærme seg problemstillingene på – mye takket være instituttleder for Institutt for informatikk ved UiO, Morten Dæhlen. Rundene med kafebord gikk bedre etterpå, men vi slet litt med å finne gode utfordringer som passet til at vi skulle finne løsninger gjennom forskning dagen etter. Etter som «workshop»-en utviklet seg kom vi faktisk frem til en del innsatsområder hvor en burde konsentrere IKT-forskningen i Norge. Det blir spennende å se om jeg ser noen av dem igjen i praksis i min verden.

I mine ører var det Morten Dæhlen som stod for et av høydepunktene da han presenterte en kort oppsummering av hvilken forskning vi trenger i fremtiden. Det var mye av det han sa jeg kunne skrevet under på. Han våget seg frempå med en visjon for IKT frem til 2020:

Alle IKT-systemer skal innen 2020 være transparente, sikre, styrbare og de skal virke.

Ikke det at vi kommer til å være der i 2020, men det er en god visjon å jobbe mot. Jeg kommer til å stjele denne :-)

En tanke som slo meg var at koblingen mellom IKT og fagfeltene naturvitenskap, matematikk og teknologi er tydelig i denne samlingen. Det kommer forsåvidt ikke som noen overraskelse med tanke på hva IKT-forkortelsen står for, men det var en pussig mangel på representasjon fra humanistiske fag/tradisjoner. En gjennomgangstone på mange av utfordringene vi var innom var at IKT-kompetansen er for lav/dårlig på omtrent alle områder. En trenger mer kompetent IKT-komptanse i mange av de områdene som til vanlig ikke har det. Bare for å ta skole som et eksempel – lærere, skoleledere og skoleeiere har for lite IKT-kompetanse til å gjøre gode vurderinger sett i lys av hvor stort ansvar de faktisk har for IKT på ulike plan. Og dette henger sammen med første del av dette avsnittet – hvor er humanisten som også har god IKT-kompetanse? Eller kunstneren? Hvorfor er det bare teknologen eller matematikeren som har denne kompetansen? Svaret sier kanskje seg selv, men da er det også kanskje lettere å ta fatt i? Denne sammenhengen var vi ikke innom – annet enn at økt kompetanse innen IKT ble en sentral del av det videre forskningsarbeidet.

Og til slutt selve tema for innlegget – jeg sitter og tenker at det er langt fra den praktiske yrkesutøving til departementet. Gjengen som var samlet her var ikke akkurat dem du finner på «gølve». En ting at er at mange her har god kompetanse på hva og hvordan det kan forskes, men jeg er ikke like sikker på om alle vet hvor skoen trykker. De kjenner sin egen disiplin/bedrift godt og vet hva de vil forske på, men om det er det «Norge» føler som en nødvendighet at det forskes på kan det vel stilles enkelte spørsmål ved. Det henger også sammen med mangelen på humanister. Jeg hev inn begrepet «digital literacy» som noe vi burde forske mer på og fikk mange blanke blikk tilbake, og så fortsatte diskusjonen om hva en skulle forske på innen IKT for å få bedre sensorer (og da snakker vi ikke om sensorer til eksamen!).


Publisert

i

av

Stikkord:

Kommentarer

3 kommentarer til “Det er langt opp til topps”

  1. Ståle avatar

    Bra artikkel. Du stiller spørsmål ved hvorfor det er bare teknologen eller matematikeren som har IT kompetanse. Jeg tror at litt av grunnen til det er at IKT miljøet har klart og skapt en holdning blant folk om at IKT er ikke for folk flest. Man skal ha en iq godt over gjennomsnittet for å kunne forstå seg på slikt. Det gjør at mange tror at de ikke vil kunne tilegne seg IKT kunnskap. Vi må få mannen i gata til å skjønne at alle kan tilegne seg en viss kunnskap om IKT, som med alt annet.

    1. Odin avatar

      Både ja og nei. God IKT-kompetanse krever en viss interesse for ting som det i praksis viser seg at teknologer og matematikere ofte har. Det er dermed ikke sagt at IKT-kompetente humanister og kunstnere ikke finnes – undertegnede er et godt eksempel. Og til mind2minds forsvar – jeg ble invitert til idédugnaden :-) Jeg regner derimot med at det var mer for ting jeg har skrevet om i bloggen min enn for fagbakgrunnen at jeg ble invitert med. Men du skal ikke lete så veldig lenge før du finner forskerspirer innen humaniora som også har relativt god IKT-kompetanse, Arne Olav Nygard er et godt eksempel.

      Nå skal det sies at det å få mannen i gata til å få en viss kunnskap om IKT ble en av de tingene de fleste var enige om at en måtte få gjort noe med – og gudene vet hva en må forske på for å få det til ;-)

  2. Marianne Store avatar

    Jeg tror detter er et problem på strukturplan. Har erfaring som yrkesfaglærer for medier og kommunikasjon i fem år. Ser at datakompetansen er mildt sagt sprikende fordi:

    – VGS i dette faget og har avdelingsledere/rektorer som ansetter få eller faktisk INGEN fagutdanna faglærer (fotografer, typografer, grafisk designere).
    – Ansetter få eller ingen faglærere med solid yrkeserfaring og solid yrkeskompetanse dvs. minimum 5 års sammenhengene yrkesprofesjonell praksis fra bedriftslivet hvor CS-pakken er grundig innarbeida, solid erfaring med studioarbeid, synkronisering med programvare/datamaskin o.l.
    – Ingen eller lite systematisk satsing på kunnskapshevende/kompetansehevende utdanning direkte relatert til IKT (jeg snakker da ikke om fronterkurs) fra arbeidsgivers side: Stat, fylke, ledelse.
    – Vox har solid statistikk som viser at mangelfull IKT-kunnskap er et et bredt samfunnsproblem på tvers av alle sosiale lag. Innen Akademia er det nærmest tabu og avsløre sin egen imkompetanse, problemet er at ansatte i UH-sektoren sjelden er forpliktet til å ta i bruk enkelte IKT-standarder (i motsetning til vgs).
    – Det er samme strukturelle problem innen UH-sektoren med tanke på mangelfull satsing på IKT-kompetanse.

    Konklusjon: Alle tror vi i Norge kan masse data, alle tror ungdom er utrolig dyktige i data (Senter for IKT i utdanningen har påvist at nettopp her ligger de virkelig store ulikhetene blant barn og ungdom), vi tror vi skal lære oss bli bedre i IKT-bruk innen høyere utdanning. Sannheten er at det fortsatt er ildsjeler som dere som utvikler kunnskap. Dette arbeidet må sette i system fra udir-gjennom øremerkede IKT-midler til hver enkelt skole, til hver enkelt avdeling til hvert enkelt fag. I tillegg må utstyr oppgraderes jevnlig. (Look to Sør-Korea!)

    http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257557
    http://www.vox.no/no/Analyse-og-dokumentasjon/Internasjonal-undersokelse-om-lese–og-tallforstaelse
    http://iktsenteret.no/etter-og-videreutdanning-av-laerere
    http://iktsenteret.no/omfattende-undersokelse-av-ikt-i-europeiske-skoler
    http://blogg.iktsenteret.no/content/201006/laererens-kompetanse-henger-sammen-med-digital-kompetanse-0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.