Høyland ungdomsskole

Høyland ungdomsskole er en eldre ungdomsskole fra 1966. Den ble pusset opp for 11 år siden og det er planer om å rehabilitere den om ikke så lenge. Skolen har vært stor, men har de siste årene skåret kraftig ned på elevtall fra rundt 500 til 380 (og det kan bli enda mindre). Skolen er derfor i en nedbemanningsperiode med de følger det har økonomisk og praktisk. Skolen ledelse består av rektor og 3 inspektører. Det er rundt 50 ansatte på skolen. Du finner en lengre artikkel på wikien.

I 2001 var det rundt 15 maskiner på datarom og 1 maskin i hvert klasserom. Det er 1-2 maskiner på hvert arbeidsrom til lærerne (2 arbeidsrom) og alle i ledelsen hadde hver sin maskin. Alle maskinene var knyttet i nettverk med tilgang til Internett. Kommunen hadde ansvar for IKT-løsingen og driftet tjenerne. Den gangen var vel filtjener plassert på skolen. I dag er det et datarom 30 maskiner, et datarom med 25 maskiner, et med 12 maskiner og et med 10 maskiner. Det er ikke lenger maskiner i klasserommene. Det er da rundt 4,5 elever per maskin. Alle ansatte har hver sin maskin på arbeidsplassen sin. Kommunen har fremdeles ansvar for nettverk, tjenere og infrastruktur. Alle ansatte har en bærbar maskin på arbeidsplassen sin, som de også kan ta hjem. Maskinene er koblet til kablet nettverk,  men det er et ordentlig trådløst nettverk på hele skolen.

Det er ikke prosjektør i hver klasserom, men skolen har 5-6 prosjektører som de låner ut til lærerne når de trenger det. Læreren tar selv med seg maskinen sin til klasserommet. Det er fastmontert prosjektør på naturfagrom, datarom og mediatek (den andre datarommet).

Av systemiske tiltak må ansatte lese (og svare på) epost en gang til dagen. Ukeplaner o.l. skal være digitale og de skal legger ut på skolen hjemmeside. Ut over dette er det skal eksamen være på IKT og 10. trinn får derfor opplæring i dette i norsk, engelsk og matematikk. Det forventes at alle skal bruke itslearning, men dette følges ikke aktivt opp. Resten av opplæringen i IKT overfor elevene er basert på den enkelte lærers eget initiativ.

Skolen er som sagt i en nedbemanningsprosess og har derfor begrensede økonomiske midler satt av til IKT. Det ryktes også at skolene snart også må betale lisenskostnadene knyttet til IKT, noe som vil føre til en enda strammere situasjon i forhold til IKT og økonomi. Det er IKT-avdelingen som i dag tar denne utgiften. IKT-ansvarlig opplever at maskinparken begynner å bli gammel og lurer på hvordan han skal løse dette i årene som kommer – uten at det går ut over det allerede eksisterende IKT-tilbudet.