Jeg har oppdaget at jeg opp igjennom årene stadig vender tilbake til noen utgangspunkt – noen «bud» – om IKT og skole. Her får du den foreløpige listen og hva det betyr…

#1 Jevn og hverdagslig bruk er den beste IKT-opplæringen elever kan få.
Hvordan bruker du IKT til daglig? Hvordan bruker elevene IKT til vanlig? Dette er to spørsmål en skal stille til seg selv – og så spørre hvorfor skal skolen være annerledes? Nå tar jeg for gitt at du faktisk har en datamaskin hjemme, at du surfer litt på internett og leser epost.

Å la elever og lærere bruke IKT som en ellers bruker IKT i samfunnet er et godt utgangspunkt for hvordan de skal bruke IKT i skolen. Jo mer relevant IKT-bruken i skole er, jo mer vil elevene få igjen for det. Nå sier jeg ikke at skolens IKT-bruk skal være lik det de holder på med på rommet sitt hjemme, men skolen må kunne gi det samme tilbudet og tilpasse det til det behovet skolen har. Det betyr også at du må jobbe for å unngå skolen har et datarom som er låst. Jeg er fullt klar over at dette kan være praktisk umulig – vi har fire løste datarom på Harestad skole. Men en må for alt i verden prøve å unngå at IKT blir noe som bare skjer ved spesielle anledninger. Det er ikke slik lengre. IKT er noe alle har tilgjengelig i hverdagen, men kanskje ikke i skolen…

Hverdagslig bruk kan være å bruke Wikipedia (la elevene skrive og fikse på artikler), lag din egen wiki som elevene jobber med, la dem samarbeide via digitale platformer som blogg, chat osv. Vi har en ny generasjon elever som ikke skjønner hvorfor Hermine Grang i Harry Potter-boken/-filmen går på biblioteket når hun vil finne ut ting. Hvorfor bruker hun ikke Google?!

#2 Du må satse på lærerne.
Gi dem maskiner og tilgang til teknologi. Krev så bruk innenfor rammen av det kontortekniske (epost, dokumenter, utskrift osv). Når de er husvarme med teknologien ønsker de som regel selv å ta den med inn i klasserommet. Da begynner de å kreve ting – og da må IKT-ansvarlige stå klar til å gi dem det de ønsker!

#3 Lærersystem og elevsystem være identiske.
Det er vanskelig å la elever og lærere være i to forskjellige nettverk – spesielt for lærerne. Hvis ikke systemet er i praksis identisk på elevsiden når lærerne kommer dit blir de usikre. Er det samme brukernavn og passord? Finner jeg programmene på de samme stedene/måtene? Er det de samme programmene? Hvor er dokumentene jeg lagret på kontorplassen min? Hvordan skriver jeg ut? Hvordan kan jeg hjelpe elever om ikke de har det samme systemet som meg? Det skal ikke mer til enn at lærerne har Windows 7 og elevene har en blanding mellom WinXP og Windows 7 før forvirringen er total.

#4 Du må aldri bruke to systemer som gjør det samme.
Her er det lett å komme med eksempler. Hvor lagrer du ting om du har to steder du kan lagre det, f.eks. på filsystemet eller på LMS-systemet? Enten lagrer du filer på hjemmeområdet ditt eller så lagrer du det i LMSet. Det å måtte bruke to systemer til lagrer og redigering oppleves som unødvendig tungvint og vil alltid føre til versjonsproblemer. Flere epostkontoer? Du sjekker en av dem oftere enn den andre. Flere startportaler på jobben/skolen? Du har en av dem som oppstartsside i nettleseren, så sjekker du den andre i ny og ne eller når noen sier at du gå innom der (kanskje). Flere kalendersystemer? Grøss… Kanskje du ender opp med å bruke et annet kalendersystem som kan hente inn alle de andre!

#5 En jobbmaskin er aldri en hjemmemaskin.
Mange lærere (og elever) forventer at maskinen på jobb/skole skal gjøre akkurat det samme som maskinen hjemme. Det kommer den aldri til å gjøre. Det vil alltid være behov for at IKT-administrator skal ha en viss kontroll over systemet. Brukerne får aldri lov til å være administratorer på datamaskinene på jobb. Det fører til at brukerne må leve med begrensninger i forhold til hva de kan gjøre på maskinen, men kjære IKT-administrator, du trenger ikke overdrive det! :-)

Det var vel de budene jeg kom på så langt. Med tiden kommer det nok flere…