Goa skole er en 1-10-skole med SFO-tilbud i Randaberg kommune. Den ble bygget i 1977 og ferdig renovert og utbygget i 2010. Det er i dag rundt 330 elever og 50 ansatte.
I 2003 var det 53 maskiner til elevene og 9 maskiner til ansatte. I dag er det rundt 130 maskiner til elevene og 40 maskiner til ansatte. Øktingen har skjedd jevnt og trutt med brukte maskiner de har fått av bedrifter (ofte Statens veivesen). Noen av maskinene er kjøpt nye og i forbindelse med renoveringen fikk de 10 nye bærbare maskiner til lærerne. Alle ansatte har hver sin maskin og de kan til en viss grad velge om de vil ha en stasjonær eller bærbar maskin (slik at de kan ta den med hjem).
Det er i dag et datarom med 30 maskiner, datarom med 18 maskiner og datarom/musikkrom med 15 maskiner. Det er ellers noen rom og grupperom med 5-8 maskiner i hvert. Det er prosjektør med høyttalere, DVD-spiller og egen datamaskin i hvert bebodd klasserom (rundt 16 av 20), spesialrom og fellesrom. Maskinene kjører Windows XP, både for ansatte og elever. Maskiner som er kjøpt nye har nyere operativsystem, men det er ikke mange av dem. Elever og ansatte har til vanlig ikke anledning til å ta med private maskiner til skolen. Skolen har 2 Windows 2003-tjenere, en for ansatte og en for elever, som de drifter selv. En pussighet i forhold til det andre skoler og kommuner jeg har besøkt og kjenner til, er at på Goa skole skrus tjenerne fysisk av mellom klokken 21:30 og 06:30. Det er forsåvidt ingen tjenester på tjenerne som skulle tilsi at det strengt tatt er nødvendig at de står på i dette tidsrommet (bortsett fra noen lærere som vil jobbe seint eller veldig tidlig), men jeg synes allikevel at det er en pussighet – det er ingen andre som gjør det.
De har kjøpt inn et smartboard og fire «visualizers» (kommer ikke på det norske navnet, men se på bildet til høyre), som de ønsker å prøve ut.
Ansatte og elever henger i samme nettverk på skolen, mens ledelsen er koblet til kommunens sentrale nettverk. Skolen er i samtaler med IKT-avdelingen i kommunen om å flytte de ansatte over til kommunens sentrale nettverk, men de har satt noen forutsettinger til om de ønsker denne overgangen (f.eks. ønsker de tilgang til en hjemmekontorløsning). De ansatte er fornøyd med det systemet de har nå, og forventer at det skal være en gevinst i det daglige arbeidet ved å gå over til kommunens nettverk.
Skolen satser på kablet nettverk fremfor trådløse nettverk først og frem pga. stabilitet. De har et tilbud om et ad-hoc trådløst nettverk som henger rett i skolenettet. Skolen er koblet til kommunehuset via fiber og får tilgang til Internett gjennom denne koblingen.
Alle ansatte på skolen har bruker og epost gjennom systemet til kommunen. De har tilgang til fellesområder på skolen og sitt private område. Elevene får egen bruker når de begynner på 5. trinn. De har ikke tilbud om epost, men kan bruke det interne meldingssystemet i itslearning for å kommunisere med lærere eller andre elever. Elevene får også tilgang til fellesområder og et semi-private område som også alle lærere har tilgang til. Fra 1.-4. trinn bruker elevene en fellesbruker (goabrukeren), som ikke er noen hemmelighet for de over 4. trinn som har glemt passordet sitt. Denne brukeren har full tilgang til elevenes fellesområde, men har i praksis ikke noe privat område.
Skolen tilbyr elever og ansatte Microsoft Office i ulike utgaver fra Office XP til Office 2007. Alle maskiner har installert Internet Explorer v8 med Flash og JAVA (og Adobe PDF). De har en rekke ulike pedagogiske programmer som er litt ulikt installert på maskinene etter trinn, men de er tilgjengelige der de trengs. Det er ikke noe system for å rulle ut programvare eller andre oppdateringer som ikke går automatisk via Microsoft Update. Skolen har brukt ulike programmer til bilde-, video- og lydredigering, og har enda ikke helt landet på hva de skal bruke.
IOPer lagres anonymisert på itslearning, mens referater med personsensitivt innhold lagres bare i papirform.
Det forventes at alle ansatte leser epost og er inne på itslearning daglig for å få med seg meldinger og andre skriv. Alle planer skal være digitale og skal legges ut på itslearning. Ukeplaner og andre passende dokumenter skal legges ut på skolens hjemmeside.
Kompetansen og viljen til ansatte på skolen beskrives som å dekke hele spekteret – fra de som helst ikke vil bruke en datamaskin til de som aldri kan få nok. Det er en del eldre lærere på skolen, som ikke tilhører «facebook-generasjonen» og bruker maskinene til det de skal på skolen, men som ikke er daglige IKT-brukere ut over surfing på hjemmebane. Det er i følge IKT-ansvarlige lite som skal til av endringer på datamaskinene/skrivebordet for å gjøre ansattbrukerne usikre. Det er en planmessig opplæring av ansatte en gang i måneden, som dekker alt fra elementære ting til mer avanserte tema.
Det finnes en IKT-plan for 1.-10. trinn på skolen. 1.-4. trinn følger denne planen godt opp med bruk av IKT i stasjonsundervisningen en gang i uken og en egen time IKT en gang i uken. 5.-7. trinn har laget grupper på tvers av trinnene og driver blokkundervisning. Det er en blokk på 10 uker hver skoleår hvor det foregår systemisk IKT-opplæring, men dette har i praksis ikke hatt særlig overføringsverdi til klasserommet – hvor det er opp til den enkelte lærer å fortsette IKT-bruken. På 8.-10. trinn jobber en med IKT direkte i fagene, og det er da også opp til den enkelte lærer å følge opp planen – noe de gjør. Alle heldagsprøver og eksamen foregår på datamaskin. Skolen opplever det som en utfordring at 1.-7. trinn alltid må vike plass på datarommene når det er heldagsprøver på ungdomstrinnet.
Skolen har valgt itslearning som sitt LMS. Som sagt legges alle fellesdokumenter der og de bruker også systemet til reservering av rom og utstyr. Det er ingen krav om bruk overfor elevene. Det er derfor heller ingen pålegg om å bruke itsleaning til innlevering, men flere og flere lærere velger å gjøre det pga. plagieringskontrollen. Målet er å bruke itslearning som en portefølje for elevene, men det er et stykke igjen før de kommer dit. Stort sett brukes itslearning i dag til opplasting og nedlasting av fagressurser. Lagringsplass i itslearning er en utfordring. Lagringsplassen koster en del penger og elevene legger ofte inn mye de ikke trenger.
Det er en IKT-ansvarlige i rundt 50% stilling ved skolen og de har også en IKT-veileder i 15%.
Fremtidsutsiktene for IKT og skole på Goa er at det ikke skjer så mye de neste 5 årene i forhold til antall maskiner på skolen. Kanskje kommer det litt flere bærbare maskiner koblet til kablet nettverk i klasserommet. IKT-ansvarlige mener at utviklinger kommer til å stoppe opp, at en ikke har nok igjen for å øke antallet maskiner til en maskin for hver elev, og at maskiner stort sett kommer til å være stasjonære (selv om det er i form av bærbare maskiner). Så lenge maskinene gjør det de skal i skolen, bryr ikke elevene seg om at maskinene er noen år gamle – eller at det ikke er det de har hjemme.
Legg igjen en kommentar