KI er ut om 3 år

Jeg tror at KI som en «ting» er ikke-eksisterende i skole om 3 år. Ja, jeg sa det høyt. Om 3 år er KI like kjedelig som tilgang til Internett. Egentlig tror jeg det er det om 2 år, men jeg gir meg selv litt slark. Så innen skoleåret 2028-2029 begynner er ikke KI noe annet enn hva tilgang til Internett er i dag. Da har alle læremidler, verktøy og liknende integrert språk- og bildemodeller. Alle prøveformer og eksamener har justert seg. Alt dette skjer under en forutsetning – at alle skoler i Norge har fått (gratis) tilgang til prateroboter.

Det var slik det var med Internett også. Når alle skolene fikk tilgang (og elevene fikk enheter å surfe på) ble det «vanlig» og ikke noe nytt. Alle forlag laget webbaserte løsninger for bøkene sine, alle verktøy fikk Internett integrert, vurderingsformer justerte seg (også eksamen) og noen nye typer tjenester og verktøy dukket opp.

Vi mangler fremdeles god didaktikk i forhold til tilgang til Internett, så vi kommer til å mangle god didaktikk med KI-verktøyene også. Elever kommer fremdeles til å ha for få opplevelser å knytte ferdigheter og kunnskaper til. Så dette er vi nødt til å jobbe videre med, alltid.

Hvorfor tror jeg dette? Jo, jeg har selv opplevd hva som skjer (med meg selv) fra KI var «nytt» til nå 2,5 år etterpå, hvor alle venter på at Udir skal gjøre teknologien tilgjengelig for alle i skolen. Jeg er på en måte ferdig med det. Jeg vet hva dette kan brukes til, og jeg kommer til å bruke det videre. Men det er på en måte ikke nytt lengre. For meg. Og det kommer ikke til å være det for de fleste andre i skolen heller 2,5 år etter at alle får teknologien / verktøyene tilgjengelige. Google har allerede integrert KI-svar i Google søk. Det funker. Jeg liker det. Men det er fremdeles «bare» et Google-søk. Det er en evolusjon som skjer med verktøy.

Den egentlig revolusjonen innen KI og språkmodeller skjedde i 2017, med Googles kjente artikkel «Attention is all you need«. OpenAI brukte 5 år på å lage et fungerende verktøy, også kommer resten av verden etter og integrerer en fungerende teknologi til det den fungerer best til. Tid, og erfaring, vil slipe det ned til der den gjør en god jobb, fordi ingen gidder å bruke det til det det ikke gjør bra. Likevel – det kommer til å skje mye rart på veien i løpet av den tiden.

Så om 3 år er KI, i form av språkmodeller, naturlig integrert i de verktøyene vi bruker fra før i skolen, og gjennom verktøy som er særegne for denne teknologien. Dette komer til å vise språkmodellers egentlige styrke, den medierer vår kontakt med den digitale verden.

Men jeg sa at dette bare skjer om alle skoler i Norge får gratis tilgang til teknologien. Håpet var at Sikt skulle få i oppdrag fra Udir å lage gratis tilgjengelige prateroboter og andre KI-verktøy for hele skole-Norge. Jeg tror ikke det skjer. Dessuten betyr det ingenting. Google gjør det for oss nå til høsten. Da blir alle Googles glimrende KI-tjenester gratis tilgjengelig for alle skoler som bruker Google Workspace for Education – og for alle aldersgrupper. Og siden verden er slik den er, er jeg sikker på at Microsoft gjør det samme med sine KI-tjenester for Microsoft 365 Education om ikke lenge. Da har alle i praksis tilgang til gode og sikre prateroboter, KI-tjenester og -verktøy. Om dette er en god løsning for skole-Norge skal jeg skriver jeg mer om senere.

Resultatet blir uansett det samme. Om 3 år er det ingen som synes KI er noe spesielt. Det er like vanlig som alt det andre vi holder på med i skolen. Kommer det til å endre mye? Ja, det tror jeg. Burde vi fulgt bedre med i utviklingen, spesielt nå som Google og Microsoft spiller ballen videre? Ja, det synes jeg. Er skole-Norge godt nok forberedt? Nei.

Sa teknologi-optimisten.