«Opplever mange gufs fra fortiden som blåser over skolene i disse dager…»

Dette innholdet er 13 år gammelt, så det kan godt hende at ting er utdatert i vår hastige digitale hverdag.

Min kollega (og IT-ansvarlige) Kjetil på Grødem skole satt hjemme lørdag kveld og tenkte mørke tanker om IKT i skolen, som han deretter delte med David (IT-ansvarlig på Harestad skole) og meg på epost:

Da jeg begynte på Grødem skole var tankegangen i forhold til IKT i skolen at dette skulle primært bli brukt til pedagogiske formål. Vi samlet hele klasser på datarommt hvor vi drev med opplæring i «Touch», «Formel», «Mons og Marte i regnskogen», osv. Data var et pedagogisk verktøy for å gjøre opplæringen mer spennende.

Dette har vi som kjent beveget oss mer og mer vekk fra. Data skal og bør være et verktøy for å enklere og mer effektivt kunne produsere et arbeid. Eller… jeg trodde i alle fall de fleste tenkte i disse baner etter hvert. Med spesielt iPad som fakkel, er det mange som av en eller annen grunn har funnet ut at data i skolen igjen skal utelukkende brukes til pedagogiske formål, slik vi gjorde for 10-15 år siden. Jeg får meget sterke assosiasjoner til eldgamle tanker omkring data i skolen når jeg leser diverse entusiastiske blogger på nettet hvor man med «suksess» bruker iPad i skolen på nøyaktig samme måte data var tenkt i skolen for 10-15 år siden. «Formel», «Touch», «Vi på vindusrekka», «Mons og Marte» m.m er blitt litt mer fancy gjennom diverse apps. Men likevel, har det virkelig ikke skjedd en utvikling her de siste 15 årene i forhold til hvordan man tenker IKT i skolen? Hvorfor er eldgamle tanker plutselig blitt populære igjen fordi vi har fått iPad?

Jeg kjenner det godt igjen. I hine hårde dager argumenterte jeg heftig i mot at IKT måtte ha «pedagogisk merverdi» for å kunne legitimeres som en naturlig del av skolehverdagen. Uten «pedagogisk merverdi» hadde IKT ingenting i skolen å gjøre. Jeg, som Kjetil, var hoppende uenig og mente at IKT er noe som har verdi i seg selv, fordi det er en uadskillelig del av dagliglivet til den enkelte elev (og samfunnet). Det var derfor deilig å se at det «å kunne bruke digitale verktøy» i Kunnskapsløftet ble sidestilt med muntlig evne, skriving, lesing og regning.

Men ting tar fremdeles tid i skolen. Jeg prøver å fortelle alle som vil høre (og noen som ikke vil også) at så lenge elever (og lærere) ikke har 1:1-tilgang til IKT vil bruk av digitale verktøy fremdeles være noe «spesielt» i skolen. Låste datarom er fremdeles en indikator på at IKT ofte ikke er noe mer enn et pedagogisk verktøy elevene får lov til å bruke ved spesielle anledninger. Dette blir ikke bedre hvis du har 20 iPad-er, med en masse kjekke pedagogiske programmer, i en koffert som blir dratt rundt fra klasserom til klasserom. Det er ikke noe annerledes enn 20 datamaskiner låst inne på et datarom. De bare mindre og mer fancy (og har noen ordentlig kjekke bruksområder). Det er ingenting i en slik løsning som alminneliggjør/hverdagsliggjør IKT-bruk i skolen – og det er den hverdagen vi må arbeide frem i skolen. IKT er et verktøy i hverdagen som vi må bruke på en slik måte at det fremmer læring på en ny og bedre måte enn det vi kan få til uten IKT – og det er har ingenting med 20 iPader i en koffert å gjøre. Faktisk har Fraser Speirs (han med iPad-er på hele skolen) sagt at han heller vil ha 1:1 med ChromeBook enn 2:1 med iPad2 – det er 1:1 som er hele poenget. Det er da det skjer noe nytt.

Jeg tror også at iPad-en har gjennomopplivet ideen om IKT «bare» som et pedagogisk hjelpemiddel. Etter mitt hode tror jeg er knyttet til at et nettbrett har den praktiske egenskapen at når du kjører en app så er nettbrettet «bare» det denne appen er. Så når minsten i huset starter appen «Tambar er et troll» er ikke iPad-en mer enn en bok (med lyd) og når jeg starter GarageBand er den et instrument osv. Utfordringen er at denne egenskapen, som ikke er et problem i seg selv, kombinert med 20 iPader i en koffert gir et bilde av data som et pedagogisk verktøy – noe spesielt som kan brukes ved gitte anledninger (f.eks. når du trenger en bok eller et instrument). Det er ikke et generelt verktøy – som en vanlig datamaskin i større grad bygger opp under.

Utfordring er ikke at et nettbrett har denne egenskapen, fordi et nettbrett kan i stor grad være alt det en vanlig datamaskin kan. Utfordringen kommer når du kombinerer ideen om nettbrettet som et «multi»-(pedagogisk)verktøy og at du ikke har 1:1-tilgang i skolen. Da forsterkes gamle ideer om hvorfor vi skal bruke IKT i utdanningen.

Og her er en tanke som jeg synes derimot synes vi skal holde frem i debatten om IKT og skole:

«Computers are like bicyles for our minds» – Steve Jobs


Publisert

i

av

Stikkord:

Kommentarer

2 kommentarer til “«Opplever mange gufs fra fortiden som blåser over skolene i disse dager…»”

  1. Jan Gamre avatar

    Fint innspill om at 1:1 er veien å gå. Sliter imidlertid litt med å forstå dikotomien som tegnes opp her. Jeg opplever ikke kalde gufs for min del. Innlegget bærer litt preg av IKT-purisme når de som vil bruke IKT til økt læring blir kategorisert som negative til å bruke IKT for mer «effektivt å produsere et arbeid». (hvis det er meningsinnholdet) Hvor er motsetningene? Jeg jobber i privat næringsliv selv og det er ingen dikotomi der mellom kjernevirksomhet og å arbeide effektivt med IKT. Jeg forstår ikke hvorfor det ene skulle utelukke det andre? Enhver organisasjon har sin kjernevirksomhet, skolen har også sin. Økt læring er målet for skolen, IKT er et middel. Er det her at dere opplever en sterk motsetning? Er det dette som er kalde gufs? Jeg får ikke helt tak i deler av resonnementet:)

  2. Odin avatar

    Kjetil kan nok komme mer utfyllende kommentarer for egen del, men jeg kan godt skrive litt mer om akkurat dette.

    Jeg ser heller ingen motsetting mellom nettbrettenes «modus operandi» og deres inntreden i skolen – jeg hører til dem som ser alle fordelene de bringer med seg som PCen ikke kan tilby. Men (det er alltid et men ;-)… det Kjetil viser til er de som ser på IKT som en spesialverktøy bare for en aktivitet, f.eks. som enkel trening på matematikk i «Formel» og «Mons og Marte i regneskolen», og ingenting annet. Det er en for snever forståelse av IKT som et middel til læring. IKT er så mye mer enn det, jfr. at IKT skal være like mye «middel» til læring i skolen som lesing, skriving, muntlig aktivitet og regning. I dette tilfelle brukeren da heller ikke nettbrettet på en god nok måte – en har ikke skjønt hvilke muligheter det faktisk gir.

    Kjetil har nok noen mørke minner om tider der lærere ikke ville ta i datamaskiner – ut over pedagogiske programmer som var rettet inn mot helt spesielle undervisningssituasjoner. Mitt poeng i innlegget var å si noe om at dette kan nok vekkes opp igjen når en f.eks. innfører en koffert med nettbrett som blir brukt som et spesifikt verktøy – uten at de dermed skjønner den fulle bredden av bruken til dette verktøyet. Den fulle bredden blir tydeligere hvis de hadde hatt 1:1-tilgang, og det er det jeg legger en del krefter i å få folk til å forstå.

    Jeg støtter i utgangspunktet opp under alle som vil ha mer IKT i skolen – fordi vi kan ikke endre undervisning før IKT er tilgjengelig nok.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.