«Opplever mange gufs fra fortiden som blåser over skolene i disse dager…»

Min kollega (og IT-ansvarlige) Kjetil på Grødem skole satt hjemme lørdag kveld og tenkte mørke tanker om IKT i skolen, som han deretter delte med David (IT-ansvarlig på Harestad skole) og meg på epost:

Da jeg begynte på Grødem skole var tankegangen i forhold til IKT i skolen at dette skulle primært bli brukt til pedagogiske formål. Vi samlet hele klasser på datarommt hvor vi drev med opplæring i «Touch», «Formel», «Mons og Marte i regnskogen», osv. Data var et pedagogisk verktøy for å gjøre opplæringen mer spennende.

Dette har vi som kjent beveget oss mer og mer vekk fra. Data skal og bør være et verktøy for å enklere og mer effektivt kunne produsere et arbeid. Eller… jeg trodde i alle fall de fleste tenkte i disse baner etter hvert. Med spesielt iPad som fakkel, er det mange som av en eller annen grunn har funnet ut at data i skolen igjen skal utelukkende brukes til pedagogiske formål, slik vi gjorde for 10-15 år siden. Jeg får meget sterke assosiasjoner til eldgamle tanker omkring data i skolen når jeg leser diverse entusiastiske blogger på nettet hvor man med «suksess» bruker iPad i skolen på nøyaktig samme måte data var tenkt i skolen for 10-15 år siden. «Formel», «Touch», «Vi på vindusrekka», «Mons og Marte» m.m er blitt litt mer fancy gjennom diverse apps. Men likevel, har det virkelig ikke skjedd en utvikling her de siste 15 årene i forhold til hvordan man tenker IKT i skolen? Hvorfor er eldgamle tanker plutselig blitt populære igjen fordi vi har fått iPad?

Jeg kjenner det godt igjen. I hine hårde dager argumenterte jeg heftig i mot at IKT måtte ha «pedagogisk merverdi» for å kunne legitimeres som en naturlig del av skolehverdagen. Uten «pedagogisk merverdi» hadde IKT ingenting i skolen å gjøre. Jeg, som Kjetil, var hoppende uenig og mente at IKT er noe som har verdi i seg selv, fordi det er en uadskillelig del av dagliglivet til den enkelte elev (og samfunnet). Det var derfor deilig å se at det «å kunne bruke digitale verktøy» i Kunnskapsløftet ble sidestilt med muntlig evne, skriving, lesing og regning.

Men ting tar fremdeles tid i skolen. Jeg prøver å fortelle alle som vil høre (og noen som ikke vil også) at så lenge elever (og lærere) ikke har 1:1-tilgang til IKT vil bruk av digitale verktøy fremdeles være noe «spesielt» i skolen. Låste datarom er fremdeles en indikator på at IKT ofte ikke er noe mer enn et pedagogisk verktøy elevene får lov til å bruke ved spesielle anledninger. Dette blir ikke bedre hvis du har 20 iPad-er, med en masse kjekke pedagogiske programmer, i en koffert som blir dratt rundt fra klasserom til klasserom. Det er ikke noe annerledes enn 20 datamaskiner låst inne på et datarom. De bare mindre og mer fancy (og har noen ordentlig kjekke bruksområder). Det er ingenting i en slik løsning som alminneliggjør/hverdagsliggjør IKT-bruk i skolen – og det er den hverdagen vi må arbeide frem i skolen. IKT er et verktøy i hverdagen som vi må bruke på en slik måte at det fremmer læring på en ny og bedre måte enn det vi kan få til uten IKT – og det er har ingenting med 20 iPader i en koffert å gjøre. Faktisk har Fraser Speirs (han med iPad-er på hele skolen) sagt at han heller vil ha 1:1 med ChromeBook enn 2:1 med iPad2 – det er 1:1 som er hele poenget. Det er da det skjer noe nytt.

Jeg tror også at iPad-en har gjennomopplivet ideen om IKT «bare» som et pedagogisk hjelpemiddel. Etter mitt hode tror jeg er knyttet til at et nettbrett har den praktiske egenskapen at når du kjører en app så er nettbrettet «bare» det denne appen er. Så når minsten i huset starter appen «Tambar er et troll» er ikke iPad-en mer enn en bok (med lyd) og når jeg starter GarageBand er den et instrument osv. Utfordringen er at denne egenskapen, som ikke er et problem i seg selv, kombinert med 20 iPader i en koffert gir et bilde av data som et pedagogisk verktøy – noe spesielt som kan brukes ved gitte anledninger (f.eks. når du trenger en bok eller et instrument). Det er ikke et generelt verktøy – som en vanlig datamaskin i større grad bygger opp under.

Utfordring er ikke at et nettbrett har denne egenskapen, fordi et nettbrett kan i stor grad være alt det en vanlig datamaskin kan. Utfordringen kommer når du kombinerer ideen om nettbrettet som et «multi»-(pedagogisk)verktøy og at du ikke har 1:1-tilgang i skolen. Da forsterkes gamle ideer om hvorfor vi skal bruke IKT i utdanningen.

Og her er en tanke som jeg synes derimot synes vi skal holde frem i debatten om IKT og skole:

«Computers are like bicyles for our minds» – Steve Jobs