…i alle fall ikke slik vi ønsker at de skal virke.

Diskusjonen rundt Facebook i videregående skole har gått livlig en stund, og flere ønsker at tilgangen til Facebook må stenges (og PCene må vekk!). Det er pedagogiske diskusjoner rundt akkurat dette jeg skal la ligge. Jeg ønsker å starte diskusjonen fra et mer teknisk synspunkt. Så kan vi ta noen pedagogiske/didaktiske – og etiske – poeng etterpå.

Vi tenker oss at nettfilteret sperrer *.facebook.com (altså alle nettadresser som slutter på .facebook.com). Innen tre dager har elevene «oppdaget» måter å omgå filteret på, f.eks. ulike proxy-varianter for de enkle og VPN o.l. for de mer avanserte. Resultatet er at du er tilbake til null – du har bare gitt elevene mer digital kompetanse av den sorten som ikke er omtalt i Kunnskapsløftet. :-)

Vi tenker oss så at nettfilteret faktisk klarer å stoppe all Facebook-tilgang! Da begynner nok en del elever å finne andre «distraherende» sosiale nettsteder: Twitter, MSN, chat i It’s learning(!), MySpace, VGs sportssider, Flash-spill-sider osv. Hvis noen elever faktisk begynner å bruke Facebook som epost, har du tatt fra dem muligheten til å sjekke eposten sin!

Da ender du opp med det neste (som faktisk virker) – «whitelisting» i stedet for «blacklisting» i nettfilteret. I stedet for å si hva du ikke har lov til å surfe på, så stenger filteret alt men åpner for det du har lov til å surfe på. Ulempen er selvfølgelig at alle sider som elevene skal inn på / har bruk for å komme inn på må spesifikt tillates i nettfilteret – og det er jo en jobb å få lagt inn alle de sidene.

Det er selvfølgelig et par andre spørsmål som dukker opp her: Er det slik vi faktisk ønsker at skolesamfunnet skal være? Er det dette vi vil lære elevene våre? Det er totalitær form for kontroll, men det er vel slik skolebibliotekene faktisk fungerer? Du finner et begrenset og passende utvalg bøker – men du finner andre bøker på det kommune biblioteket…

Noe som også begynner å bli vanlig er at du får ubegrenset med internett-tilgang via mobiltelefonen/3G. Enten ved at PCen kobler seg opp til telefonen via blåtann eller trådløst nett – eller at PCen har innebygget en 3G-løsning (altså en mobil i PCen). Denne PCen vil alltid være på nett – uansett hvilket nettfilter du har på skolen – fordi den kobler seg opp til sin egen internettoppkobling.

Mitt alternativ er at nettet er helt åpent. Vi må lære elevene våre hva de skal bruke en datamaskin til. Den kan brukes til sosiale aktiviteter og den kan brukes til arbeid. Når de er på skolen skal de i hovedsak arbeide – og det må vi lære dem. Det er vår jobb! Om elevene hadde tatt med seg ukebladet i timene, hadde vi selvfølgelig tatt dem fra dem. Om de så hele tiden hadde tatt frem nye ukeblader etterhvert som vi tok fra dem bladene, hadde vi reagert på andre (forhåpentligvis) passende måter. Det er ikke så ulikt med tilgang til datamaskin i timene. De trenger ikke å ha tilgang til internett for å gjøre noe annet enn det de skal i en time. På Harestad skole har det faktisk vært et problem at elever på heldagsprøver spiller mer spill (av typen minesveiper) enn de skriver tekst (finn en feil på dette bildet).

Det eneste argumentet for et nettfilter i skolen jeg kan være med på å diskutere er behovet for å beskytte småskolelever mot «feilsurfing» – det at elevene ved en feiltakelse kommer inn på sider de kanskje ikke burde sett – og vi snakker ikke om Facebook. Jeg hører til de som mener at det ikke er nødvendig å filtrere vekk sider for disse elevene og at vi skal bruke tid på å snakke om det de uheldigvis fikk opp. Men jeg skjønner de som ønsker at dette er et problem nettfilterne kan være med å løse. Så kan vi ha lange diskusjoner om hva som er uheldig for småskoleelever å se på…