Med jevne mellomrom kommer det kritikk mot linux-løsningen vi har valgt i skolen i Randaberg kommune, og den handler stort sett om at vi er så avhengige av kompetansen 3-4 mennesker sitter på i skolen. Gjennomgangstonen er at det er så vanskelig å erstatte denne kompetansen om det skulle skje noe.
Jeg sukker og sier noe som likner på dette…
Når en maskinpark passerer (tenkt på et tall over 30) maskiner trenger du mer IT-kompetanse enn det en godt IT-kyndig lærer kan. Det er ikke bare å koble sammen disse maskinene i et nettverk og håpe at alt virker. Det blir enda vanskeligere idet du må inn med flere subnet, VLAN, spesialiserte tjenere, ulike plattformer osv. For de fleste skolers del er denne jobben derfor lagt til IT-avdelingen i kommunen.
Men… det disse bekymrede sjelene glemmer er at denne avdelingen også består av enkeltindivider med hver sin kompetanse. Om «kan alt om Exchange-tjeneren»-personen slutter, fordi ett eller annet privat firma tilbyr ham/henne en lønn det offentlige bare kan drømme om, sitter kommunen plutselig uten den kompetansen. Og personen som slutter har ikke bare tatt med seg spisskompetanse, han har også tatt med seg lokalt opparbeidet realkompetanse i kommunens (ofte virrvarr av) IT-tjenester. Hele kommunen merker som regel at dette skjer. Løsningen er som regel at kompetanse blir leid inn fra store IT-firma, med dertil betaling, før kommunen kanskje ansetter en ny person med noenlunde rett kompetanse og som etterhvert blir kjent med systemene i kommunen. Mange ganger ender middels store kommuner (rundt 10 000 innbyggere) opp med at de gir opp jakten etter lokal spisskompetanse og blir avhengige av eksterne konsulenter når store og små endringer skal gjøres i viktige systemer. Om det er billigere eller om det er fordi det i praksis er umulig å få tak i den kompetansen innenfor kommunale lønnsavtaler, har jeg ikke grunnlag for å mene noe om.
På Harestad og Grødem skole oppstod linux-ideen som to uavhengige og selvstendige løsninger i løpet av skoleåret 2002-2003. Vi visste faktisk ikke om hverandre før vi hadde et fungerende tynnklientsystem for flere hundre maskiner oppe og gå – enn hvor utrolig det faktisk høres ut i en kommune på 25 km2 (og det forteller kanskje noe annet som vi også må jobbe med her). Siden den gang har vi samarbeidet i form av at vi har hjulpet hverandre videre om vi har stått fast med et problem eller lurer på hvor neste steg bør gå. I fjor formaliserte vi samarbeidet og nå vi går helt i takt om hva vi installerer og når vi gjør det. Kompetansen vår har vi bygget opp etterhvert som behovene har dukket opp.
Dette gradvise økningen av kompetanse har også ført til at vi har gått fra et «cowboy»-system til et mer strømlinjeformet og profesjonelt IT-system (med dertil maskinvare). Vi har enda vår litt egne og spesielle løsninger, som alle skal ha (vi bygger f.eks. alle tjenerne våre selv), men vi bruker ikke programmer som ikke er standard pakker i CentOS (som vi har landet på). Gradvis økning av kompetanse fører også til at systemet har blitt mer effektivt og komplekst.
<TEKNISK PRAT>
Filtjenerne våre er et godt eksempel på dette. På Harestad begynte vi med en filtjener, som også stod for autentisering, DHCP, epost og skrivere. Den gjorde det meste og vi kjørte ikke noen form for RAID, men vi kjørte sikkerhetskopier hver kveld (der har vi aldri tullet). Så ble det nødvendig med en egen filtjener med 2x RAID1 – ett sett for ansatte og ett for elever. Nå er det to filtjenerene med 2x RAID1 på hver – en tjener for ansatte der hjemmeområder og fellesområder er delt på hvert sitt RAID1 og en tjener for elevene med satte oppsett. Vi kjører enda standard filsystem (EXT4), men jeg leker med tanken på at vi etterhvert burde gå over til btrfs for å få en del kjekke funksjoner som letter jobben med å ta sikkerhetskopier (som nå begynner å bli en stor og mer komplisert affære). Vi kunne også gått over til f.eks. FreeNAS og ZFS. Men… jeg er enda veldig glad for at EXT4 er så utbredt at om noe skjer noe med filtjenerne så kan jeg med enkle og raske grep lage gode nødløsninger. For hvert slikt steg øker kompleksiteten og muligheten for at hvermannsen skal kunne ta over blir mindre – og den muligheten forsvant nokså tidlig.
</TEKNISK PRAT>
Så tilbake til utgangspunktet – hva skjer så om en, eller flere av oss, ramler utenfor Preikestolen idet vi tøffer oss de få gangene vi er ute i solen? Vi har ikke installert noe som ikke er standard programvare – og vi har dokumentert mye på GNUskole og på en intern wiki. Det er mulig å kjøpe konsulenttjenester på alt vi har installert av fri programvare, om det skulle være nødvendig. Og det er mulig å ansette nye IT-ansvarlige som kan linux. På Harestad skole har vi gjort det 3 ganger i min levetid der.
Det er bare det at ingen tenker slik om IT-ansvarlige på en skole.
Legg igjen en kommentar