I England skal de fase ut «information and communications technology (ICT)» i skolen og innføre «Computer Science» i stedet. Rapporten som ligger til grunn for endringen i ligger tilgjengelig på nett.
I korte trekk mener den engelske utdanningsministeren at IKT, som skulle vært en blanding av informasjonsteknologi, informatikk og «digital literacy» (vanskelig å oversette til norsk), har endt opp til bare å være en praktisk innføring i tekstbehandling og regneark. Det gjør IKT kjedelig og uinteressant. De ønsker å tydeliggjøre IKTs plass i skolen og samfunnet gjennom å lage en egen «computer science»-plan (på norsk – informatikk) med tydelige mål og forventninger om innhold i skolen. De håper også at dette skal gjøre faget mer spennende i og med at de også henter inn profesjonell kompetanse til faget.
Jeg kom over et godt blogginnlegg om akkurat dette, som det er verdt å lese, og som blogginnlegget problematiserer er jeg er enig i at «Computer Science» ikke er det samme som «digital literacy». Jeg mener også at en digital hverdag handler om mer enn å innføre et informatikk-fag. Det digitale må inn i alle fag skolen om elevene skal beherske en digital hverdag (den er ikke en gang en fremtidig hverdag!). Hovedutfordringen er da at elevene i grunnskolen ikke har god nok tilgang til datautstyr, fordi de ikke har tilgang til en datamaskin hele tiden. Samtidig blir ikke digital kompetanse en del av et fag bare fordi elevene har 1:1-tilgang, men det er da læreren har mulighet til å legge om undervisningen slik at IKT blir en naturlig del av fagets hverdag – på lik linje med de andre grunnleggende ferdighetene. For å få til en god digital endring i skolen må en gjøre noe med både teknologien, pedagogikken og læreplanene.
Jeg vil våge meg frempå med påstanden om at jeg ser likende tendenser i Norge, ut i fra det jeg fikk med meg gjennom studiepermisjonen min (og nå snakker jeg om grunnskolen). Det er sjelden «å kunne bruke digitale verktøy» betyr mer enn en praktisk innføring i bruk av kontorprogramvare. Det ligger litt i navnet på den grunnleggende ferdigheten, men intensjonen er at det digitale skal gjennomsyre hvert fag på samme måte som de andre ferdighetene.
Det sagt, så er jeg ikke uenig i at det hadde vært spennende med en informatikk-fag også i norsk skole. Fra et læringsteoretisk ståsted er det vanskelig å finne noe du lærer av mer effektivt og grundigere/dypere enn det å programmere. Programmeringsprosessen inneholder alle de elementene som inngår i god og effektiv læring (kapittel 3, «Constructionism», i «The Cambridge Handbook of the Learning Sciences«). Jeg tror mange elever ville hatt glede av å lære å programmere. Det er en strukturerende, kreativ, belønnende, aktiv og utfordrende måte å lære på. I den sammenheng vil jeg også slå et slag for Teknolab.
Takk til Øystein Gran Larsen som utfordret meg til å mene noe om saken – som jeg fikk med meg på Twitter, men ikke leste nøye nok. Dessverre var jeg ikke på BETT i år… :-(
PS! Gå inn på Code Academy og se om du synes det er vanskelig ;-)
OPPDATERING
Dette er friske takter fra en utdanningsminister…
http://www.pontydysgu.org/2012/01/uk-education-minister-calls-for-open-source-curriculum/
Legg igjen en kommentar