Plutselig ble det litt stort!

Milde Moses! Det er visst allerede over 170 stykker påmeldt til min sesjon på NKUL. Jeg må innrømme at jeg trodde vi snakket om 40+ og at jeg var heldig om det kom opp til rundt 100 påmeldte. Men nå er det altså over 170 (prosjektleder for NKUL tipper rundt 200 til slutt) og jeg tror jeg må tenke litt annerledes om stilen på presentasjonen. Det er ikke helt det samme å snakke for 40 stykker i et litt trangt konferanserom som å snakke for 170+ i auditorium R2 på NTNU.

Jeg vil benytte dette innlegget i bloggen til å tenke litt høyt omkring de tre hovedutfordringene prosjektet skulle se om 1-til-1-tilgang til nettbrett ville løse og hva som har skjedd:

• Behovet lærere og elever har for (bedre) tilgang til IKT-utstyr.
• Møte elevene på en bedre måte i forhold til deres digitale hverdag og å bruke digitale verktøy på den måten de blir brukt i hverdagen.
• Gi elevene muligheter for bedre læring gjennom å vektlegge nye læringsteorier hvor IKT er et sentralt verktøy.

Dekker Prosjekt «Nettbrett» behovet for tilgang til IKT-utstyr?
Å ja!… og litt nei. Det tok ikke lang tid etter skolestart før arbeidsplaner/ukeplaner/målplaner fikk betraktelig mer digitalt innhold. Plutselig ble lenker til Wikipedia, NRK Skole og en rekke andre nettressurser helt vanlige og naturlige. Undervisning i timene ble lagt opp til at alle elever alltid hadde tilgang til nettet og at det var forventet at de skulle bruke det. Vi kunne gjøre ting i spontant i timer som før krevde en del planlegging med bestilling av rom og flytting av elever. 9A har ikke vært mye på datarommet, som ligger rett ved siden av klasserommet.

Men det er også «litt nei». Vi kan ikke stikke under en stol at flere sentrale nettbaserte verktøy ikke fungerer godt nok på nettbrett alene. Våre på mest såre punkter her er Google Docs og WordPress. Appene på Android (og iPad) er bleke skygger av nettsidene – og de fungerer akkurat ikke godt nok. Appene er OK som tillegg til nettsidene, men uten tilgang til funksjonelle nettsider er appene ikke dugende til den jobben de skal gjøre. Og så er det så lite som skal til for at fungerer perfekt i Chrome Beta på Android. ÅÅÅÅ! (fryktelig frustrert!) Dessuten merker vi trykket fra eksamen i det fjerne som forventer helt spesifikke funksjoner fra regnearket (f.eks. utskrift av formler) som er fjernt fra nettbrettets verden.

Møter vi «The New Millennium Learners» på en god måte i prosjektet?
Ja, jeg vil påstå det, men vi sliter litt med å snu om skoledagen til noe som passer bedre med den digitale muligheten nettbrettet gir. Kanskje vi er for opphengt i at vi vil nettbrettet skal løse ting på samme måte som en PC? Men Google Docs virker ikke bedre av den grunn…

Nå etter påske skal elevene, kontaktlærer og jeg ha en prat om forskjellige tema knyttet til «The New Millennium Learners». Opplever elevene at den digitale bruken er autentisk? Har vi så lett tilgang til maskinvare slik at vi allerede har glemt hvordan det er å ikke ha tilgang?

Vi har løst det første digitale skillet, men vi ser godt det andre skillet. Det er forskjell på hvordan elevene bruker nettbrettet og hva de bruker det til – og jeg tror vi kan si at denne forskjellen er knyttet til mer klassiske sammenhenger mellom elevprestasjoner og sosioøkonomisk status.

Lærer elevene mer/bedre?
Dette er det fryktelig vanskelig å si noe kvalifisert om, jfr. hvor vanskelig OECD også synes det er. Vi kan ikke sammenlikne klasse 9A uten nettbrett med klasse 9A med nettbrett. Vi må se på hva som skjer i klasserommet hos lærere og elever og ut i fra det si om det er endringer der som beveger seg mot aktiviteter vi vet fra andre studier at gir bedre læringseffekt.

I forkant av praten med lærere og elever etter påske kan jeg si at elevene skriver mer enn de gjorde før – og det sier de også selv. Det er en kjent effekt som også PISA har funnet – og elevene blir bedre til å skrive (og å tenke) for de rett og slett skriver mer enn de gjorde før (uten PC). Vi ser også at mye læringsstoff er lettere tilgjengelig – og at elevene bruker det. Dette er også noe som generelt sett skal gi bedre læring.

Men…

200 tilhørere?! Må øve inn en 30-minutters sammenhengende kjempegod presentasjon (med Prezi) utenat. Jeg må fokusere på selve prosjektet slik at de skjønner hva det er og hva det ikke er – spesielt at jeg ikke har delt ut et klassesett med nettbrett, men noe som skal kunne skaleres opp til og driftes for 500 elever. Så har jeg lovet i programmet til NKUL at jeg skal svar på – Hvorfor er 1-til-1 så viktig og klassesett med maskiner ikke viktig? / Hvorfor et Android-nettbrett og ikke iPad? / Kan et nettbrett (med tastatur) erstatte den vanlige PCen i grunnskolen? / Hva skjer med undervisningen når alle elever har et nettbrett? / Blir elevene flinkere? Lærer de mer? / Passer læreplanene i grunnskolen med nettbrett?

Gleder jeg meg? Ja :-)