De brukte maskinene

Mange skoler skyr brukte maskiner som pesten – og til tider med god grunn. De fleste som leser denne bloggen har nok skrudd på en litt gammel maskin som prøver så godt den kan å kjøre siste utgave av Windows. Jeg tipper at det var en langdryg og prøvende affære for tålmodigheten.

Men dette er ikke alltid tilfelle… På Harestad skole har vi nettopp kjøpt inn 100 brukte maskiner fra Alternativ Data og satt dem ut i drift som elevmaskiner. Dette var helt OK maskiner til vårt bruk – Intel Core2Duo 3GHz med 2GB minne og Ultra Small Form Factor-kabinetter. Det er også 160GB harddisk i maskinen, men den tar vi ut! Vi kjører maskinene som tykke klienter uten harddisk. Maskinen henter alt via nettverket. En tjener deler ut sin «seg selv» (sin egen harddisk) til maskinene som kobler seg på. Skal du installere eller oppdatere et program, gjør du det på en maskin (tjeneren) – og vips, så er programmet installer/oppdatert på alle maskinene. En slik tjener takler glatt 200 maskiner (hvis du har en egen filtjener).

Dette er en løsning som i praksis gir tykke klienter driftet som om det var tynne klienter. Og nei, dette er ikke Windows. Vi kjører linux (CentOS 6.3 – for å være mer presis) og systemet for de diskløse tykke klientene heter DRBL (Diskless Remote Booting Linux). I Windows-verden minner dette om WYSE-løsningen, men vi trenger ikke tenke så mye på hvilke klienter vi kobler opp og vi betaler heller ingen lisenser for noen ting (sist jeg sjekket var ikke WYSE slående billig) – det er tross alt en av fordelene med fri programvare. Linux er, uten å gå inn i en større diskusjon, mer ressursgjerrig på maskinvaren enn tilsvarende ville vært i Windows-verden. Dessuten har du et betraktelig større rom for å tilpasse OSet til nivået på maskinvaren du faktisk har tilgjengelig. Bare så det er sagt – de brukte maskinene bruker 63 sekunder fra du trykker inn PÅ-knappen til du har logget deg på og skriver i LibreOffice. Til sammenlikning bruker kontormaskinen min på jobb (Win7 med AMD x6 2,7GHz, SSD-disk og 4GB minne) 50 sekunder på det samme (med Word).

Med en slik løsning er det helt uproblematisk å drifte 800 maskiner med begrensede ressurser (som vi gjør på Harestad og Grødem skole).

De brukte maskinene passer helt ypperlig til dette. De er mer enn kraftige nok og de kommer til å virke godt nok i år fremover. Alternativ Data skal få et klapp på skulderen. Det står på nettstedet at maskinene vi kjøpte koster kr. 950,-, men siden vi skulle ha 100 av dem fikk vi dem for kr. 600,- stykket. For den prisen fikk vi også så mange DVI→VGA-overganger og DVI-kabler vi hadde bruk for. De er alltid positive når vi ringer og lurer på om de har noe passende på lager – og de er med på å finne gode løsninger når vi f.eks. trenger med minne i gamle maskiner, DVI-kabler osv. Reklamasjonen deres er det heller ingenting å si noe på.

Tenk litt på det vi nettopp kjøpte… 100 x brukt maskin (600,-) + ny LCD-skjerm (796,-) + mus/tastatur (88,-) = kr. 148 400,-. Så legger du til en selvlaget maskin som tjener (du kan faktisk bruke en av de brukte maskinene!), noe nettverkselektronikk (1GB-svitsjer og kabler), tre prosjektører og tre nettverkssskrivere – og for rundt kr. 175 000,- har du fått 3 fullverdige datarom som er superenkle å drifte! For at brukerne skal kunne logge seg på alle 100 maskiner med samme brukernavn og passord må du ut med noen tusenlapper til, opparbeide noe kompetanse og planlegge litt (må gjerne snakke med oss i Randaberg :-). Men det er langt i fra umulig å få til.

Jeg skulle ønske noen av og til tok sats og gjorde noe annet enn å tro at en Windows-løsning alltid gir det beste resultatet. Det er en hel haug med brukte maskiner som bare venter på å virke i mange år til – og løsninger som enkelt kan drifte tusenvis av maskiner.