mennesketvetliteI dag hadde jeg en fin opplevelse med nettbrettene i klasserommet. Emnet for RLE-timen var filosofi, og da jeg hadde snakket en del om at mennesket har behov for å søke svar på en del av livets gåter, kom jeg plutselig på historien om utgravingen av Osebergskipet.

I 1903 fant arkeologene et gravkammer som viste seg å være den største og rikeste vikinggraven verden hadde sett. Det var en kvinne, en vikingdronning eller en prestinne, som ble gravlagt i år 834. Osebergskipet hadde vakre, detaljerte utskjæringer, og en kort mystisk melding skrevet i runer: «MENNESKET VET LITE.» Hva er det vi ikke vet? Skjuler Osebergskipet en hemmelighet som er større enn noen kan ane? Hvem var kvinnen i graven? Denne spennende historien og spørsmålene fascinerte mine unge ungdommer i 8B, og de ba meg fortelle mer.

Denne avstikkeren til Osebergfunnet hadde jeg jo ikke planlagt i forkant av timen, og dermed var jeg ikke forberedt på alle spørsmålene fra elevene. Jeg ga beskjed om at alle tar opp nettbrettet og googler «Osebergskipet» eller «Mennesket vet lite». Vips! Plutselig hadde elevene tilgang til masse utfyllende informasjon, detaljer, bilder, videoklipp m.m. Alle synes dette var kjempeinteressant lesning. Etter noen minutter med søking for å få et overblikk, begynte de å dele nettsider og adresser med hverandre. Den ene etter den andre ropte ivrig ut tips til klassekameratene, og en herlig faglig «delingskultur» ble forløst i klasserom F144.

Dette hadde ALDRI skjedd dersom jeg måtte ta med 23 elever ut i korridoren, gjennom kantina, ned trappene, inn til datarommet og med påfølgende pålogging. Det hadde heller ikke skjedd om jeg hadde vist søket på lerret i klasserommet og der vist dem hva jeg fant. Da hadde det igjen vært jeg, læreren, som hadde bestemt hva som var gode treff for elevene, og de ville ikke opplevd å være en del av prosessen med å finne ut mer om noe som plutselig oppstod som et spontant behov for kunnskap i klasserommet.

Det er et godt eksempel på hva som skjer i en «vanlig» time hvor rammene for klasserommet sprenges av det verktøyet elevene har – når læreren åpner opp for det. Det er når lærerne prøver å lukke klasserommet til bare å handle om læreboken, og seg selv, at læreren mister kontroll over hva elevene bruker dette verktøyet til. Ved å la elevene finne ut, og gjøre ting, sammen får vi et glimt inn i den delingskulturen som allerede eksisterer i elevenes (digitale) hverdag. Vi bruker det som er bra i elevens kultur rett inn i skolen. Det blir en dobbel gevinst – læringen blir bedre, mer effektiv og spontan, samtidig som elevene opplever skolen som aktuell og motiverende.

Skal du også se filmen «Gåten Ragnarok«? (regner med du, kjære leser, også har googlet «mennesket vet lite» ;-)