Oculus Rift

Se hva jeg har fått i posten! For de ikke-innvidde er dette altså en Oculus Rift – det nyeste av det nye innen VR (Virtual Reality). Det er faktisk så nytt at dette er en såkalt «developer»-utgave for utviklere. Oculus er enda ikke tilgjengelig i butikk, men det er ikke vanskelig å få tak i denne utgaven.

Det er ingen hemmelighet at jeg er en «sucker» for nye digitale dingser og VR har alltid stått høyt på listen over digitale greier jeg liker. Jeg har alltid likt spill som, også grafisk, plasserer deg i en digital verden som virker virkelig. Hva du godtar som «virkelig» har selvfølgelig variert med hva teknologien kan gjøre. Når jeg spiller gamle spill jeg husker som svært så «virkelige» skjønner jeg ikke alltid hva jeg så den gangen. Nå er det bare gammel klumpete datagreier som ikke likner på noen ting. Men jeg så det jo den gangen – og likte det!

System setup demo

Så når jeg nå trådde til verket var det med høye forventninger om en spesiell opplevelse – og det var det. Jeg begynte rolig med en test av brilleoppsettet, hvor jeg bare kikker rundt i et rom med en figur i min høyde, en stol,  et bord… og – heisann – det står en bil bak meg og til høyre for meg er en åpen dør jeg akkurat ikke kan kikke inn rundt. Det var også da jeg oppdaget hvor mye kroppen vet om hvor den er i rommet. Testprogrammet regner med du står (etter hvor høy du har lagt inn at du er), men jeg satt på en stol. Det som da skjer når du ser ned er at øynene forteller at det er ståhøyde ned til gulvet, men kroppen vet at du sitter på en stol. Effekten er at du plutselig føler at du henger en god halvmeter over bakken – og det kommer nokså overraskende på. Fordelen med dette testprogrammet er at du ikke kan bevege deg rundt i rommet.

Det neste jeg selv testet og har latt andre teste er den etter hvert kjente demonstrasjonen med berg- og dalbanen. Her kjøres du en tur i en berg- og dalbane, hvor du selv altså ikke kan gjøre annet enn å se deg rundt etterhvert som vognen beveger deg rundt. Forventningen til når du setter utfor stupet på toppen er unektelig tilstede – og det er veldig langt ned. Og det går ordentlig fort! Charter-Sveins opplevelse ligger nok godt over gjennomsnittet, men han er inne på noe :-)

Tuscany

Så er det en runde i Toscana hvor du selv bestemmer hvor du vil gå, stå og kikke i en idyllisk hage hvor du også har et flott hus. Her er det fare for helt å kortslutte koblingen mellom øyne, øye og kropp ift bevegelse, med det resultat at hjernen tror du er forgiftet (faktisk) og sender beskjed til magen om å få alt som ligger der ut så snart som mulig. Da er det fint å roe ned med «Blue marble» som frakter deg på en vakker reise i verdensrommet uten de store uventede og ubehagelige bevegelsene.

Half-Life 2

Når du har fått VR-beinene dine på plass er teknologidemoer ut og ordentlige spill inn :-). Half-Life 2 var, og er, et av de bedre spillene gjennom tidene, og det har nettopp fått støtte for Oculus. Og spillet ble ikke akkurat dårligere med VR-briller! Det er så stilig at det er vanskelig å beskrive. Du plutselig står midt inne i den virtuelle/digitale verden du tidligere kikket inn i gjennom et «vindu» til (skjermen). Det skjer noe rart med deg når du snur hodet rundt, ser rett opp og ned – og du er fremdeles i den virtuelle verden. Til tross for at developer-utgaven av Oculus har nokså lav skjermoppløsning  godtar du den verden du presenteres for. Det var forøvrig i Half-Life 2 at jeg virkelig fikk den store kvalmen i det spillet skulle laste inn neste del – og bildet frøs. Plutselig stod verden frosset fast på netthinnen min, og når jeg løftet hode så jeg ikke opp – men bakken løftet seg sammen med blikket mitt. Bang! sa det i magen min – og jeg måtte bare holde hodet helt rolig og vente til verden var tilbake til det «normale» 8-P

Er dette noe som er aktuelt å trekke inn i skolen (siden nå dette er en blogg om IKT og skole)? Nei, egentlig ikke ;-) Det er bare veldig kjekt å skrive om. Selvfølgelig kunne det være spennende å prøve i skolen, men jeg vil ikke ta ansvar for alle de sjøsyke elevene vi kommer til å ende opp med. Jeg kjenner Half-Life 2 i magen enda… Samtidig kan jeg ikke la være å tenke på at Blue Marble-demoen på en glitrende måte visualiserte ting i astronomi intet planetarium noen gang vil få til bedre.

Dette er visst en julepresang til meg selv. Nå skal den pakkes ned og ikke åpnes igjen før julaften… … … sukk…

Men – skulle du tilfeldigvis stikke innom kontoret mitt etter jul, så skal du få prøve!