Når jeg snakker om IKT og skole er en av kjepphestene mine at skolen må ha en visjon, et utgangspunkt, for satsingen på IKT. Mitt forslag har alltid vært at «Jevn og hverdagslig bruk av IKT er den beste IKT-opplæringen elever kan få”. Dette er Harestad skoles etterhvert gamle visjon, men den holder enda vann. Det at den er noen år gammel ser du lettest ved at “IKT-opplæring” er en egen type opplæring – noe som selvsagt er tull ut i fra dagens perspektiv om at det hører hjemme i opplæringen i alle fag. Men den duger enda som et utgangspunkt, fordi den holder seg vekke fra tekniske mål (som antall maskiner eller at elever skal kunne bruker PowerPoint) og former seg etter hva som skjer på den digitale fronten.

«Jevn» bruk er når IKT er synlig og tilgjengelig og en integrert del av skolen. «Hverdagslig» er mer komplisert. Hvem sin hverdag er utgangspunkt for “hverdagslig” – elevens eller lærerens? Det er naturlig at det er elevens hverdag vi har som utgangspunkt. Skolen er til for å utdanne elevene i den verden de skal inn i, ikke i den hverdag læreren selv gikk på skole i.

Samtidig har “hverdagslig” en faglig dimensjon. Hva er “hverdagslig” i forhold til fagets egenart? Det er forskjell på matematikk og norsk og naturfag og kunst og håndverk, og jeg tviler på at det finnes en enkelt person som har oversikt og kunnskap nok til å kunne si hva dette betyr i praksis for hvert enkelt fag. Vi trenger at hver enkelt lærer gjør en vurdering av hva som er hverdagslig bruk innenfor rammene av hva som er sentralt i faget og målet for undervisningen – samtidig som en ivaretar elevenes perspektiv på hva som er hverdagslig i deres hverdag.

Hvordan kan læreren vite hva som er «hverdagslig» ift fagets egenart? Den som utøver faget må kunne si noe ut fra egen praksis om hvordan IKT brukes. Og så kommer det kinkige spørsmålet – er læreren en fagutøver i det faget han/hun underviser? Leser og skriver norsklæreren norsk og engelsklæren engelsk? Undersøker naturfaglæreren ting i naturen? Er musikklæreren en utøvende musiker?

Og for å gjøre det litt mer digitalt – skriver norsk- eller engelsklæreren tekster (fagtekster, noveller, romaner, dikt, leseinnlegg) som blir publisert (uansett medie)? Blogger læreren om faget sitt – eller om noe annet? Henter læreren i mat og helse ned oppskrifter fra nett, kommenterer andres oppskriver, blogger om maten en har laget i faglig sammenheng og får kommentarer på det? Legger naturfaglæreren ut rapporter og undersøkelser på nettet? Henter læreren inn, lagrer og behandler data digitalt? Undersøker samfunnsfagslæreren trekk i samfunnet og publiserer data, resultater og tanker om dette på nett? Er læreren en stemme i samfunnsdebatten i digitale medier (eller bare på lærerværelset :-)?

…og hvis lærere ikke gjør dette – hvordan kan de da vite hva som er hverdagslig bruk av IKT innenfor faget sitt? Da blir alle tilløp til IKT i skolen en digitalisering av eksisterende analog praksis (fra den gang læreren var en fagperson under utdanning) eller en digital praksis ut i fra skolens behov som ikke har noe med hverdagen å gjøre (hei til alle LMSer!).

For å bruke norsklæreren som eksempel – leser norsklæreren bøker (ut over gjennomsnittet i befolkningen)? De fleste norsklærere jeg kjenner gjør det, så her krysser jeg av «Ja». Bruker de IKT i samme grad som elevene når de leser? Neppe, så her er de i utakt med elevenes hverdaglige bruk (men det er en lengre diskusjon vi får ta seinere). Skriver de fleste norsklærere? I min verden – nei, de gjør ikke det. Den siste lengre teksten en norsklærer har skrevet var antakeligvis eksamensoppgaven på lærerskolen (eller hovedfagsoppgaven i norsk). Og for de fleste var det med mørk kulepenn og gjennomslagsark. Noen av dem er på sosiale nettverk, for det meste fjesboka, og ingen av dem blogger.

Lærere i skolen er sjelden utøvere av fagdisiplinen de underviser i – en ting er på profesjonelt plan (de jobber tross alt som lærere), men heller ikke på amatørplan. Det finnes selvsagt hederlige unntak, men det er langt mellom dem – og jeg tror du finner de fleste innen de praktisk-estetiske fagene musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse.

Jeg slipper heller ikke unna her – jeg er utdannet i fagdisiplinene musikk (med sang som hovedinstrument) og kristendom. Utøver jeg mine fagdisipliner? Tja. Jeg synger unektelig for lite i forhold til hva jeg kan/burde, men jeg finner veien rundt i de fleste IKT-verktøy knyttet til musikk som jeg bruker selv hjemme. I RLE/kristendom lener jeg meg mot min bedre halvdel, som er prest, og mener at jeg holder gode deler av dette faget i livet gjennom det som skjer der. Hvordan ble jeg “ekspert” i mine fag? Hvordan kan jeg oversette min vei til elevenes vei? Hvordan bruker jeg IKT i mine fag i dag (som jeg bare delvis gjorde den gangen jeg ble utdannet)?

Så lar jeg den henge der foreløpig…