Jeg kom med en tilfeldighet (aka. et dårlig søk i OECD-basen :-) ) over en OECD-rapport om «Making the most of Norwegian schools» skrevet av Romina Boarini i januar 2009. Rapporten tar utgangspunkt i at Norge bruker betraktelig med ressurser på skolen, men sliter med å få tilsvarende resultater ved utgangen av den obligatoriske skolegangen. Dette tilsier at ressursene i skolen ikke blir brukt effektivt.
Det er spennende å se hvordan den norske skolen blir vurdert utenfra, i lys av hvordan skole drives i OECD-landene. Rapporten inneholder mange spennende betraktninger og vurderinger, og vil få mange til å nikke gjenkjennende og i neste runde bli provosert. Kunnskapsløftet blir fremhevet som et steg i rett retning for å løse en del av utfordringene i skolen. Oslo-skolen blir også løftet frem som et godt eksempel på hvordan en skal få til en endring i positiv retning.
OECDs anbefaling er at Norge øker den gjennomsnittlige kompetansen til norske lærere på barne- og ungdomstrinnet – spesielt i realfagene. Videre må en gjøre læreryrket mer attraktivt gjennom økte karrieremuligheter og belønningssystemer for lærere og skoleledere. En bør øke lærerens tid med elever og antall elever en lærer har ansvaret for. Der skoler og lærere har stor autonomi, må det følges opp med ansvarliggjøring gjennom offentliggjøring av testresultater på skolenivå og stille skole/lærer ansvarlige for disse resultatene – både ved positive og negative utslag. En bør planlegge en ytterligere reduksjon av antallet skoler i landet (altså færre og større skoler).
Konklusjonene i rapporten virker kanskje krass, men hvis du leser rapporten oppdager du raskt at Norge, i forhold til andre land, bruker utrolig mye ressurser og får lite igjen for det i form av læring. Ikke glem at rapporten ser landet under ett – ikke den enkelte skole.
Det er morsomt å lese noen av anbefalingene og detaljene i rapporten i lys av det som har skjedd i skolen etter januar 2009 (f.eks. effekten på PISA-resultatet med å øke undervisningstiden til elevene med en klokketime i uken). En skulle nesten tro at noen i Regjeringen hadde lest rapporten… :-)
PS! Bare for å friste noen til lese rapporten – det blir f.eks. stilt store spørsmål med hvorfor elever jobber etter arbeidsplaner i grunnskolen når det tydelig er vist at denne arbeidsformen er utrolig lite effektiv i lys av læring. Det er lite effektivt for eleven og det er lite effektivt for læreren… (se punkt 43-44 på s.27)
Legg igjen en kommentar