Senter for IKT i utdanningen jobber med å dra igang iktipraksis.no – en nettside for deling av pedagogisk praksis med IKT. Det er allerede en del materiale på siden, men jeg synes det kan være noe uoversiktelig å finne frem til interessante ting – selv om det er ok søkemuligheter. Det jeg føler mangler mest er en slag überredaktør som vurderer kvalitet og aktualitet. En slik frivillig base av omtaler og opplegg blir lett kaotisk uten en styrende hånd. Hvis mange nok bruker siden kunne også en vurdering av innleggene (som er tilgjengelig for innloggende brukere) fra brukerne vært med i en framheving/vurdering av hvor aktuelt, viktig og bra en omtale eller opplegg er.
Sjefene burde være strengere med taggingen, spesielt fagtaggene. Et opplegg i klasseledelse bør ikke dukke opp uansett hvilket fag du velger – da roter du til basen rimelig raskt om det kommer mange læringsopplegg som er generalisert for bruk av IKT i fag generelt. Opplegg tagget med fag må være direkte knyttet til faget – mener nå jeg :-)
Nok forhåpentligvis konstruktiv kritikk. iktipraksis.no blir ikke bedre enn det vi alle bidrar med – så her er mine to bidrag (så langt)…
Det ene opplegget er HungerCraft – et sosialt eksperiment i MinecraftEdu med utgangspunkt i Hunger Games-universet.
Som innbyggere i det fattige «District 12» eller det rike «Capitol» skal elevene utforske sosial ulikhet basert på «The Hunger Games«-trilogien av Suzanne Collins. Selv om Capitol er maktens sentrum er de avhengige av kull produsert i Disctrict 12. De trenger dette for å kunne produsere mat til alle innbyggerne, både i Capitol og District 12. Vil disse to samfunnene klare å produsere nok mat til alle og leve i fred sammen eller vil ubalansen i maktforholdet føre til et opprør?
Det andre opplegget er The Stanley Parable – the end is never the end is never the end is never…
The Stanley Parable er et oppdagelsesspill. Du spiller som Stanley – og du spiller ikke som Stanley. Du følger en historie – du følger ikke en historie. Du har valg – du har ingen valg. Spillet tar slutt – spillet tar aldri slutt. Selvmotsigelse følger selvmotsigelse og reglene for hvordan spill skal fungere brytes, og brytes så igjen og igjen. Denne verdenen er ikke laget for at du skal forstå den. Men mens du utforsker vil ting etterhvert gi mening. Paradoksene kan begynne å virke fornuftige. Kanskje du bestemmer likevel? Spillet er ikke her for å kjempe mot deg – det byr deg opp til dans…
Jeg legger foreløpig ikke disse opplegget ut på bloggen min. Det er vanskelig nok å holde oppleggene oppdatert, om de i tillegg plutselig ligger to steder :-)
Legg igjen en kommentar