Trones skole er en barneskole, i Sandnes kommune, med rundt 540 elever og en forsterket skole. Skolen er bygget midt på 50-tallet og er utvidet i flere omganger. Den har nå tre hovedbygg og deler av skolen er nylig renovert.

I begynnelsen av det 21. århundre ble hele skolen kablet med nettverk, slik at alle klasse- og grupperom hadde nettverkspunkter. Det var da rundt 40 maskiner på skolen. Siden den gang har antallet maskiner vokst jevnt og trutt. Rektorene har satt av penger på budsjett til nyinnkjøp, og skolen har i dag rundt 100 maskiner til elevene. De 2-3 sistene årene har skolen ikke fått flere maskiner, fordi de har måttet bruke de nye maskinene til å bytte ut gamle. Alle lærere har hver sin maskin. De kan selv velge om de vil ha en bærbar eller en stasjonær PC.

Det er 26 klasserom på skolen og det står 2 maskiner i hvert av dem. På 7. trinn står det 4-5 maskiner i klasserommene. Skolen har satt av plass til ett datarom med maskiner nok til en hel klasse. Det er nylig innstallert prosjektør og aktive høytalere i 11 klasserom. De venter med å installere smartboard til lærerne melder sin interesse :-)

Utforinger rundt at elever og lærere tar med seg private maskiner på skolen er ikke et problem på Trones. Det er ingen som gjør det. Kommunen har i sin IKT-strategi uttrykt en restiktiv holdning til at elever (og ansatte) tar med private maskiner på skolen.

Trones skole er en del av IKT-løsningen i Sandnes kommune, og systemet blir derfor driftet av IT-avdelingen i kommunen. Alle elever og ansatte har hver sin bruker (og passord) med tilhørende privat filområde (som ansatte har tilgang til) og fellesområder. 1.-2. trinn har fellesbruker selv om de har en egen bruker. Det er kun rektor som får har tilbud om hjemmekontor.

Alle brukere av IKT-systemet har tilgang til Microsoft Office (uten Access) og Internet Explorer (med Flash og Java). Kommunen jobber med å lage en samlepakke av pedagogiske programmer til barneskolen, slik at det skal bli enklere å rulle ut disse programmene på nye maskiner (og vedlikeholde dem). De ser at en går mer og mer over på webbaserte pedagogiske programmer, men bruker enda programmer som Formel, Mons og Marte i Regnskolen osv.

IOP-er og andre sensitive dokumenter blir foreløpig lagret anonymisert på den enkele ansattes private område på IKT-systemet.

IKT-ansvarlige beskriver kompetansen til de ansatte som god. Alle lærerne bruker IKT i sitt daglige arbeid, som innebærer at de leser epost, lager planer o.l., legger dem på rett fellesområde og alle skal legge ut ukeplaner på nett. Ut over det er den videre kompetansen jevnt fordelt fra de som kan litt/er litt interessert til de som kan mye/er mer enn normalt interessert. IKT-ansvarlige skulle ønske at det var et større trykk fra lærerne selv. Selv om det var trykk for å få prosjektørene på plass nå i vinterferien, så er ikke alle rommene med prosjektør tatt i bruk enda ;-)

Skolen har en lokal plan for opplæring av elevene, men det er ikke noe trykk fra ledelsen om at en skal følge planen. Hvis et trinn ikke vil blir det lite IKT på trinnet – det er opp til entusiasmen til den enkelte lærer. Heldigvis er entusiasmen noelunde jevnt fordelt.

Fra 4. trinn tar elevene i bruk itslearning som LMS-system. Aktivitetsnivået er også her opp til den enkelte lærers kompetanse og interesser. Det går mye i opplasting og nedlasting av dokumenter med noen tester og prøver her og der. De fleste lærerne er fornøyd med systemet. Det hender at lærerne og elevene mister dokumenter når de arbeider direkte med Word-dokumenter i itslearning (gjennom et ActiveX-plugin i IE). LMSet brukes ikke som et internt meldingssystem – hverken for elever eller lærere. Det er kommunen som betaler lisensutgiftene for itslearning.

Arbeidsoppgavene til IKT-ansvarlig er en blanding av tekniske og pedagogiske. Kommunen ønsker en dreining mot det pedagogiske, men en har i praksis ikke fått tid til det. Det er for mye teknisk som må gjøres. Alle tekniske prosesser er godt strømlinjeformet av IKT-avdelingen i kommunen. IKT-ansvarlige har 35-40% stilling som IKT-ansvarlig og en av inspektørene har også en del IKT-ansvar.

Når IKT-ansvarlige spår om når fremtid på egen skole tror han at det vil være nokså litt om 5 år. Det vil være litt flere PCer, prosjektør i hvert klasseromm, kanskje et smartboard her og der og flere kablede punkter til hvert klasserom. Han ser at utenfor skolen vil det nok bli flere og flere digitale tjenester og at hver person i en husstand har hver sin PC (det er i mange hjem allerede slik i dag). I IKT-drømmeskolen hans har alle lærere og elever tilgang til PC når de har behov for det – og at det virker hele tiden! Han tror nødvendigvis ikke at skolen er «heldigital» eller at det bør være et mål i seg selv. Det er derimot viktig at forskjellen mellom det elever møter i skolen og det de har tilgang til hjemme ikke blir for stor, men han er bekymret for at den «offentlige fattigdom» gjør at skolen ikke henger med i forhold til det som skjer hjemme hos elevene.