IT-ansvarlige på Harestad skole og jeg besøkte en skole i Stavanger her forleden. Besøket fikk meg til å tenke på at jeg har snakket med fagstab skole i Stavanger om IKT og skole, men at jeg aldri gjorde det ferdig til bloggen. Det er en stund siden jeg hadde samtalen med fagstaben, og siden den gang har jeg ved ulike anledninger besøkt flere skoler i Stavanger og snakket med IT-ansvarlige der. Jeg ser at flere av tingene jeg snakket om med fagstaben nå er på god vei inn i skolen.

Stavangerskolen har per dags dato to skolenettverk – et gammelt og et nytt. Fra gammelt av hang ansatte og elever i et eget skolenett adskilt fra det sentraladministrative nettverket i kommunen. Kommunen legger etterhvert om slik at ansatte i skolen skal over til til det sentraladministrative nettet og elevene skal over i et nytt kontrollert elevnett – som ikke er det skolenettet som eksisterer i dag.

Alle maskiner i det gamle nettverket har installert WinXP og Microsoft Office 2007. Det er ingen form for kontroll over disse maskinene, så alle brukere har lov til å gjøre alt. Dette fører lett til at det dukker opp ekstra programmer eller dinosaur-muspekere, alt gjort av elever. Om det blir for mye tull på en maskin må IT-ansvarlig på skolen starte maskinen opp med en minnepinne og legge over et nytt installasjonbilde (å «ghoste» som en kaller det) slik at maskinen blir ren og pen og brukbar igjen.

I det nye nettverket skal alle maskinene kjøre Win7 og det er mye strengere kontroll over hvilke brukere som kan gjøre hva. Overgangen til Win7 bekymrer fagstaben litt. Det er mange gamle maskiner på skolene som ikke klarer å kjøre Win7.

IT-avdelingen i kommunen har laget en pakke med rundt 80 pedagogiske programmer som alle har tilgjengelig – og som hentes til klienten etter behov. Jo flere programmer som er brukt på en maskin, jo mindre plass er det på maskinen.

Det skal på plass en hjemmekontor-aktig løsning for lærerne i det nye nettverket, men jeg har ikke oversikt over hvordan denne løsningen er gjennomført i praksis.

Kommunen sentralt har ansvar for nettverk, tjenere, hjemmesidene og systemtjenester (som SkoleArena, IST og it’s learning). Det er også IT-avdelingen i kommunen som gjør innkjøp for skolene. De har x antall millioner i året som deles ut til den enkelte skole som utstyr. Summen fordeles etter elevtall og er per dags dato kr 255,- per elever (utenom på små skoler). Ut over dette må skolen bruke av egne midler når de kjøper IKT-utstyr via IT-avdelingens selvbetjeningsportal. Skolen kan ikke kjøpe datamaskiner noe annet sted, siden kommunen må ha kontroll på hvilke installasjonsbilder de må ha klar til enhver tid.

Fagstaben på skolen samarbeider med IT-avdelingen i kommunen om hva som skal være «skoleløsningen». Det er ikke direkte teknisk IT-kompetanse i fagstab, men de har bemyndigelse over IT-løsningen i skolen.

Den enkelte skole kunne bestemme mye i den gamle systemet, men ikke så mye i det nye. IT-ansvarlige på den enkelte skole vil i praksis fungere som 1.-linjesupport/opplæring og «sjauer» (være den som flytter rundt på utstyr). På skolene i dag er det alt fra rundt 25% til 100% stilling til IT-ansvarlige. Det er opp til skolen selv hvor stor denne skal være, alt etter i hvilken grad de ønsker å satse på IKT.

Alle ansatte og elever skal bruke it’s learning, men det er opp til den enkelte skole hvordan dette gjøres. Minstekravet er at en skal innom it’s learning en gang til dagen. Alle referat skal legges der og SkoleArena er også knyttet direkte til systemet (også for barntrinnene). Alle ansatte i kommunen skal lese epost.

På skolene har hver ansatte sin PC. De er fornøyd med PC som kontorteknisk redskap og de fleste er fornøyd med at de får bærbare maskiner. Det er også dette som kjøpes inn til elever. Skolene synes derimot det er for lite PCer tilgjengelig og det er også for lite opplæring.

Utfordringen fra fagstabens perspektiv er at 6000 PCer skal opp i det nye nettverket. Det er en stor investering og det er ikke penger satt av til det enda. En jobber fremdeles med å få skolene opp på en minstenivå. Drømmen er selvfølgelig at hver elev har hver sin PC, men dette er fremdeles en drøm.

Per dags dato koster en stasjonær maskin med skjerm rundt kr. 4 000,- eks mva. Det er en maskin med 3GB minne, Intel Core i3 og 250GB harddisk. Det er også mulig å kjøpe en bærbar PC til kr. 4 600,-. Det er en relativt kraftig sak med 4GB minne, Intel Core i3, 250GB harddisk (med 7200rpm – noe som er mer enn vanlig), DVD og med løfte om 7 timer batteritid.

Med disse prisene blir det nokså tydelig at kommunen kommer til å slite med behovet for maskiner fremover. En stasjonær maskin koster 15 «elevenheter», jfr. tilskuddet skolen får til å kjøpe maskiner. Hvis en sier at en maskin skal leve i 5 år blir det 1 maskin per 3 elev, men jeg tror det er urealistisk å tro at maskinen er funksjonell så lenge. Jeg ville tippet maks 4 år (1 PC per 3,8 elever), men satt levetiden i praksis til 3 år (1 PC per 5 elever). Dette blir ikke bedre med en bærbar PC som koster 18 «elevenheter», fordi bærbare ikke lever lengre enn 3 år (1 PC per  6 elev). De kan kanskje leve lengre som stasjonære, men LCD-skjermer på bærbare blir ordentlig dårlige etter 3 år. Og jeg har enda ikke regnet med at innenfor tilskuddet fra kommunen skal også ansatte få sine maskiner…

Det er ikke til å unngå at jeg i mitt (ikke helt) stille sinn sammenlikner dette mot hvordan verden ser ut på Harestad skole. Der er det 700 elever og 400 maskiner de kan bruke (360 av dem som stasjonære maskiner). En stasjonær maskin med skjerm koster kr. 1 500,-. Det er med 2GB minne, Intel Core2 og harddisk vi kobler fra. Den bruker 55 sekunder på å boote, logge på og starte LibreOffice – og ja, den kjører CentOS v6.3 som tykk klient via et system som heter DRBL (du kan se på det som et slags «live» ghost-bilde som maskinen kjører direkte mot via nettverket). Vi vet at disse maskinene fint kommer å takle det de skal så lenge vi bruker CentOS 6.x, som er støttet i 8 år fremover.

Ansatte og elever har epost/gruppevare gjennom Google Apps for Education. Dette får skolen gratis, så lenge vi holder oss under 3000 brukere, og  store er vi ikke (enda :-).

IT-ansvarlig har denne jobben som en 100% jobb og trives med det. Det er i tillegg en lærer på hvert hovedtrinn som har fått 4% nedsatt leseplikt for å være 1.-linjesupport for ansatte. Men, IT-ansvarlig har i tillegg til ansvar for de 400 klientene og 700 elevene (og 100 ansatte) ansvar for at nettverket, alle tjenerne og systemtjenestene virker. Og han har et budsjett på kr 280 000,- i året for å kjøpe inn og vedlikeholde alt nødvendig utstyr fra nettverkskabler til tjenerne i kjelleren.

Alt i alt driver Harestad skole til godt under halv pris av det skolen i Stavanger gjør – både ut i fra pris på maskiner og behov for personell. Da har jeg ikke en gang snakket om utgifter til lisenser, tjenere og systemtjenester – hvor Harestad med fri programvare også kommer godt i fra det. Det er dette jeg har regnet meg frem til tidligere, og som vel også Skolelinux ved flere anledninger har prediket.

Men… for å unngå å høres alt for optimistisk ut på egne vegne – jeg tror ingen av disse løsningene er fremtiden for IKT og skole, hverken i Stavangerskolen eller Randabergskolen. Fremtiden ligger et eller annet sted sted mellom iPadNexus og Surface